Tiurleik

Femte natta ute på leik. Netter med minus fem grader, litt snø i luften, lite sol og dager med pluss fem seks grader. Vært på to plasser. 

Ene har en enslig tiur regjert. Helt svart i halefjæra. Den gav seg 16. April, og helt tyst da jeg lå der to netter. Flyttet meg etter planen til ny plass. 

Her var det fire fem fjørhanar i fjor. Nytt fototeltog litt testrigging. Noe før fem våknet jeg til klonk og filing. Lyttet meg frem til 4 fjørhanar. De neste timene var uten den store aktiviteten. Det var en konge på plassen i år som ifjor. Den viste seg og tok scenen. 

Natta etter var telt reorganisering og testet første natta. Fjørhanane inntok nattkvisten omtrent kl 2015. Vekket før fem, og rigget meg i stolen. Fikk tre timer med to fjørhanar som viste seg. De siste var der et sted, uten at jeg kunne se dem.  Kunne høre både trana og orrfuglen spille.

Siste natta var tiuren lite spillevillig. De drev på til fotolyset kom. Da gav de seg. Hørte verken orrfugl eller trana. Kun små fugel gav lyder seg.

Tro hva de neste nettene bringer. 

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!

Bakom synger Skasen

Skaaen var islagt forrige søndag. Var inne og satte opp fototelt ved to plasser. Regn og vind gjorde det til en våt og kald tur. Hørte om morran at isen sang. 

Denne helga lå isen fortsatt. Den var løsnet fra land. Svart og råtten ligger den der. 

Om natta kommer kulda sigende. Minus fire blir til både minus fem og seks. Der det er isfritt fryser det igjen. Tynn hinne på to tre cm. Isen ute på vannet tetner til, vokser og råtten nålis, prøver seg på å bli stålis. Omsorgen vil den gjerne bli til stålis. Den jamrer seg, og synger. Gir seg ikke, overdøver orrfuglens buldring og låter som både jagerfly og trailere. Ligger der på Skasen og tetner til. Vilikke slippe våren helt inn. Skal ligge i seks måneder om det er skikkelig vinter. Mangler bare en uke eller to til så har den nådd seks måneder.  Blir både jager og sang til vinterens siste kulde slipper taket.

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!

Lang runde

Jeg har hatt fire fellelinjer for mår oppe. Nå hadde det vært snøvær, mildt og snøvær igjen siden forrige runde med ettersyn av feller. Dette skulle gjøres på lørdagen etter lunsj. Normalt sett en grei ettermiddagsøkt da du nærmest kan kalle det for en autotrapline. Totalt 7 km å å gå om du tar noen små avstikkere. Kjørte innover mot siste felle, jeg tok ruta baklengs, og så at veien inn til ene fellelinja var ubrøytet. Forbi noen hytter og så var det stopp i brøytinga. Da var det bare å ta skiene fatt til de to fellelinjene jeg har der innerst i terrenget. Det var å brøyte skiløype, i starten på vei med litt snø, deretter inn til siste fella. Her var det kun grunnlag for å bytte minnekort og åte opp med mer honning og fiken, svisker og litt nøtter. 

Tilbake til veien og så var det stigningene opp mot høyeste punkt på veien. Det er der fellelinja begynner. Her var det to om ikke tre snøfall å brøyte i. Hadde universalklister under og med to lag med blåekstra var det akkurat passe. Greit feste hele veien, og mulighet for å skli ut der det var mulig, vel ikke mulig denne veien. Tak av fra veien og fulgte fura fra sist jeg gikk inn. Begge fellene her inne hadde ingen antydning til besøk, ut over musa på ene felle. Jeg tok meg tid til å åteopp begge steder og spesialt på den siste der det var lite fristende for måren. Her var det kun vrakhonning og fiken som gjaldt. Andresteder legger jeg inn noe vrakkjøtt av elg. Her ble det å rusle ut igjen og finne sporet på veien. Det var lettere ned og denne sløyfa ble nå plutselig 7 kilometer alene. På tur ut ble jeg var av fugler i luften. De landet i noen topper ved "Gerda-kåken". Kom passe innpå og talte 4 eller 5 tiurer. Det er godt å se slikt når en driver litt med mårfangst for både pelsverket og viltstellet. 

