Oppsett av bodygripfeller i kasser

Da jeg begynte med fangst ble det en den prøving og feiling ved innsetting av feller i kasser. Jeg gjorde feil, og fanget heller ikke noen mår i starten. Bodygripfellene har slagfjærer som må kunne «arbeide» fritt idet de utløses. Slagfjærene skal ha slisser på ca 2 cm tykkelse for å bevege seg i det de løser ut. Når jeg ser på facebook hvordan feller plasseres ser jeg at noen lar fellene hvile helt nede i slissen. Det er feil oppsett.

En bodygripfelles slagfjærer må ha ca 5 – 6 cm med fri bevegelsesmulighet på hver side av fellen. Om du har laget en slisse på 10 cm må fellen stå i midten av slissen på ca 5 cm.  Bildet viser at det er plass til slagfjæra å bevege seg når den utløses.

Om du lar bodygripfella i horisontal fellekasse bli stående helt innerst i slissen for slagfjærene, eller nederst i slissen når fellekassa er plassert vertikalt er det feil. Det du vil oppleve er feilslag, når de løses ut av mår eller mink. Feilslag er at fella slår om måren uten å treffe nakke/kranie. Fella vil slå om dyrekroppen lenger bak.

Det er rene fysiske lover som bestemmer. I det fella løses ut vil slagfjærene bevege seg. Står de innerst i slissene vil den automatisk flytte/skyte fella oppover i slissen, og rett og slett slå lengre inn på måren. Du kan da oppleve at dobbelslaget (begge slagbøylene) blir liggende bak forbeina til måren. Et slikt slag er ikke dødelig. Måren vil leve en periode med fella om kroppen, og med det lide en sakte død. Feilslag vil du ikke oppleve, tro du meg. Det er lite humant og du vil se at dyret har lidd før det døde. Har du viltkamera stående der vil du forstå hva jeg mener.

Settes fellekassa horisontalt kan du klare å plassere fella i kassa og den blir stående. Da er den gjerne ustø. Det er flere varianter for å la den da bli stående støtt. Selv har jeg laget meg en «patent» som brukes på både vertikale og horisontale fellekasser. Jeg har valgt å lage meg en «patent» der fella festes eller låses til å være på et bestemt plass i fellekassa. Slik er jeg sikker på at slagfjærene har plass til å bevege seg fritt. Det har jeg gjort ved å montere en list der fella skal stå. Jeg spenner fella og tilpasser et trestykke slik at det kan komme inn mellom slagbøylene til fella. Se bildet. Videre har jeg der utløseren står borret opp to hull. I det jeg setter inn fella dytter jeg to pinner inn i disse hullene slik at fella har disse to mellom slagbøylene. Fellens slagfjærer må ha en slagbøyle under og en over disse hvilepinnene. Første bilde kan du se disse to trepluggene jeg har benyttet på denne kassa. På den måten har jeg låst fella i fellekassa slik at den kan bevege seg noe, men lite. Dette for å sikre en stabilitet på fella og at den ikke kan dyttes ut eller innover i kassa av dyr.

Denne måten å gjøre det på ved vertikalhengte fellekasser gir også en stabillitet for fella da den ligger og hviler støtt på lista og pinnene. De to pinnene som benyttes kan også være grankvister. Det gir kamuflasje av kassa og bidrar også til at lukter fra åtet blir «hengende» i lufta ved kassa.
De to pinnene jeg dytter inn er tilpasset slik at de ikke blir for lange. Samtidig bidrar de til å styre måren inn på åpningen ved utløseren, da det blir trangt der disse står sammen med utløseren. Bildet viser hvordan dette ser ut i en vertikal plassert fellekasse der åpningen er opp. Du ser at lista inn mot treet holder fella oppe, samtidig vil nedre slagbøyle bevege seg fritt når den utløses. De to pinnene gjør at fella hviler på samme måte ved utløseren. Legg også merke til at utløseren er opp, nærmest inngangs åpningen. Dette gir et korrekt slag, mest sannsynlig dobbelslag. Den kjøttslintren dere ser midt på bilde løsnet jeg og slang ned i kassa. Dette for å forebygge at måren begynner å ete og klatre rundt på kanten. Jeg vil ha den ned i kassa. 

Noen benytter egne festebraketter for å sette opp fella i fellekasser. Jeg har prøvd en type og fant den ikke særlig tilfredsstillende. Den måtte bøyes og tøyes for å tilpasse hver felle. Med min løsning vil du oppleve at alle feller av samme type vil passe inn. 

Bilde til høyre viser hvordan det ser ut i en vertikal kasse sett på skrå nedenfra. Slagfjærene har god plass til å bevege seg og fella ser du at ligger stødig på listen i kassa. Per nå har jeg ikke fått feilslag med denne «patenten».

Om du har andre ideer og innspill  til innsetting av feller for at de skal så stabilt kommenter gjerne. 

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen. 

Normal vinterkulde

 Jeg kom meg inn på skogen igjen torsdagskvelden. Det var tid for å følge opp prosjektet. Forrige uke endte med å ta med to mår ut av skogen. Denne uken ingen forventning. Kanskje en dårlig innfallsvinkel. Eller? 

Det hadde vært kaldt i det siste. Kuldegradene hadde svingt mellom -15 og - 20. De som har drevet på en del år vet at måren legger seg inn når det blir skikkelig kaldt. Det er snakk om under 15 grader. Nå var det en slik periode. Ren kald kulde. Lite med snø i terrenget. Fortsatt lett å fange mus for den dom dro seg ut av bossoa. Da det kom snø i Oslo-trakten forrige uke - tirsdagen - var det stjerneklart i skogene jeg ferdes i. Da ble det kun kaldt og lite dekke for mus og andre små på bakken. Selv orrfugl og storfugl hadde ikke snø nok til å legge seg i dokk. 

Jeg dro ut, mens hytte ble fyrt varm, for å sjekke det ene fellesettet opp att med bekken. Bekken var helt klaka. Ikke fæler å se, kanskje et gammelt revespor. Det var alt. Det var tomt i fella. Jeg valgte å legge ut litt søtsaker til måren, gamle svisker. Svisker hjelper på fordøyelsen sier de og jeg var skeptisk til de som gikk ut i 2021. Da kunne vi legge dem ut som søtsaker til mår og andre. 

Morran etter dro jeg ut, kanskje litt seint. -19 viste gradestokken. Var bare å kle seg deretter, legge noe åtesaker i sekken, rifla på ryggen og hagla i henda på tur ut. Fella ved åa, var utløst. Ikke tegn til at det var noe som hadde flyttet på seg, åra var delt og falt ned, mens det i åtekammeret ar urørt, røyskatt? ingen sportegn å se. Spente felle og rigget den til igjen. 

Jeg dro videre opp i åsen. Gikk der jeg ofte støkker storfugl. Her var det stille. Dro meg videre over åsen. Sjekket felter der jeg hadde utsyn til store furuer. Speidet etter fugl i topp. Ingen var det som viste seg. Jeg kortsatte ned gjennom yngre skog. i kantene mot eldre eller hogstflater. Kunne det sitte noe der. Den gang ei. 

