Finnskogen på langs - dag 1

 I ukene før det store prosjektet ble utstyr sett over, kartet lest og ditto forberedelser i gang. En tur inn i Vassfaret var greit å ha i sekken. Noen påminnelser var det kommet. I løpet av uken var det kommet en god halvmeter med nysnø. Det var heller ikke meldt mer enn omtrent det samme i løpet av søndagen. Uansett hva været angir så får vi ikke gjort noe med det. Mentalt var jeg på tur og på kryss og litt på tvert i Finnskogen. Her skulle det bli tid for å gå passe lange dagsmarsjer og titte litt i de områdene en gikk i. Manet fram bilder på netthinnen fra jeg gikk Vassfaret rundt. Det gikk jo så lett den gangen.

Lørdag 16. mars var starten. Nina kjørte meg til Søre Osen. Ganske langt inn mot Nybergsund. Derfra skulle jeg kun gå en kort etappe til Flisberget - 10 km. Det skulle kunne gå på 3 - 4 timer. Starte da ca kl 1230 fra Søre Osen skulle gå greit.
Alt utsyret ut av bilen. Pakket opp i pulken og joda, den ble god og full. Med Fjellpulken 118, den minste, blir lasset høyt. Startet opp med smurte ski. Dro pulkas ut i snøen og tenkte mitt. Her måtte feller på, jo før som sist. Då var det å begynne på å dra seg oppover. Staret på vegen opp over Håberget, det skulle være kurrant nok. Vegen lå der under snøen. Det hadde vært brøytet så kantene var der. Så draget oppover og innover. Nina dro og da var deg meg, Finnskogen, Pulkas og snøen. Tungt lastet pulkog halvmeter snå gav ikke den fremdriften jeg hadde tenkt meg. Det var et langsomt arbeid som startet. Det for noen tanker gjennom hodet om at det var blitt for lite gått på ski med pulk. langsomt og sikkert kom jeg meg innover. Pulken hang etter litt på skakke i det trange sporet. Pakket vektmessig ok, og noe høyt tyngdepunkt. Det kunne jeg ikke unngå.
Det var ikke lange kilometeren som var gått før jeg skjønte at Flisbereget kunne bli seigt å nå. Det var kun korte strektninger å slikte seg frem på. Jeg fant en løsning. Gå fram femhundre meter, snu og tråkke sporet litt bredere og hente Pulkas. Da gikk det på et vis. Hadde en pause og da kom brøytetraktoren. Lysnet et håp om at jeg kunne komme fram til punktet mitt noe lettere. Så for meg at han dro over hele Håberget. Jeg startet opp igjen. Det gikk plutselig så lett. I veidele tok ha til høyre og jeg skulle til venstre. Da var det bare å fortsette på leia og i sakte fart. Gå triple distansen for å få med seg Pulkas. Så for meg at dette ble en lang og krevende tur.
På kvelden var jeg på Håberget. Kanskje en tredjedel av dagens økt. Det var en tilrettelagt rasteplass, nedsnødd, og der var det bare å rigge seg til. Så for meg at dette ble en laang tur og eller at alternativene måtte komme til å råde. Fikk se hva været gav av utfordring. Denne kvelden var blank, stjernenen gnistret på himmelen, månen steg opp, nærmet seg full. Kroppen hadde fått kjørt seg. Det ble ikke lange tiden etter mat at jeg krøp i posen. Rutinene med å lage til ekstra med varmtvann for å lette dagen etter, sikre utstyr osv. Forventet snå og da måtte alt være sikret og ok. Teltet var stramt spent opp og alle barduner festet der det lot seg gjøre. Natta kunne komme!