Spent ned og tar jula

 Jula står og banker på døra. Det er 23. desember og julefredningen i viltlovgivningen inntrer. Da skal all jakt og fangst opphøre. Det er og datoen de fleste jakttider slutter med få unntak. Da kan en kanskje se seg over skuldra og oppsummere litt det som har skjedd i høst. 

Nå det var så at jeg har to fellerunder ute. En på østsiden og en på vestsiden. Du kan se over begge rutene på en og samme dag om du vil. Nå har jeg i november og desember kunnet jakte skogsfugl samtidig med fellesjekk så da ble det slik også den 21. og 22. desember. Lite snø i skogen opp til 5 cm. Det har vært litt mildvær og med det har det skorpa seg. Å gå stille på skare kan sammenlignes med Sinsentrikken når den kommer. Alt rundt deg vet at du er i farta så det er lite trolig du ser noe. 

På du dager ble det sett 6 skogsfugl. De jeg så lettet på trygg avstand og langt utenfor haglehold. De jeg støkket var så vare at de var la i vei før jeg hadde muligheten til å finne dem med kikkerten. Da er det langt utenfor riflehold også. Det er litt ekstra å bære på når du drar med deg både og, da er det godt sekken et tilpasset det å ha våpen på rygg. Det fungerer helt greit og du tåler godt 15 km med en slik bør. 

Nå var det fellerunden og det å spenne ned, ja derav overskriften, noe av poenget med turen. Restferie som skulle avvikles så da kunne jeg kombinere. Jeg har nå 6 sett ute. Ene er nytt fra forrige helg. Likevel de tre på vestsiden har gitt fangst. 

De på østsiden har vært uten resultat. Eneste jeg kan si med sikkerhet er at musa har jeg fetet opp. Fra uke til uke har musa kost seg og ete opp det som har vært av åte. Ganske irriterende. I fjor hadde jeg et forsøk med musebørste rundt trestammen og på oppgangsstokken. Det så ut til å virke da. Så da forsøkte jeg det igjen. Musa hadde like fordømt tatt seg forbi og ete opp hele åta. Greit, jeg har et musesikkert åtekammer. Der er det noe åte, innelukket og utilgjengelig. Det er ikke godt nok for å trekke måren inn og ned i fellekassa, når den kun lukter og ikke ser noe goddis nede i kassa. Begge fellesettene der på østsiden var tomme for åte og uten noe å bære med seg hjem. Da er det kanskje utfordringen at det er lite snø og dertil  nok smågnagere å jakte og ete på. 

Dagen etter var det opp i berget før jeg endte ved fellene der på vestsiden. Inn til det første settet. Et der jeg har trodd jeg har gjort det musesikkert. Helt rensket opp uten at det var i nærheten av av å ha løst ut noe felle. Skogsskjora - nøtteskrika har funnet ut at der er det lettvint mat og holder seg utenfor selve fellesettet. Eneste må være at den strekker seg inn i kasse fra der han kan stå. Fella står med avtrekkerne ned og ut til siden. Antagelig ser nøtteskrika dem og unngår å gå inn. Klatrestativet er fint for både musa og nøtteskrika å benytte som oppgang. Det virker for dem som for måren. Noen av kvistene under kassa har jeg tatt bort da musa brukte dem for å komme inn i kassa. Den siste oppgangsstokken er litt lang, den stikker ut bak fellekassa. Det er der musa nå har kommet frem og klart å ta seg opp og inni fellekassa. Derav tom for åte. Her er bare å lære og dermed finne saga i løpet av jula og skjære av det som er for mye. Det er jo litt av poenget med oppsettet at det skal være musefritt og det er alltids rom for litt utbedringer. Det røde du ser på klatrestativet er rett og slett bringebærsyltetøy. Noe goddis måren tiltrekkes av. 

Spente ned fella, ladet opp med mer åte, med litt liv og røre rundt kassa kan det trekke inn måren. Så var det videre til neste sett. Det er litt lengre unna og opp i venstre bein på Y-en Det er tre feller som står slik som en Y i terrenget. Her var det lite spor å se. Så ut til at fella sto i som den skulle. Hengte fra meg sekk og hagle litt unna og gikk frem. Denne var løst ut. Her hadde nøtteskrika, forsøkt seg. En CB 155 som står der med trampeplate. Fella ser mer åpen ut med det. Det som var sikkert var at trampeplata var følsom nok for nøtteskrika hadde nok ikke rukket å bli overrasket. Den hadde fått et sikkert og godt nakkeslag. Da ble det bifangst på dette settet og da har jeg tatt både mår og skrike i den. 

Bort til de siste to settene kom jeg over spor av rev. Ikke det jeg skulle følge denne dagen. Ved sett nr 3 var åta borte for det meste der og. I selve fellekassa hadde det ligget en nøtteskrike. Den var godt musespist og ikke noe av honningtampongen var i kassa. Her som ellers hadde musa forsynt seg grovt av herlighetene. Her ryddet jeg litt rundt settet. Fellekassa er åpen og med åpningen opp. Granbar liggende på et par kvister over slik at det blir som et postkasse sett med natur tak. Jeg hadde ingen oppgangsstokk. Fant en passende stokk blant det som lå på bakken. Satte den opp slik at måren kan komme opp fra utsiden. Unngår da å klatre over fjærene. Åta opp og tok med fella i sekken som de andre. 

Siste sette i området er et bakkesett, satt på en furustamme. Opp fra bakken. Kunne være en grei løsning. Også der hadde musa vært innom, god ikke i samme grad som i de andre fellesettene. For den med litt erfaring som kan komme med tips og råd om hvordan forebygge at musa kommer til åtet - bruk kommentarfeltet under og skriv i vei, her kan mange andre veidemenn med feller ute lære av hverandre. 

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!

 

Fellesjekk 4

 Inn mot Jul er det alltid mye å ta seg til. Dette ble en feriedag for kun å å sjekke feller og gå etter spor. Det var kommet snø i Oslo-området og jeg så for meg at det skulle være mulig å ha snø nok til å kunne finne noe spør å snakke om. 

Feide opp til hytta etter jobb på torsdagen. Var innom BilTema for å se om det var passe musenetting å få fatt i. På Maxbo har de ruller på 60 cm * 10 meter. Det er i meste laget for å lage noen passe musesikre fellekasser. Da må en finne på andre muligheter. 

Da jeg kom inn mot Svullrya var det ikke mye snø å snakke om. 2 til 3 cm var det hele. Ikke nok til å dekke gresset utenfor hytta. Spar av fugl ved foringstreet og ekorn. Ellers var det absolutt ikke mye snø å spore i. 

Fredagen dro jeg opp i skogen, to tre minus og overskyet vær. Det var kommet ørlite snø i løpet av natta. Ikke det store fotoværet. Der jeg gikk så jeg etter spor i snøen, som kunne avsløre hvem andre som var ute og gikk. Eneste jeg fant var rådyrspor. Ikke rev og heller ikke mårens spor. Oppe ved fellesett 1 var det tomt. Så ikke ut til at noen hadde vært innom. Byttet minnekort på viltkameraet. Sikret fella og tok den ut. Sjekket så åtesituasjonen. Tomt, med vennlig hilsen musa. Da var det trikset fra året før med musebørste. En omgang oom oppgangsstokken og en runde om stammen der fella står. Byttet ut åta i det musesikre åtekammeret. La det løst opp på åtekammeret sammen med litt annet. Da skulle det være mulig å friste måren. Spor så jeg ikke. 