Kom meg inn på draget mot felleruta. Fulgte draget oppover. Inne i dette feltet støkket jeg en orrfugl, så den aldri, hørte den. Krevende å gå stilt når det er litt stiv overflate og eller frossen mark. Det knaste under støvla. I de seks fellene jeg hadde videre over var det også urørte feller. Tok noen bilder av et par for å vise hvordan jeg monterer felle i vertikale kasser. Bruker samme teknikken på horisontale kasser. Skal lage en sak om det i jula. Det var rett og slett dårlig med liv i skogen. Elgfælene jeg så var gamle, de hadde iskrystaller i seg, eneste var kanskje noen harestier der det var noe ferske spor. 

En god dag i skogen, ble det. Rim i skjegget, periodevis kaldt på øra, og gnistrende vintervær. Kjekt å vite at en fortsatt klarer å kle seg for kalde dager. Ved bilen ble det å skifte til tørt ullundertøy på overkroppen. Et raskt skifte bak bilen forebygger sjukdom.

På vei hjem kom et begynnende snøvær. Det varte hele lørdagen og hjemme kom det omlag 20 cm. Av folk i skogstraktene mine anslo de opp mot 30 cm. Det ble og mildt. Jeg tenkte mitt og regnet med at da skulle måren melde seg igjen i skogene. Mildværet gjør det lettere å jage, selv de er litt værsjuke. Tro om det kunne dukke opp noe i denne perioden det er litt mildvær. Viltkameraet sladrer jo litt. Den var innom klatrestativet, før den valgte seg feil tre å klatre i. Da er den hvert fall interessert i det som står der så får jeg jobbe videre med å lure den inn rette plassen. 

Til onsdagen bærer det opp igjen for å spenne ned for julefredningen. Ikke lov til å drive fangst eller jakt i jula. Da skal vi heller åte opp og la de få litt ekstra å ete på i jula. Finne noe som gjør pelsen fin og blank. 

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!

Vinter kulde - runde for felle sjekk

Der Skasen renner ut

Vinteren har ankommet med sin kulde. Ikke kjent på kulda så langt i år. -13 grader. Skulle ut for å sjekke feller og så reise rett hjem. Hvordan planlegge det? Fellesjekk var greit, vet hva som skal i sekken og dertil hørende effekter. Ekstra batterier, honning i ulike bokser, bringebærsyltetøy, griffler, spennetau, osv. Det var jo ikke det, mer hvilken kulde du skulle pakke ute. Var det tjukt eller tynt ullundertøy, hvor mange lag? Hvilken jakke, hansker og eller ullvotter i overtrekksvotter osv. Sitt ned, hvordan var det nå, du skal ut å gå i et par tre timer. Det blir noen stopp, men ikke veldig lange. 

Da ble det langt ullsett fra Vikafjell. Tynt, for aktivitet og ikke lange stopper. Merinoullgenser og så jakke. Så var det tynn ullsokk innerst og en nikkersstrømpe uta på der. Og den vante gamle turbuksa som ikke dør, det bare ser sånn ut. En litt tjukk ulllue og de vanlige fellehanskene. Ullvanter med overtrekk gikk i sekken for sikkerhet skyld. 

Kjørte og parkerte der jeg stikker inn til første felle. Normalt en runde i skogen der, men de siste to årene har det vært vanskelig med mår innover der. En fast plass der jeg har fanget jevnlig før. Barmark i skogen her nede ved sjøen. Snøen ligger så tynt at det ikke teller. Spor og slikt er det lite av. Fulgte det vanlige draget. Stien går der jeg trøkker. Det er ikke andre som går her. Kom inn og .....Der hang den første måren for året. En liten dame. Hadde gått inn fra venstre i settet og falt ut den veien. Her var åtet med andeskrott, grifler og honning. Åta var urørt så jeg lirket måren ut av fella, spente den og satte den inn på ny. 

Dro videre og sjekket felle i åa. Der har ingenting skjedd. Så den fra litt avstand og returnerte før jeg parkerte der runden begynner. Ca 2 km å gå til første felle før det går slag i slag omlag 2 km. Første fella er et blindsett. Satt denne ved en bekk der måren kan ferdes i tett granskog. Den andre ståår på et "klatrestativ" og på den andre siden av dalsøkket. Neste er en eldre hogstflate, der furua nå er i ferd med å gro til igjen. Her var det kun å bytte batterier i viltkameraet og satte opp en oppgangstokk. 

Ved den andre felle har hadde spettmeisen løst ut fella. Fella er hvert fall finjustert. Spente opp og satte den på plass igjen. Lite å gjøre da det var greit med åte og kulda holder åte "friskt". Det råtner ikke i minus 13, lukter lite og. Derav honning og anis blanding.

Trakk videre opp til tredje fella. Viltkameraet fikk nye batterier, de gamle var utladet. Da jeg kom opp så jeg at her var noe skjedd. Det var noe mørkt ut av fellekassa. Så da ble det en double denne runden. Det var gått i en mår i kassa. Denne var åta opp med nøtteskrike, griffler dynket i honning og noe surnet elgkjøtt. Lukten av Tom Krause luktestoff for mår kjente jeg eimen av. Også her var det å lirke måren ut av fella, spenne opp og plassere fella. Her er det en bryst-/tramputløser. Jeg valgte å ikke åte opp noe da det hele var urørt. 

Ved neste fellesett var det urørt. Ikke helt uventet. I fjor tok jeg en i dette settet og en ikke langt unna - 60 meter. Skal være et sted måren trekker gjennom hvert fall slik jeg leser terrenget. Her sjekket jeg om honningen kunne brukes. Moset bikaker og løst opp i vann sammen med halvannen stjerneanis. Det ble bare til korn. Setter et er vertikal sett med åpningen ned. I kassa henger en åtesokk, med honning og elgkjøtt. Da la jeg på litt bringebærsyltetøy, det var formelig på oppgangsstokk og granleggen. 

Derfra til neste er det kort stubb. Egentlig trodde jeg at denne fjerde felle var nede, noe den ikke var så de står tett og tenkt at det skulle kun være en der. Nuvel, i den neste et postkasse sett var det urørt. Den er festet på en furulegg med oppgangsstokk. Her drysset jeg noen honningkorn opp i kassa. Der i er det mye snadder for den som klatrer oppi om de kommer så langt. Her fra til neste er det omlag en kilometer til neste. Vurderer å finne en plass til en felle til i teigen. Ikke sett spor og derav litt avventende. Gikk veien for å se etter spor, overgang av mår. Ikke noe å se.  Inne ved den sjette fella var det skjedd litt. Tresjora hadde tatt grifflen utenfor og forsøkt seg inn og perfekt slag over nakken. Ut med den og ned i sekken. Spente felle og satte sen opp slik den skulle stå. Danderte greinene noe mer ut over åpningen på fellekassa slik at det skulle være til mer hinder for tresjora. Så etter spor inne i egnen og også videre på vei ut til bilen. Så ikke noe mer. Støkket en røy litt nedenfor Listbetbrenna. Da er det hvert fall greit med fuggel i terrenget selv om jeg kun så en denne dagen. 

