Adventstid

Vi er nå inne i den kirkelige ventetiden. Andre venter på stabil vinter og andre bruker de korte dagene til de siste jaktøktene. Kanskje kan en felle den siste hjorten, rådyret eller kanskje tiur på topp.

Det er et par uker siden jeg var ute sist. Rett og slett en av de siste jakthelgene jeg kunne få til før julefredningen kommer. Da er det over i å tørrtrene med våpen.

Planen var fire dager. Det ble tre ettersom jobb krevde tilstedeværelse. Det innebar en kveldsøkt langs mårfellene, før jeg kunne gå i skogene etter skogsfugl. Vinteren hadde kommet og gått igjen. Det hadde regnet hele uken, og terrenget var fylt opp med vann. Alle steder det kunne stå vann, eller renne var det bløtt. Bekkene gikk over sine bredder og fløt ut over myrene. Gjorde myrer om til sumpområder. Gammel grøfting var vassfyllt og lite attraktive å ende opp i.

Jeg var ute med skytelyset første dagen. Snek meg frem i skogen og holdt meg på noen tørrere rabber og drag. hele dagen gikk uten å se så mye. mest gledelig var at jeg støkket et par elg. Jeg hadde funnet meg et rundingspunkt for dagen. Det var der to skogsbilveier møtes. jeg kom inn på den ene, hadde rett linje til krysset, hundre meter eller så. Hogstflate på høyre side. Omkring 50 meter fra krysset møtte jeg første tiur. Den lettet fra trærne på andre siden av veien, ca 75 meter og forsvant over tretoppene.  Med mat i magen og varmt drikke kunne ferden gå videre. Jeg holdt meg innover i skogen på oversiden av veien. Tråklet meg ned mellom tette partier til mer åpne, uten at det var noe å se. Krysset meg over berget før jeg krysset min egen rute. Kom inn under åsen og det ene tjernet. Der har beveren styret den del. Så ikke noe til dem og på enden av tjernet kom jeg inn i et passende myrområde. Der inne støkket jeg opp to orrhaner og litt seinere en høne. Noe liv er det jo, selv om det ikke var skuddmuligheter. Siste stykket til hytta fulgte jeg stien langs sjøen. Tomt våpen mellom hyttene. Kom inn mot vår egen badeplass og så lettet tre orrfugl mellom meg og hytta. Tre fugl med hytteveggen som bakgrunn, like greit at hagla var tom.

Sikten fra Utsikten

Dagen etter var jeg noe tregere ute av senga. kjørte inn omtrent til der jeg hadde vært innom dagen før. Satset på å gå i "Nordbærgskjæra". Jeg tværset over der det var langt mellom trea og kun store furuer stod att. kom opp i tåka slik at sikten ble stutt. kjente på at med den tette tåka kunne dette bli interessant. Hadde heldigvis vært i berget et par turer til i år så skulle vel finne fram. Oppå ryggen støkket jeg en storfugl, langt hold. Noe lengre opp mot toppen støkket jeg på ny en fra veden. Så kom jeg opp i skogen mot toppen og videre. Der var det intet å merke. Krysset ene elgposten, rota litt rundt etter den jeg ikke fann sist, uten å finne den nå heller og bort til utsikten. Den var jo ikke akkurat noe å skryte ta i dag. Fulgte ryggen nordetter og ut av tåke, eller rettere ned under tåka. Svingte meg tilbake og fulgte et drag passe høyt oppe i berget. Støkket en elg og noe etter en røy fra veden. Den fanget jeg ikke på kvisten før den var i lufta. Riktig avstand bare ikke nok tid. Seg inn mot en hogstflate, valgte å trekke opp og stod øverst i den. Så utover landskapet og stivnet. Midt i mot kom en tiur flyvende. Den hadde kurs rett i mot, svingte, bremset opp og satte seg inn i toppen av en furu ca 50 meter fra der jeg stod. Tretoppen bøyde seg og tiuren vaglet seg til. Strakk hals og så seg om. Fortsatt stod jeg som forsteinet. Vurderingene gikk frem og tilbake. Ypperlig riflehold, ingen bakgrunn med fint hold. Hagleholdet var ..... tvilsomt. Var det 35 meter eller 50, eller var det mer. Jeg stod høyt og hvor langt var det til furua. Tiuren ante uråd, fikk ikke ro i toppen der. Kastet seg ut og ..... Kunne se den fløy lenge. den dro tilbake i samme retning som den kom, svingte mort nord og over i naboåsen. Den rodde med vingene, holdt det gående lenge før den forsvant ute av synet.