Det var dette jeg rakk på eftan. Den andre fellelinja fikk nå nærmere 5 km i strekning og jeg hadde ingen hodelykt med. Tilbake til hytta dro jeg ut på den linje som er nærmes. Her har jeg hatt mårspor et par steder og bilder av en inne på ene klatrestativet mitt. Satt opp en felle nær der måren hadde gått. En Åsbøfelle, rett på granleggen litt tildekket av naturlig bar. Elgkjøtt og honningsokk som åte. Denne er ganske nære riksveien og kort vei å gå til. Tenkte å flytte den til andre felleplassen for å se om jeg kunne lure måren i annen felle der. Kom rundt noen trær og der var det en som hang i felle. Det ble sannelig 4 måren for året. Den var ikke stivfrossen slik et det var umulig å si når den var gått i. Løsnet fella og tok måren ut og pakket det hele i sekken. Skulle uansett flytte på fella. Videre bortover var det igjen å tråkke løype. Ned fra veien er det litt kronglete og nede ved fella var det utørt. Satte Åsbøfelle på et annet tre og åtet opp begge med ferskere honning. I løpet av natte kom det flere bilder av mår på klatrestativet og opp mot fellekassa. Grunnlag for en kjapp sjekk på søndagen. 

Startet søndagen med å sjekke på den ubesette fellelinja. Der har det vært veldig dødt i år så forventningen var laber. Nå var det kjørt skiløyper på veien slik at turen ble langt lettere å gå. Det er kun en runde på drøye halvannen kilometer å brøyte for fire feller. Her som nord i teigen var det helt urørt, eneste var nøtteskrika som hadde tatt noe av et løsåte på den gamle haugenfella. Ble til å åte opp med fersk honning, noe elgkjøtt og fikner. I de to siste fellene rørte jeg inn litt stjerneaniskrydder i honningen. Det lukter ekstra og skal trekke mår inn. På 3 sesonger har jeg tatt 8 mår i det området, først seks og deretter en hvert år. Mulig det ikke er særlig mer å hente der. 

På veien tilbake tok jeg kortveien opp til fella med bilder av mår. Det var på truger og var det skjedd noe. Så over og ingen mår i neon av fellene. Mistenkelig. Bodygripfella var utløst. Byttet minnekort på kamera og spente felle igjen. Noe av åta var ute slik et noe hadde skjedd. Ut fra bilder så hadde måren vært inne i kassa, og fella utløst i det den trakk seg ut. Jeg merket at det var litt "dødgang" i avtrekkeren da jeg spente opp felle igjen. Mulig det var grunnlaget for manglende fangst. Så har jeg jo tatt en mår der før i år. 

Nå er det grunn for å retenke oppsettet, bytte felle og eventuelt fjerne fella her og la måren bli trygg på å gå inn i kassa igjen. Mulig den andre fella som er 10 meter unna kan gjøre en forskjell. Det vil februar vise. 

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!

Med knirk under skoa

Forrige innlegg kom etter en kortere sjekk av feller. Nå var det gått noen dager og vi har hatt et grundig snøfall og deretter kaldt og klart vær. Når det er blå himmel og en kald sol som henger i himmelranden kommer gradestokken sjelden over -15. Denne fredagen var det kun -22 da jeg kom opp på hytta. Kaldt nok til at rimet legger seg i skjegget. Med grader under -20 blir det knirk i snøen når du går. 

Det var ikke brøytet inn. Det var jeg forberedt på. Jeg spadde meg gjennom brøytefonna. Snøen var lett, og fonna litt pakket. Det var ingen stor jobb. Låste opp bommen og regnet med at XV'en skille fikse utfordringen. Svingte inn og satte fart innover. Snøen pakket seg under dekken og jeg fløt litt opp på snøen. Det gikk fint inn og med 22 cm under buken var jeg så vidt nedi noen steder. Antar at det nok var drøye 25 cm snø i veien. Brøytet plass til bilen så den ikke skulle frysefast i snøkavet. 

Etter mat og passe varm hytte var det bare å kle seg og komme seg ut til første fellelinje. Den er i nærleiken så det var å spenne skiene og gå ut. Gikk til overgangen der vi krysser rovviltgjerdet. Der var det spor av mår. Den hadde vært på utsiden , snudd og gått inn igjen. Ikke tid for å følge sporet i mørket. Fulgte furen etter forrige tur innover. Skituppene brøt nesten ikke snøen. Bare et tynt sisel var å høre om beina da snøteppet ble brutt av meg. Litt spent på hva felle her kunne gi. Hadde jo bildet som står ved siden av som indikerte .....Stabbet videre i snøen til der det svinger inn til fellesettet. Inn mot fella var det lett å se at det var tomt. Her hadde jeg hatt mår på besøk, men den ville ikke inn etter åta. Brukte en liten fettslintre fra januar-ribba til å gni inn oppgangsstativet og la noe inn i fellekassa. La opp litt ekstra vrakhonning også. Lukke og gikk videre. 