Lille lærdom av dagens runde, gamle plasser fanger best. Gammelt "jungelord", eller at enkelte steder hat måren sine faste trekkruter. Finner du dem vil du fort fange flere på samme sted. Det andre var bekledning. Ja, det er litt ubekvemt første runde ut i kaldlufta, og det går bra. Så må du bare kle deg riktig - omkring 10 -15 og du skal være i bevegelse langt sett ullundertøy, ikke for tjukt. Trte lag på overkroppen, med mulighet for lufting. Er du i bevegelse er det ikke problem. Hanskene holdt hele veien og ullvanten kom ikke frem. 

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!

Fugl i topp

 Med feriedag på fredagen ble det tre dager i skogen. Tre dager med muligheter for å jakte småvilt og sjekke mårfeller. 

Hvordan hadde været vært siden sist? Forrige helg var det nysnø og mildt. Det milde været holdt seg gjennom uken og det slo om til kuldegrader. Ikke kaldt, men på minussiden. Torsdagen var det litt snø i luften. Dette være var også på fredagen. Det hadde det med seg inn over mot lørdagen. Det ble et tynt lag med snø opp på det som kom uka forut. I høgda var det kaldt nok til at snøen ble liggende på trær og litt rundt omkring. 

Jeg hadde en felle jeg sjekket på fredagen og sju på lørdagen. Kan jo omtale de først. Alle var urørte. Og hva betød det?  Jeg åta opp på enkelte og så over at alt var ok på de andre. Det var ingen nøtteskriker som hadde forvillet seg inn denne gangen. Det er jo bra for da holder åta seg lengre.  Med snøen på bakken hadde jeg tro på å se spor av firbeinte. Jeg gikk faktisk hele fredagen en økt på 6 timer i skogen, og 12 km. Det var eneste et eldre spor av rev. Ellers var det ikke spor som var ferske. Det at jeg hadde elg- og rådyrfæler teller ikke under småviltjakta. Lørdagen var det ren fellerunde med hagla i hånda. Da hadde jeg ei heller spor på bakken ut over en hara som har tilhold et bestemt sted. Ikke et eneste spor å se. Undringen er om det var været som har holdt både rev og mår i ro noen dager eller hva det var som førte til at terrenget var tomt. 

Nå jeg la i mer honning enkelte steder i blandet anis. Da blir det litt ekstra lukt. I felle ved elva la jeg inn et fiskestykke. Hensikten der er minken, og om det reker en mår forbi er felle tilpasset det. På tredje stedet byttet jeg om feller. Satte inn en med nye fjærer og med tramp-/brystutløser. Her satte jeg også opp en oppgangsstokk for å gjøre oppgangen interessant. I tillegg smøret jeg ut noe søtlig tacosaus på sprutflaske. Så får en se da. Neste sted løste jeg ut fella for å med det åte opp skikkelig. La inn både griffler, honningblanding og også her litt tacosaus. Neste plass ble passert med kun en justering av viltkamera. Kan sies at bildeoverføring til mobil fungerer ikke på den plassen. Ingen dekning fra Telenor. Neste plassen ble åta opp. Der har jeg hatt en "åtesokk" hengende i en krok. En vertikal kasse med åpningen ned. Jeg la i åtesokken en blanding av bivoks, sirup og peanøttsmør, sammen med noe surna elgkjøtt. Det siste lukter dårlig når det fryser, og det er da en blanding for måren. Også her ble oppgangsstokken tildelt litt tacosaus. Neste en postkasse ble åta opp med elgkjøtt. Kun det. Siste felle noe lengre unne ble åta opp med vokskaker og litt av tacosausen. Det er tacosaus kjøpt på salg pga gammel dato. Ved enkelte av fellene klinte jeg litt banen på oppgangsstokker og la ut for å friste måren. 

Nå gikk jeg med hagle i tre dager og hadde med rifla på ryggen den siste dagen. Fredagen hadde jeg kontakt med 2 storfugl og en orrhane. De satt alle i veden og dermed ute av syne før jeg tenkte a. Hørte dem og det er i seg selv spennende. Lørdagen med fellerunden var jeg over en av plassene jeg veit det er fugl. Så også denne gangen. To fjørhanar som lettet i granskog. Så ikke om de satt på bakken eller i veden. De dro ut på langt hold og forsvant i den retningen jeg skulle. Noe lengre framme kom jeg til en todelt hogstflate. Noe gammalt med frøfuruer og en ny en. Der støkket jeg ut den ene fra topp, og den andre. De flyttet seg ørlite grann. Med 150 - 170 meter var det bare å nyte synet. Du rekker ikke fram med hagle og å lure seg innpå er dødfødt. De har kontrollen der de sitter i toppen. På bildet til venstre er det to tiurer om du ser etter.

Søndagen ble et annet berg besøkt. I avtale med Marius tok jeg denne plassen mens han gikk annen ås. Jeg parkerte litt annerledes enn under elgjakta. Tenkte meg gjennom furuskogen mot Grandalen. Har ofte vært orrfugl i det området. Og det stemte. Så dem ikke, men de satt i furuene og kaklet. Så dro en ut - flyttet seg - så var det tre i samme området. Vurderte neste trekk. Byttet om fra hagle til rifle. Satte i magasinet og vurderte vai. Da lettet gjengen 10 - 15 fugl kanskje. De dro nordover. Helt inn i min tenkte rute. Tilbake i sporet mitt og gikk i ly av åsen. Fulgte veien opp mot masta. På nytt ble jeg var orrfuglene i en bjørk. Avstand i lengste laget. Her måtte jeg gjøre en omvei for å nå frem på skuddhold. Brukte fotoapparatet først før jeg begynte på smygdelen. Det gikk fort over å smyge, de dro videre. Plan B eller C eller hvilken det nå ble var å følge veien et stykke. Da ville jeg være i skjul av ungfurua. Så kunne jeg krysse over til elgposten "min". Der jeg normalt går over la jeg att sekk. Hadde kun hagle og rifle med meg. Kom klar av ungfurua, og skulte ut mot bjørker og de trea som står der. Så var det plutselig en orrhane som satte seg i en topp et stykke unna. Ned sittende. Ble ikke god nok støtte. Tråkorset vinglet litt mot hanen der fremme. Forsiktig flyttet jeg meg frem 2-3 meter. Der kunne jeg legge meg ned, med god støtte. Fant orrhanen i kikkertsiktet igjen. Tankene for gjennom hue. Skyte eller ikke? bakgrunn, kulebane ved bom, sikkerjakt, lite mål osv. Trakk pusten og lot orrhanen komme godt inn i sikte. Doten la seg på orrhanen, skuddet gikk. Det lettet flere orrfugl i området. Den jeg hadde i siktet forsvant. Det var bare å begi seg ned over hogstflata til furua. Kom innunder og så fjæra rundt omkring. Orrhanen lå rett under treet. Et vellykket skudd og avtrekk. En betraktning av orrhanen, opp til skuddplassen. Kikkerten gav 123 meter til furutoppen der orrhanen satt. Da ble det kaffe kopp eller to ved sekken, før jeg kunne gå videre. 

Jeg støkket en storfugl fra veden noe seinere. Så ikke snurten av den. Elgen hadde tråkket både ved masta og Manjohari. Var spor av elgen ned under hjemmet også. Dert er der vi pleier å treffe på elg. 

