Langfri med 1. mai på en fredag. I januar inviterte en gammel kamerat av meg seg med på orrfuglleik. Det var noe som var lagt inn i planer, så kom covid-19. Covid-19 ble en sperre på lang tid for å komme seg på leik der en vet at det kan være bra med fugel. I fjor telte jeg over 20 haner. Som jeg skrev i forrige uke var vi oppom og så til plassen.
Vi skulle opp først på 1. mai, å mase seg opp på torsdann, med dryge 5 km å gå, samt finrigging av soveplass til to. Det lot vente på seg til 1. mai. Vi brukte deler av dagen til å diskutere og snakke foto. Det var foto som var grunnlaget for en tur innover til orrfulgleiken. Det var mye å snakke om etter kun flyktige treff og meldinger på sosiale medier. Hadde ikke jaktet, vært sammen over tid på ca 28 år. Da er det noe å ta igjen. 30. april på kvelden ble langt på natt, og trivelig rolig morgen på 1. mai.
Før middag pakket vi sekker. Det var fotosekker til gangs. med ditto objektiver, kamerahus, stativer og så alt det andre du tenger på tur. Skal ikke si at sekken var lett, god vi kan pakke balansert. Kjørte til parkeringen og så kunne vi ta beina fatt. Det var ikke et løp opp bakkene. Vi hevet oss fra 238 moh til 475 moh så er det merkbart. Det er jo ikke kjempehøyder inne på Finnskogen. Det er likevel mye opp og ned og enkelte lier er styggbratte. Om ikke her så kan du sjekke Maliskjæret naturreservat. jeg la ut et spor av Bograngulven sist uke. Nå kom vi over en ruke av gammel årgang. Det var en ulveruke i veien, hvir og grå ut luktfri. Den hadde nok ligget siden de passerte tidligere i år.
Varme i panne og svette var vi da vi kom opp. Vi sjekket litt mer den liggeplassen. I fjor på snøen var det greit. Nå var det bare myra vi skulle ligge på. Det er sjelden helt plant. Ikke her heller. Frosten var nesten gått ut av myra. Enkelte plasser bløtt. Med litt tråkk var ishinnen borte. Da var det bare å gjøre jobben. Vi sanket nedfallstrær til å legge i gropa mellom tuene. Så bryte bar litt her og der. Skal jo helst ikke synes at vi har sanket bra å ligge på. Så ble det en kongeplass å ligge på. Kunne strekke tarpen over raier. Da ble det et godt skjul. Fotoskjulet, eller det gamle enmannsteltet hadde stått der en uke så det var kjent for fuglen. Med tradisjonelt liggeunderlag og opplåsbar matte over der ble det som å sove som prinsessen på erten. Knall komfort på tur.
Vi rundet av kvelden med et bål i blautmyra og noe varmt å drikke for vi gav oss for natta.
Det var en natt med endel dis og lavt skydekke. Fuglene hørte vi og noe så v. Det var 3 - 4 haner som var på myra. De startet tidelig og var litt av og på. Vi lå slik til at Enrico fikk det gode utsynet. Det var timet og tilrettelagt for det. Jeg ante at gluggene i teltet ikke var optimale for begge. Spillet i fjor skulle tilsi at vi kunne få se noe fra begge gluggene. De orrene som kom nedpå holdt seg på den ene siden så jeg fikk ikke et eneste glimt av en hane. Jeg måtte nøye meg med gleden over de to vi hadde i tretoppene kvelden i forveien. Vi så ikke en eneste orrhøne.
Det ble en turn ned til bilen med sekk og fotoutstyr. Vi var ned om hytta for frokost-brunsj og middag. Da ble det mer snakk og en liten reise inn i hvilke foto-bravader vi hadde gjort. Enrico har flere fototurer med guide. De har ikke jeg og de bjørnebildene han har fra Finland var flotte.
Så pakket vi om, gikk for lett oppakning, kun et objektiv og ett kamerahus. Da ble det langt lettere å gå. På tur opp bakkene fikk vi synet av to elg. Noen hevdet at det regnet fælt på lørdagen, vi merket det så vidt, noe regn på tur opp. Ikke no voldsomt. Vi kom inn og rigget om teltet og la oss under tarpen. Siste rest av sollys var gått bort og vi hadde en voksende måne hengende på himmelen. Den varslet en kjølig natt.
Vi sov godt begge to denne natta. Det var en egen dis over myra gjennom natten. Dogg førte til litt drypp fra tarpen. Orrhanene var i gang i tidlig morgentimer. Vi lot dem holde på og sov oss frem til solrenningen kom. Akkurat da var det stille. Der var bare å vente dem inn. Så fikk vi begge de samme 3 - 4 orrhanene i spill på morraskvisten igjen. Det var fortsatt få haner og ikke en enda høne å se. De spilte og gjorde seg til der ute på blautmyra. Det varte til godt over sju. Så forsvant de hver til sitt. noen lusket unna og ble borte i beiting, andre fløy sin vei. Da det var stille i lang tid smøg vi oss ut av soveposer. Lagde kaffe og rigget med alt av utstyr.
Vi var vel forlikt om at jeg skal forflytte observasjonsplassen til den andre siden av myra i løpet av sommeren. Da kan det rigges slik at den optimaliseres for foto og glede over aktivitet på spillplassen. Så kanskje kan vi ligge sikkert tørt, tør ikke love noe på den myra og ikke minst være tidligere ute. Må satse på at Covid-19 er en saga blott eller at vi forholder oss annerledes til den neste år. Da skal vi være tidligere ute, og ha flere helger. Da kan vi få med oss høneuka, for nå var vi for seine.
En ordentlig trivelig helg med en gammal kompis! Han er buden med på leik også neste år!
Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!
Vi rundet av kvelden med et bål i blautmyra og noe varmt å drikke for vi gav oss for natta.
