Totalt antall sidevisninger

søndag 7. april 2013

Vassfar påske!

Nå kommer resymeet i kronologisk rekkefølge eller ...... Det er jo ikke så spennende.

Første greie - smaken
Tenk på dette istedenfor: Duften hadde spredt seg i rommet. Det var steikt i panna. Inn på bordet og lett fordelt mellom oss to. Det var en sprø hinne utapå, mjukt og saftig innenfor. Det smakte godt på brødskiva. Det var en egen fornemmelse av tilfredshet og litt stolthet over det hele. Smaken av denne saftige lille appetittvekkeren på Vassfaret. Den stive hinnen kraste mellom tenna. Tennene seg ned i det mjuke litt rødaktige kjøttet og duftene spredte seg i ganen. Nysteika, fersk aure på brødskiva. Lukk augo og kjenn på fornemmelsen!

Han hadde ligget i kjølebagen en dag. Tenkte at vi kanskje skulle få noe mer. Kanskje til en middag. Tja, om en fisker i turistklassen er det vel så som så med den muligheten. Vi tok første dagen på isen. Suluvatnet var grunt og vanskelig å finne rette plassen. Vi valgte å gå til et av de nære tjenna der vi veit det er aure å få. Fått det før hvert fall. Pulkas ble lastet med ditto saker og ting. Reinsskinn, isbor, mat, pilkestikker, grillspidd, litt ekstra klede, fyrstikker, kaffelars og noe kakaoposer. Vi tok med to krakker på toppen av lasten. Godt skal man sitte når en fisker på isen. Så la vi i vei. Oppover elva og over tunet på Trytetjernsvelta, Øvste, vi ligg på nedste. Opp vegen var det en skistolpe å gå i så det gikk ganske lett. Smørt så tørrsnøen festet seg i festevoksen. Blir ising i rubben av slikt. I veidele tok vi av og innover i ubrøyta landskap. Det for noen hundrede meter til vi kom på på gamle spor, sjølvgåtte spor. Det vart lettare å gå da. Sveiten kom i panna, slepet var greit pakket, dog det var oppover. Det er alltid oppover i børjinga da du starter på Trytebu. Inn under Gørrbufagin var det lett. Vi snirklet oss fram langs bekken det siste stykket. Over isen og innunder ei furu.

Der lagde vi oss ei god plass i sola. Borra dei hola vi trengte i isen. Slapp røyeblinkene med maggot ned i vannet. Så ble det bål og alt det som hørte til. God dag i sola. Vi sjekket pilkestikkene inni mellom. Etter litt mat tok jeg turen ut på isen. Jeg så det beveget seg i den ene kvisten. Kjente i snøret og jo det var noe der, så var det stille. Tok til å trekke inn snøret og opp av vannet kom en passe stor steikefisk. Den gav en liten prikk over i'en for denne dagen. En flott dag i med bare sol og blå himmel. Takk til hun som ville dra allerede tirsdagskvelden. Det ble ikke noe mer fisk dagen etter heller. Været kunne vi ikke klage over, bare blå himmel og klar sol. Kaldt om morran, - 15/16, og det gjør ikke noe da jeg hadde så godt et turfølge.

Andre greie - elveisen
Jeg hadde fjerde turen innover denne vinteren. Det å hente vann var en smal sak. Åpen strømning i elva rett ned for Trytebu. Det har alltid vært sånn når jeg har vært i Vassfaret. Kom inn på tirsdann. Seilte ned i sporet og ut på elveisen. Der var åpningen i isen som vanlig. Det klukket i vannet ned fra elva. Hmm.... det var noe anna i dag. Åpninga i snødekke var som sist. Det var drøyt meter'n ned fra kanten til vannet. Vel, der nede så jeg at  det lå snø. Det var der jeg dyppet bøtta for fjorten dager siden. Det var is over hele hølet. Bare en liten strime med åpent vann oppstrøms. nesten helt under isbrua. Det var der vannet klukket så friskt. Det var å spenne av seg skia, og forsiktig sige ned på isen, ville den bære? Den holdt. Å få høl i isen var ikke mulig, kun der hvor vannet rant åpent klarte jeg å utvidet hullet. Fylte bøtta det jeg klarte. Opp med den og en ny runde etter mer. Da tok jeg med mugga som øse.

Ved neste vannhenting tok jeg med øksa. Slapp meg ned på elveisen og ned i hølet. Ut på isen og så var det bare å sette i  gang med å høgge seg gjennom. Der jeg hentet vann forrige gang hadde isen lukket åpningen. Det var tjukk is. Nær ti centimeter med is var det. Det var litt jobb å få det rette hølet. Bøtta gikk nedi og vi fikk lett vann igjen.

Neste gangen var elven igjen lukket. Denne gangen høgg jeg meg gjennom igjen. Gangen deretter brukte jeg støvlene til å trampe høl igjen. Det var nærmere to kanskje tre centimeter med is hver gang.
Kulda og vannet lukka åpent vann hver dag og med god tjukkelse. Dette var "mot noormalt!"