Tre gode dager i skogen, passe kaldt, lite spor, og hvert fall fugl i skogen. 

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!

Med snø i terrenget

Da var det endelig snø kommet. Kunne være at den ble bevart gjennom uken og at det var sporsnø å gå i. Det var absolutt mulig, dog med 1 - 2 varmegrader på lørdagen ble det blaut snø. To feller står litt hver for seg. En ved en bekk, der jeg har tatt mår før, og en i en elvestrime. Siste for mink. Ingen spor eller antydninger til aktivitet ved disse to. La inn lit gammel rakfisk i fellekassa ved elvestrimen. 

Vi har lagt opp med en runde på ca 5,5 km og første strekket er på vei i ca 2 km. I dag brøytet. Så var det inn i skogen. Hadde funnet en plass er jeg ville sette opp et blindsett. Har da en felleplass på hver sin side av et dalsøkk der måren ferdes. Fellekasse på en rotvelt. Høyden er noe over 1,8. Fella jeg skulle sette inn var en med trampeplate. Da jeg sjekket den var den treg til å løse ut. Filte litt på dogen. Nå ville ikke dogen sitte. Da var det greit å spenne opp en annen ny dyet felle. Denne ble stående med triggere vendt nedover. Åta opp med litt surnet elgkjøtt, honning, og noe bivoks. Så får vi se da. Satte opp et viltkamera for å se om det er av interesse for noen. 

Neste fellekasse, den på andre siden av dalstrima var urørt. Ingen nøtteskrike som hadde tullet til noe der. Byttet minnebrikke og tok turen videre. Da vi kom nærmere fellekasse 3 krysset et spor vår vei. Bildet til venstre. Omlag 6 cm langt og 3 cm bredt. Måren hadde vært i teigen og kun 150 meter fra den ene fellekassa. Den som en nøtteskrike var gått i og deretter fortært av en mår. 

Da vi kom til fellekassa var den utløst. Selv med gode forsøk på å unngå bifangst hadde en ny nøtteskrike ofret livet i kassa. Denne gangen urørt. Da ble de å spenne opp, åte opp med litt honning og et par grifler. Dekket til og tok med skrika videre. 

Byttet minnekort, før vi gikk videre til fellekasse 4. Der var det urørt. åtet litt opp på oppgangsstokken og på selve trestammen. Det var eneste vi gjorde der, Tok med viltkameraet og flyttet det til fellekasse 5. Her var det bare å åte opp ende litt mer. Bringebærsyltetøy på oppgangsstokken, en vinge av nøtteskrike for å flagge og litt peanøttsmør på grana. 

Satte opp viltkameraet før vi gikk videre. Tro om det gir noen bilder. Dette var en var postkassetype. Kom oss ut til veien og fulgte den. Fint å gå der det var ubrøytet. Mulighet for å se spor av kryssende dyr. Lite å se ut over at elgku og kalv hadde tråkket en del langs med veien. Fellekasse 6 er inne i et granholt. Like ved en bekk og på en trestamme som her veltet ned. Den lener seg moten annen. Der er det en åpen plastkassse, brun av farge. Her hang felle utløst og dinglet. Det virket som om all åta var oppeten. I avtrekkeren virket det som det satt en rest av et nebb. Kan være åta fra forrige gang eller .... Ble til å spenne opp fella, åtet opp med en blanding av noe grifler, vokskaker av honning og nøtteskrika jeg hadde båret på. Litt bringebærsyltetøy på stokken og dertil fjær som signaliserer at her har det vært noe. 

Gi skulle tilbake til bilen og da kan vi benytte blåstien. Der hvor bekken krysser under lastbærervegen var det nye spor av mår. Da er den i nærleiken hvertfall. Og lengre opp kom vi over faret av den med bilnøkkelen. Gaupe, garantert. Da har vi gaupe på både øst og vestsiden av sjøen. Ingen overraskelse akkurat. Spor av ulv så vi ikke. På toppen av haugen støkket vi fire orrfugl og der de satt hadde og en tiur gått. Godt med både spor og tråkk med andre ord, og da nevnte vi ikke rådyrspora. 

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!
 

Velkommen vinter

 Mandagen har kommet, kulda har lagt seg med noen grader under null på Østlandet. I deler av Østlandet har det kommet litt snø. På Romerike kun et tynt slør. Det lyser opp landskapet. 

Lørdagen ble brukt til å skjære elgkjøtt. Av ulike årsaker fikk jeg min lott denne helgen. Elgkalven skulle parteres og renskjæres. Jeg fikk mitt i hele stykker og kunne i fred og ro arbeide med å beine ut, ren skjære og etter hvert pakke det ned. Da ble det og lettere å vite hva som var hva av typer kjøtt. Mye enklere å pakke ned og fryse og for den saks skyld dele opp i passende mengder for vårt bruk. Store steker når vi for sjelden har større lag er en dårlig deal. Da heller pakket i mindre porsjoner. 

Etter dette var jeg innom Petter'n før jeg tok en runde med hagla i skogene. Litt antydning til frost i bakken. Løvet var stivt og tørt. Knaste i det der du gikk. Laven var eneste som var lydløst. Et lite lag av rest snø lå noen steder. Det stunder mot jul. Med minus tre grader var det og litt friskere enn før på høsten. 

Da runden var gått, spente jeg et par nye mårfeller. Så til en av de spente fellene. Ingen synlige besøk. Mulig viltkameraet kunne avsløre noe. feide så rundt med bilen til de to andre plassene. Mørket senket seg så det var behov for å bruke hodelykt. Kom til den plassen jeg har opplevd tjuradden - nøtteskrika. Tenkte at enten var det urørt, mår eller skrike. Det blei en skrike gitt i den kassa. Forsøkt å forhindre at den skulle gå inn i kasse. Granbar som tak og hengende ned foran åpningen. Montert frontparti med hullåpning på 90 mm etter forskriften. NB fella står godt 2 meter over bakken. Likevel hadde den forsøkt seg. Trampplate hadde fungert og nakkeslaget var resultatet. Da ble den åte, fjær fordelt, lagt i mer honning og tilhørende godsaker. Tok med deler av skrika til neste kasse. 

Der hadde også skrika vært på besøk. Fella var utløst og fjær omkring kassa, på bakken  og et par vinger på si. Her hadde det foregått saker og ting. Antakelsen var at skrika hadde løst ut fella, og avgått ved døden. Deretter hadde måren kommet innom og rensket opp alt som var å ete på skrika, og latt halefjær, vinger ligge att. Nå ble også den fellekassa åtet opp med nøtteskrike, honning med stjerne anis i og litt grifler. SÅ får vi se til uka. Var innom på søndagen og satte opp en front på denne også.  

Satte ut en fellekasse for mink ved åa. Bakkesett så der var det forskriftsmessige 30 cm til fella og 70 mm inngangs åpning. Åtet opp med noe ribbein og skinn av enten hare eller orrfugl. Blodig og nokså luktfritt. Får se hva det bringer. 

Ingen av viltkameraene avslørte nevneverdig. Antar at det ene kamerat har hatt lite strøm, må bytte batterier neste uke. 