Så bar det videre oppover i skogen. lot til å ha vært stille, at dyra satt i ro. Opp til neste felle på vel kilometeren var det ikke spor å se. Jeg gikk litt frem og tilbake på tverrveien. Der var eneste spor av hare. Ikke et tråkk av rev, mår eller elg. Jeg fulgte det faste sporet opp til fellesettet. Så ikke antydning til annet tråkk enn  mitt eget. Etter meg var det et bredt spor der snøen var falt av lyngen. Oppe ved fellesettet var det tomt der og. Ikke spor, noe av innåtinga var borte og det meste spist i fellekassa. Gjorde her som i forrige plass. Fora opp og ved neste runde får jeg ta med musebørste å sperre muse ute med. Laga til en oppgangsstokk der og. 

På runden ned att snakket jeg litt med grunneieren. Fikk tillatelse til å jakte rev når jeg først var ute på felle sjekk. Da kan jeg jo prøve med litt på lokkjakt i løpet av vinteren. 

Etter lunsj var det over på vestsida. Der var det like lite spor som på østsida. Eneste var vel musa som hadde pilt i den lille snøen som var. Jeg gikk i motsatt rekkefølge på fellene her. Hadde med et bakkesett. Bar det med meg inn og "rota" litt forbi første fella. Den var urørt så den passerte jeg bare og gikk til noen rotvelter. Det var der jeg rigget til bakkesettet. Oppe på en veltet furu, der jeg justert litt på greiner og bandt fellekasse fast i stammen. Åtekammeret var greit fullt med litt vrfakhonning, noen elgslagtrester mm., Så får vi se hva det fører med seg. 

Ved neste fellekasse var det litt å åte opp og se over hvordan settet så ut. Ikke spor og alt så ok ut. 

Gikk så over til siste sette i det området. Der måtte jeg se over litt. På se at fella ville løse ut og justere for litt å hindre musa i å komme opp i fellekassa. Settet skal være musesikkert, det var dog litt grankvister som var montert langs stammen. Et par stakk opp og da kom musa opp til de greinene som var lagt på taket av fellekassa og vips så var den inne og åt av åta. Det gjør den ikke mer nå. Fora opp litt ekstra og med Tom Krause luktestoff. Skulle være saker det i følge John S. Byttet minnekort på viltkamerat her og.

Det virket som at det ikke hadde vært noen innom ved noen av fellesettene denne uka.

Da jeg kom hjem sjekket jeg minnebrikkene. Her var det bilder av mus på fellesettene og også besøk av nøtteskrika. Den ber om å bli bifangst på ene settet hvert fall. Bladde meg gjennom alt av bilder og ..... På det sikre settet jeg har fanget mår i siste tre åra var det bilder ja. Der hadde måren vært innom. Opp på oppgangsstokken og tittet ned i kassa. Og det var det. Det var kun to dager før jeg så over fellekassene. Har har nok musa ete tomt og så har den droppet å undersøke nærmere. Nå skal det være mer musesikkert og med åte framme. Får se på neste sjekk. 

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!

Skasen har løka seg

" Løka seg" er en ordbruk du finner i Hedalen. Kort sagt det betyr at det har frosset til, elva har "løka seg" eller lukket seg om du vil. Nå har Skasen vært åpen lenge. Med barfrosten har det begynt å fryse til i viker og stillestående steder. Ølvika hadde forrige helg et passende islag. Noen hevder at isen vokser med 1 cm i døgnet når det er så kaldt som nå. Jeg var derfor spent på hvordan det ville være på torsdann da jeg kom opp. Var kommet et lite snødryss. Inne i Stallvika var det is og hvitt utover. Finnskogstua meldte at Skasen hadde lagt seg.  Jeg gikk ned til båtplassen da jeg var oppe ved hytta. Vi ligger omtrent der Skasen er som breiest og lengst utpå dypest. Det var ingen is utenfor båtplassen vår. Det var vann so m beveget seg forsiktig. Da var ikke hele Skasen tilfrosset. 

Dagen etter var jeg tidlig ute. Forlot hytta litt over 8, for å jakte skogsfugl i Vollerskogen og sjekker mårfellene. Jeg har to felleplasseringer der inne. Den ene er en god plass, den andre nja, har fanget en mår der på 3 sesonger. Må vurdere plasseringen. Nåvel, jeg la i vei og inn i skogen. Den første felleplassen var tom, eller urørt. La i litt åte og byttet minnebrikke og batterier i viltkameraet. 

Derfra dro jeg meg opp i skogen, inn i furuskog, blandingsskog og gran. Svingte innom ulike teiger, så etter spor. Sporsnøen var mager. Var kommet to kanskje tre cm. Eneste jeg kom over var fælene etter elgku og kalv. De hadde jeg nok støkket. Det jeg gikk i lyngen ble det et svart band etter meg. Snø og rim ble feid av lyng og gras der jeg gikk. Bakken var frossen og støyet endel for hvert et skritt. Var først inne på Klinten jeg støkket en tiur. Holdet var litt i lengste laget så jeg holdt igjen skuddet. Skrittet opp til ca 30 meter. Burde burde ikke......

Kulda omkring 8 - 10 kalde var til å leve med. Så lenge en holdt seg i bevegelse ble det ikke ille gæli. Jeg søkte meg inn mot Rokaberget i nord. Ikke helt ut på, skulle svinge inn om nordtuppen på berget før jeg skulle tilbake og innom fellesett nr 2. Brunfugl lettet fra ei furu på langt hold. Og borte på nordberget kom jeg over fælene etter gaupe. De var ikke hardfrosne. Med litt snø i luften kunne en se at disse var ferske, gått på fredann. Litt lengre borte kom jeg over fæler igjen etter gaupa. Der med snø i fælene. Opp og nedsporet var det jeg fant. 

Støtte på skogsmaskina og. Skogeieren rydder etter toppbrekkene i fjor og drev og med tynning i granskogen der. Det tenker jeg er bra, eneste er at det tar tid før etterveksten kommer. Det er et felt med industriskog. Slo av en prat, før jeg dro meg videre. Ved Vollersætra møtte jeg skogeieren. Ble litt prat før jeg krysset inn til fellesettet. I skumringen ned av åsen var det en storfugl som lettet fra kvist, hørte'n så lite til den. 

Lørdann var like kald -13 og grå på morran. Kjørte over til Sæterberget og parkerte på 50 årslaget. Jaktet meg ned til Ormtjernet før jeg dro meg opp i berget. Fulgte eiendomsgrensa vør jeg svingte av og fulgte ryggen oppover. Gikk i en periode i grov luftig furuskog. Der var mye merket så det blir nok hogst der. Frøfuruer står nok att ti sommeren. Først opp mot masta støkket jeg storfugl. Hørt'n uten å se noe. leit å komme innpå når de sitter i veden. Fulgte på nordover og så lite annet en spor ta elg. Enkelt dyr. Rundet av og svingte ned mot bilen igjen. I de siste fire fem hundre meterne er det igjen glissen furuskog. Noen hogstflater er det der. I på andre dien, 100 - 150 meter reiste fjørhanen (tiur) inne i skogen videre bortetter. Jakta for dagen var på en måte over så jeg gikk i lastbærervegen ned. Det hadde elgku og kalv krysset flere ganger. Nede på veien med 150 meter til bilen dro en røy over veien. 

