Siden årsskiftet har det vært litt forskjellig å gjøre. Da har det blitt få goode helger ute. Med to lørdager i vedskogen går tiden fort. Det førte til en tur retur til Finnskogen. Ene og alene for å sjekke min "trapline". Jeg har fått sette mårfeller hos en av grunneierne nære hytta. Og de må ettersees jevnlig.
Kan jo ikke skryte på meg at jeg er en erfaren fangstmann. Har hatt feller oppe noen ganger, laget fellekasser og tuklet litt med det, uten å legge sjela i det. Så i år har det blitt litt mer omfattende og bevisst fellesett. Fellekassene ble justert og montert i jula. Etter nyttår ble fellene spent. Tre av fire feller er ute. Siste en conniebear 220 har jeg ikke fellekasse til enda. Det kommer.
De var ladet med litt svinekam, (fint skal det være) og honning. Denne turen ble for å åte opp med mer honning og rosiner. Søtsaker skal dem ha!
Jeg gikk min runde og tok skogen videre opp. Brukte beina da det var lite snø i skogen.
Denne fellekassa står oppreist med fella liggende i åpningen opp. Den hviler på noen pinner jeg har borret inn i kassa. Anlagt slik at jeg kunne lage et bartak over åpningen så det ikke skal snø igjen. kamuflert med litt granbar på sidene.
Jeg så verken spor eller annet på min lille runde. Ved den nederste fellekassa så jeg at det var mårspor i nærheten da jeg monterte dem. Ikke noe å se nå.
Da vandret jeg videre opp gjennom og kom opp til hogstflata ved Vollersætra. Skrævet meg fram i snøen over hogstflata. Sigbjørn tar ut noe skog i teigene omkring så det ville bli lett å gå ned att på veien.
Det var der jeg fant noen tømmerlunner å avbilde. Ikke de helt store vyene for fotograferingen denne dagen, så tid og oppfinnsomhet i billedtakingen kan jeg ikke skryte på meg. Dagen var i det hele tatt ganske grå.
Så gikk det 14 dager. Kaldt vær i hele perioden. Med to dagers arbeid på Kongsvinger Sykehus tok jeg hyttekontor på fredagen. Kortere vei til hytta fra Kongsvinger enn hjem.
Ubrøytet inn og det lot seg gjøre å kjøre inn på de 7-8 cm som var kommet siden sist.
Fredagen var kontordag og først kl 15 gikk jeg ut på fellerunden. Skumringen kom raskt den fredagen. Gråværet bidro med sitt. Sola var ikke å se. Tråkket på ny spor til fellekasse en. Den var uten fangst, som ventet. Den står egentlig dårlig til. Kanskje for mink om sommeren. Ladet opp kassa med halv orrfugl. Noe som både lukter og smaker for smårovviltet. Så bar det videre. Tråkket spor med truger i dag. Vandret slik at vi kan bruke det som skispor ved neste anledning. Over til Vollerskogen. Trasket meg oppover i spora fra forrige sjekk. Kom opp mot kassa. Var ikke spor å se. Ved kassa ble jeg var at det var noe annerledes. Tett opp mot åpningen var det både noe mørkt og snø. Vred av meg sekken og bort for å se. Joda, der satt det en mår i fella.
Den var stiv og kald og det lette snødrysset vi har hatt hadde lagt seg over ryggen på den. Litt kronglete å få den ut fra kassa og settet. Mørk i leten, langt mørkere enn den jeg skjøt i Grønsenn i 2017.
Det ble en underlig glede over erfaringen av å ha gjort noe rett. Både med tanke på oppsettet, åte og at det ble fangst. Ladet fellekassa med orrfugl, la måren i sekken og vandret videre til oppsett tre. Der var det tomt gitt. Tråkket meg ned i samme rute denne gangen. Da får jeg et godt fast spor å gå i for resten av vinteren.
Nina kom på kvelden og det ble den faste fredagspizzaen. Vi var bikkjevakter så vi fikk noen lufteturer utover kvelden.
Lørdan ble todelt. Delte den i to med å tråkke spor og hente furustokker ute på Ølviknebben. 300 meter og blautfuru er tungt arbeid. Ved hjelp av pulken ble det gått 5 - 6 vendinger. Så ønsker Gro og PI å drikke kaffe med kjente. Vi møttes på Svullrya til en hyggelig prat.