Søndagen ble brukt på en ny runde i skogen etter skogsfugl. Lite å se. Nå var skogen mer frossen, det kanste mer under stvølene. Blader knaste godt i novemberdagen. På Gruedele hørte jeg en elglos. Losen var på dele og jeg hadde et glimt av bikkja. Ville ikke stille inn på med fotokameraet. Kunne ødelegge losen og viste ikke hvor hundekaren var. Ikke lenge etter så jeg eneste fugl for dagen. Tiur over en liten hogstflate. Gode 70 meter så det var bare å la den fare og ha det på netthinnen til senere. 

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!

Elgjakta ved veis ende

Forrige helg stod i elgjaktens navn igjen. En kalv stod igjen på kvoten. Natta var kort for jeg skulle bortom en av fellesettene mine. Tjuradden, nøtteskrika, skulle enten tas eller mår. Fora inn og satte inn en felle med tramputløser. 

Lørdagen var knallbra, 12 varme og sol. Elg var i terrenget, bare ikke kalv. 

Søndagen startet med kjøligere vær, og sol. Vi kom oss på post. Og så kom ku og kalv forbi ene posten. Plutselig var elgjakta over. Blanding av lettelse og litt vemod. Er noe med jaktterreng og det sosiale.

Ble en liten runde med hagla. Innom fellepunktene. Åtet opp og så til de der jeg hadde satt i feller. Lite å rapportere. To storfugl, en fra bakken og en fra veden. 

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!

Med finger'n i klem

Avtalt jakt helg etter skogsfugl med to kompiser. Vi ankom hytte i to puljer på fredagen. Det endte i en middag med litt hvitvin til. Praten gikk og vi rundet av passe tidlig. Kan ikke si at dette er en gjeng som MÅ opp i otta, nei det er greit at det er lyst føre en står opp. 

Lørdann var jeg opp først, ringte og avtalte med elgjaktlaget hvor de jaktet hen. Da kunne vi legge en plan for oss i de ledige teigene. Så bar det ut i guds frie natur for å skyte røy, tiur eller en elg.... nei ikke det siste. Om så så kunne det til nød gå med rådyr på kort hold med hagle. Vi dro ut og kjørte innover øvre veien. Rundt den ene svingen lettet en orrhøne, kunne jo love godt det. 

Vi parkerte ved ene "tomta" lokalt navn jeg ikke har innarbeidet enda. Det er en hvileplass vi har brukt. Der startet vi med å ta turen ned mot sjølandet. Før vi kom til nedre veien hadde vi en orrhøne på vingene. Da var mye av gleden ved dagen gjort. Lengre nede drev en hogstmaskin på. Da tok vi veien et stykke før vi slapp oss ned i skogen mot sjølandet og bort til Rådelsbekken. Rett føre bekken gikk ut en røy, langt hold så det ble ikke noe skyting. Vi fulgte bekken oppover, storfuglland. Ny røy var på vingene på langt hold. Inne i tettene kom vi litt fra hverandre. Jeg måtte ut av tettene og ut mot der de andre to var. Jeg hørte noe, så lite. I stille trav dro noe vekk og gikk bak ryggen på de to andre. Holdet var to meter og de registrerte for seint at det foregikk noe bak ryggen deres. En råbukk ble fanget opp og de fikk sett det hvite akterspeilet. Opplevelsen og gleden ved det var servert.

Vi fulgte på oppover og i åsen. Inne på åsen hadde vi tre orrfugl på vingene på en eldre hogstflate. Virket som de beitet på krekling og tittbær. Da ramlet vi ned av åsen til bilen og lunsj. Rett før vi var nede på veien, i en hogstflate ble jeg var en bevegelse. Distanse omlag 100 meter, et rådyr så ett til. Tre rådyr på samme runde var i overkant mye, eller bestanden er god. 

Etter lunsj forflyttet vi oss. I samme svingen som vi hadde orrhøna opp på vei inn  fikk vi røy, orrhane, tiur og en orrhøne til. De satt i samme område. Her er det noe for dem. og vi satt i bilen. Gleden over å se fuglene var uansett tilstede. Det var litt i seineste laget så vi fikk et slag opp i neste berg. Vi støkket noe sturt og tungt i Haradølpa. Det var nok en tiur på kvist som dro ut. Noe seinere en orrfugl. Det bvle sannelig mørkt før vi var nede ved bilen igjen. Sa jeg det forresten, det var et jevnt regnvær hele dagen og et liite opphold da vi lunsjet.

Søndagen opprant med regn, jevnt tungt regn. Det var nok noen som og var litt tunge i kroppen etter dagen før. Det hjalp jo på litt med en "due a L'orange" og noe vin. Vi skulle til å reise ut. E var ved bilen og så ja da var det "Finger'n i klem". Klarte å lukke bakdøra på bilen over lillefingeren. Raskt hoven, sprekk i skinnet, blå negel og  --- var det brudd? Vi plastret og teipet, før E besluttet å reise for å snakke med legevakta. Da var vi to ut i skogen igjen.

En dag og økt etter regn. Vi håpet på å se fugl igjen, nå på skuddhold og vi var vel kun bort i to på turen vi hadde. Var innom området med fellekassene for mår. Ikke satt feller da det er for mildt enda. kunne dårlig åte opp, i den der treskjora raner for åte hadde jeg satt i inngang med høl og greier. Kassa var tom igjen. Videoen viste at det tok treskjora ca 20 sekunder på å velge å gå inn i hølet. Nå skal det felle inn, det blir den eller mår. 

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen! Dagens lekse pas deg for bildøra, trekk til deg finga!

Overgang

 I helgen som var, siste helg i oktober var det en runde i skogen. Det var ikke elgjakt denne helgen. Da kunne vi ta en runde innom de ulike plassene der jeg har fellekasser for mårfangsten. Det er tid for å røkte fellekassene og drive innåting av måren. 

Med viltkamera på den ene felleplassen hadde jeg "oversikt" over hva som beveget seg i området. Nøtteskrike, eller treskjor som den og kalles, hadde lagt sin elsk på innåtingen. Har hatt besøk av denne rakkeren i hele fjor vinter. Da var den ikke like ille til å besøke inne i kassa. Da stod fella i veien. Nå er denne kassa åpen som du ser. Da var denne og ekornet rund og over alt. Langt inne i kassa og stjal det som var av åte. Det at noe var festet i krok i taket eller for den saks skyld i en skrue på gulvet hjalp lite. 

Det var jo og slik at i den felle jeg tok 4 mår i, i fjor hadde jeg også besøk av treskjora. Da endte med to bifangster. Ikke heldig og ikke uvanlig. Da måtte dette til pers, en ombygging, justering av fellekassene. Det å endre på noe som står ute i terrenget og det uten å rive alt ned er jo en kreativ øvelse. Fikk fatt i noen nye materialer. Ulike løsninger for to ulike kasser. Her var det noe snekring og forberedelser hjemme og på hytta. Fronter ble laget til og dertil løsning. 