To dager med søken etter skogsfugl var på sett og vis over. Nå skulle jeg bort og se over fellene på vestsiden av Skasen. Ikke den store trua, tross alt hentet to hannmår allerede. Byttet om sekk, en med litt åte og annet goddis, og kamera over skuldra. Gikk og så etter spor i den lille snøen som var. Mus ja, annet nei. Ok i veien var det revespor. Var lite som angav at det hadde vært noe på bakken etter at snøen hadde lagt seg. Felle 1 var tom. Så over åta, meste lå der og det somvar på utsida var borte. Hadde bilde av kjøttmeisen som spiste pølse så da så. Byttet batterier på viltkamera og minnebrikke. Settet et egentlig musesikkert. Dog med noen greiner under kassa og lagt noen løse på taket. Minnebrikken avslørte at musa bruker klatrestativet og klarer også å lure seg inn via greinene. Dette skal utbedres ved neste tur. 

De to andre fellesettene var også tomme. Ikke veldig overrasket. Eneste jeg så spor av var mus og et rådyr som hadde gått gjennomene teigen. Litt ekstra åte var lagt i, og så får en vente og se om en uke. 

Og ja, Skasen løka seg gjennom helga. Fredann hadde isen økt og lå godt forbi båtplassen. Lørdann hadde den vokst videre nordover. Det stod nok att litt midt ut på. Der er det 50 meteres dyp og 2 km hver vei til land. Nå på søndags kveld er nok også det lukket og en kan si at Skasen har lagt seg. Så får vi se om de gamle har rett i at Skasen ligger islagt i 6 måneder. Vi snakker juni 2022. Tenker det blir før 17. mai 2022

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!

Barfrost

Så har vi kommet til den kalde gode tida. Endelig kom kuldegradene og overgangen fra + 10 til - 10 kjennes på kroppen. Hva skal en kle seg i for å holde varmen og ikke svette for mye, holde fingrene varme, tærne og kunne drive på ute. Ingen snø slik at kulda kunne krype godt ned i bakken.

Inne på Finnskogen var det hyttekontor på fredagen. Rett etter jobb fikk jeg "slengt" meg ut og sjekket fellene i naboskogen. Det er en runde på 5 km og om en er effektiv kan en gå den på omtrent timen. Det er ikke mer enn 2 feller på den runden og en del går på skogsbilvei. Derfor går det fort. Det var tomt og ingen tegn på at felleområdene var besøkt. Et viltkamera avslørte at musa hadde vært innom, og åte osv var intakt. La inn litt tørrfisk i hver fellekasse og strødde litt luktestoff omkring. Luktestoff i form av å knuse noen pepperkaker og strødd litt ut. Slengte og litt solsikkefrø med tanke på at det kan tiltrekke seg fugler som igjen tiltrekker seg osv osv. 

Dagen etter var jeg over på vestsiden av sjøen. Der for å jakte skogsfugl og sjekke fellene der. Der står det tre feller  som jeg har nevnt tidligere. Skogsfugljakta kan jeg si lite om, fin tur og lite fugl å se. Antar at det kom av at jeg tross alt bråkte en del ved å gå på frossen skogbunn. 

For den nysgjerrige så har jeg tatt med noen bilder fra skogpartiene der. Det gjør at andre kan se hva slags skog jeg har plassert feller i. Alle kan mene noe om skogene, og her har jeg hvert fall funnet et sted der måren beveger seg. Hvor lenge siden det er hogd her skal jeg ikke spekulere i. Det har vært stelt for en del år siden og restene av maskiner er for det meste borte. Furuskog og graner i et relativt fuktig skogsmiljø. Det heller godt ned mot ei myr. Det er ganske luftig mellom trærne, egentlig litt for luftig har jeg tenkt. Det er likevel mer enn nok skjul for måren å finne. 

I ett parti er det ganske keitete å ta seg frem. Her er det masser av rotvelter. Det ligger på kryss og tvers. Her passere jeg enten på nedsiden eller oversiden.  Det er småkollete og jeg trakk meg gjennom nesten hele området før jeg festet meg ved ei gran. Ganske mye kvister dog tørre nederst.

Det var ved denne fella jeg tok en mår i forrige uke. Det er et parti der måren nok ferdes mellom tettere skog. Det er likevel mer enn nok skjul og sikkerhet for den. På oversiden er det et plantefelt av gran. Jeg har ikke gått gjennom der, og jeg aner det er tett som bare f.... 

I begynnelsen av dette feltet, litt høyt oppe mot plantefeltet har jeg satt en fellekasse. Jeg kaller det klatrestativ. Etter ide fra John S Opdahl. Kappet en "tynn" gran omtrent i 2 meteres høyde. Oppe på toppen - flattskåret, skruddfast en fellekasse med åpningen horisontalt. Skruddfast med ett vinkeljern. Så har jeg kappet tre stykk klatrepinner til måren. Det slik at den kan lett klatre opp og med avstand til åpningen. Da skal musa ikke kunne komme inn i kassa. Enn så lenge er nå åta igjen i kassa. Her er det en felle med bryst/trampeplate. Lada med vrakhonning, noe vrak elgkjøtt og bringebærsyltetøy. 

Oppåtinga var lik på alle de tre fellene her. Den først var tom, kan ikke forvente mår hver uke. Så var det over til neste. Her hadde jeg nytt forsøk med å lade med litt tørrfisk. Tørrfisk sier de lukter også i kaldt vær og dermed en god innåtingskilde for lukt. Å åta jeg også opp med litt makrell i tomat. Dytta det godt inn i kassa, det er og noe som lukter. Vandret videre opp til neste fellekasse. Den og som "klatrestativ". Da med makrell i tomatboksen i hånda. Da jeg kom opp så .... ble jeg var av det gule bleset hengende under fellekassa. Sannelig satt det en i samme området etter kun ei uke. Skal se jeg har funnet et passende veikryss for måren. Denne gangen også med et fint slag over nakke. John S Opdahl hevder at du ikke får feilslag med trampplate - brystutløser. Dette var første jeg har tatt med trampplate. Den er selvlaget i tre og kokt inn i dye. Ett vakkert eksemplar. Litt spetter i begynnelsen på bleset i halsen. 

Bildet viser også godt hvordan klatrestativet er montert og "musesikkert"

Så var det å løsne måren, lade fellekassa, spenne fella og rusle videre til neste fellekasse. Skal sies at jeg ordnet med innflagging, vinge av nøtteskrike. Det er den på den store grana. Da jeg kom bort dit oppdaget jeg at felle var utløst, men....... Her var noe uklart så over og bringebærsyltetøyet var borte fra stammen. Felle var utløst og inne svarte f....... Da vi monterte felle sist lørdag etter fangst plundret vi litt med å få den inn på plass. Med flere i følge så hadde jeg rett og slett glemt å ta av sikringene på slagfjærene etter at felle var vel på plass. Det kan ha ført til at mår nr 3 har løst ut, eller var det den som satt i den andre fella? tja, det får en aldri vite, og en god påminnelse om å være nøye med innsettingen av fella. 

