Finnskogen på langs - dag 3

Denne natta ble bedre enn forrige natta. Litt hardt underlag, dog det var behagelig å slippe å grave seg ut av teltet. Gradestokken på veggen viste -2 og det var jo absolutt til å leve med. Både pulk og utstyr ble stuet og nå kom også langtur fornemmelsen inn i kroppen. Det er slik at det tar tid å kople av livet i "hamsterhjulet", eller jobb som det heter, over i et langsomt tempo. Det bringer med seg noe rastløshet, i overgangen der du preges av jaget til neste møte, kunde, pasient eller hva det er du jobber med. Her var jag nå langt inne på Finnskogen, langt utenfor kurs og ved godt mot.
Kartet hadde jeg nå gjennomstudert. Innrømmet for meg selv at det  forsøke å gå i terrenget var en ikke sak. Da hadde jeg vært der inne fortsatt. Jeg måtte finne ferdselsårer der folk ferdes slik at det ble håndtering å komme fremover.
Jeg hadde Gravbergsveien å følge. Det var den sikre løsninge. Brøytekaren fra i går mente at veien ville bli brøyta i løpet av natta. Det så jeg ikke noe til. veien var isnødd. Pickuper med høy bakkeklaring hadde subbet ned i snøen. Det blåste godt så løssnø fokket seg og la seg i hjulspora. Fokksnø blir hardpakket og tung å gå i.
Det ble å spenne ski på og pulk i belte. Fra Bråtedammen der jeg lå var det litt opp og ned på veien til Gravberget. Ingen voldsomme stigninger og nå var jeg mer i tempo som jeg hadde lagt inn i planen.
Åsene rundt meg forandret seg etter hvert som jeg gikk. I dag kunne jeg se dem og følge med på hvordan snøkledde åser kom fram og ble borte. Et langsomt bølgende landskap av skogkledde åser. Her var ingen nuter eller formasjoner som gav klare holdepunkter. jeg passerte noen hytter, kunne vurdere marsjfarten og nyte det å være ute. Sola varmet i ansiktet og vinden dro tvers gjennom ullgenseren. var bare å ha skalljakken på.
Omtrent hver time tok jeg en liten pause. da var det litt drikke, en nøttebar eller mellombar. Muleposen kom ikke opp av sekken. Mellombarene var mer enn gode nok. Fikk en anelse at jeg hadde med mer enn godt nok med tilleggs "for" mellom måltidene.
Jeg var kommet godt under Halbergknappen da brøytebilen kom. Da hadde jeg lagt bak meg det meste av dagens etappe. Da han hadde passert måtte jeg over på føttene. Skiene ble malplasert på brøyta vei. De kom ikke på før det begynte å falle ned mot Gravberget. Feller av og dermed økte både farten og moroa. Gleden av å kjenne at det går litt unna stiger og med sola i ansiktet ble det bare "tommel opp".  Plutselig var jeg nede ved Gravberget og i brøytekanten på Fylkesvei 461 ble det lunsj.
Der og da ble det nye kartstudier. I mitt hode var jeg etter skjemaet for å nå hytte på fredag pg langt øst. Det siste gjorde ikke noe. Nå var jeg nede langs med Flisa-elva. Å prøve seg inn bak Høgsjøberget mot Lindberget fristet ikke. Snøkavet i åsene fristet ikke. Ikke visste jeg om det var noen spor å gå i. Jeg tok veien mot Flisa og Velta.
Eneste blien som passerte meg der jeg satt var postbilen. Først ned og så oppatt. Da jeg spente meg for pulken igjen var kroppen godt klar for ei økt til. Alene som jeg var på veien, med godt norsk holkeføre, ingen strødde veier, fjellski med stålkant og feller på pulken, da kunne breie meg i veien. Det ble både staking og skøyting nedover Flisdalen. Ekvipasjen, mann og pulk i god skøytestil nedover veien ble den totale motsatsen til lørdagen og søndagen. De dagene var jeg nede i en kilometer i timen, nå var jeg oppe i elleve kilometer i timen. Der røyk jeg på en dobbel dagsetappe. og stoppet ikke før jeg var ved Kynnas utløp i Flisa. Litt problemer med bar vei fikk jeg, uten at det gav noe skår i gleden. det ble godt og vel 33 kilometer den dagen. To dager før klarte jeg litt over 3 kilometer på halv dag.
Kunne rigge meg til ved Kynnas bredd. Ligge i telt omtrent i grensesonen mellom Kynna-, Juvberget- og Flisdalsflokkene. Ja, jeg snakker om ulveflokkene i ulvesonen. Der rigget jeg meg til, fyrte primus, og slapp meg ned i restitusjonsmodus. Her ble det greit å ligge. Jeg viste at dagen etter ville føre meg over til Velta og inn i det siste skogområdet ned mot Svullrya og Skasen.