Det endte med en ombygging med vegg og inngangshull.  Det burde gi en ny og mer selektiv fangstinnretning. Som du ser har jeg nå en passende åpning på kassa. Åpning på ca 90 mm. Ikke helt nøye da denne står godt over 2 meter over bakken. Hengslet i toppen og med gulv og låsing/bæring på undersiden. Skulle tro den vil hindre at alt mitt åte blir spist opp av treskjora. Mest egnet for ekorn og mår. Foret opp kassa med nytt surnet elgkjøtt og vrakhonning. Spennende å se hvordan treskjora bærer seg av og om måren er innom igjen, den har besøkt kassa. 

Var så innom de andre stedene jeg har plassert feller. Det er fem felleplasser på en rute på drøye 5 kilometer. Jeg har tro på at det blir en eller kanskje to feller til som utplasseres. Det må jeg se an hva sporsnøen gir av hentydninger. 

Fellene kan jeg spenne opp fra 1. november. Gjør ikke det i år. Kanskje kan jeg vurdere det til helgen, det vil avhenge av værutsiktene. Jeg rekker kun å etterse fellene en gan i uka. Da kan det ikke være mildvær. Går måren i en felle dagen etter oppspenning blir den hengende i 6 - 7 dager. Da surner den og skinne blir ødelagt. Da er det bedre å vente til kulda kommer. En dyptfryst mår er til å leve med. 

Uansett hva som driver deg, km det ut i skog og fjell!

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!

Dag 11

Atter en dag der vi startet i morgen gry, eller litt før. Det ble en ny støkk i samme berget som dagen før. I dag tok vi vestsiden, i går tok vi østsiden. Tåka hang lavt over skogen. Der det var vann hang morgendisen tjukk. Det var 8 grader i vannet og omkring 1 på land. Da lå disen fra bekker og vann over alt. Jeg fikk "posten min oppe i berget. Et sted jeg har sittet mange timer. Jeg gikk opp alene da andre gikk inn til postene fra andre plasser. Jeg tok den lave ruta inn for å unngå å sporsette eller støkke inne i starten på støkken. Kom inn i bunn av hogstflata. Derfra og opp er det gode 50 - 60 høydemeter på 100 - 150 lengdemeter - motbakke. 

Satte meg lengst inne i dag. Det kunne/burde gi muligheter slik elgen har trukket ut av berget tidligere. Satt i tåka og hadde middels sikt. Kunne vente og lytte. Hakkespetten drev på med sin tromming på tørre graner. Det var en tretåspett som drev på der jeg satt. Melding på radioen om at bikkja var i nærheten. Den ene vi brukte var løshund. Den fulgte ku og kalv midt inne på ryggen. Jeg satt på kanten og den dro rett ut i ungfurua. Opplevd det noen ganger nå. Så ble det stilt igjen. Støkken fortsatte med en bandhund. Løshunden innhentet og så var det inn i støkken igjen. Den gikk nordover. Kalv og ku i terrenget, okse også. Det kunne være noe å jobbe med. Så kom meldingen om at skogeier hadde skutt på okse. Den hadde fått to skudd så den lå 150 meter fra der den ble påskutt. 

Underlig hvor godt det var med to elgfall på to dager. Da var det suksess etter dager med stang ut. Nå satt vi der med kun en kalv igjen på kvoten. Det blir nok et par dager til i elgskogen før vi har rundet alt i år. 

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen

Dag 10

Vi gjorde en uke med elgjakt. Så ble det pause siste arbeidsuke. Det er jo noe vi vanskelig kan unngå i dagens samfunn. 

Dagen viste seg fra den grå siden. Kjølig med 2 varmegrader. Ikke ille når du sitter stille. Varme i sålene hjelper jo. Solen kom etter hvert, og det var fin temp.

 

Første støkken tok vi i vest. Der var det ku og kalv i støkken. De gikk en runde langs deler av postlinja. Og de snek seg forbi, før de gikk ut og inn i Grue. Bella, (bildet), dro langt av gårde og ble henter inn. Etter hvilen, dro vi til den østlige delen. Der satte vi en U og støkken gikk inn i Uen. Raskt var det ku og kalv i bevegelse. Var innom postlinja, snudde, gikk ikke over Rotna, og inn i støkken. Rett vest, og rundet siste i postlinja, før de søkte mot ung furua. Der er tett og godt skjul. Skytteren så en mulighet, og lot skuddet gå mot kalven. Beklager kom noe etter. Passerte skytter og fulgte sporet til kua. Jeg fikk kua forbi posten min, i silhuett mot åskammen. Jaget opp og koblet Bella. Da var kalven funnet dødskutt. 

Jeg og skytter tok utvomminga og støkken fortsatte. 

Det ble da resultat i dag - dag 10. Fortsetter slik trenger vi 10 jaktdager til. 

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!

Dag 5

Denne dagen oppfant med -5 og klart for sol og en kald første støkk på post. Med julegave fra kjæresten i støvler, såler med varme ble det helt greit. Ikke fulladet, og nok til å holde liv i tærne gjennom solrenning og skygge på post. Fulladet i morgen. Støkken endte tomt.

Da flyttet vi oss til annen del av terrenget. Poster ble plassert, på vei ut registrerte vi hvertfall 2 ku/kvige og en piggokse. Da ble stemningen litt høyere. Vi var så vidt på post før en meldte om skudd på okse. Oksa sammen med ku/kvige. Usikkert om det var pigg- eller kløftokse.

Det var en skadeskyting, hmmmm...... 

Ettersøk uten resultat, ingen blodspor eller annet. Vi omgrupperer. Spor kunne følges, de to delte lag. Ingen finnes igjen. Det søkes i flere retninger. Skytter var sikker på at han traff,  mulig litt bak. Ettersøket innstilles og dagen avsluttes. 

En bestemmer seg for å kjøre en siste runde, og observerer en skadd okse, de som var nært varsles og vi gjør en ny gruppering. Jemthund hentes, den slippes og går raskt i stålos. Losen står, går litt, står, ledes mot skytterlinjen. Jemthund trykker på og så kom de til skytterlinjen. Smellen kommer og du hører treff. Oksen går litt til, jentungen er på, oksen siger om, fortsatt liv. Jemthunden går på det nappes i pels og hele jektgleden i hunden er der. Jaktlaget puster lettet ut over at dyret er fanget opp og avlivet. 

Det ble en lang dag.

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!

Dag 4

Jada, jeg vet at det ikke er skrevet om dag 1 eller 3. Det blir noen anekdoter i stede for. Kanskje kunne vi kalt innlegget "Stang ut", forballuttrykk, ikke som damelandslager i dag de vant 2-0. Vi har til gode å kunne skyte dyr på kvoten, altså 4-0 til elgen enda.

Bare vent det er ny dag i morra. Samtidig har jo været vært helt fantastisk. Stort sett blå himmel og sol. I går og i natt kom 4 mm regn. Ut over det er det kun sol og kjølig om morran. 3 til 5 minus gir godfølelsen i kroppen etter timer på post, spesielt om du kan gå kort til posten. 

Det er vel er I-landsproblem å sutre over. Nå ser vi  frem til i morgen og nye støkk. Satser på at ulven som ble observert av Græsberglaget har forduftet.

Passer deg selv og ta deg i vare i skogen!

Fwd: På post

 

Dag 2 i elgjakta. Vi har har to drev hver dag nå. Elg i noen drev og andre uten en dunst av elg. Merkelig det at der det var elg i fjor er virker det tomt nå. Vi har gått med både bandhund og løshund. Like lite eller mye er det. 

