Sommersolverv

Sommersolverv har passert. Det har vært varme helger med mulighet for å teste badevannet og gjøre ferdig ulike delprosjekter på hytta. Da har det ikke blitt til de store utfluktene. Samtidig er det kanskje de nære som er vel så viktige, de kortreiste, der du finner de rett ved deg og som kan være reelt den lange strømmen av opplevelser du kan ta inn.

Det har vært en tur i fotoskjulet. Sist helg ble det ikke noe da jeg klarte å gjenta en strekk i ryggen. Et punkt som ble stivt, ømt og vondt. Det satte noen begrensninger. Samtidig var det de nære hendelsene da. 

Fra to uker tilbake i fotoskjulet kom dette blikket til meg. Jeg hadde en drøy time og hadde de to fiskeørnene på reiret og i lufta. De to hadde kontroll på det som beveget seg på bakken. De gjorde sine rekognoseringer, før de igjen inntok reiret. Det blir litt tid til neste besøk da det er ferie først om noen uker. Skal se det er mer enn to voksne fugler i reiret da. 

Omkring hytta har vi flere fuglekasser. Ikke alle som benyttes, og det er gjerne de samme som har besøk. Det er vel et signal om at noen kan få nye plasseringer for å bli attraktive. Det som jo er artig er å følge med på hvilke arter som etablerer seg. Når kommer ungene ut, får vi sett dem eller. Kassene er nå sikret med små metallplater omkring hullåpningene. Ca 3,5 cm. Da forhindrer vi at spettmeis, flaggspett og likesinnede utvider hullet. I ene kassa er hullet stort at ekornet kommer inn. Da blir det ikke mye fugleunger. 

Et par kjøttmeis har benyttet den ene kassa. Der var det godt med liv. Det var stadig masing innen fra og ved enkelte anledninger sa foreldrene fra om mennesker under kassa. Da ble det stilt. På lørdagen registrerte vi at det var tydelige flakse øvelser inne i kassa. På søndagen var det stille. Ingen kjøttmeis i trafikk ved kassa.  Da var nok fuglen fløyet. Både unger og foreldre var på vift i skogen uten at vi fikk sett dem. I tre av de andre fuglekassene er det også leieboere. Det er svart og hvit fluesnapper. Fint det. De spiser jo det de kan av insekter og holder området ryddet for mygg. Det er ok da vi kan tillate oss å sitte ute uten å bli unødig plaget. 

Nede ved Skasen er det litt av og på med liv. Vi har ender som kommer forbi, noen båter og en og annen småfugl. Det gjør at vi kan oppleve noen tett på der vi holder til. Det er mest silender som trafikkerer området, men en og annen kvinand kommer og lom, storlom. Båtene snakker vi lite om. De er sjeldne og det gir oss frihet til bade usjenert og det er sjelden vått bade tøy. Siste helgen kom det storlom forbi. Noen enkeltvis og andre i gruppe. Virket som det var voksenfugl. De ligger dypt i vannet, "scanner" det som er under den og forsvinner ned i dypet. For så å komme opp ett eller annet sted, gjerne minutter etter og langt unna der de forsvant ned. Like fascinerende å observere dyra i sitt rette element.

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!

I fotoskjulet og ville griser på Finnskogen

 Her er det litt oppdelt gitt. I pinsen var planen å benytte tiden i fotoskjulet. Det var plassert på et dertil egnet sted for bilder av fiskeørn. Det innebar totalt tre økter i fotoskjulet i løpet av pinsen, sammen med en del andre oppgaver. Det mest interessante var nok tiden i fotoskjulet. Det ene var at jeg kom inn på lørdagen, litt ut på dagen. Det var planlagt. 

Fiskeørna varslet og var urolig en stund etter at jeg gikk inn. Begynte å rigge til. Fikk opp stol, stativ, og monterte på gimballen. Byttet objektiv, fikk på både 1,4 konverter og 150 - 600. Da kan bilder bli tett på. Kamerainnstillingene slo ikke helt til. Satte inn på lukkertid. Auto-iso, med grense på 2000 iso. Den delen ble det tukkel med. Det ble bare auto-iso, og da med verdier opp på 8000 iso. Det blir kornete bilder av slikt. Ikke like gøy. 

