Etterord, eller kanskje en skulle kalt det fremtidsord 2021? Det er bedre med en lite oppsummering av 2020, før vi ser inn i 2021 og hva vi drømmer om for det kommende året.
Alle snakker om det som skjedde i mars og hele unntakstilstanden i samfunnet etter det. Dette er en tilstand vi må regne med at varer langt ut i 2021. Vaksinasjon mot covid 19 tar tid. Vi kan ikke forvente at alt er ok i januar, selv om det skapes et inntrykk av det. Vaksinetilgangen vil ikke tillate det. Skal vi vaksinere halve befolkningen skal vi ha inn ikke mindre enn 6 millioner doser. Hver borger skal ha to doser. Det er når vi har vaksinert 50 % av den voksne befolkningen at vi kan begynne å merke god effekt av vaksinasjonen.
Dette tar tid!
Nuvel, det var jo å si litt inn i fremtiden, det var å se seg over skulderen jeg skulle.
Året startet med en god del turer på hytta for å følge opp fellefangst av mår. Vinteren 2020 var så der slik at det var kun en runde på truger, ellers gikk jeg på beina gjennom hele sesongen. Dårlig med sporsnø og vanskelig å få satt feller på de riktige stedene. Jeg hadde omkring 200 kilometer i beina for å etterse de fellene som stod oppe. Så kom nedstengningen og friluftslivet ble begrenset til egen hjemkommune, uten skiføre osv. Langsom ble det åpnet for å bruke hytter igjen og da fikk en kompis og jeg muligheten for å få et par netter ved orreleiken. Litt seint så det var ikke det spektakulære synet for oss. Satser på bedre 2021!
Sommeren ble en Norgessommer. Ja, selv for oss, og vi valgte ikke helgelandskysten eller Lofoten. Det virker som resten av Norge var der. Vi holdt oss på Finnskogen. Det var mer enn tilstrekkelig med frimulighet der. Skal sies at vi åpnet sommerferien med å male ferdig huset.
Det mest interessante var vel egentlig da høsten kom, med småviltjakta og dertil også elgjakt. Jeg var med Torgersrud elgjaktlag som gjestejeger to tre dager i fjor. I år på vei hjem fra småviltjakta ble jeg invitert inn som fast medlem. Det var både overaskende og hyggelig. Da ble det mange timer i skogen på stolsekken ut gjennom oktober og november. Det er omtalt tidligere, hvordan en stolsekk kjennes i rompa.
Samtidig var det på Ahus en oppblomstring av jobb. Mye var blitt liggende under pandemiens første fase og etterslepet skulle følges opp. Det førte til lange dager og stadig behov for å bruket tid på jobb.
Det var ikke rom for mye annet enn å jobbe, og dra opp på hytta for å bidra i elgjakta. Tiden til både fotografering, blogging og andre personlige prosjekter ble spist opp. Jeg vil nok tro at tiden på stolsekken var en formidabel fordel. Jan Petter kommenterte selv at et par tre dager på elgpost og du har din egen mindfullness i det. Den kombinasjonen av å ha det ekstremt hektisk og fokusert på jobb - les hurtig tid - opp mot å sitte på elgpost - les langsom tid. gav meg balanse. De stadig stimuliene du fikk på jobb kunne fort ført til en overbelastning av stimuli. Så sitter du på elgposten og venter. Hører på jaktradioen at noe skjer, du lar blikket gli over landskapet foran deg, lytter etter....... noe som forstyrrer stillheten. Du har det samme sanseinntrykket over tid, avbrutt av en flaggspett som trommer på en trestamme, eller en nøtteskrike som melder seg i skogkanten. Kanskje får du elgen inn på posten, eller som Trond opplevde å ha synsobservasjon av ulv. Alle disse elementene i skogen bidrar til en balanse i sinnet.
 |
| Gauperspor - patroenen er 7,5 cm lang |
I desember var jaget på jobb som tidligere på høsten. Å ta ut noe fleksitid - fri fredag - førte bare til at en jobbet som ellers og hadde innarbeidet den dagen lenge før en kom til fredagen. Disse helgene i desember ble brukt til å jakte skogsfugl på fredag og disponibel for å jakte elg på lørdagene. Jeg fikk en helg med snø på trærne. Ny vinter begynte der den andre slapp, mildvær og uten særlig snø å snakke om. Å snike seg rundt i skogen etter skogsfugl på denne tiden er in interessant og krevende aktivitet. Du kan ikke gå fort. Fuglen sitter for det meste i veden - for de som ikke kjenner begrepet, fuglen sitter oppe i trærne. Da har de langt bedre oversikt, kan følge det som skjer på bakken. Det er fort at de går ut på 30 - 40 meteres hold fra tretopp.
Når jeg så enkelte dager har hatt ute fem til ti fugl er jeg godt fornøyd, ikke hatt en enda skuddsjanse i desember. Og være så tett på, og gå så riktig at du har fugl i terrenget er i seg selv en glede. Det kan gi rom for interessante opplevelser neste år igjen. Samtidig kan det være muligheter for å sette flere feller etter mår forskjellige steder i skogen. Balansen mellom rovvilt og småvilt kan vi selv bidra med.
Nå har jeg hatt nesten fri fra jobb siden torsdag. Restferie skal tas ut, og roen tror jeg at begynner å sige inn. Ønske om å få tid til å bruke tid på foto, skrive litt osv er mer på plass i hue, selv om det kan være godt å bare sitte i ro og vente på at julenissen skal komme!
God Jul!
Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!
