Ni dager på en krakk

Ni dager på en krakk - det var da også noe. Det er rettere å si at det var ni dager på en stolsekk. Elgjegere vet hva en god stolsekk er. En som gir deg maroder opptil flere steder og til slutt er så merkelig i kroppen at du må velte deg ut av senga for å komme i gang. Det er elgjakt det dreier seg om. 

Elgjakta i deler av Innlandet startet opp 2. oktober. Da var det bare å stille opp kl 0700 på Dammen. Greit tidlig når det bare er fortsettelsen av arbeidsuka på å stå opp dertil tidlig. Med spenning i blikket og greit regn var det et elgjaktlag som begav seg ut i skogen. Fire dyr på kvoten. Det ble lagt opp med en støkk i nærmeste berget før lunsj og så annet sted etter. Det var den helgen det var et jamt regn på Østlandet. Regnmåleren viste 19 mm etter at dagen var omme. Dagen etter doblet det seg og det stoppet ikke før 51 mm etter mandagen. 

Du behøver ikke spørre, det var vått og grått. Med temperatur på 12 grader var det ikke så ille. Det viktigste var å kle seg slik at en holdt seg tørr. Med noen års erfaring gikk det greit, en har nå utstyr og det gjelder å bruke det. Etter tre dager med regn og lite elg å se i skogen var det sånn passe stemning. Ingen klaget, viljen til å holde på var absolutt der. Vi hadde dager som varte til 16 tiden slik at det var lang tid ute. Mørkt om morran så vi endret oppmøtetidspunkt til kl 8.

Vi startet med en støkk i nærheten av Dammen. Resultatløst. Så gikk vi over til berga mot Rotna. Der var det litt mer liv. Flere som registrerte elg i nærheten av egen post. Sjøl hadde jeg elg på posten da jeg kom opp. Oppdaget før jeg var i posisjon til å skyte. Det var da noe. Så var bandhunden i gang og fikk fart på en elg. Den presset den opp i åsen og rundet en av postene. Det small et skudd og det var stille på radioen. Bekreftet skudd fra naboposten og at elgen lå i bakken. Det talte bra. Posten tilbød seg å vomme ut sjøl slik at støkken kunne fortsette. 

Så var det ned att med bandhunden og nytt jag kom i gang. Elg var registrert og ikke til å skyte på. Det dro seg til og så var det en som kastet seg ut av postlinja. Den dro opp og hadde god fart forbi ene posten. Nyttelgfall ble det av den hendelsen. Da hadde vi skutt to piggokser den dagen. Det ble en sein kveld. 

Dagen etter satt praten løst, alle var i god humør og vi la opp dagen ut fra trua på nye elgfall. Andre støkken gikk i en teig med normalt gode elgforhold. Løshunden kom på elg og losen begynte. Det tok noe tid, før losen tok feil retning. Krysset roviltgjerdet og forsvant inn på naboterrenget. Den dro rett nordover og det varte og det rakk. Det ble bestemt at vi skulle hente inn hunden. Da ble jeg med som kjentmann da jeg har gått i det terrenget mye. Vi kunne kjøre inn et stykke så var det ut i terrenget med hundepeileren. Den er god å ha om du kan bruke den, lærer fort, og kunne gjerne skjermen bedre. Lesebrillene var ikke påtenkt med i sekken. Er da grenser for hva en skal ha med seg. Godt å kjenne terrenget, og i godt sprang inn i skogen. Forstyrret stålosen slik at elg og bikkje gikk videre. Da var det bare å løpe etter og avskjære elgen som hadde begynt å runde. Elgku med kalv. Den kalven er på kvota gitt. Det ble et passe løp og gode kilometer i terrenget. Merkelig å varmt det ble når en var kledd for å sitte stille på post. 