Nå var det bare å legge i litt tørrfisk, ordne med innflagging, halefjærne på nøtteskrika, skar opp skrika litt og gned litt lukt ut på stammen, før jeg la fjærkreet i fellekassa. Ditto fjær ble revet løs og "slengt rundt om i treet. Fella ble plassert og så passet jeg på å avsikre fella.  Så kunne jeg vandre rolig ut av skogen og med mår i sekken. Tro om jeg har litt av årsaken til lite fugl i skogen i sekken?

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!

Fellesjekk med litt ekstra

 En kan jo tolke dette vidt. Helgen som var var første sjekk av de mårfellene som var spent. Temperaturen har sunket til omkring 0 pluss minus. Det var kommet litt snø i området. Ikke noe å skryte av, og langt unna sporsnø. Snøen var smeltet og frosset til igjen der det var noen rester. 

Lørdagen ble brukt til en liten runde i skogen etter skogsfuglen. Gikk i teiger det har vært fugl før. Nå var det stille. Og det var ikke stille før stormen. I det overskyede været, med rester av vinden fra fredagen kunne fuglen sitte på bakken. Trua var der, og ble etter hvert en prøvet tro. Nå, vi returnerte til bilen og der var resten av gjengen kommet. Da var det bålrigging mm. Her skulle det lages kakao, kaffe, grilles pølser og stekes hamburgere. Da er det godt en har nok utstyr, to steikepanner, ditto grillspyd og to kaffekjeler. 

Bålet er grei skuring, så var det det å teste nye løsninger. Her ble det mulig å prøve og se at enkelte saker fungerer usedvanlig fra og med god effekt. Bål laget rett i trestammen er det jo ikke mye av, eller... For fremtiden skal det lages flere slike bålstokker. Hva er det han tenker på. Jo når du først har en god stokk som skal bli til ved. Før du skjærer kabber for kløyving bruker du saga på langs av stokken. Jeg lot motorsaga lage tre skjær nedover i stokken, for deretter på tvers av de tre skjærene. Da har du staver som står opp i stokken. Så kan du skjære av passe nedenfor slik at du da har en bunn på bålstokken. Det du oppnår er en stokk du kan plassere støtt på bakken, staver som står opp i været. Du tenner i mellom stavene. Tipset er å lage et litt bredt skjær i midten. Når det fater kan du plassere kaffekjelen midt opp på stokken og gjøre andre ting mens vannet koker opp. Funker fjell som en Simon sier!

Etter lunsjen i det fri ble det en oppsplitting. Noen med vrikket ankel returnerte til hytta, mens andre tok turen bort for å ta en fellesjekk. Barnebarnet til samboer var med, 6 åring. Han har vært med å sjekke feller før, da uten fangst.  Jeg har satt opp tre feller i et område ved en bekk. Bekkedalen kommer oppover med flere nyere og eldre hogstflater langs med. Ved bekken er skogen noe tettere hele veien og består av gran og furu, innslag av bjørk. Her har jeg plassert ut feller. Når bekken går ut i myra og til et tjern følger skogen myrkanten og går opp i åsen. Her deler skogen seg i litt eldre skog og en 20 år gammel hogstflate, eller tett planta granskog. Skogen deler seg som i en Y. Her har jeg da satt opp en felle i foten på Yen og så en i hvert av beina oppover. Totale lengde på hele runden er 1,6 km så det er ganske tett. Passer greit i nytt område. Da vi spente fellene var åta i foten på Yen borte og måren hadde markert under fellesettet. Der var det ingen ting som var forandret. La inn litt uspist pølse, klinte på litt bringebærsyltetøy for så et strøk av vrakhonning. Monterte viltkamera der.

Ved felle 2 som jeg anser minst attraktiv, tok vi ned viltkamera. Ikke et tegn til at måren hadde vært i nærheten. Så da kronglet vi oss bortover. En teig med mye stein. 6-åringen gikk sjøl, ikke noe sutring over terrenget. Da vi nærmet oss treet, ei stor gran midt ute i et felt med luft mellom granene.  I området er det flere gamle rotvelter så det er terreng for mange små dyr på bakken. Jeg ble var av en sjattering av brunt mot den grå barken på felletreet. Fella er en fellekasse med åpningen opp. Ingen tak, kun dandert grankvister over. Vi kom nærmere og jeg ble sikker og de andre oppdaget at her hadde det skjedd. Der hang det en mår i fella under fellekassa. Et slag av fella som kan tolkes som perfekt, kjentes godt i veidemannens sinn. Guttungen var godt fornøyd, og skulle løfte og kjenne på. Beskjeden var klar at bestemor kunne bære den til bilen. Den gikk i veidemannssekken. 

Vel tilbake til hytta ble det flåing av mår og taning. Hele jobben skal gjøres og litt hjelp i små hender er det. Han bidro med å holde så jeg lettere fikk løsnet skinnet fra kroppen. Frakken må av skal det bli skinn å benytte. Søstra hans mente at måren var penere med pels på en uten.

Dagen etter ble brukt til å tømme fuglekasser og se til at de var klare for neste års hekke sesong. Av 8 fuglekasser hadde det vært fugl i 4. Ett sted var det omlegging av annen art, da vi fant egg nede i moselaget. 

Etter dette var det en tur ut på Ølviknebben. Der har jeg gravd ned noe restbein fra elgjakta. Har hatt rev, rådyr og mår forbi. Måren stakk av med en elgklauv. Så da rigget vi til et bakkesett for mår. Det kan sikket utvikles mer, i kasse med rette hullåpning og 30 cm fra åpning til felle. Uret noe ned og montert med viltkamera der og. Ja jeg har noen viltkameraer, totalt 4 og nå er 3 i drift. Så vår en se om en lykkes med noe der. 

Vi var også oppe i Vollerskogen. En rask runde for fruen og meg. Sjekket de to fellekassene som står der oppe. Der var det ingen besøkende. Måren har vært innom det et jeg. Hatt den der 20. september, så 30 oktober så om en uke eller fjorten dager så er den innom igjen. Det er et sted på revirrunden antar jeg. Tiden vil vise eller som Blodstrupmoen sier "Time will show!"

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!

Stille i skogen

 Det var fjorten dager siden jeg var på hytta sist. Denne helgen var en kamerat med. Vi skulle se om vi kunne overliste skogsfuglen. Samtidig skulle vi gå innom og spenne de fem settene jeg har for fangst av mår. 

Kan ikke si at vi var ute av senga før tiden, vi gjorde som vi pleide og var slik sett ute litt for seint i forhold til at dagene var korte. Uansatt det var med noe som skulle spennes og vi var rustet for å jakte oss gjennom dagen. Vi gikk ut fra hytta og kom over til første feltet. Der er det lite fugl observert, dog det er rett til ene mårsettet. Der rigget jeg opp fella og åra opp litt ekstra. Åra var noe avskjær fra elgjakta. Det passet ikke til menneskemat så da kunne det brukes her. 

