Finnskogen på langs - dag 4

Midt i natta våkent jeg. Stillheten ble brutt av noen langtrukne ul. Det var flere og de holdt på en stund. Så ble det stille. Klokka viste fire. Jeg lå der i posen i teltet. Tanker gikk gjennom hode. Hvor langt unna var konserten. Gikk ikke lange tida så kom det igjen. Virket nærmere nå. Lange ul og enkelte som gikk over i bjeffing. Tankene gikk  mot de ulveflokkene som tross alt har sine revir i nærheten. Ble liggende dørgende rolig. Underlig hvordan slike lyder skaper grøss i kroppen. Kunne kjenne at det gikk noen bølger av kulde eller varme gjennom kroppen. Ikke til å kontrollere. Vet at ....... osv. Det stilnet ute igjen og jeg våket noe før jeg sovnet. Så kom konserten igjen. Virket nærmere nå. Klokka var fem. Vurderte å stå opp og begynne dagen, Holde meg i aktivitet og dermed støte vekk de som var der ute. Ble liggende, og vente. Igjen ble det rolig. Jeg slumret videre og noe etter kl seks kom ulekonserten igjen. Nå hørte jeg også at det var endel bjeffing inni mellom. Tenkte at det kunne være fra bikkjer på garder nedover Flisa. Startet dagen.

Jeg kom meg i gang sånn passe tidlig. Krysset brua over Kynna og begynte på veien mot Velta. Der langs med veien omlag en kilometer fra leirplassen kom det fram et hus etter veien. Bikkjer begynte å bjeffe og enkelte kom med noen lange ul. Kennel for trekkhunder. Var ikke mye til ulv i nærheten i natt nei, var nok herfra konserten kom.
Med mye bar vei ble det litt kronglete nedover. Ved Øvre Flisabru måtte jeg spa en snøvei over brua. Den var helt bar og å bære pulken over gadd jeg ikke. Da var det bedre å spa litt før jeg dro videre. Jeg var glad jeg ikke prøvde å krysse elva høyere opp. Den hadde åpnet seg for våren.
Jeg fulgte vei helt til Velta Der var det passende å ta sin lunsj. Sitte i sola, og kjenne at våren er i anmarsj og at turen ja den har gode tider og utfordrende stunder. Akkurat nå var det bare godt å være. Kunne unne seg en pause fra gåing, jobblivet og alt annet, bare eksistere og fornemme det rundt seg.

Planen videre var veien opp til Dulpetorpet og så vurdere leie videre derfra. I all letthetens vei pratet jeg litt med en drosjesjåfør. Han tilbød meg å kjøres til Skasen på kveldingen. Jeg takke høffelig nei og sa at det var Dulpetorpet jeg skulle til. Han så på klokka og fant muligheten til å svinge meg opp de åtte kilometrene på veien. Det gjorde dagen lett.
Herfra valgte jeg å følge der folk hadde kjørt på veier. Kunne sikkert og rolig komme meg over til toppen av Rotnavassdraget. Kunne være passende å runde av dagen der. Det gikk lett opp mot vannskille. Ja, det er et vannskille der inne på skogen. Noe renner nordover til Dupletorpet og noe går mot Svullrya. Fortsatt var det bare ettermiddag. Jeg sjekket klokka og fant at jeg hadde ca timen til jeg måtte begynne leirslagning. Kunne runde av i firetida for å laga seg god plass osv.

Nå var jeg inne på kjent terreng. Jeg har jakta i Gruset Statskog, rundt om Hytjanstorpet. Nå var jeg på nordsiden og kunne vurdere ulike løsninger for dagen. Å satse på Grusetsætra var lite attraktivt. Mye motbakke på slutten av dagen. Grusetsætra har fordelen av gapahuk, åpen bu og oven. jeg kunne også finne meg en plass på sletta inn mot Mårhellaskjæret. Da kunne jeg få morgenssolen over åskammen. Sist alternativet var å dra seg over til Bjørsjøtorpet og bruk gapahuken der. Dro jeg meg dit var det enkel etappe neste dag ned til Skasen og målet. Kjent i terrengget osv,så valgte jeg siste. Da var det tre kilometer mot vest og så opp i terrenget på frigang. Hadde den skogsbilvegen inn mot myrdraga. Det var motbakke det meste av veien. Beina hadde snart fått 26 kilometer for dagen så kraften begynte å sive ut. Hadde lagt opp med ekstradrikke fra ei myrbekk, vannet var klart hvertfall, og et par mellombarer så skulle det gå. Langsom og sikkert gikk det oppover. Etter hvert veldig langsomtog hode begynte å tenke at jeg dro meg for langt mot øst. Dro frem det lille Silva, kontroll kompasset. Jeg hadde sola over høyreskulder i det den gikk ned. Ok det er vest. Silvakompasset, viste nordpila mot det jeg mente var sør. Her var det ugler i mosen, jeg skulle stole på kompasset, og med sola over høyre skulder osv ....Jeg måtte kontrollere mot det gamle speiderkompasset. Det viste nord mot nord der jeg ville ha nord. Det lille Silvakompasset hadde en feilproduksjon, byttet om nord mot syd.
Nok om det, jeg hadde kurs rett mot syd, og jeg valgte å gå av skogsbilveien og dra meg litt mer mot sydvest, og jepp jeg traff myra, mente å dra kjensel på enden av den og det ble innertier. Da var det kun over myre og så var jeg ved Bjørsjøtorpet. Hørte motordur derfra. Nå ja, jeg kom meg frem og til Gapahuken. Løypekjøreren var kommet opp for å kjøre løyper. Han tilbød meg å sove inne i stua på Torpet for natta. Det var ikke det dummeste, kunne fyre i ovn, få lunk i rommet og ha det tørt omkring meg. Det slo jeg til på gitt.