Hund ble koblet og vi dro tilbake. Naboposten snakket vi med før jeg ble kjørt til bilen. Rett etter small det på nytt. Posten vi akkurat hadde snakket med hadde elg på posten. Han var ikke forberedt, da vi hadde pratet og "støyet". Ku med kalv og et uidentifisert dyr var kommet gående. Da gjensto kvige på kvoten etter den dagen. 

Torsdann ble brukt i tre støkker. Alle vest i terrenget. Det var ikke noen stor suksess. Ingen elg ble verken observert eller registrert. Der vest i terrenget har det vært to bjørner som har hat tilhold i sommer. De har nok presset elgen ut av deler av området. Kjedelig at vi "rammes" slik. Vel, i fjor var det vanskeligere øst i terrenget. Da hadde Kockahonkaulven lagt inn tre uker "ferie" i den delen av terrenget. Det kanskje mest frustrerende for en fuglejeger var den tiuren som fløy forbi i åpen furuskog på haglehold. Anslått til 100 % sjanse. Nå kunne jeg likevel nyte synet av to orrhaner som satte seg i ei furu på 314 meters avstand. 

På fredann var det atter støkk i to ulike teiger. Eftasstøkket begynte der øst mot Rotna. Naboposten og jeg hørte aktivitet mellom oss og Rotna, og en elg gikk inn i støkken, akkurat utenfor skuddsektoren. Dette var passe tidlig i støkken. Etter et par timer kom løshund over elgsporet og opp i berget det bar. Passerte posten som var blitt forlatt en halvtime før. Stålos og en som fikk oppdraget med å smyge inn på. Det kunne han gi seg med for losen gikk videre. Over på neste berg. Hundeeier satte seg i bilen og var godt nære ganglosen. Så over i naboterrenget igjen. Må være rolig der inne! Elgen trekker inn og potensielt har den lært at det er fred å få fra ulven der. Det er innafor rovviltgjerdet. 

På nytt ble det reist over til naboterrenget. Fra samme plass som sitt var det inn etter hund i skogen. Nå hadde jeg fått av meg ullskjorta. Innover på åsen bar det. Losen ble avbrutt, elgen dro en vei og bikkja begynte på baksporet. Da var det bare å jage etter. Holde tempoet oppe så jeg tok att hund. Det ble noen kilometer før jeg tok igjen og fikk stopp på bikkja. Koblet og tok til å gå av berget mot nærmeste vei. Bikkja var skeptisk, væra med denne karen, og i feil retning!. Gikk litt smått og så la hu seg ned. Da ble det til å bære. Ingen motstand mot å bli båret. Ikke ett gnelder eller knurr. Bare sliten jemthund. Jemthund i armene ned av berget, det tok litt tid. Hund ble båret og lagt inn i bilen og hu la seg rett ned. Ble en lang dag i skogen da jeg var tilbake godt etter kl 18. 

Hunden sov godt den natte og godt ut på dagen etter. 

Lørdann var resultatløs og vi gjorde jobben med partering på søndann. Så var det tilbake på jobb på mandann. Vekkeklokka var ikke endret siste 14 dager og det varer ved utover i ukene som kommer. 

Jeg rakk å fore opp mårkassa, og bytte minnekort i viltkameraet. Roger er innom. 

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen

Under Grønsennknippa

Langt inne på fjellet. Du må ta av ved Røn krysse elva også ta opp mot fjellet. Det stiger lenge og i det du endelig bikker kanten er det like langt videre innover. Du legger Veståsen bak deg, en utbygningsås der hyttepalassene ruver og trekker mer strøm enn hva man trenger. Nuvel, vi legger Veståsen bak oss og triller videre, inn til Nordre Trøllhøvd, da er vi halvvegas, opp på draga opp over Nesjemyre før du kommer til kanten og under deg ligger Grønsenngrenda. Det er her vi ligger. Det er fire år sida sist, alt for lenge siden. Årsakene ligger i Fjellstyrets endringer i tildeling av jaktkort for rype og orrfugl. Før var det forutsigbart, nå er det lotto. Trekning og i kamp med de borte på Veståsen. 