Etter stoppen her dro vi oss litt opp over i lia og fant en høyde vi kunne følge. Der vandret vi i stor og variert eldre skog. Jeg vil ikke si gammal skog. Det er sog som har fått utviklet seg over tid. Det er både gran og furu i skogen og i litt ulike alder. Da er det en variasjon som burde være interessant med tanke på skogsfugl. Vel vi så da lite til skogsfuglen. 

Vi gikk rett på Rundhaugen. Det var dit vi tenkte oss for lunsjen. Det var omtrent på normal lunsjtid når vi jakter. Bål ble fyret og vi ba småfolket om lov til å se inn i stua. Rundhaugen er i godt hold til å ha vært bygget på midten av 1800 tallet. Lite er gjort for å oppgradere slik at innvendig er det preget av lite bruk og at en ikke har satt det veldig i stand. Kan gi en ideer for fotosessions og annet i et rustikk miljø.

Da vi så at klokka dro seg mot tre var det dags for å komme seg videre. Når var det mørket senket seg over oss. Været hadde blitt gråere, skylaget var mørkere. Vi dro oss opp i Klinten og så nordover. Ikke veldig langt opp i. O meldte om litt kranglete rygg så vi tok en snill vei videre. Vi fulgte et drag etter skogsmaskiner. Lettere å gå slike steder. Vi var innom det område som hadde lidd under vinterens snø- og vindskader. Skogeieren hadde fart vennlig frem og tatt ut det som måtte tas pluss litt til. Nå var det åpent og luftig mellom furuene. Kanskje ikke en ideell biotop mer, eller kanskje en kommende der alderen på skogen var godt varierende. 

Jeg dro meg innom fellesett 2. Der monterte jeg i skumringen felle og åtet opp. Da skulle det være liv laga vor fangst der og.

Søndagen var litt slakere på morgenen enn lørdagen. Han med ryggen var i noe bedre form. Da kunne vi gå litt snillere runder. Vi dro vest om Skasen. Der ble tre feller spent. På ene plassen hadde noen vært innom, sømt åta og lagt igjen en ruke nede ved oppgangsstokken. Dette var jo interessant, mulig det er en bra plass for et sett. Dette er på en ny plass så jeg kjenner ikke hvor måren trekker her enda. Her har jeg laga et musefritt sett. Montert fellekassa på en avsagd ungran. Laget til en oppgangsordning som gjør at musa ikke skal komme til, men måren. Så få vi se om det bærer frukter.

Vi dro oss videre opp i berget på andre siden av veien. Der vikk vi greit utsyn mot nord øst. Kunne registrere at skyene hang ned over åsene. Greit å gå et område der en ikke ble hyllet inn i den hvite tåka. De kan det snu seg for en. Her var vi på kjent jord for meg så vi jaktet oss rundt i berget. Vi var i kontakt med totalt fire fugl denne dagen. Greit nok, men ikke noe innen for det som kan omtales som skuddhold. 

Nå er det snart gått en uke og det blir en runde inn til helga for å sjekke feller, rydde fuglekasser og jakte en liten runde i et av berga på Finnskogen. 

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!

 

1. november, en merkedag for noen

 Det at 1. november er en merkedag kan jo alltids diskuteres. Halloween 31. oktober og Alle helgensdag 1. november. Betyr det noe. Helgemess var en merkedag i Norge tidligere. Det var vårt Halloween og ikke slik de keltiske markerte denne dagen. Noe annet var at de gamle hevdet at bjørnen var gått i hi til Helgemess. OM det er så så kan en få fred for den i skogen. Passer sikkert skogeieren ved hytta. Han har sett bjørn og hatt den i skogen sin siste tiden. Da trekker elgen ut og elgjakta stopper opp. 

Nå, det er nok ikke det jeg tenker på. Det er mer at en kan spenne fellene for fangstsesongen på mår. Så kan en jo også sette feller etter minken, for å ta den med vinterpelsen på. Før en kan spenne fellene er det en del forberedelser en kan - bær gjøre. 

Gamle fangstplasser kan ettersees og gjerne åte inn måren gjennom høsten. Selv bruker jeg å trekke måren inn i fra september. Bruker da vrakhonning fra en i slekta som har bier i samme teigen. Da er det kun bakteriefloraen de selv bærer jeg smører ut i fellene. Skulle biene dra innom og ete slik varkhonning blir de ikke påført sykdommer eller slikt. 

I den ene faste fellekasse har jeg tatt mår hvert år. Den ble selvfølgelig foret opp og ikke gjort noe ekstra med. Satte opp viltkamera for å følge med. Se det, besøk både i september og nå i slutten av oktober, med ca en måneds mellomrom. Blir litt ut i desember den er der på neste runde skal du se. 

Så skal jeg sette feller i en annen skog. Der jeg er med i jaktlaget på elg. Det er to store teiger og vanskelig å fastsette hvor en skal sette fellene. Det er skog som er drevet etter moderneprinsipper. Enkelte felter med hogstflater av ulik alder. Oppkommende skog i samme alder. Felter med ren gran eller furu og så felter med blandingsskog. I deler av skogen så jeg ikke spor i fjor og bi fangst ble eneste, ei nøtteskrike som gikk etter åta - kanelsnurre. 

Har plukket meg ut et felt der måren nok kan trekke gjennom. Ikke sett spor der, og ikke er det sporsnø heller. Da blir det å teste og prøve inntil en kan spore slitt mer systematisk. Da blir det konsentrert med litt flere feller i et lite område. Bedre med god dekning og finne hvor han går, før en sprer fellene mer i terrenget. Fellene skal jo også etterser en gang i uken. Om det blir etter jobb er det greit at det ikke er for drygt å gå. For to år siden hadde jeg rute på 10 km, og fire timer i skogen på kvelden etter jobb. 

Har montert feller på tradisjonelt vis og laget til to sett som skal i teorien være musesikre. Det gjenstår å se. Litt raljering var det å få det til. Fellekassene står nå på "påle" noe over 2 meter over bakken. Montert klatrestativ til måren så den skal kunne lett klatre opp og deretter hoppe inn i kassa. Musa skal ikke klare det. Jeg har så langt satt ut 3 kasser i det området og en med viltkameraovervåkning. 

Her på Østlandet er det enda 10 grader pluss på dag og natt. Da har jeg funnet det riktig å drøye det med å spenne fellene. To årsaker til det. Pelsverket skal tas vare på, fangster du må du også bruke pelsverket til noe fornuftig. Det andre er at i varmen må fellene ettersees hvert fall to ganger i uken. Skulle måren gå i fella, må den ikke surne. Surner den ødelegges pelsen. Etterse felleruta 2 ganger i uken har jeg ikke kapasitet til, da får det heller være og så kan jeg spenne fellene når det blir kaldt nok. Da er pelsverket også best. En behøver ikke mase, du kan fangste til 15. mars og pelsen er flottest i slutten av desember til ja, mars. Tar du deg tid så kan du få mange fine turer på truger eller ski for å etterse mårfellene, samtidig kan du gå og gjøre deg kjent i skogen og lære hvor måren trekker. Det er mye fint å oppleve i vinterskogen. 

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!