Mandagen var todelt, jeg dro meg ut og over til Dammen. Gikk i berget der. Skulle være bra i firkanten og andre steder i åsen. Jeg gikk i fremmed skog. Ble kjent i nye trakter. Samme været med omkring null grader og lavt skydekke. Eneste var å støkke en storfugl mot slutten av dagen. Vel tilbake var det lunsj og så en runde på mårfellene. Åte opp med nytt åte. Jeg skar ut skinn og kjøtt av rådyrhode jeg fant to uker før. Da var det frossent, nå var det tint og det begynte å lukte surt. Skar ut tre biter og tok med noe ekstra skinn. Spennjernet og honningblandingen ble med i sekken. Så var det ut på tur igjen. Prøvde å få igang viltkameraet på den ene plassen. Mulig batteriproblem. La i nytt åte og så videre. Ved neste kasse, kanskje den dårligste plassen, fikk jeg ut noe rester fra en skutt due, før jeg la  i rådyrrestene. På den siste plassen dro jeg ut nøtteskrika og la i nytt åre. Brukte rådyrskinnet og gnei det inntil stammen og la i mer honning til måren. Så får vi se!

Nå blir det å finne et par dager for å ta fellesjekk før de må settes passive over julefredningen.

En smak av vinter

Igjen noen arbeidsdager i Kongsvinger og base på Finnskogen. På torsdagen ble det en rask middag før det bar innover til skogs. Denne gangen med toppladet hodelykt. Forrige gang ble det bråstopp da batteriet gikk tomt for strøm. Da var det brått mørkt og retur. Nå var det litt bedre planlagt og en runde oppom fellekassene. Med melding om kuldegrader og snø var det fristende å sette ut feller i kassene. Så da bar det innover i svarte natta og med lyskjeglen foran seg i skogen.
På fredagskvelden ble det klart at det var elgjakt på lørdagen. Oppmøte kl 08.00 på Dammen.
Kreket seg ut av senga tidlig på lørdagen, forsøkte å unngå å vekke Nina for kraftig. Var på plass til tid og så ble jakta organisert på vestsiden av Skasen. Fikk en post ved "svingen". Fikk rigget meg inn på med godt utsyn i en gammel hogstflate. Det er kanskje ett eller to år til så er småskogen såpass stor og tett at den posten må ryddes eller omgrupperes.
Det var kommet 6 - 7 cm med snø slik at vi kunne registrer at det var dyr i terrenget. Ut fra spora, eller fælene som det heter i disse traktene, var det ungdyr å regne. Det var midt i kikkertsikte for oss. Piggokse var beskjeden.
En elg passerte den ene posten, skjult i skogen. To andre passerte en annen post de også sneik seg forbi. Det ble endel tid på posten i lett snøvær og minus 2. Noe hadde en jo lært siden forrige gang. Nå med sekk med stol, raskt på med ekstra ullgenser og Fjellduken over der igjen. Da holdt en varmen gjennom økta, Det ble omgruppering og sporing av bikkja. GPS-en gikk tom for strøm så da ble det litt leiting etter den. Ikke syn eller skuddsjanser før vi lunsjet.
Det ble bestemt at vi skulle ta et kort støkk nord i Sæterberget. Vi gikk inn på postene midt på Sæterberget, jeg ble sittende på Mandaharjo. måtte leite litt for å finne posten og gikk på fælene etter et ungdyr. Det gikk ikke lange tida før det smalt nede i lia. Det var skogeiern selv som fikk servet en piggokse. Den snudde om, vi ventet litt på bikkja. det varte ikke lenge før det var konkludert med elgfall. Vi samlet oss ved elgfallet og det ble vomming og klargjøring for henting av skrotten. ned til dammen, flåing og klargjøring for modning. Morosamt å være med på hele prosessen. Og da var den dagen gått til syvende og sist.