Det var brøyting av sporet hele veien. Godt det kun er jeg som reker inne i skogteigene her. Sjekket mot høyre for spor og fant ingen. Lagde sporte litt lenger enn sist. Snudde og tok leia mot neste felle. Eneste som hadde tråkket i snøen var en rev, Ellers ingen spor. Ved felle var det ingen spor eller annet som antydet at det hadde været noe der. La igjen noe mer honning på trestammen, ellers ikke noe mer. Valgte å gå frem og tilbake på veien slik at sporet blir fastere til neste runde før jeg gikk tilbake til hytta. Ble raskt vekk gode 4 km med brøyting av skispor. Månen lyste med sitt kalde hvite lys over landskapet. Casiopeia, Karlsvogna og Orionsbelte var lette å se der en gikk. 

Dagen etter var det minus 28 da jeg stod opp. Bilen viste minus 29 da jeg parkerte og gikk inn fellelinje to. Ok det er frem og tilbake til en felle. Her var det tomt. Alt så fint ut og jeg la i litt mer honning. På Fellelinje tre er det litt mer gåing både inn og ut. Den er ca 1,6 kilometer og er en passe sløyfe inn  i grensa mot nabokommunen. Det første stykket er lett, og så er det litt kronglete i 30 år gammal skog. Der fremme ved felle var det like urørt som ved de andre. Jeg lirket inn litt elgkjøtt og en bit av tørrfisk. Tørrfisken lukter selv i kulda. Frossen kjøtt er uten odør. Ikke så rart at det var lite besøk. Måren legger seg jo også inn i bosoer den har i sitt revir. Den liker seg like lite ute i kulda og i ruskevær som folk. Er kanskje kun fangstfolk som er ute i slike temperaturer. Etter forskriften skal feller ettersees en gang i uken og da får en ta jobben! Spanderte litt honning her også. Ved neste feller her inne var det like urørt som ved den andre. Eneste som var å se var ei lita mus som pilte vekk da jeg kom. Her ble det elgkjøtt, vrakhonning og noen svisker litt rundt forbi. Slengte ut noen hasselnøtter også. Derfra var det ikke like lett å finne fura etter meg selv sist helg. Det var både føyket i og snødd ned. Fant deler av sporet og fant det verdt å stoppe opp og nyte synet = bildet her. 

Ut på fellelinje fire var det som øvrige steder. Ikke spor av mår eller rev å se. Eneste jeg hadde sett var spor av elg. At det er elg i terrenget liker vi. Det er tross alt ulveland vi driver på i. Når vi da har elg flere steder er det et gode med tenke på kommende vår og høst. I de fellene jeg har på denne linja, fire stykk er de som jeg har nevnt på en måte i to ulike teiger - revir, adskilt av en hogstflate. Kun bekken har noe buskas - ung trær som gir skjul. På de to første var det å åte opp med litt vrakhonning og fettranden av januarribba. Disse ribbebitene hadde jeg i bukselomma slik at de var mulig å kline litt på fellekassa, oppgangsstokken og mm. Videre til felle tre var samme som til de andre. Utørt snødekke og ingen spor av mår. Også her ble det brukt litt ribbe og luktestoff. Strødde også ut rester av en krokanpose som var gått ut på dato. Lukter ikke, men søtt er det. Noe for både mus og mår. Ved den siste felleplassen var det lite å se. Her tok jge meg tid til å rydde vekk litt av snøen, åpnet kassa slik at jeg vikk gnidd ribbefett på lokk, vegger og lagt de inn der jeg ville ha de. La inn endel varkhonning også. Lukket til og brøytet skispor videre. Over myra var det igjen føyket igjen. Kunne skimte sporet fra sist, og bommet et par ganger. Det merket en godt ved at holdet i snøen forsvant og du søkk nede djupere. 