Ni dager på en krakk

Ni dager på en krakk - det var da også noe. Det er rettere å si at det var ni dager på en stolsekk. Elgjegere vet hva en god stolsekk er. En som gir deg maroder opptil flere steder og til slutt er så merkelig i kroppen at du må velte deg ut av senga for å komme i gang. Det er elgjakt det dreier seg om. 

Elgjakta i deler av Innlandet startet opp 2. oktober. Da var det bare å stille opp kl 0700 på Dammen. Greit tidlig når det bare er fortsettelsen av arbeidsuka på å stå opp dertil tidlig. Med spenning i blikket og greit regn var det et elgjaktlag som begav seg ut i skogen. Fire dyr på kvoten. Det ble lagt opp med en støkk i nærmeste berget før lunsj og så annet sted etter. Det var den helgen det var et jamt regn på Østlandet. Regnmåleren viste 19 mm etter at dagen var omme. Dagen etter doblet det seg og det stoppet ikke før 51 mm etter mandagen. 

Du behøver ikke spørre, det var vått og grått. Med temperatur på 12 grader var det ikke så ille. Det viktigste var å kle seg slik at en holdt seg tørr. Med noen års erfaring gikk det greit, en har nå utstyr og det gjelder å bruke det. Etter tre dager med regn og lite elg å se i skogen var det sånn passe stemning. Ingen klaget, viljen til å holde på var absolutt der. Vi hadde dager som varte til 16 tiden slik at det var lang tid ute. Mørkt om morran så vi endret oppmøtetidspunkt til kl 8.

Vi startet med en støkk i nærheten av Dammen. Resultatløst. Så gikk vi over til berga mot Rotna. Der var det litt mer liv. Flere som registrerte elg i nærheten av egen post. Sjøl hadde jeg elg på posten da jeg kom opp. Oppdaget før jeg var i posisjon til å skyte. Det var da noe. Så var bandhunden i gang og fikk fart på en elg. Den presset den opp i åsen og rundet en av postene. Det small et skudd og det var stille på radioen. Bekreftet skudd fra naboposten og at elgen lå i bakken. Det talte bra. Posten tilbød seg å vomme ut sjøl slik at støkken kunne fortsette. 

Så var det ned att med bandhunden og nytt jag kom i gang. Elg var registrert og ikke til å skyte på. Det dro seg til og så var det en som kastet seg ut av postlinja. Den dro opp og hadde god fart forbi ene posten. Nyttelgfall ble det av den hendelsen. Da hadde vi skutt to piggokser den dagen. Det ble en sein kveld. 

Dagen etter satt praten løst, alle var i god humør og vi la opp dagen ut fra trua på nye elgfall. Andre støkken gikk i en teig med normalt gode elgforhold. Løshunden kom på elg og losen begynte. Det tok noe tid, før losen tok feil retning. Krysset roviltgjerdet og forsvant inn på naboterrenget. Den dro rett nordover og det varte og det rakk. Det ble bestemt at vi skulle hente inn hunden. Da ble jeg med som kjentmann da jeg har gått i det terrenget mye. Vi kunne kjøre inn et stykke så var det ut i terrenget med hundepeileren. Den er god å ha om du kan bruke den, lærer fort, og kunne gjerne skjermen bedre. Lesebrillene var ikke påtenkt med i sekken. Er da grenser for hva en skal ha med seg. Godt å kjenne terrenget, og i godt sprang inn i skogen. Forstyrret stålosen slik at elg og bikkje gikk videre. Da var det bare å løpe etter og avskjære elgen som hadde begynt å runde. Elgku med kalv. Den kalven er på kvota gitt. Det ble et passe løp og gode kilometer i terrenget. Merkelig å varmt det ble når en var kledd for å sitte stille på post. 

Hund ble koblet og vi dro tilbake. Naboposten snakket vi med før jeg ble kjørt til bilen. Rett etter small det på nytt. Posten vi akkurat hadde snakket med hadde elg på posten. Han var ikke forberedt, da vi hadde pratet og "støyet". Ku med kalv og et uidentifisert dyr var kommet gående. Da gjensto kvige på kvoten etter den dagen. 

Torsdann ble brukt i tre støkker. Alle vest i terrenget. Det var ikke noen stor suksess. Ingen elg ble verken observert eller registrert. Der vest i terrenget har det vært to bjørner som har hat tilhold i sommer. De har nok presset elgen ut av deler av området. Kjedelig at vi "rammes" slik. Vel, i fjor var det vanskeligere øst i terrenget. Da hadde Kockahonkaulven lagt inn tre uker "ferie" i den delen av terrenget. Det kanskje mest frustrerende for en fuglejeger var den tiuren som fløy forbi i åpen furuskog på haglehold. Anslått til 100 % sjanse. Nå kunne jeg likevel nyte synet av to orrhaner som satte seg i ei furu på 314 meters avstand. 

På fredann var det atter støkk i to ulike teiger. Eftasstøkket begynte der øst mot Rotna. Naboposten og jeg hørte aktivitet mellom oss og Rotna, og en elg gikk inn i støkken, akkurat utenfor skuddsektoren. Dette var passe tidlig i støkken. Etter et par timer kom løshund over elgsporet og opp i berget det bar. Passerte posten som var blitt forlatt en halvtime før. Stålos og en som fikk oppdraget med å smyge inn på. Det kunne han gi seg med for losen gikk videre. Over på neste berg. Hundeeier satte seg i bilen og var godt nære ganglosen. Så over i naboterrenget igjen. Må være rolig der inne! Elgen trekker inn og potensielt har den lært at det er fred å få fra ulven der. Det er innafor rovviltgjerdet. 

På nytt ble det reist over til naboterrenget. Fra samme plass som sitt var det inn etter hund i skogen. Nå hadde jeg fått av meg ullskjorta. Innover på åsen bar det. Losen ble avbrutt, elgen dro en vei og bikkja begynte på baksporet. Da var det bare å jage etter. Holde tempoet oppe så jeg tok att hund. Det ble noen kilometer før jeg tok igjen og fikk stopp på bikkja. Koblet og tok til å gå av berget mot nærmeste vei. Bikkja var skeptisk, væra med denne karen, og i feil retning!. Gikk litt smått og så la hu seg ned. Da ble det til å bære. Ingen motstand mot å bli båret. Ikke ett gnelder eller knurr. Bare sliten jemthund. Jemthund i armene ned av berget, det tok litt tid. Hund ble båret og lagt inn i bilen og hu la seg rett ned. Ble en lang dag i skogen da jeg var tilbake godt etter kl 18. 

Hunden sov godt den natte og godt ut på dagen etter. 

Lørdann var resultatløs og vi gjorde jobben med partering på søndann. Så var det tilbake på jobb på mandann. Vekkeklokka var ikke endret siste 14 dager og det varer ved utover i ukene som kommer. 

Jeg rakk å fore opp mårkassa, og bytte minnekort i viltkameraet. Roger er innom. 