Ku og kvige skal vi ikke ha og det er de som har vist breisida til. Hmmm... ny dag i morra!

 

Så er det noe med å sitte på post. Mobil på lydløs. Blikket er rettet mot støkken, der drevet går. Lytter til jaktradioen, vi i Norge har stor radiotaushet, svenskene driver "talkshow". Lytter til lyder rundt deg. En fugl, en kvist som brekker, er det en elg som tramper i skogen? Du hører flaggspettens tromming i trestammer. En eller flere orrfugl som spiller. Sitter du rett kan du oppleve dem i tretoppene.

Du møter dine jaktammerater før sola står opp, minus 3 i dag, er på post når sola krabber over horisonten. Varmedisen fra vann og elver henger over vannet, slører til skogen rundt. Tro om det blir noe i dag?

 

Vi satser på elgfall i morra!

 

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!

Fra en støkkjegers dagbok

Det var i de dager at det gikk ut bud om at jakta var i gang. Vi lastet opp biler og dro til fjells. Ene var kommet opp dager i forveien og varmet hytta opp, mens vi to andre kom til rakfisk på kvelden 14. september. Jakta åpner 15. september i dette terrenget. Medbrakt akevitt ble drukket sammen med rakfisken. 

Dagen etter var det jakt. Tålelig tidlig oppe. Slik var de tre påfølgende dagene også. Vi er kjent i terrenget, og i år som i fjor var det kun orrfugl vi kunne jakte. Statsallmeninga skal legge om jaktkortsalget til neste år. Da blir det muligheter for eierne av hytter inne i allmeninga trur vi. 

Nå kunne vi selvfølgelig folrtalt om hvor vi gikk og hva som skjedde, det er jo det det handler om, er det ikke. Bilder av topper med selfies, blå himmel og alt viltet som skytes. Skrytebilder til venner og alle der ute legges ut på fjesboka og insta. Kanskje også noen bilder på Snap. 

Terrenget vi går i var fjellbjørkeskog. Innslag av gran. Graninnslaget har vært økende de 30 åra vi har jaktet der inne. Tregrensa er og stigende. Klima og miljø kan vi sikkert diskutere seinere. Det er teiger med tung blautmyr og til steinete lier der det er et "helv...." å ta seg fram. I år var det tørrere enn før, til og med tørrere i terrenget enn i fjor. Alle putter og blautsøkk vi kjenner så godt og går rundt kunne vi nå krysse uten at støvla fikk vann på sålen. I nokre drag der myrene har oppkomme var det blaute, men ellers tørt. Der ved Fiksus kunne vi krysse elva flere steder uten å tenke hard på hvordan krysse. For et par år siden var det å vade til midt på låret. Var denne klima- og miljøsaken da!

Med fire dager i beina kunne det vel oppdateres og status skrives som, bedre med fuggel i terrenget. Kvota var utvidet fra 3 til 5 fuggel pr person. Det var fuggel å se hver dag, vi er jo kjent og vet hvor en skal gå. Vi gikk i nye teiger og og det viste seg fuggel der og, i sånne blindsoner der vi trur andre ikke går. Det var flere skuddsituasjoner og fuggel satt parvis eller enkelt. Til og med tiur hadde vi på 1.000 meter'n. Høyde meter over havet altså, og på 40 meters hold. Da skyt en ikke. Børser ble pusset hver dag, både en og to, men ikke tre. Det er jo slik for oss støkkjegere, det er ikke støtt at fuggel sitt der vi går, og så er det jo opptil en og to bjørker i veien, eller ei gran eller ubalanse i steget, en dump bak der vi satte foten og skuddet sklir ut av skuddretningen. Du har gått i tre fire timer, ikke merket noe. Konsentrasjonen siver litt ut, blir litt sulten, lei, beina er tunge, tankene går over til.......... og så virrer det i vinger og du ser bare fjøra av fuglen. Eller den haran som trøkket så hardt at den gikk ut bakover. Ny ubalanse og dump som førte til bomskudd. Det var vel ikke året vårt i år, jeg kan ikke si noe om de andres skuddsjanser, og sekkene deres var tomme for vilt både ut og inn fra hytta. Egen sekk var tom hver dag. Patronbeltet ble lettet med ett skudd. Halvsjanse der oppe i lia ved Bukono. 

Støkkjegerens tålmodighet og vilje til å komme ut gir fasit. Jo, flere mil i beina du har dess bedre er det, og sjansen større for at du støkker fuggel og hare i gode skuddsjanser. Nå la vi bak oss 36 km, ikke mye tenker du kanskje, dog i terreng uten sti og med vierkratt og einer til bryskassa er det fort vekk å regne som det dobbelte.  Vi får legge til noen kilometer til i høst så blir det nok rå med vilt til jaktselskapet! 

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!

Finnskogstørke

Høsten har kommet. Det har vært tørt i hele sommer. Kun avbrekk med regn, nok til å holde liv i planter med korte røtter. 

Skasen er ca 15 cm lavere enn normalen. Mange bekker er tørre. Da hjelper det litt med regnet som har kommet.

I helga gikk jeg to økter etter skogsfugl. Det ble dårlig med skytemuligheter, og greit med fuglekontakt. Lørdag med 6 kjenninger, søndag 1. Søndagen gikk jeg høyt og tørt. 

Nå er jeg med to venner i Vestre Slidre. Tro om det kan bli resultater her?

Ta deg vare og pass på deg sjøl i skogen!

Med august begynner jakta - duejakta

 Det er jo slik hver høst. 21. august begynner duejakta. Jakttiden på diverse ender, skjære, røyskatt. Villreinjegerne startet dagen forut. Selv har jeg drevet med duejakt siden jeg var 15. 

De seinere åra har jeg jaktet hos svogeren oppe i Nannestad. Hatt en tur eller to til Johan i O-dalen også. Det er enklest med duejakta i Nannestad, eller er det så? Nannestad og Gjerdrum er falte bygder med mye kornarealer. Det er gjennomskåret av raviner. Det har vært bakkeplanert, og mange raviner er borte, men det er fortsatt mange eksisterende. De ligger som armer inn fra Leira og Sogna. Om du går i ravineparken ved Gardermoen er det i deler av Sogna.  

I Lommedalen min ungdomstids duejaktområdet hadde jeg avtale med Vensåsgårdene. Fire gårder slik at jeg kunne bevege meg rundt og finne ulike gode plasser å sitte på. Jaktet der i flere år og kjente landskapet og teigen godt. Det innebar at jeg var klar over hvor duene trakk. Kunne bytte på om de trakk litt annerledes osv. Det er i duetrekket at du gjerne posterer og kan sette ut lokkeduer. Da har du muligheten til få duene til å bremse opp, eventuelt lande. Da er det gode skytemuligheter. 

Hvordan er det så oppe i Nannestad. Duetrekk, det har jeg ikke funnet ut av i det område jeg kan jakte i. Det er ikke noe kalrt mønster. Det pleier å by seg tre fire sjanser i løpet av en økt, men det klare og entydige trekke av duer har jeg ikke der oppe. Jeg har sittet på tre fire ulike plasser. Der er det ofte noen duer innom, uten at det blir det jevne sige av duer. Mon tro om duene trekker på en annen måte når de har raviner å både sitte i, ruge i og også bevege seg i? Om noen har noen tips så er jeg lutter øre. 

