Totalt antall sidevisninger

torsdag 27. desember 2018

Årsskiftet nærmer seg!

Vi teller 27. desember. Det kommer et år. Afrikanere snakker ikke om at tiden kommer, det er en vestlig greie, de snakker om at tiden kommer. Det er jo riktig, samtidig er det fortiden - historien, det som ligger bak oss vi minnes og i perioder ønsker å gjenskape. det som er historie kan vi ikke skrive om, det eneste vi kan gjøre et å endre på hvordan vi ser på historien. Det siste kommer fra en psykolog om jeg husker riktig.
Juleselskaper har kommet og gått, den siste turhelgen har jeg ikke rukket å skrive noe om. det var en lørdag til søndag. En siste krampetrekning av en jakthelg og ikke minst noe ordning med hytta og rigge for fellefangst.
Det ble en tur jeg tok fra lørdagformiddag. Var innom og kjøpte meg en vinterkamuflasjejakke. Greit når du skal smyge deg rundt i snøkleddskog. Det var det det var denne helgen.
Lørdagen ble brukt til å koke feller og få på dem dye. En ny felle hadde jeg med. Det skulle være en conniebear 160. Sannelig større enn de 160 jeg har fra før. Kan teneks det er en 220. Kokte dye og lot fellene være med. Rigge opp en felle åtet opp og satte inn fella. De andre fellekassene klar gjorde jeg. Endret på oppsettet slik at de nå kan stå oppreist og fella henger på fire passende pinner litt ned om åpningen. Snakket med Sigbjørn så jeg kan ha feller i Vollerskogen denne vinteren. De får settes ut til januar.
Søndagen ble det opp i otta. Klargjøring og pakking av bil. Skulle ikke innom på tur ned tenkte jeg. Var ute og i gang med jakta litt over 9.Stille skog. 20 centimeter med snø kanskje litt mer. Det var å smyge seg frem. Lydløst der jeg gikk. Stille i skogen. Vandret i ulike terreng og biotoper. Stadig på søken etter den ultimate situasjonen der storfugl eller orrfugl skulle lette. Den ene forsiktige kilometeren etter den andre ble tilbakelagt. Ett enkelt sett med vinger ørte jeg. En orrfugl som hadde vært nede på bakken. Ellers stille i skogen. Alle trærne var pakket inn i bomull. Tjukk og tett bomull. Det tok vekk lyden av det meste. Selv vinden ble dempet. Hva var det jeg kunne høre? min egen pust, pulsslagene opp en kneik. Lytte. Ingen ting å høre.
Jeg jaktet meg ned fra Mårhellaskjæret til styggdalen. Fulgte veien opp til bilen. Var ikke verken folk eller spor å se. Enkelte egltråkk var det. Langs med vegen vant jeg merker av et rovdyr. En oppskraping og markering av revir. Spora var isnødd så det var ikke mulig å identifisere skikkelig. Av folk som kan det har jeg fått vite at det var jerven som hadde satt sine merker. Kanksje jeg har lært litt mer om slike sportegn.

Det var litt fra den siste runden inne på Gruset. Nå ser jeg inn i kalenderen for 2019. Får noen ideer og har noen prosjekter jeg skal jobbe med. Noe er foto og annet er noe skrivelser. Så får vi se hva vi klarer å bygge opp.

Du får følge med på siden da det blir garantert en blanding av foto og tekst fra ulike steder jeg kommer til å være.

God Jul og Godt Nytt År!