Forrige helg overtok I&S hytta på Finnskogen. Siste uke i ferien kunne bli både det ene og det andre. Med å passe Vesla ble det til en uke med hjemme som base og turer ut derfra. Det har ført til noen forskjellige runder.
Vi tok en enkel på søndagen. Det ble en liten test på hvordan knær og akillessene ville oppføre seg. N hadde "gått på tryne" på en løpetur og skadet knærne. Selv har jeg løpt på meg en betennelse i akillessenen. Da må en prøve ut litt forsiktig etter slike små uhell og også lite gå/løpe aktivitet i ferien. Vi gikk da tur over til Ringdalsveien. Ikke den lengste turen, du merker du går i motbakke i starten og så bølger det opp og ned inn til Ringdalsveien. Det mest spennende ble vel at vi kom inn over den lengste og første stigningen. Midt over stien lå en hoggorm. Vesla spaserte lett over og hoggormen lå som en grein der. Litt slapp i reaksjonene og lite interessert i å flytte seg. OM den var kald av været eller akkurat gått inn i "anakonda-timen" skal vi ikke mene noe om. Den krøp inn i lyngen da jeg pirket litt i den med en grein.
Dagen etter tok vi bilen til Kogstadvangen og gikk derfra. Da gikk vi sti til Årstadvangen og videre inn til Gjerigjermenningen. Fulgte stien og var innom Myrgruvefossen, der "konsta" startet. For de som ikke vet hva "konsta" er så var det en ordning for å overføre kraft fra fossen til Dalsgruva. Hensikten med "Konsta" var at kraften skulle bidra til å pumpe den 120 meter dype gruven tom for vann. Gruvebakkene ligger ca 2 kilometer unna slik at det var et stykke vei å sikre kraftoverføringen til gruvene. PÅ Gjerigjermenningen var det kaffe og litt fra muleposen før vi tok veien ned igjen. Da ble det en liten runde. Lite folk i marka selv om mvi møtte på noen.
Så var det et par rolige dager før vi tok turen ut fra Sjonken. Da var det opp til Rondane stien og så fulgte vi den innover på åsen. Vi var innom dammen på Bjertnessjøen før vi fortsatte stien til Bjertnessetra. Videre fulgte vi stien mot Råbjørn. Etter hvert delte stien seg og vi fulgte vestre spor mot Vestre Råbjørn, Vi hadde ingen plan om å gå oss helt inn til Råbjørn, var lite mat i sekken, så vi skulle stoppe ved en av veiene som stien krysset, før vi vendte nedover veiene. Stien vi fulgte var lite gått, kanskje vi var første i år. Den er blåmerket. Det var nå greit å gå og vi passerte noen fine plasser. Mye plantet granskog = granplantasje. Det er ikke like tiltrekkende. Så fulgte vi veien nedover og til bilen.
Nede ved Sjonken var noen molter i ferd med å modnes, sikkert plukket nå. Det var tydelig at de trengte en uke eller så til før de er plukkemodne.
Fra der vi bor og hele Romeriksåsen kan du se dem. Det er når du ser østover mot O-dalenm du ser dem på åsen. Der har vindmølleparken O-dal Vind kommet opp. Der står det 34 vindmøller og skal produsere fornybar energi. Dette i alt det grønne skiftet. Det grønne skiftet der vi skal elektrifisere alt omkring oss. Det skal også skapes ny industri i det grønne skiftet. Det er flott med ny industri. Det er dog et stort paradoks med det. Det paradokset er at vi skal ha et grønt skiftet der vi skal ha ny industri. Den nye industrien krever mer strøm = energi. Da skal de bygges ut mer fornybar energi i vassdrag og vindkraft. Andre steder har de solcelleparker. Vet ikke om det er bedre. Hva er det dette gjør med naturen omkring oss?
Jeg mener å se at i det grønne skoftet er det mulig å bygge ned mer natur omkring oss mennesker. Nedbygging av naturen er en kritisk faktor for menneskehetens egen overlevelse og ikke minst alt viltlevende. Hva gjør nedbyggingen med økosystemer mm. Det er ubesvarte spørsmål og det kan avventes av beslutningstakerne så lenge det kan skrives "Det grønne skiftet". Det grønne skiftet helliggjør virkemidlene slik at en kan bare ture frem og bygge ned og rasere den rest av fri og vill natur vi har omkring oss. Da blir det grønne skiftet lite grønt i mine øyne!
Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!
