Totalt antall sidevisninger

torsdag 14. november 2019

En smak av vinter

Igjen noen arbeidsdager i Kongsvinger og base på Finnskogen. På torsdagen ble det en rask middag før det bar innover til skogs. Denne gangen med toppladet hodelykt. Forrige gang ble det bråstopp da batteriet gikk tomt for strøm. Da var det brått mørkt og retur. Nå var det litt bedre planlagt og en runde oppom fellekassene. Med melding om kuldegrader og snø var det fristende å sette ut feller i kassene. Så da bar det innover i svarte natta og med lyskjeglen foran seg i skogen.
På fredagskvelden ble det klart at det var elgjakt på lørdagen. Oppmøte kl 08.00 på Dammen.
Kreket seg ut av senga tidlig på lørdagen, forsøkte å unngå å vekke Nina for kraftig. Var på plass til tid og så ble jakta organisert på vestsiden av Skasen. Fikk en post ved "svingen". Fikk rigget meg inn på med godt utsyn i en gammel hogstflate. Det er kanskje ett eller to år til så er småskogen såpass stor og tett at den posten må ryddes eller omgrupperes.
Det var kommet 6 - 7 cm med snø slik at vi kunne registrer at det var dyr i terrenget. Ut fra spora, eller fælene som det heter i disse traktene, var det ungdyr å regne. Det var midt i kikkertsikte for oss. Piggokse var beskjeden.
En elg passerte den ene posten, skjult i skogen. To andre passerte en annen post de også sneik seg forbi. Det ble endel tid på posten i lett snøvær og minus 2. Noe hadde en jo lært siden forrige gang. Nå med sekk med stol, raskt på med ekstra ullgenser og Fjellduken over der igjen. Da holdt en varmen gjennom økta, Det ble omgruppering og sporing av bikkja. GPS-en gikk tom for strøm så da ble det litt leiting etter den. Ikke syn eller skuddsjanser før vi lunsjet.
Det ble bestemt at vi skulle ta et kort støkk nord i Sæterberget. Vi gikk inn på postene midt på Sæterberget, jeg ble sittende på Mandaharjo. måtte leite litt for å finne posten og gikk på fælene etter et ungdyr. Det gikk ikke lange tida før det smalt nede i lia. Det var skogeiern selv som fikk servet en piggokse. Den snudde om, vi ventet litt på bikkja. det varte ikke lenge før det var konkludert med elgfall. Vi samlet oss ved elgfallet og det ble vomming og klargjøring for henting av skrotten. ned til dammen, flåing og klargjøring for modning. Morosamt å være med på hele prosessen. Og da var den dagen gått til syvende og sist.

Søndagen ble litt seinere til å stå opp. Måtte ikke opp kl 0700. En dag vi brukte litt omkring hytta, før vi gikk veien opp til Skriviltjern. Snødybden var steget til ca 10 cm slik at vinteren virkelig viste seg. På veien oppover var det kun noen spor av en rev som hadde rekt oppetter vegen på nattestid. Ett og annet ekornspor så vi også. Ellers var det ikke et enda spor i snøen å se.

Det ble en rolig avslutning på helge før vi kjørte ned til svigers for kaffeprat på farsdagen.




tirsdag 5. november 2019

Og høst går mot vinter

Etter en dag på jobb i Kongsvinger var det hjemmekontor dagen etter. Eller hyttekontor på fredagen. Da var det en ren prøvelse å sitte inne og se ut, se frostrøyken over vannet, rimkrystaller som glimret i solskinnet osv. Ja, ja, må innrømme at jeg endte en tur nede på brygga for å få med meg noe frostrøyk. Ellers var det å besvare e-poster, bistå leder med rekrutteringsspørsmål, forberede innlegg til en fagdag mv. 
Det ble mildere i løpet av dagen og jeg endte med en løpetur da jeg endelig kunne lukke PCen. Enda godt det var mulig å ta seg en tur ut på skikkelig vis. 
Fredagskvelden forløp som den pleier med pizza og "gullrekka". 
Lørdagen startet rolig. Med lov til å gå over riksveien med hagla for å jakte småvilt ble det en tur ut. Det var noen planer for ett og annet ute også, rett og slett rydde før snøen kommer. Vi tok den lette veien innover i terrenget ved å følge en av veiene innover i terrenget, fulgte en av de gamle veiene opp i åsen og jaktet oss over Måsåhuken. 
Skydekket var lavt, og sola var ikke synlig gjennom skyene. vi vandret under trærne inn i gamle kjente trakter. lenge siden en har tråkket mye i liene og dermed var det litt mer ukjente trakter, skogen har endret seg. Kjenningsmerkene var færre nå. Vi var på vei til å trekke mot øst, for langt mot øst, korrigerte kursen og traff etter hvert på de rette stedene. Skogen var variert fra eldre grov furu, med innslag av gran, til ungskog av både furu eller gran. Ikke det at det gjorde noen forskjell. Det var dønn stille der vi gikk. Ikke et enda vingeslag hørte vi. Skogbunnen var myk slik at vi bråkte ikke mye. Stille likevel. var innom den ene mårfellekassa og åtet opp litt ekstra. Det er mulig å sette ut feller nå, og drøyer det til det blir stabilt kaldt og snø. Da er det lettere å justere settene slik at de er der måten ferdes. 
På eftan ble det ordning med den siste ugjorte veden. Stablen, rundstablen, vokste godt i høyden. Da er det alt under tak og klart for overvintring. 
Søndann åpnet med -6 og ganske klart. Det var rimfrost flere steder og mangt å leite opp av små motiver. Et lite stjerneskudd ble nok denne.
Dagen gikk også med til å rigge et par fellesett for røyskatt og snømus. De ble ladet med mus. Snømusa er en ren musejeger og røyskatta alleter. Da får en se om det er noe smårovvilt omkring hytta. Minkfellesettet ble tatt inn. Det var urørt. Antagelig må en nedover elva for å sette det riktigere. 
Helgen var over og hytta rigget for en kort uke, jobb i Kongsvinger to dager neste uke og da er veien kortere fra hytta enn hjemme fra.