Mai og deler av juni har gått fort. Noen snakker om lønnsoppgjøret som vårens vakreste eventyr, andre Holmenkollstafetten ol. Selv har jeg drevet med et reperasjonsprosjekt på Finnskogen, og det har slik sett tatt det meste av tiden. Eneste er nok noen få bilder av fugl på foringstreet. Det er jo i seg selv ikke det verste en kan få til i travle tider.
SÅ hadde jeg lovet en tut til far min. I forbindelse med hans 85 års dag og litt ble det til en liten "bucket list" som skulle fylles. Listen var både seriøs og mindre seriøs. Derfor var kanskje dette det viktigste for året. En fisketur for han som går i sitt 87-ende år. Da ble det å finne et sted en er kjent, kan ordne husvære og fiske på en grei måte. Da valgte vi Fønhuskoia og Strøen. Helg ble avsatt og jeg måtte bare organisere litt av det ene og det andre. Vi bestilte overnatting på forhånd. Fiskekort er greit nok, så var det det å sikre at en med sviktende knær skulle kunne komme helt inn til hytta uten å måtte gå i ulendt sti eller terreng. Det er ikke fatter'ns sterke side mer.
Etter en del telefoner og e-poster fikk vi ordnet oss slik at det ble tillatelse til å kjøre helt inn til Fønhuskoia og lån av båt. Det er bare å takke og bukke til vennligstilte hedølinger.
Vi kom inn på fredagen og rigget oss til. Lørdagsmorgen dro vi bort til der måten skulle ligge. Alt etter oppskrift og avtale. Vi fikk plassert høvdingen på bakre tofte med slikstanga i hånda, to stykk barnebarn på neste tofte, med ansiktet mot høvdingen og selv ble jeg ansett å være roer. Ut på Strøen kom vi. Det blåst godt fra vest slik at det var best å ro langs vestsiden fra Strøsdammen og mot der Strøen knekker mot vest. Tanken vart at vi skulle opp mot vestenden av Strøen også. Så var det å få både ro og fiske til å gå sin gang. Vi kom til knekken på Strøen og det å ta seg vestover kunne vi lett glemme, tross alt gikk Strøen hvit og da er det krevende å ro i motvinden. Vi gikk tversover til innunder der det går opp til Kviturdhiet. Så krysset vi tilbake. Fisken uteble. Så var det på ny inn mot Strøsdammen og så ut langs landet i vst. Da litt nærmere land og så satt den første. Den gikk på en grønn gild sluk. Da ble det byttet til andre farger på slukstengene. Det vil si det kom på to ulike "tasmanian devil". Det gjorde susen sin det. Da vi kom mot knekken på ny så var det fisk på flere enn en. Vi landet 5 fisk på kort tid, og en fikk gå, den var litt liten.
Vi gikk over til Fønhuskoia og tok lunsjen inne. Deretter ut igejn for å ro mer. SKall innrømme at jeg etter hvert kjente det i hender og ræv, at jeg var roer. Tofta av tre fjæret lite. Om med roing i kraftig vind må du ta i. Det ble en øm ræv og nevene holdt stand.
Vi dro ut og over til knekken på Strøen,. vinden løyet litt så da var prosjekt vestover i gang. Vel, vindstille var det ikke og vi holdt på under berga ved Venedokk og mot Brenna. Seint gikk det og fisk var det svakt med. Vinden stilnet helt omtrent da vi kom under Brenna. Da var det mulig å gå helt til Meen. Vel det blåste opp igjen og det med kraftig vind fra vest. Vi la om kursen og seilte mot øst. Det var ikke mange åretakene jeg tok, vi ble drevet av vinden med god fart. Jeg måtte styre og bremse slik at vi hadde en fornuftig måte å ta bølgene på. Omtrent ved Langodden fikk jeg manøvrert oss på tvers av Strøen og inn i smulere farvann. Vi la til land og låste båt der vi hadde lånt den kl 19. En lang dag på Strøen var over og vi hadde fått til det vi ønsket. Høvdingen hadde landet mest fisk og han var godt fornøyd med det.
Middag på seine kvelden og i seng ved midtnatt. ,Søndagen ble brukt til å rydde oss ut før vi dro fra stedet.
En god helg for de som fikk fisket og en øm ræv for han som rodde!
Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!