Søndagen ble litt seinere til å stå opp. Måtte ikke opp kl 0700. En dag vi brukte litt omkring hytta, før vi gikk veien opp til Skriviltjern. Snødybden var steget til ca 10 cm slik at vinteren virkelig viste seg. På veien oppover var det kun noen spor av en rev som hadde rekt oppetter vegen på nattestid. Ett og annet ekornspor så vi også. Ellers var det ikke et enda spor i snøen å se.

Det ble en rolig avslutning på helge før vi kjørte ned til svigers for kaffeprat på farsdagen.

Og høst går mot vinter

Etter en dag på jobb i Kongsvinger var det hjemmekontor dagen etter. Eller hyttekontor på fredagen. Da var det en ren prøvelse å sitte inne og se ut, se frostrøyken over vannet, rimkrystaller som glimret i solskinnet osv. Ja, ja, må innrømme at jeg endte en tur nede på brygga for å få med meg noe frostrøyk. Ellers var det å besvare e-poster, bistå leder med rekrutteringsspørsmål, forberede innlegg til en fagdag mv. 

Det ble mildere i løpet av dagen og jeg endte med en løpetur da jeg endelig kunne lukke PCen. Enda godt det var mulig å ta seg en tur ut på skikkelig vis. 

Fredagskvelden forløp som den pleier med pizza og "gullrekka". 

Lørdagen startet rolig. Med lov til å gå over riksveien med hagla for å jakte småvilt ble det en tur ut. Det var noen planer for ett og annet ute også, rett og slett rydde før snøen kommer. Vi tok den lette veien innover i terrenget ved å følge en av veiene innover i terrenget, fulgte en av de gamle veiene opp i åsen og jaktet oss over Måsåhuken. 

Skydekket var lavt, og sola var ikke synlig gjennom skyene. vi vandret under trærne inn i gamle kjente trakter. lenge siden en har tråkket mye i liene og dermed var det litt mer ukjente trakter, skogen har endret seg. Kjenningsmerkene var færre nå. Vi var på vei til å trekke mot øst, for langt mot øst, korrigerte kursen og traff etter hvert på de rette stedene. Skogen var variert fra eldre grov furu, med innslag av gran, til ungskog av både furu eller gran. Ikke det at det gjorde noen forskjell. Det var dønn stille der vi gikk. Ikke et enda vingeslag hørte vi. Skogbunnen var myk slik at vi bråkte ikke mye. Stille likevel. var innom den ene mårfellekassa og åtet opp litt ekstra. Det er mulig å sette ut feller nå, og drøyer det til det blir stabilt kaldt og snø. Da er det lettere å justere settene slik at de er der måten ferdes. 

På eftan ble det ordning med den siste ugjorte veden. Stablen, rundstablen, vokste godt i høyden. Da er det alt under tak og klart for overvintring. 

Søndann åpnet med -6 og ganske klart. Det var rimfrost flere steder og mangt å leite opp av små motiver. Et lite stjerneskudd ble nok denne.

Dagen gikk også med til å rigge et par fellesett for røyskatt og snømus. De ble ladet med mus. Snømusa er en ren musejeger og røyskatta alleter. Da får en se om det er noe smårovvilt omkring hytta. Minkfellesettet ble tatt inn. Det var urørt. Antagelig må en nedover elva for å sette det riktigere. 

Helgen var over og hytta rigget for en kort uke, jobb i Kongsvinger to dager neste uke og da er veien kortere fra hytta enn hjemme fra.

En helg i regnets navn

Forrige helg satt jeg på elgpost og hentet nye erfaringer. Denne helgen var det støkkjegeren som skulle ut. En kamerat og jeg skulle ut etter skogsfugl på Finnskogen.
Det skal nevnes at det hadde regnet opp mot 55 mm siden sist vi var der, altså en snau uke. Det vått og vann over alt der vann kunne samle seg. Bekker gikk braddfulle, samtidig hadde vi gløtt av sol denne fredann.

