Finnskogen leverer

Når våren kommer stiger sevja i trærne og det våkner til liv i mang en krok. Det er også den tiden da jeg i mine ungdomsår stadig var på orrfuglleik eller på en og annen tiurleik. Det som mangt annet blir litt borte i peridoer av livet da jobb, studier, famile osv krever sitt. Så kommer det tider da gamle minner kan gjenoppleves, eller rettere man kan gjør ting man gjorde før og få nye opplevelser i minnebanken.
Etter å ha gått Finnskogen på Langs for noen uker siden kom jeg over et par myrer med tegn til orrfuglspill på. Da var det jo bare å innrette seg etter det. Samboeren på jentetur og da var det jo fritt fram. Jeg hadde bestemt meg før det at jeg skulle på leik så da var det å bruke muligheten.
Tanken var å komme seg på leik to netter på rad, så kunne jeg gjøre annet på hytta på dagen. Jeg var innom på hytta før jeg dro videre. tanken var at det kun skulle være natta over også ned på hytta. Korte raske sekvenser. Kom til veien opp i åsen og joda den var stengt pga vårløysinga. Å gå seg opp seint på kvelden fort vekk to timer opp var ikke å foretrekke. Skulle i så fall rigge soveplass etter solefall.
Ble retur hyta og andre gjøremål på kvelden. Kanskje like greit at jeg droppet den natta ute, våknet til 10 - 15 cm vår nysnø.
Endret plan gav annen utrustning da jeg visste det ble både kveldstid ute og ikke minst morrastid. Sekken ble tung med fotoutstyr og det som hører til. Veien var blaut så stenginga var retr. Dro meg opp og inn på åsen. Fant plassen igjen og en dertil passende utsiktsplass. Rigget fjellduken som front-dekke og tarpen over. Det ble helt greit. Kveldsbålet ble godt, og tuten på kaffelars rett og slett datt av kjelen. Redusert mengde kaffe!
Gjennom natta klarnet det opp. Stjernene lyste og vinden tok tak med jevne mellomrom. Tarpen blafret og jeg tenkte at spill i morra tidlig kan bli så der, orrfuglen liker ikke kraftig vind.
I halv sekstiden meldte orrfuglen seg. Fikk ordnet meg og kom i posisjon med kamera og kroppen. Lirket objektivet ut og fant et motiv. Kanskje 10 haner var nedpå i grålysningen. Så forsvant dem. var det jeg med skjul og greier som skremte dem?

Av erfaring så kommer de igjen, og vente, være tålmodig er endel av greia. Og det kom att. Plutselig var de der bare. Jeg kunne telle opp til 14 haner på myra. Langt mer en på gode gamle Bikkjevann i Bærumsmarka. De i utkanten av myra prøvde seg litt, og holdt seg mest i ro på sine plasser. Inn mot midten av myra var det mer rivalisering og revirmarkering. Det var enkelte som virkelig tro til og skapte liv og røre. Det var godt spill i lang tid. Så i solrenning satte de seg til. Ventet på .... eller var det bare en pause og de skulle inn i andre omgang. Det ble igjen haner som dro opp grenser seg i mellom, solen fikk det til å glinse i de blåskogsridderne. Fargespillet i fjære tok til og de viste seg som de praktfuglene de er. De forlot myra noe etter åtte. Da tok jeg rydding og ikke minst lagde til en plass for neste tur og år. Passe rammeverk til å legge kamoduk eller annet over. Her skal vi inn igjen, enten i påska eller ...