En god kveld og dag i skogen. Det er denne opplevelsen av natur, elementene der ute som du må håndtere. Kulda er en ting, det andre er snøen og hvordan legge opp til å unngå uhell og være forberedt på det lell. Med lag på lag tåler en mye. Denne gangen brukte jeg noe tynnere langt ullsett under, ullskjorte, turbukse av no polyester (grei nok) og uten på der en god turjakke og en overtrekksbukse. Tre lag var tilstrekkelig til å unngå å bli kald eller svett. Noen gode skihansker - for tjukke til å gå langrenn - og med fjellski med 75 mm rottefella klarte ikke kulda å gjøre nevneverdige problemer. 

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!

Blåtimen

 jeg hadde jobb på Kongsvinger på fredag og da passet det med en runde fellesjekk. Jobber til klokken tre så blir det blåtimen som råder når en kommer frem og kan gå fellerundene. Det er nå fire kortere fellelinjer jeg har. Det gjør at jeg går omlag 6,5 kilometer. Ikke avskrekkende. Det som tar tiden er jo forflytning og i de tilfeller det er litt jobb på hver felle. 

Siden jeg var innover sist var det endringer i hverdagen. Det var blitt mildt. Det vil si temperaturen hadde steget fra -27 grader og bikket null. Da jeg var innover svingte det mellom minus 3 og minus 6. Ikke avskrekkende og da er det i alltid litt å drømme om. Drømmen er at måren har begynt å forflytte seg, lete etter mat og latt seg friste av noen av mine oppsett av feller og åter. Ikke godt å vite  hva som lokker. 

Snøen var kald, men heller ikke et typisk blå ekstra føre. Enkelte steder var skiene glatte, andre steder satt det fint. Snøens konsistens var med andre ord litt vanskelig å mene noe om. Vinden siste uke og mildværet på torsdag hadde ført til at de fleste trærne hadde blitt frigjort for snø. Jeg kom inn til første fellelinje omkring etter solnedgang. Fargene preget himmelen. 

Den første fellelinjen har jeg fire feller. Slik det nå er anser jeg at det er to ulike teiger de står i. Dette kommer av en høgging i fjor. Den avskjærer på en måte feltene fra hverandre. Det er en overgang langs med bekken. Litt nede i bekkedraget har jeg ett sett. Et annet står i mot hogstkanten. Akkurat der har måren tråkket slik at jeg har litt trua på å fange den opp om den går forbi. Den tredje plassen er i overgangen mellom to granskog grupper. Den eldre og en yngre. Siste felle står i en gruppe med store graner, furuer og noe bjørk. Her er det litt romsligere mellom trærne. På nedsiden en litt tettere ung granskog før myra. På oversiden eng ganske ugjennomtrengelig ung furuskog. Begge de siste to plassene har jeg fanget mår tidligere. På denne runde var det absolutt ikke noe å hente. ingen spor å se, og ei heller noe særlig til sporsnø. 

Den andre fellelinjen står nord i terrenget. Grenser mot nabokommunen og som nevnt hadde naboeiendommen blitt hugget ned mot grendebekken. Da jeg kom inn til fellene i mørket var det ingen tegn på at det hadde vært mår innom siste uke. Har fått litt trua på plassene etter at det var høgd tett inn mot plasseringene. I jule hadde måren vært forbi. Da kan de komme tilbake så en må bare avvente noe til. 

Den tredje felle linjen er en enslig felle. Den står også langs med grensebekken. Mulig jeg burde gå grense bekken oppover og finne et par plasser til å sette feller. Uansett, også her var det ingen forandring ut over at treskjora (nøtteskrika) hadde vært og revet ned noen av grankvistene på fellekassa. Det hadde den gjort i leitingen etter honningen jeg hadde klint på. 

Den siste fellelinjen står i en annen skog og annen grunneier. Der er det nå to feller som er spent. Jeg så ikke annet spor enn etter rev og elg der inne. Første plassen, har jeg tatt en mår før i år. Der var det ikke skjedd noe. Små åta var nok borte. Jeg valgte å legge inn noe mer vrakhonning til orrhøna og noe luktestoff for mår. Videre bort til den siste som står tett ved der måren har gått før i vinter. Heller ikke der var det noe å se. 

Etter en runde på alle fellene var det bare å konstatere at enn så lenge hadde måren ikke beveget seg forbi etter at det ble midlere i været. Da må en la det gå en ukes tid til før en kan se hva som skjer i skogen. 

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!