Dette var ikke traktkantarellen vi fant, men artig var den

Vi var oppe såpass tidlig at vi rakk å gå en kjapp runde opp i Vollerskogen. På vei ned fant vi oss en omgang traktkantarell. E hadde kontroll på slikt og tok en Snapp til hans "soppkontrollør". Det var godkjenning og sopp med i sekken videre. Ja, ja, ikke det at jeg kan så mye om sopp, men på utedassen står en mektig god omtale av sopp. Den står under en svær sopp-plansje. Teksten er: "All sopp kan spises, det er bare virkningen som er forskjellig!"

Dagen etter var avtalen at vi kunne gå der vi ville. Elgjegerne skulle slakte. Vi våknet til regn og mer regn kom det. Vi rigget oss for været, somlet oss avgårde. Tenkte og håpet at regne skulle gi seg. Yr. og været var ikke noe som var samstemte. Regntrekk på sekken og skalljakke var saken denne dagen. Vi startet opp litt ut på dagen. vi gikk i teiger der vi hadde støtt på fugl før, men ikke nå. Det vil si vi støkket tre på vår vei. det regnet hele formiddagen. Ingen stor dag værmessig. bekkene hadde flytt over. Der det var flatlende seg bekkene ut i alle kanter og fylte fordypninger. Kliss klss over det meste. Skasen var nærmere 20 cm over normal vannstanden.

Det var lite å gjøre med. Vi la ruta nordover langs med Skasen. Ved delebekken vendte vi vestover og oppi åsen. det ble litt tørrere da vi steg opp fra lavlandet. der i tettene ved delebekken var det vi støkken en røy på 40 - 50 meters hold. Fin glenne, men langt hold. Var bare å holde att skuddet.

Vi fortsatte i samme høyde bort etter før vi slapp oss ned til bilen. Da var det tid for litt sein lunsj. Rask lært som en er ble det litt andre boller ved denne lunsjen. Lært av elgjegerne. Det betø både medbrakt ved og litt til i kjølebag. Vi skal ha for å ha hatt medbrakt ved. Høyeste punkt for bålfyring må ha vært i Gråkampen på ca 1400 moh. Nå var det med steikepanne og no å legge i den sammen med passe krakk og dertil god lunsj. Bål lagd etter samme prinsipp som forrige helg. Det "Funket Fjell!" som Simon ville sagt.

Ut fra regnet rundet vi av dagen for å tørke opp. Var innom på Dammen for å se om det var noe jobb igjen å gjøre med slakt. Der var det tomt.

Trollskog og ikke etter spising av sopp

Kvelden ble benyttet til å forberede mårfangst og tid ved bålpanna for de dype samtaler og innm badstua før det var mattid.
I det hele tatt en god dag om enn våt.

Søndann var ikke det spøtt bedre mht været. Det kom ytterligere 15 mm regn den dagen. Da ble det somling ved frokost og en tur opp om finetunet på Svullrya. Noe skulle en jo så i hjel tida med.

Vi målte da en mengde regn som tilsvarte opp mot 80 mm totalt.