I år med 3 økter på duepost har det kun budt seg halvannen skytemulighet. I dag på tre timer ikke ei fjør i nærheten. I går på morran, fire timer var det to innom og kun en mulig skuddsjanse. At en da er litt for avventende hjelper jo heller ikke på. Det mest interessante i går var at jeg fikk innom en annen jeger. En jeger av natur, en som virkelig kan sette fart og vise sin dyktighet. I går ble han lurt trill rundt. Jeg sitter der i skjulet mitt. Ganske åpent rundt meg, og kamo-nettene er ørkenbrune, slik at de kan brukes på stubbåkeren. Jeg fanger ikke opp ankomsten, kun hører den. Opplevd lignende en gang før. Det smalt i plast ut blant duene. Så litt mer. Jeg slapp det jeg hadde i hendene og tok opp fortoapparatet. Hagla stod fortsatt lent til skuldra. Vandrefalken prøvde seg på den tredje lokkefuglen en plastkråke. Den får ikke grep med flørne så den bare sklir av i stor fart. I sin undring over det som skjedde ble den sittende i stubbåkeren. Og da ble dette til. 

Vi får prøve oss igjen på duepøostering, kanskje på noen nye anderledes plasser da. 

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen! 

August

Dagene har blitt kortere. Kveldene kan være kalde. Akkurat nå er det et varmt drag. Det er godt og vel 20 grader kl 22.

Jeg sitter på brygga. Ute i mørket ute på Skasen skriker lomen. Tre fire stykker kan jeg høre. Sørgmodig skrik. Ute i overflaten jager abbor etter småfisk. En og annen mygg surrer i luften. Det er tid for å kjenne etter - søke ro - en indre stillhet. 

Den kommer ikke helt, trenger en helg eller to under åpen himmel eller i telt!

Inn på Romeriksåsene

 Forrige helg overtok I&S hytta på Finnskogen. Siste uke i ferien kunne bli både det ene og det andre. Med å passe Vesla ble det til en uke med hjemme som base og turer ut derfra. Det har ført til noen forskjellige runder. 

Vi tok en enkel på søndagen. Det ble en liten test på hvordan knær og akillessene ville oppføre seg. N hadde "gått på tryne" på en løpetur og skadet knærne. Selv har jeg løpt på meg en betennelse i akillessenen. Da må en prøve ut litt forsiktig etter slike små uhell og også lite gå/løpe aktivitet i ferien. Vi gikk da tur over til Ringdalsveien. Ikke den lengste turen, du merker du går i motbakke i starten og så bølger det opp og ned inn til Ringdalsveien. Det mest spennende ble vel at vi kom inn over den lengste og første stigningen. Midt over stien lå en hoggorm. Vesla spaserte lett over og hoggormen lå som en grein der. Litt slapp i reaksjonene og lite interessert i å flytte seg. OM den var kald av været eller akkurat gått inn i "anakonda-timen" skal vi ikke mene noe om. Den krøp inn i lyngen da jeg pirket litt i den med en grein. 

Dagen etter tok vi bilen til Kogstadvangen og gikk derfra. Da gikk vi sti til Årstadvangen og videre inn til Gjerigjermenningen. Fulgte stien og var innom Myrgruvefossen, der "konsta" startet. For de som ikke vet hva "konsta" er så var det en ordning for å overføre kraft fra fossen til Dalsgruva. Hensikten med "Konsta" var at kraften skulle bidra til å pumpe den 120 meter dype gruven tom for vann. Gruvebakkene ligger ca 2 kilometer unna slik at det var et stykke vei å sikre kraftoverføringen til gruvene. PÅ Gjerigjermenningen var det kaffe og litt fra muleposen før vi tok veien ned igjen. Da ble det en liten runde. Lite folk i marka selv om mvi møtte på noen. 

Så var det et par rolige dager før vi tok turen ut fra Sjonken. Da var det opp til Rondane stien og så fulgte vi den innover på åsen. Vi var innom dammen på Bjertnessjøen før vi fortsatte stien til Bjertnessetra. Videre fulgte vi stien mot Råbjørn. Etter hvert delte stien seg og vi fulgte vestre spor mot Vestre Råbjørn, Vi hadde ingen plan om å gå oss helt inn til Råbjørn, var lite mat i sekken, så vi skulle stoppe ved en av veiene som stien krysset, før vi vendte nedover veiene. Stien vi fulgte var lite gått, kanskje vi var første i år. Den er blåmerket. Det var nå greit å gå og vi passerte noen fine plasser. Mye plantet granskog = granplantasje. Det er ikke like tiltrekkende. Så fulgte vi veien nedover og til bilen. 

Nede ved Sjonken var noen molter i ferd med å modnes, sikkert plukket nå. Det var tydelig at de trengte en uke eller så til før de er plukkemodne. 

Fra der vi bor og hele Romeriksåsen kan du se dem. Det er når du ser østover mot O-dalenm du ser dem på åsen. Der har vindmølleparken O-dal Vind kommet opp. Der står det 34 vindmøller og skal produsere fornybar energi. Dette i alt det grønne skiftet. Det grønne skiftet der vi skal elektrifisere alt omkring oss. Det skal også skapes ny industri i det grønne skiftet. Det er flott med ny industri. Det er dog et stort paradoks med det. Det paradokset er at vi skal ha et grønt skiftet der vi skal ha ny industri. Den nye industrien krever mer strøm = energi. Da skal de bygges ut mer fornybar energi i vassdrag og vindkraft. Andre steder har de solcelleparker. Vet ikke om det er bedre. Hva er det dette gjør med naturen omkring oss?

Jeg mener å se at i det grønne skoftet er det mulig å bygge ned mer natur omkring oss mennesker. Nedbygging av naturen er en kritisk faktor for menneskehetens egen overlevelse og ikke minst alt viltlevende. Hva gjør nedbyggingen med økosystemer mm. Det er ubesvarte spørsmål og det kan avventes av beslutningstakerne så lenge det kan skrives "Det grønne skiftet". Det grønne skiftet helliggjør virkemidlene slik at en kan bare ture frem og bygge ned og rasere den rest av fri og vill natur vi har omkring oss.  Da blir det grønne skiftet lite grønt i mine øyne!

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!

Summertime!

 Sommertid er det samme som å ha tid for turer osv. Vel kanskje ikke bare turer. I forrige innlegg nevnte jeg et restaureringsprosjekt av badstua. Det kan en jo si at ikke var over ved forrige skrivelse. Det har medført videre arbeid gjennom sommerferien. En uke med barnebarn på hytta gav lite rom for å gjøre noe særlig på badstu-prosjektet. Så da de dro ble det fart i sakene og lite tid for annet. Kan faktisk på 3 uker ikke si at vi har gått i skogen overhode. Eneste var litt i nærområdet, men ikke mer enn halvannen kilometer eller så. Eneste større adspredelsene var to turer med kajakken. Det er jo ikke dumt da det var lite rom for annet.