Kulde og å spenne feller

 Nyttårshelgen var spesiell med ditto forkjølelse og ventet snøvær. Da ble ingen feller spent, og heller ventet til denne helgen. Da kom kulda som en joker og la sin kalde hånd over landskapet. I mitt terreng var det jevne minus 27 grader gjennom hele lørdagen. Da er de fleste dyr i ro. De gjør det de kan for å holde på varmen. Eneste som var i aktivitet var småfuglene i foringstreet. 

Jeg gjorde forberedelser på fredagskvelden. Fellene som han ute i -27 ble tatt inn og halvspent. Da var de klare og jeg slapp å jobbe med dem i bitende kulde. Sekken ble pakket og jeg fant frem både vrakhonning, og annen åte. Så til at alt var på plass. Klargjorde også de tre nye viltkameraene som skal følge med på det som skjer. 

Lørdagsmorgen opprant med klarvær, fortsatt minus 27 grader og kommende sol. Jeg skyndte meg langsomt. Minus 27 frister kun passelig. Da alt var klart var det å forflytte seg over til terrenget. Bilen startet om enn litt motvillig. Krysset brua og inn i terrenget. Første fellelinje var forberedt og jeg hadde en plan for å sette ut en fjerde fellekasse i området. Etter at det var høgd i denne teigen antar jeg at måren har fått delt området. Det er spor som indikerer at de som trekker opp fra Torpet stopper opp og bøyer av. Hva som kommer ovenfra er jeg ikke sikker på. Derfor en ekstra felle i teigen. Ved første fella var det ikke spor at noen ting. Det innebar at all åta var intakt, godt fast frossen. Jeg åtet opp med mer honning som jo kan gi noe lukt ut i terrenget selv om det er nærmere -30. Ved felle to var deler av åta borte. Det var antydning til tråkk på bakken under treet. Det var før siste snøfall og vanskelig å tolke. Åtet opp med et halvt ekorn og godt med honning. Fikk spent opp Haugenfella og hengt den opp på plassen. Satte et gammelt viltkamera for overvåkning der. 

Tredje felleplassen var og urørt siste uken. Jeg hadde vært innom og åtet opp på ny. Her la jeg inn vrakhonning og ordnet med sjokoladesaus på klatrestativet ved siden av fella. Plassen har tatt mår før, og nå har det vært helt dødt. Kan være måren har flyttet litt på seg etter hogsten. Derav ny felle inn i teigen. Denne plasserte jeg oppe på en rotvelt. Hatt feller ikke langt unna før og tatt mår der. Innganghull på 85 mm, 30 cm inn til fella og ditto åte, som ekorn, vrakhonning, litt aniskrydder, mer honning og noe bringebærsyltetøy på utsiden av fella. 

Forflyttet meg til neste fellelinje. Her hadde det ikke vært tegn til liv før Jul. Ikke veldig spent på noe der inne. Kom til første felleplassen. Der hadde nabogrunneieren høgd på sin side av bekken. Alt av åte var forsvunnet, både de i kassa og utenfor. Spor av noe under fellekassa og noe som kunne være dyrepiss. Her ble det åtet opp med noe elgkjøtt, tørrfisk, vrakhonning og karamellsaus. Sauser som hadde gått ut på dato. Det er jo søtt og det kan være måren får sans for. Videre opp til neste fellekasse. Her var og høgd på naboeiendommen. Det var helt tydelig at dyr hadde vært innom fellekassa. En av sideveggene var dratt ut av skruefestene. Ja litt korte skruer. Mye tråkk rundt og alt som var av åte borte. Fellekassa er oppe på en rotvelt. Om reven kan komme opp vet jeg ikke. Fellekassa står slik at en må over fellekassa og gå inn fra en rot som stikker ut i løseluften fra rotvelten. Uansett her hadde det vært nos om hadde romstert godt. Jeg klatret opp, rigget inn åte med elgkjøtt og tørrfisk sammen med vrakhonning. Rigget fella, sammen med kassen. Hentet noen grankvist fra hogstfeltet og dekket til sidene på fellekassa. Da kan måren gå over og inn. Tro hva som kan komme her neste uke?

Ut til bilen og forflytning til neste plass. Her hadde det vært besøk etter siste gang jeg var der. En grankvist var felt ned. Spente fella, satte opp viltkamera og la på med honning og kramellsaus. Har etter på fått bilde av treskjora - nøtteskrika - ved fellekassa. Uansett har tatt en mår der slik at det er ikke feil plass. 