Tredje greie - Off Piste
Vi hadde holdt oss i dalen, stort sett. Ingen tråkke tur opp til Slasætra i år. På turen nedover dalen møtte vi de som eier hytta ved Nedre Grunntjern. De hadde vært en tur oppover i Buvasslie. Vi hadde tråkket spor til Trytetjern. Da vi snakket med dem fant de ut at de skulle prøve å gå rundt Strøslifjell. Vi så to av dem på returen, og to hadde gått rundt. Da hadde jeg spor å gå i. Slang meg av gårde etter frokost. Sol blå himmel og godt feste. Det var en lett tur til Tytetjern. derfra snirklet løypa seg mellom trærne til jeg stod i enden av veien. Der kom også et skuterspor opp. Det var å følge i skutersporet til Skaret og opp til Skartjern. Sikkert spor til toppen av Strøsli. Jeg fulgte min rute. Fra Skartjern til Sauli var det noen få skispor og ett skuterspor. Da ble det Off Piste! Ned lia var det gode forhold så jeg lot det stå til og satte et flott telemarksspor ned. Derfra til Strøslisætra vekslet det mellom skare og litt løssnø. Lett å gå og lett å kjøre i kneiker og staup.
Det var fra Strøslitjern og ut dalstrima moroa var. Første feltet krevde gode telemarks- og staupekjøringsferdigheter. Trangt og buskas å stå i mellom. Uklart hva som kom bak neste tre! Så for jeg i sporet etter de andre. Ned i storskogen og under barheng og annet gruff. Det gikk litt på tjoheien. Da jeg kom til bekkemøtet fra Buvatnet, fulgte sporet elva nedover. Det var lettvint, men staupete og hensyn til elvas åpnefelter. Jeg svingte av fra sporet og fulgte nede i elva. Det gikk lett og så stod jeg på kanten. To meter ned til en høl, uten noe å kjøre i på siden. Liten retur og klatring før jeg kunne fortsette turen. Jeg fulgte sporet hele veien, de andre hadde omgått Buvassfossen. Jeg var ikke under den, men fant meg en vei over Suluvassmoen og til Strøselvi. Der var spor opp over Suluvatnet og hjem. En god tur i laussnø og morsomme skiforhold.

Fjerde greie - de nære tinga
Vi sto andre dagen på plattingen. Var kommet ned fra Trytetjern. Så på solens gang ned mot Gørrbuflagin. Det gikk mot skreddertimen. Sola forsvant bak fjellet. Det lystet sterkt. Vi kunne se hvordan solen lyste opp deler av dalen og der det var andre farger. Det skinte sterkt. Det var da vi oppdaget sølvgranene. Sølvgraner. De er jo grønne og kanskje kledd i hvitt av Konf Vinter. Ikke disse. Solguden Ra har sine egne sølvgraner. De står på Gørrbuflagin. Helt på kanten mot øst, ikke langt unna Fesalskaret. Der står de og du ser dem kun om våren og i solnedgang. Sola er ikke skikkelig nede enda. Bare nede i dalen er den vekk. Da kan den enda lyse og lage sine fargespill i granene. Vakkert!

Månen skinner ved påske. Da vi kom sto den opp i tjueen tiden. Det ble seinere og seinere hver dag. Likevel er det noe trolsk over skogen når månen kaster sitt hvite bleke lys over skogen. Det er godt noek til å gå hvor som helst uten ekstra lys. Men det er ikke sterkt og varmt. Kaldt og blekt er lyset. Skyggene vare og mørke. Mørkt bak dem og. De vet aldri hva som er der inne i skogen og det er natt. Det er nattedyra som regjerer og oftest er det rovviltet. En fredfull stemning var det hver kveld. Mye stjerner og månelyse inn av vinduet. Vi så ikke noe til nattedyra. Hørte dem heller ikke denne gangen.

I fritt fall!
Snøsmeltingen var i gang da vi var der. Vi så det jo, spesielt på taket. Tenk det var ikke mye snø, men sola fikk tak i bølgeblikket. Varmet det opp og smeltet snøen fra undersiden. Vannet rant nedover under snøen. Ble kaldt og strivt. Ble til is. Det som kom frem til kanten var så kaldt at det velte ned over kanten. Slapp ikke taket. Stivnet og ble til is. Nye dråper kom etter og det vokste. Den ene istappen etter den andre kom på vestveggen. Hver dag vokste de litt. Den ene ble lengre enn den andre. Andre dagen vi var der talte vi den lengste i antall stokker nedover hjørnet. Fem stokker ned fra taket. Dagen etter seks. Fjerde dagen var den åtte stokker ned. Da vi dro var den lengste istappen, den på hjørnet, hele veggen i lengde. Kulda lot dem ikke brekke av og slippe til jorda. De bare vokste solvarmen og nattekulda. Kan tenkes den nådde snøen i en eneste lang isstang!


Takk for en fantastisk påske i Vassfarets dype dal.