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen

Under Grønsennknippa

Langt inne på fjellet. Du må ta av ved Røn krysse elva også ta opp mot fjellet. Det stiger lenge og i det du endelig bikker kanten er det like langt videre innover. Du legger Veståsen bak deg, en utbygningsås der hyttepalassene ruver og trekker mer strøm enn hva man trenger. Nuvel, vi legger Veståsen bak oss og triller videre, inn til Nordre Trøllhøvd, da er vi halvvegas, opp på draga opp over Nesjemyre før du kommer til kanten og under deg ligger Grønsenngrenda. Det er her vi ligger. Det er fire år sida sist, alt for lenge siden. Årsakene ligger i Fjellstyrets endringer i tildeling av jaktkort for rype og orrfugl. Før var det forutsigbart, nå er det lotto. Trekning og i kamp med de borte på Veståsen. 

Kom opp søndag 19. og vi rigget oss for å komme passe tidlig ut dagen etter. Kvelden ble vedlig trivelig med en god kompis. Andre periode og orrfuglkort. Vi har fått kart over der det kan jaktes orrfugl. Og skulle du i Baklie, måtte du omtrent til Gol for å komme inn på rett vei. De drev med reparasjon av dammen. Da var det område stengt om en ikke kjørte til Grunke og gikk omlag 3 km for å komme til grensa på terrenget. Da ble det andre ruter enn vanlig og noen av de kjære stedene gått på annet vis. 

Vi gikk oss rundt Grønsennfjorden og jaktet oss tilbake fra Strøsnøsstølene. Ned til Fiksus og opp gjennom lia. VI kan ikke si vi vasset i fugl, med kvote på tre orrfugl pr mann på 5 dager er det litt langt mellom fuglen. Vi råkte innom et par av dem, uten å være på skuddhold. Den største opplevelsen var en tiur som slapp seg ut til venstre for oss, på langt hold. Mellom bjørkeleggene kunne vi se den lenge. Så var vi over i annet og ukjent teig. Vi var borte rundt Matkista. Ikke det helt store, støkket en orra, og passerte to jegere. De lå foran oss i løypa og kanskje ikke merkelig at det var lite å se. Vi passerte dem og etter kort tid lettet en orrhøne, eller var det det, den var så hvit. Uten hvite vinger smalt skuddet. En merkelig fjærdrakt i høna, ganske spraglete og med stort innslag av hvite fjær over rygg og nakke. Størrelse som en orrhøne, vi lekte med ideen om orpe, krysning av orrfugl og rype. I så fall mest orrfugl.  Og det var vel den dagen.

På kveldingen hentet vi tredjemann i bygda, sikret forsyningene og fikk en trivelig kveld for alle tre. Dagen etter var ei kjent li å gå i. Solen varmet og vi kunne bruke kortermet ull under jakka. Holde seg under 1000 moh og gå i lia bortenfor Jaslangen også. Vi vandret litt høyt i lia slik at vi kunne ta returen lavere. Vi holdt stø kurs og eneste vi støtet på var ei rugde. På den andre siden av Jaslangen var det ikke mer å se. Underlig hvor lite det var, vi lunsjet der borte før vi sank ned gjennom lia, og fortsatte langs Mosvannet før vi da seg opp mot Fiksus og grenda igjen. Helt på tampen støkket vi en orrfugl og i Pollen lå noen ender, uten at vi løsnet skudd av den grunn. 

Vi sikret en trivelig kveld, med god mat og dertil drikke. Dagen etter var det lia under Bukono som skulle til pers. Kjørte langt inn mot Grunke og fikk lia opp mot grensebekken. Ikke mer å skryte av enn at en orrhane lurte oss på grensen og ei rugde, den tredje, kastet seg på vingene. Dagens reelle fangst ble at vi ribbet en einer for modne einebær. Vi holdt oss både høyt og lavt i lia, mest høyt og der var det absolutt ikke orrfugl å se. Fint vær ble det og vi kunne virkelig kose oss i lunsjen og tida etter. Ett og annet nattbilde ble det også. 

Siste dagen opprant med regn, Opprant var rett ord. Vi hadde ikke den store lysten til å vandre i regnet så vi drøyde i det lengste. Litt lesing og skit-prat var det før været roet seg etter lunsj. Da tok vi en tur ut for å se om vi kunne finne noe den siste eftan å jakte. Vi var i bjørkeskogen og vi støkket 3 ryper og ikke minst en orrhane. Den satt så høyt g oppførte seg som en ravn så da ble det med synet. 

Først dagen etter rundet vi av på lørdagen. Da kunne vi oppsummere med en virkelig god uke. 

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!

Over Kvitingen etter jettegryte

Ett eller annet sted har jeg lest at det er en jettegryte ved Kvitingen. Skulle være en med god størrelse. 

Da la jeg ruta over Strøselvi og opp i Trytetjernsåsen. Gikk ikke stien. Ønsket å se om jeg kunne oppleve noe ekstra. Var innom en av de nye hogstflatene oppover. Skulle ønsket at fylkeskommunen krevde plukkhogst i Vassfaret. 

Da jeg kom til Trytetjern begynte jeg på turen rundt. Da kan du gå veien opp via Skaret og Skarsætra. Da ville du og passert Venedokk, ei gammel sæter fra 1800 tallet. Det slo meg, hvorfor ikke sige opp i Kvitingen fra Trytetjernet. Som tenkt så gjort. Du siger opp, ikke alle steder du kan gå, så litt forsiktig oppstigning. Det jeg gikk har det ikke gått folk på lang tid  vel oppe er Kvitingen snau på toppen der den ligger i forlengelsen på Strøslifjell. Jeg krysset litt frem og tilbake over ryggen. Fant ett spor ned og gikk i søkket langs Kvitingen. Jettegryte fann jeg ikke. Da får en leite litt neste år. 

Etter en lunsj stopp fulgte jeg kanten på Gørrbuflagin frem til stortjennet på Strøslifjell. Opp på neste nivå så krysset jeg frem og tilbake frem mot Fesalskaret. Surret meg bortom Mortens Hola, før jeg tok en sveip opp mot Bringen. Slapp meg rolig ned Fesalskaret til veien. Så gjennom skogen ned til Trytetjernsvelta. 

Rundet av dagen med et bad i Strøselvi. Friskt og blir nok siste badet i året!

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!

Åpninga

Åpninga av skogsfulgjakta var 10. september. Planen var å ha med to venner ut i skogen. Av ulike årsaker måtte de melde pass. Siste meldte pass samme dag. Da ble det potensielt tre dager i skogen alene. Var forberedt på at bål ikke kunne fyres. Tørt i skogen og da var gassprimusen med i bilen da jeg dro. 

Kom inn på Finnskogen passelig på kvelden. Da ble det både litt mat og etter det en økt foran PCen. Det var etter avtale med en kollega som hadde behov for noe støtte i en sak. Da bikket klokke over 00.00. og den ringte igjen kl 05.30.

Litt trøtt ja, da jeg dro meg ut av senga. Underlig varmt. Nå skulle kulda krøpet om kroppen slik at du kjente på høsten. Ikke i dag. Sekken ble rigget for en passe lang dag i skogen. Kjente at jeg hadde trent onsdagen. Sirkeltrening med jobben for første gang på laaang tid. I pandemien har en gjort sitt for å holde treningen i gang, men sirkeltrening. Kjente jeg var stiv og lemster både her og der. Da jeg satte meg på doringen fortalte stølheten i indre setemuskulatur at dette skulle bli en interessant dag. 

