Spent ned og tar jula

 Jula står og banker på døra. Det er 23. desember og julefredningen i viltlovgivningen inntrer. Da skal all jakt og fangst opphøre. Det er og datoen de fleste jakttider slutter med få unntak. Da kan en kanskje se seg over skuldra og oppsummere litt det som har skjedd i høst. 

Nå det var så at jeg har to fellerunder ute. En på østsiden og en på vestsiden. Du kan se over begge rutene på en og samme dag om du vil. Nå har jeg i november og desember kunnet jakte skogsfugl samtidig med fellesjekk så da ble det slik også den 21. og 22. desember. Lite snø i skogen opp til 5 cm. Det har vært litt mildvær og med det har det skorpa seg. Å gå stille på skare kan sammenlignes med Sinsentrikken når den kommer. Alt rundt deg vet at du er i farta så det er lite trolig du ser noe. 

På du dager ble det sett 6 skogsfugl. De jeg så lettet på trygg avstand og langt utenfor haglehold. De jeg støkket var så vare at de var la i vei før jeg hadde muligheten til å finne dem med kikkerten. Da er det langt utenfor riflehold også. Det er litt ekstra å bære på når du drar med deg både og, da er det godt sekken et tilpasset det å ha våpen på rygg. Det fungerer helt greit og du tåler godt 15 km med en slik bør. 

Nå var det fellerunden og det å spenne ned, ja derav overskriften, noe av poenget med turen. Restferie som skulle avvikles så da kunne jeg kombinere. Jeg har nå 6 sett ute. Ene er nytt fra forrige helg. Likevel de tre på vestsiden har gitt fangst. 

De på østsiden har vært uten resultat. Eneste jeg kan si med sikkerhet er at musa har jeg fetet opp. Fra uke til uke har musa kost seg og ete opp det som har vært av åte. Ganske irriterende. I fjor hadde jeg et forsøk med musebørste rundt trestammen og på oppgangsstokken. Det så ut til å virke da. Så da forsøkte jeg det igjen. Musa hadde like fordømt tatt seg forbi og ete opp hele åta. Greit, jeg har et musesikkert åtekammer. Der er det noe åte, innelukket og utilgjengelig. Det er ikke godt nok for å trekke måren inn og ned i fellekassa, når den kun lukter og ikke ser noe goddis nede i kassa. Begge fellesettene der på østsiden var tomme for åte og uten noe å bære med seg hjem. Da er det kanskje utfordringen at det er lite snø og dertil  nok smågnagere å jakte og ete på. 

Dagen etter var det opp i berget før jeg endte ved fellene der på vestsiden. Inn til det første settet. Et der jeg har trodd jeg har gjort det musesikkert. Helt rensket opp uten at det var i nærheten av av å ha løst ut noe felle. Skogsskjora - nøtteskrika har funnet ut at der er det lettvint mat og holder seg utenfor selve fellesettet. Eneste må være at den strekker seg inn i kasse fra der han kan stå. Fella står med avtrekkerne ned og ut til siden. Antagelig ser nøtteskrika dem og unngår å gå inn. Klatrestativet er fint for både musa og nøtteskrika å benytte som oppgang. Det virker for dem som for måren. Noen av kvistene under kassa har jeg tatt bort da musa brukte dem for å komme inn i kassa. Den siste oppgangsstokken er litt lang, den stikker ut bak fellekassa. Det er der musa nå har kommet frem og klart å ta seg opp og inni fellekassa. Derav tom for åte. Her er bare å lære og dermed finne saga i løpet av jula og skjære av det som er for mye. Det er jo litt av poenget med oppsettet at det skal være musefritt og det er alltids rom for litt utbedringer. Det røde du ser på klatrestativet er rett og slett bringebærsyltetøy. Noe goddis måren tiltrekkes av. 

Spente ned fella, ladet opp med mer åte, med litt liv og røre rundt kassa kan det trekke inn måren. Så var det videre til neste sett. Det er litt lengre unna og opp i venstre bein på Y-en Det er tre feller som står slik som en Y i terrenget. Her var det lite spor å se. Så ut til at fella sto i som den skulle. Hengte fra meg sekk og hagle litt unna og gikk frem. Denne var løst ut. Her hadde nøtteskrika, forsøkt seg. En CB 155 som står der med trampeplate. Fella ser mer åpen ut med det. Det som var sikkert var at trampeplata var følsom nok for nøtteskrika hadde nok ikke rukket å bli overrasket. Den hadde fått et sikkert og godt nakkeslag. Da ble det bifangst på dette settet og da har jeg tatt både mår og skrike i den. 

Bort til de siste to settene kom jeg over spor av rev. Ikke det jeg skulle følge denne dagen. Ved sett nr 3 var åta borte for det meste der og. I selve fellekassa hadde det ligget en nøtteskrike. Den var godt musespist og ikke noe av honningtampongen var i kassa. Her som ellers hadde musa forsynt seg grovt av herlighetene. Her ryddet jeg litt rundt settet. Fellekassa er åpen og med åpningen opp. Granbar liggende på et par kvister over slik at det blir som et postkasse sett med natur tak. Jeg hadde ingen oppgangsstokk. Fant en passende stokk blant det som lå på bakken. Satte den opp slik at måren kan komme opp fra utsiden. Unngår da å klatre over fjærene. Åta opp og tok med fella i sekken som de andre. 

Siste sette i området er et bakkesett, satt på en furustamme. Opp fra bakken. Kunne være en grei løsning. Også der hadde musa vært innom, god ikke i samme grad som i de andre fellesettene. For den med litt erfaring som kan komme med tips og råd om hvordan forebygge at musa kommer til åtet - bruk kommentarfeltet under og skriv i vei, her kan mange andre veidemenn med feller ute lære av hverandre. 

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!