Kvelden kom og jeg kunne pusle litt med andre saker. Hadde en fellelinje til å se til dagen etter. Det vil si det er en felle, og så har jeg sett mårspor som indikerer at de trekker litt andre steder i nærområdet. Derfor klargjorde jeg en Åsbøfelle til å ha med. Søndagen var mild med sine minus 22. Litt antydning til frostdis. Gikk på isen et stykke før jeg skulle inn i skogen. Der på isen gikk jeg på overvann. Her har nok innløpet til bekken frosset igjen og vannet etter det sklir ut over isen under snøen. Ble litt "is i rubben" å skrape vekk. Gikk så skistolpa opp til fellekassa. Gikk på et mårspor omtrent der jeg så det sist.  Ved fellekassa var ingenting skjedd. Satte inn fella, byttet viltkamera med et nytt og åtet opp mer. 

Gikk videre til tverrveien. Den gikk jeg langs med til enden, før jeg returnerte og gikk den ut. Dette for å se etter spor. Mårsporet fant jeg igjen. Omtrent der jeg så det sist. Så da trakk jeg litt ut fra veien, fant en passende gran, 3 meter fra der måren hadde hoppet og satte opp fella. Her med honning og en fersk kjøttbolle. Ordnet med litt kanelsnurrer på bakken og i noen pinner for å ha noe som kunne både lukte og friste. Satte opp et gammelt viltkamera for å kunne dokumentere besøk. 

Derfra tok jeg veien videre opp i berget. I en periode slapp jeg å brøyte løype. Det var kjørt en maskin et stykke til den hadde fått et problem med å komme seg videre. Da var det å lage løype sjøl. Gikk inn til et tjenn der inne. På veien opp kom jeg over mårsporet igjen. Da har jeg en viss formening om hvor den har sin rute. Slapp meg ned fra berget samme vei som jeg var kommet. Da hadde jeg en grei skiløype gå senere. 

Nå er det en uke til jeg skal opp for sjekke feller igjen. Blir interessant å se om være mildner og at måren igjen er mer på farten.

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!

2024

Vi har bikket over i 2024. Den gode avslutningen på 2023, opplevdes ikke som annet enn en forlengelse av høsten 2023. En humpete høst ble avsluttet med en heftig forkjølelse. 

 Tanken og ideen om å kunne få gått i skogen, sett etter spor, bygget en ny fellekasse, forberedt utsetting av feller 1. nyttårs dag ble heller to dager på sofaen med slumring, snyte nesa og det var vel det. Hadde en tur bort til Skasbu. Bidro til å stenge den for svigerdatra til N. Litt utpå ettermiddagen brukte jeg truger bort sammen med dekktrekk. Da ble det gått opp skikkelig bane mellom hyttene og det er passe bredt til å kunne gå på ski. Kan ikke si at det var noen suksess, kroppen var tung og rett ned i horisontalen etterpå.

Nuvel, en friskner til å jeg fikk da etter hvert bygget en ny fellekasse. Modernisert kan du gjerne si. Det er en som holder målene etter krav i regelverket og med litt erfaring ble det forbedringer fra tidligere byggeprosjekter. Mener jeg nå har funnet patenten, så må tiden vise om de fanger. Denne er tilpasset Beleslie 120 super X. En av de felletypene som er godkjent fra neste sesong. 

Nyttårsaften ble brukt til å åte opp tre fellekasser og innhenting av to viltkamereaer. Bildemessig en nedtur. Bilder før og etter at jeg tok en mår, men sekvensen med at måren gikk i var ikke med i serien. Stusselig. Greit nok da vet en kun at fellen slo og gjorde jobben. Til helgen er det på ny en tur i skogen for å spenne fellene. Da er det sprett kaldt inne på Finnskogen. Regner med at det vil ligge omkring 25 minus. Da må en planlegge det godt slik at en tar seg i vare og passer på seg sjøl. Lag på lag med ull, sikre beina med varme og vadmelsbuksa samt overtrekksbukse blir endel av habbiten. 

 Jeg får sjå om jeg setter opp noen mål for året. Har vel i tankene tre ideer.

1. Rundtur i Nordmarka med tre stykk sønner - en trenetters rundtur med dem
2. Gå i Sølen massivene
3. Oppdage Halsjøen fra kajakken

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!