Søndan ble litt likedann. Jeg gikk åtte vendinger for å hente resten av furua på Ølviknebben. Nå kan resten ligge til råtning. Noe rydding før vi pakket oss hjem. Jeg tok en runde om fellene før jeg dro. Da kan de få stå ei ukes tid før neste inspeksjon.
Kan jo ikke skryte på meg at jeg er en erfaren fangstmann. Har hatt feller oppe noen ganger, laget fellekasser og tuklet litt med det, uten å legge sjela i det. Så i år har det blitt litt mer omfattende og bevisst fellesett. Fellekassene ble justert og montert i jula. Etter nyttår ble fellene spent. Tre av fire feller er ute. Siste en conniebear 220 har jeg ikke fellekasse til enda. Det kommer.
De var ladet med litt svinekam, (fint skal det være) og honning. Denne turen ble for å åte opp med mer honning og rosiner. Søtsaker skal dem ha!Jeg gikk min runde og tok skogen videre opp. Brukte beina da det var lite snø i skogen.
Denne fellekassa står oppreist med fella liggende i åpningen opp. Den hviler på noen pinner jeg har borret inn i kassa. Anlagt slik at jeg kunne lage et bartak over åpningen så det ikke skal snø igjen. kamuflert med litt granbar på sidene.
Jeg så verken spor eller annet på min lille runde. Ved den nederste fellekassa så jeg at det var mårspor i nærheten da jeg monterte dem. Ikke noe å se nå.
Da vandret jeg videre opp gjennom og kom opp til hogstflata ved Vollersætra. Skrævet meg fram i snøen over hogstflata. Sigbjørn tar ut noe skog i teigene omkring så det ville bli lett å gå ned att på veien.
Så gikk det 14 dager. Kaldt vær i hele perioden. Med to dagers arbeid på Kongsvinger Sykehus tok jeg hyttekontor på fredagen. Kortere vei til hytta fra Kongsvinger enn hjem.
Ubrøytet inn og det lot seg gjøre å kjøre inn på de 7-8 cm som var kommet siden sist.
Fredagen var kontordag og først kl 15 gikk jeg ut på fellerunden. Skumringen kom raskt den fredagen. Gråværet bidro med sitt. Sola var ikke å se. Tråkket på ny spor til fellekasse en. Den var uten fangst, som ventet. Den står egentlig dårlig til. Kanskje for mink om sommeren. Ladet opp kassa med halv orrfugl. Noe som både lukter og smaker for smårovviltet. Så bar det videre. Tråkket spor med truger i dag. Vandret slik at vi kan bruke det som skispor ved neste anledning. Over til Vollerskogen. Trasket meg oppover i spora fra forrige sjekk. Kom opp mot kassa. Var ikke spor å se. Ved kassa ble jeg var at det var noe annerledes. Tett opp mot åpningen var det både noe mørkt og snø. Vred av meg sekken og bort for å se. Joda, der satt det en mår i fella.
Den var stiv og kald og det lette snødrysset vi har hatt hadde lagt seg over ryggen på den. Litt kronglete å få den ut fra kassa og settet. Mørk i leten, langt mørkere enn den jeg skjøt i Grønsenn i 2017.Det ble en underlig glede over erfaringen av å ha gjort noe rett. Både med tanke på oppsettet, åte og at det ble fangst. Ladet fellekassa med orrfugl, la måren i sekken og vandret videre til oppsett tre. Der var det tomt gitt. Tråkket meg ned i samme rute denne gangen. Da får jeg et godt fast spor å gå i for resten av vinteren.
Nina kom på kvelden og det ble den faste fredagspizzaen. Vi var bikkjevakter så vi fikk noen lufteturer utover kvelden.
Lørdan ble todelt. Delte den i to med å tråkke spor og hente furustokker ute på Ølviknebben. 300 meter og blautfuru er tungt arbeid. Ved hjelp av pulken ble det gått 5 - 6 vendinger. Så ønsker Gro og PI å drikke kaffe med kjente. Vi møttes på Svullrya til en hyggelig prat.
Søndan ble litt likedann. Jeg gikk åtte vendinger for å hente resten av furua på Ølviknebben. Nå kan resten ligge til råtning. Noe rydding før vi pakket oss hjem. Jeg tok en runde om fellene før jeg dro. Da kan de få stå ei ukes tid før neste inspeksjon.