Nye erfaringer skal høstes

jeg tok noen valg i sommer og anskaffet meg en rifle for jakt på opp til og med elg. Det ble noe skyting for å lære seg våpen og forberede seg for storviltprøven. Den ble tatt og dermed var en terskel passert. Tanken og planen er 2020, og da var alt som kunne komme etter storviltprøven i 2019 bonus.
Med jobben følger kontakt med ulike mennesker og deriblant en kollega fra Kongsvinger. Han drev med elgjakt på Finnskogen, enkelt nok hos en av de jeg har snakket med opp gjennom tidene. I hans skog har jeg jaktet småvilt. Så trengte de noe ekstra postmannskap under jakta den ene helga i oktober. jeg ble gjerne med som læregutt. Ok erfaring som jeger, og det med elgjakt er noe som må erfares og læring gjøres. Vi jaktet på vestsiden av Skasen. Satt deler av dagen på kommunegrensa og fulgte med på radioen og høstet erfaringer.
Støkkjeger på småvilt bundet fast til en elgpost. Vi gikk oss inn og med anvisning om sted og skyteretninger ble det å rigge seg til. Ikke veldig kjølig. På med litt ekstra ullklær og så sette seg å vente. Bikkja var ikke i form så det ble lite fart i sakene på morran. Opplevde nøtteskrika og en flokk orrhaner som kom over elgposten. Ble kald, fikk opp fjellduken og dro den over meg. Læringen var å ta den på fra start av. Tiden gikk underlig fort og det kjentes godt å sitte der. Du får roen når du venter selv om det er lite som skjer.
Vi ble kalt inn og vi samlet oss for lunsj. Småviltjegeren kom med sin lille matpakke, mens elgjegerne tok ut sine kjølebager fra bilene. Stolsekkene var gode å ha, jeg vant meg et alternativ å legge reinskinnet på. Det og en læring.
Etter lunsjen første dagen ble det nytt støkk og med plassering på Preikestolen. Lokale plasseringer med hver sin historie bak. Det fikk jeg høre mer om dagen etter. Sola kom og utsikten var bra som du ser. Ingen elg eller elgfall på eftan.
Dagen etter var det opp tidlig da og. Da skulle vi over mot Helgern oppe i Sæterberget. Knut og jeg gikk opp til Tårnet og jeg satt litt over flaskehalsen. Ny navn kom opp som reveåte og 50-års laget.

Tåka lå over terrenget og vi gikk opp til postene. Fikk litt orientering om hva og hvordan de gjorde det der på åsen og hvor en kunne fine skogsfugl mv. Vel oppe var det bare å rigge seg til. her satt jeg på en passe stubbe og med fjellduken omkring meg. Da var det litt mer fart i skogen. Det ble meldt om okse, ku og kalv og noen ungdyr. Bikkja hadde støkke dem og de gikk etter. Da steg adrenalinet og årvåkenheten kom opp i pannebrasken. Fulgte med og fikk med et par gode tåkebildet og en grønnspett. Så ble det meldt om ungdyr på post og elgfall. Vi ble holdt på post for dyra gikk inn i området igjen. Elgen var vommet ut og jeg fikk en liten orientering om hva som var hva. Skar av en go del av leveren til elgen, det kan brukes som mår åte.  Så endte vi med lunsj etter samme stil som sist. Nå lånte jeg vedkassa til sitteunderlag.

Etter lunsjen hadde vi to støkk. Den ene i Kleivene og en på Kalvberget. I første støkket fikk vi ku og kalv foran oss på  post. Hadde dem på 100 - 150 meter i lett trav i furuskogen. Artig å sitte på post og ha elg forbi.
Det ble ikke mer å se resten av dagen. Vi avsluttet med å trekke elgen ut av skogen og frakte den til Dammen.
For meg som gjestejeger var dette en helg med mye glede og læring. Rett og slett to gode dager i skogen med trivelig folk og mange nye erfaringer i kroppen. Ikke minst at jeg kunne sitte i ro over lengre tid uten å bli for rastløs. Det er og godt å kjenne på.
Takk til både Knut og Jan Petter som inviterte meg inn. Dette kan jeg gjerne være med på neste år også.

Lang høst og lite å skrive om

Det er nok en sannhet med modifikasjoner. Det sentrale har vært en høst med mye kativitet i uken og også turer på Finnskogen. Seks dager i Grøndalen under Sølenmassivene har det også vært. Så hvorfor ikke skrive mer. Tid og prioriteringer, sammen med at omtale av Finnskogsturer var lite å blåse opp. Med tre helger hvor all tid har gått med til å skrape vinduer/dører/vindskier og karmer, pusse og male, så er det lite å skrive hjem om. Rett og slett nesa i hytteveggen og drive vedlikehold. Vedlikehold må gjøres slik at det er på ingen måte bortkastet tid. Kvalitetsarbeid gjør at det blir lenge til neste gang, samtidig skulle en gjerne ha gjort mer av annet, koke kaffe over et bål osv.