Kom opp søndag 19. og vi rigget oss for å komme passe tidlig ut dagen etter. Kvelden ble vedlig trivelig med en god kompis. Andre periode og orrfuglkort. Vi har fått kart over der det kan jaktes orrfugl. Og skulle du i Baklie, måtte du omtrent til Gol for å komme inn på rett vei. De drev med reparasjon av dammen. Da var det område stengt om en ikke kjørte til Grunke og gikk omlag 3 km for å komme til grensa på terrenget. Da ble det andre ruter enn vanlig og noen av de kjære stedene gått på annet vis. 

Vi gikk oss rundt Grønsennfjorden og jaktet oss tilbake fra Strøsnøsstølene. Ned til Fiksus og opp gjennom lia. VI kan ikke si vi vasset i fugl, med kvote på tre orrfugl pr mann på 5 dager er det litt langt mellom fuglen. Vi råkte innom et par av dem, uten å være på skuddhold. Den største opplevelsen var en tiur som slapp seg ut til venstre for oss, på langt hold. Mellom bjørkeleggene kunne vi se den lenge. Så var vi over i annet og ukjent teig. Vi var borte rundt Matkista. Ikke det helt store, støkket en orra, og passerte to jegere. De lå foran oss i løypa og kanskje ikke merkelig at det var lite å se. Vi passerte dem og etter kort tid lettet en orrhøne, eller var det det, den var så hvit. Uten hvite vinger smalt skuddet. En merkelig fjærdrakt i høna, ganske spraglete og med stort innslag av hvite fjær over rygg og nakke. Størrelse som en orrhøne, vi lekte med ideen om orpe, krysning av orrfugl og rype. I så fall mest orrfugl.  Og det var vel den dagen.

På kveldingen hentet vi tredjemann i bygda, sikret forsyningene og fikk en trivelig kveld for alle tre. Dagen etter var ei kjent li å gå i. Solen varmet og vi kunne bruke kortermet ull under jakka. Holde seg under 1000 moh og gå i lia bortenfor Jaslangen også. Vi vandret litt høyt i lia slik at vi kunne ta returen lavere. Vi holdt stø kurs og eneste vi støtet på var ei rugde. På den andre siden av Jaslangen var det ikke mer å se. Underlig hvor lite det var, vi lunsjet der borte før vi sank ned gjennom lia, og fortsatte langs Mosvannet før vi da seg opp mot Fiksus og grenda igjen. Helt på tampen støkket vi en orrfugl og i Pollen lå noen ender, uten at vi løsnet skudd av den grunn. 

Vi sikret en trivelig kveld, med god mat og dertil drikke. Dagen etter var det lia under Bukono som skulle til pers. Kjørte langt inn mot Grunke og fikk lia opp mot grensebekken. Ikke mer å skryte av enn at en orrhane lurte oss på grensen og ei rugde, den tredje, kastet seg på vingene. Dagens reelle fangst ble at vi ribbet en einer for modne einebær. Vi holdt oss både høyt og lavt i lia, mest høyt og der var det absolutt ikke orrfugl å se. Fint vær ble det og vi kunne virkelig kose oss i lunsjen og tida etter. Ett og annet nattbilde ble det også. 

Siste dagen opprant med regn, Opprant var rett ord. Vi hadde ikke den store lysten til å vandre i regnet så vi drøyde i det lengste. Litt lesing og skit-prat var det før været roet seg etter lunsj. Da tok vi en tur ut for å se om vi kunne finne noe den siste eftan å jakte. Vi var i bjørkeskogen og vi støkket 3 ryper og ikke minst en orrhane. Den satt så høyt g oppførte seg som en ravn så da ble det med synet. 

Først dagen etter rundet vi av på lørdagen. Da kunne vi oppsummere med en virkelig god uke. 

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!