Jeg fikk satt kameraet på gimballen og skulle begynne å følge fiskeørna. Da traff hånda min noe mykt i teltet. Ikke teltveggen. Et begynnende vepsebol var det. Jeg slo det ned og tro det i stykker. Fortsatte med fotograferingen og ventingen. En del venting kan du si. Oppdaget at ytterligere en veps hadde begynt på et bol til. Det ble også fjernet og trådd ned i bakken. Skal jo være litt trivelig i fotoskjulet. 

Etter noe tid kom fiskeørna inn på reiret igjen. Da ble det ytterligere noen bilder av et hode som stakk over kanten før den huket seg ned igjen. Jeg hadde satt garn og hadde med noen abbor og mort. Å slenge det ut i håp om å få ørna i stup - naivt så tett på reiret. 

Dagen etter tok jeg morgenstund har gull i munn. Var ute før sola rant. Med mat i sekken, kaffe på Bodumkoppen og vann i flasken var alt tilrettelagt. Primus og kaffe lå og på vent i fotoskjulet. Vel inne var det bare å vente. Fuglene varslet at jeg kom. De var på vingene før de roet seg på reiret igjen. Så var det bare å vente og å følge med på det som skjedde der ute eller ikke skjedde. Jeg fikk ikke med meg noen "take off", men en innflyvning kom med på minnebrikken. Det var ikke bare bare å sitte der. Litt uerfaren slik at en har ikke fokus med seg til enhver tid. Da blir det både bomskudd og missede situasjoner. 

Samtidig kommer det noen andre muligheter. Silanda som padlet forbi. Det kom et per lom som viste seg. De brukte litt tid på sin vei. Det var da jeg kjente på irritasjonen i ettertid, at auto-isoen ikke hadde stoppet på 2000. Bildene ble ikke optimale slik jeg hadde håpet på. Det krever bare en ny runde med innsats i  fotoskjulet. Stedet der jeg satt er hvert fall et sted som gir en noen muligheter om en smører seg med mer enn tålmodighet. 

Tilbake var vi i helgen. Da var det ikke rom for fotoseanser. Det var annet å gjøre. Jeg satte meg i kajakken og dro sørover langs land. Og jeg "spottet" noe i vannkanten. Noe som ikke hørte til. Det lå der litt merkelig. Stoppet opp og padlet inn for å se. Det lå et kadaver der. Elg var det hvert fall ikke, såpass kunne en se. Ragget passet ikke og lengden på beina njet. Kunne være sau, og de er ikke sluppet på beite enda. Og da ville det vært utenfor rovviltgjerde. Etter middag gikk vi bort med gummistøvler, gummihansker. Oppgaven var å få det på land, og trekke det såpass opp på land at det ikke ville bli forurensning av vannet. Davi kom bort så vi at det var ingen sau, det var gris. Vill gris, eller villsvin som det også heter. Hode så vi ikke noe til. Venstre frambein var borte og ribbeina på den siden var godt synlige. Kadaveret var fylt med vann så det var tja, "grisete" å få opp på land. Beina var glatte og det endte med at jeg fikk hovedtak om ribbeina. Vi fikk det først opp av vannet og så trakk vi det litt innpå land. Ikke synlig fra stien som går der. Der ved stien lå skallen. 

Hentet et viltkamera for å ha en viss overvåkning av kadaveret. Litt greit å vite om det er rev, de grå, jerv eller bjønn som tar seg av restene. Snakket med både grunneier og SNO. Det var ikke kjent med villsvin i de traktene i det siste. Det innebærer at det er dyr på streif eller i etablering i området. SNO var fornøyd med meldingen slik at de kunne registrere det. Så ble det litt løsprat om Ra-fjellparet, Rotna-paret og at det er flere ulverevir i etablering i trakten. 

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!