Fugl i topp

 Med feriedag på fredagen ble det tre dager i skogen. Tre dager med muligheter for å jakte småvilt og sjekke mårfeller. 

Hvordan hadde været vært siden sist? Forrige helg var det nysnø og mildt. Det milde været holdt seg gjennom uken og det slo om til kuldegrader. Ikke kaldt, men på minussiden. Torsdagen var det litt snø i luften. Dette være var også på fredagen. Det hadde det med seg inn over mot lørdagen. Det ble et tynt lag med snø opp på det som kom uka forut. I høgda var det kaldt nok til at snøen ble liggende på trær og litt rundt omkring. 

Jeg hadde en felle jeg sjekket på fredagen og sju på lørdagen. Kan jo omtale de først. Alle var urørte. Og hva betød det?  Jeg åta opp på enkelte og så over at alt var ok på de andre. Det var ingen nøtteskriker som hadde forvillet seg inn denne gangen. Det er jo bra for da holder åta seg lengre.  Med snøen på bakken hadde jeg tro på å se spor av firbeinte. Jeg gikk faktisk hele fredagen en økt på 6 timer i skogen, og 12 km. Det var eneste et eldre spor av rev. Ellers var det ikke spor som var ferske. Det at jeg hadde elg- og rådyrfæler teller ikke under småviltjakta. Lørdagen var det ren fellerunde med hagla i hånda. Da hadde jeg ei heller spor på bakken ut over en hara som har tilhold et bestemt sted. Ikke et eneste spor å se. Undringen er om det var været som har holdt både rev og mår i ro noen dager eller hva det var som førte til at terrenget var tomt. 

Nå jeg la i mer honning enkelte steder i blandet anis. Da blir det litt ekstra lukt. I felle ved elva la jeg inn et fiskestykke. Hensikten der er minken, og om det reker en mår forbi er felle tilpasset det. På tredje stedet byttet jeg om feller. Satte inn en med nye fjærer og med tramp-/brystutløser. Her satte jeg også opp en oppgangsstokk for å gjøre oppgangen interessant. I tillegg smøret jeg ut noe søtlig tacosaus på sprutflaske. Så får en se da. Neste sted løste jeg ut fella for å med det åte opp skikkelig. La inn både griffler, honningblanding og også her litt tacosaus. Neste plass ble passert med kun en justering av viltkamera. Kan sies at bildeoverføring til mobil fungerer ikke på den plassen. Ingen dekning fra Telenor. Neste plassen ble åta opp. Der har jeg hatt en "åtesokk" hengende i en krok. En vertikal kasse med åpningen ned. Jeg la i åtesokken en blanding av bivoks, sirup og peanøttsmør, sammen med noe surna elgkjøtt. Det siste lukter dårlig når det fryser, og det er da en blanding for måren. Også her ble oppgangsstokken tildelt litt tacosaus. Neste en postkasse ble åta opp med elgkjøtt. Kun det. Siste felle noe lengre unne ble åta opp med vokskaker og litt av tacosausen. Det er tacosaus kjøpt på salg pga gammel dato. Ved enkelte av fellene klinte jeg litt banen på oppgangsstokker og la ut for å friste måren. 

Nå gikk jeg med hagle i tre dager og hadde med rifla på ryggen den siste dagen. Fredagen hadde jeg kontakt med 2 storfugl og en orrhane. De satt alle i veden og dermed ute av syne før jeg tenkte a. Hørte dem og det er i seg selv spennende. Lørdagen med fellerunden var jeg over en av plassene jeg veit det er fugl. Så også denne gangen. To fjørhanar som lettet i granskog. Så ikke om de satt på bakken eller i veden. De dro ut på langt hold og forsvant i den retningen jeg skulle. Noe lengre framme kom jeg til en todelt hogstflate. Noe gammalt med frøfuruer og en ny en. Der støkket jeg ut den ene fra topp, og den andre. De flyttet seg ørlite grann. Med 150 - 170 meter var det bare å nyte synet. Du rekker ikke fram med hagle og å lure seg innpå er dødfødt. De har kontrollen der de sitter i toppen. På bildet til venstre er det to tiurer om du ser etter.

Søndagen ble et annet berg besøkt. I avtale med Marius tok jeg denne plassen mens han gikk annen ås. Jeg parkerte litt annerledes enn under elgjakta. Tenkte meg gjennom furuskogen mot Grandalen. Har ofte vært orrfugl i det området. Og det stemte. Så dem ikke, men de satt i furuene og kaklet. Så dro en ut - flyttet seg - så var det tre i samme området. Vurderte neste trekk. Byttet om fra hagle til rifle. Satte i magasinet og vurderte vai. Da lettet gjengen 10 - 15 fugl kanskje. De dro nordover. Helt inn i min tenkte rute. Tilbake i sporet mitt og gikk i ly av åsen. Fulgte veien opp mot masta. På nytt ble jeg var orrfuglene i en bjørk. Avstand i lengste laget. Her måtte jeg gjøre en omvei for å nå frem på skuddhold. Brukte fotoapparatet først før jeg begynte på smygdelen. Det gikk fort over å smyge, de dro videre. Plan B eller C eller hvilken det nå ble var å følge veien et stykke. Da ville jeg være i skjul av ungfurua. Så kunne jeg krysse over til elgposten "min". Der jeg normalt går over la jeg att sekk. Hadde kun hagle og rifle med meg. Kom klar av ungfurua, og skulte ut mot bjørker og de trea som står der. Så var det plutselig en orrhane som satte seg i en topp et stykke unna. Ned sittende. Ble ikke god nok støtte. Tråkorset vinglet litt mot hanen der fremme. Forsiktig flyttet jeg meg frem 2-3 meter. Der kunne jeg legge meg ned, med god støtte. Fant orrhanen i kikkertsiktet igjen. Tankene for gjennom hue. Skyte eller ikke? bakgrunn, kulebane ved bom, sikkerjakt, lite mål osv. Trakk pusten og lot orrhanen komme godt inn i sikte. Doten la seg på orrhanen, skuddet gikk. Det lettet flere orrfugl i området. Den jeg hadde i siktet forsvant. Det var bare å begi seg ned over hogstflata til furua. Kom innunder og så fjæra rundt omkring. Orrhanen lå rett under treet. Et vellykket skudd og avtrekk. En betraktning av orrhanen, opp til skuddplassen. Kikkerten gav 123 meter til furutoppen der orrhanen satt. Da ble det kaffe kopp eller to ved sekken, før jeg kunne gå videre. 

Jeg støkket en storfugl fra veden noe seinere. Så ikke snurten av den. Elgen hadde tråkket både ved masta og Manjohari. Var spor av elgen ned under hjemmet også. Dert er der vi pleier å treffe på elg. 

Tre gode dager i skogen, passe kaldt, lite spor, og hvert fall fugl i skogen. 

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!