Nå vel, jeg kjørte ut og skiftet minnekort og batterier på viltkameraene. Det er jo ett og annet interessant bilde, og enn så lenge ikke av ulv. Gaupe, elg og rådyr har vært forbi. Noe har løst ut kameraene på natta uten at det har vært mulig å gjenkjenne hva det er. Kan være alt fra rev, gaupe, rådyr og ulv. 

Dagen begynte rolig og inn i skogen. Inn i et område det hadde vært godt med fugl i fjor. Spent der en listet seg frem. Intet å se i starten. Vendte opp fra elva og krysset veien. Da fløy en tiur over veien 100 meter borte. Tror ikke jeg støkket den. Så var det videre inn i kriker og kroker under åsen. Gikk ganske lavt i terrenget. Intet å se. Det var tørt i skogbunn. Der det normalt var blaute og myr var det nå tørt og du kunne gå hvor du ville. Jeg stek i terrenget. Gikk i gammelskog, blanding av furu og gran. Stilt. Kom opp til øvre veien.

Krysset den og fortsatt videre opp i berget. Nå opp mot den ene elgposten jeg har sittet på mang en gang. Siktet meg inn mot en klynge med graner i den glisne furuskogen. Der opp lettet tre røyer på langt hold. Derfra fortsatte jeg inn i over berget. Innom ulike biotoper, der det burde osv. Underlig stille for skogsfugl. Det som ikke var så stille var hjortelusflua. Den var det tilstrekkelig av. Den suste omkring og det var bare å feie den vekke etter beste evne. Det blir en egen teknikk å trekke dem ut av håret og kneppe dem mellom negla. 

Turen gikk over hele berget. Lunsjet der opp. Plukket hjortelus og åt medbrakt niste. Stusset over stillheten i skogen. Nå skulle det sies at det var så tørt at selv mosen knaste under støvla. Mose skal ikke lyde noe når du trår på den. Og da er det tørt. Jeg fortsatte nordover på berget før jeg slapp meg ned på vestsiden. Gikk halvhøgt i berget og i felter der det har sittet fugl før. Stille var det og ikke en elg å støkke heller. Jeg krysset meg nedover og kom omtrent ned der bilen stod parkert. Fortsatt lemster etter onsdagstreninga. Jeg gav meg der for denne dagen. 

Tilbake til hytta tok jeg en liten runde opp om mårkassa. Oppsettet er klart, var å fore inn litt for å trekke måren inn. 

Lørdagen kom like tidlig som fredagen. Litt mindre trøtt i trynet denne dagen. La den opp annerledes en første dagen. Med godt med hjortelusfluer var det greit å ta lunsjen på hytta. Da kjørte jeg inn over på vestsiden av sjøen. Parkerte ved Dammen og la turen opp i berget derfra. Gikk lavt i begynnelsen før jeg steg opp i teiger der storfuglen har sittet. Stilt der og. Krysset innom ulike biotoper. Lite var det til hjelp. Søkte i fuktige drag uten at det gjorde noen forskjell. Eneste var at jeg støkket en elg på min vei. Var helt i utkant av terrenget og så vendte tilbake mot bilen. Fugletomt, svart skog ribbet for fjær, vel fant en flott fjær av en musvåk. 

Etter lunsj var det ut på nytt. Da var jeg også på vestsida og noe lengre nord. Passet på å gå i nye deler av terrenget. Dette for å bli bedre kjent til elgjakta. Ikke det at runden jeg gikk førte med seg noe mer av fugleobservasjoner. Nei det kunne jeg se bort fra. Mengden hjortelusfluer tilsier at det er nok vertsdyr hvert fall. Det kan nok stemme da jeg var bort i to elg og et rådyr. Sistnevnte ble sett på kommunegrense på 17 meters avstand. Vakkert å se, og viser at det er noe liv i skogen. 

På vei hjem tok jeg turen innom en gammel finneplass. Det er en plan for å pusse den opp. Det er en interessant plass for å drive litt ulik fotografering. Det jeg trenger er en modell som er villig til å stille opp for å gjøre litt forskjellig. Pr nå har jeg ikke jobbet nok med saken. Får se om det ikke kan komme i løpet av høsten og eller til neste år. 

Søndagen opprant, bokstavelig talt. I løpet av natta var det kommet 33 mm regn, og regne gjorde det fortsatt. Da ble vurderingen at jeg kunne bruke noen timer i badstua. Ikke for å ta badstu nei. Kun for å renske opp og demontere det meste. Råte i gulvet har ført til en jobb å gjøre med å bytte gulv. Ut fra hvordan det er lagt blir det litt ekstra, når veggpanel er lagt over gulvet, og veggpanelet går opp over takpanelet. Spikerfestet for veggpanelet var bak taket. Da er det bare å rive del for del slik at en kommer til. Ja ja slik er det av og til. 

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!

Og til uka bærer det til fjells

En siste runde i Vassfaret!

Det høres voldsomt ut, en siste runde. Det er en siste tur med base på Trytebu. Etter vel 14 år er leien sagt opp og vi har ut høsten til å bruke koia i Vassfaret. Gutta foreslo selv at vi tok "Med fatter'n på tur" inn i Vassfaret. 

Vi møtte bytte på datoer og litt ulikt i år. Da ble det en augusttur inn i skogene mellom Hallingdal og Valdres. Vi gjorde som sist, spiste på Nes i Ådal før vi kjørte inn over Reset og ned til parkeringen innen for Strøsdammen. Det var tydelig at koienaboene heller ikke hadde vært innover siden vi så dem sist. 

Med en hovedplan om å ha med fiskestenger så var det fritt opp til turforslag. Da ble Trytetjern nevnt og vi ruslet opp ditt etter frokosten. Med et bærspann i sekken så var en rustet til å dra med seg de moltene en så. 

Vel oppe registrerte vi at det var folk på nordsiden av tjennet. Det brydde ikke vi oss mye om. Plass til flere. Etter noe fisking tok fatter'n tak i bærspannet. Det var sett molter, om en litt på hell ved ene plassen. Så da fylte jeg det med bær som var litt overmodne. Litt blassgule var de, noen tørre, de fikk stå. Det ble nok en liter molte der på myra. Det er ganske normal mengde. 

Det var fortsatt for tidlig med bål, og tørr været gjorde skogen brannfarlig. Da vikk vi igjen god nytte av gassprimusen. Bålkaffe ble det hvert fall der vi var. Fiske var så som så. Det var fisk etter og noe napp, men dårlige resultater å vise til. 

Etter lunsjen valgte fatter og bytte til en annen "Tasmanien Devil". Gikk litt bortetter og etter relativt kort tid var det landet to passe store aurer. Joda, det er fisk, fin steikefisk der. Alltid festlig for fisker ei turistklassen å lande et par gode aurer. 

Simon samlet endel steinsopp, brukes til farging av garn osv. En kan vil si om bilde til venstre, "A man and his mushrom!"

Kvelden gikk med til artig prat og dagen etter var en roolig dag. Avtalt at vi skulle innom farmor og farfar så da dro vi tidlig ut. Gutt fikk en siste tur innover før vi leverer nøkkelen. Så skal det sies at Vassfaret står hjerte nært, og telt, eller hengekøye kan benyttes over alt. Fønhuskoia kan også benyttes. 

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!