Det er riktig å si noe om Grøndalen. Ole og jeg jaktet der i fjor og også planlagt for i å år. Vi fikk første periode av jakte fra 10. - 16. september. Ole kunne bare være med fra den 12. så han kom etter. Etter første året så var vi litt kjent i terrenget og hadde tro på ¨å finne fugl i år også.
Våren var vanskelig for ryper og skogsfugl. Tellinger var dårlige og variert. Vi fikk kvote på 1 rype om dagen og brunfugl fredet. Da var det klare begrensinger for året. Ikke det at baglimit har vært noe problem før heller, men litt kipt er det jo.
Første dagen bestemte jeg meg for å gå på østsiden av Ørsjøbekken, inn under Knappen. Terrenget der hadde noen perler av skogsfugl teiger, og ellers mye furumoer. lengre inn mot Søre Ørsjeøn var det variert med bjørkeskog, griper og små høyde drag. Der inne traff jeg på et annet jaktlag. De løsnet skudd på rype. jeg fikk se rypene og fulgte etter dem. jeg gikk akkurat litt for stutt og de lettet for meg på 40 meters hold. Noe seinere skjedde noe av det samme. Ryper på langt hold. Denne dagen var jeg bort i ytterligere to orrfugl og en tiur. Tiur'n satt i veden og forsvant på lagt hold.  Ikke en sjanse første dagen.
Dag to ble annerledes. Tung i beina etter dag en og skulle hente Ole i Koppang. Da ble det to runder i den vestre delen av terrenget. Ett sveip på nedsiden av veien og en på oversiden. På nedsiden var det furumoer med lav på bakken. Lite spennende teiger, før jeg fant et fuktig drag der det var litt islett av gran. Den fulgte jeg oppetter. Endte over veien og tilslutt var grana borte. Dro meg litt mot øst før jeg fant ei ny droge å gå ned til veien igjen. Litt ut på ei myr passerte jeg noen graner og hadde en lita enslig gran ved bekken foran meg. 10 - 15 meter og derfra lettet røya, fredet. Er da muligheter!

Etter lunsj og kaffe ble det forsøk på dupp i hengekøya. Den duppen kom aldri etter god bålkaffe.
Runden etter lunsj ble oppetter storbekken. Fant noen gode teiger der også uten at det hjalp stort. Fulgte yttergrensa på terrenget og kanskje litt utenfor ved en bekkedroge. Og igjen var det røy som lettet, først en og jeg kunne se halsen på den andre før den lurte seg inn bak en gran og lettet. Alt på passe avstand. Orrhanen som lettet litt seinere var ute av skuddhold. Det samme var de seks rypene jeg støkket i furuskogen. Åpen skog med 100 - 150 meters sikt. Ikke lett å komme innpå noe når de er lette på vingene.
Dag tre var med Ole. En runde der vi gikk opp i høyden inn mot Harahøgda, foten av Sølen. Eneste vi ble var av var en hare på 60 meteres hold. Det blåste litt mer denne dagen og det ble litt surt, uansett så var det stille i fjellet der vi gikk. Lite folk og lite fugl. Først godt nede på drage mot Ørsjøen støkket vi 4 ryper på 40 meters hold. På veien tlbake til bilen var det to orrfugl som fløy ut for Ole, ute av syne selvfølgelig.

Fjerde dagen ble på sørsiden av terrenget. Skog og myrdrag mellom små vann. Vi hadde mye skogsfuglopplevelser der i fjor, og nå var spenningen stor. Vi startet annerledes enn året før, gikk i teiger som var gode biotoper, uten at det hjalp. Vi var innom det ene tjerne etter det andre. Observerte et par ender. Stod i enden av et tjern da det kom en and flygende. Den landet og jeg ar klar på at den går vi etter. Som sagt så gjort jeg rundet tjennet og anda lettet. ole mestret skytingen og anda gikk i vannet. 5 -6 meter uti på ei lita myrøy. jeg var villig nok til å innhente anda, en brunnakke.
Litt videre og lunsj. Etter lunsj kom vi inntil ett annet tjern. Der var det og ender og Ole tok runden. Endene lettet og de kom mot meg i rene motskudd. Noe fomling, les bomskudd, og etter omlading ble det knall og fall. Da var vi konvertert til andejegere for en dag. Vi gjorde turen inn i teigene som var så bra i fjor og ble relativt skuffet. En orrhøne var alt vi så. Ikke en svart av noe slag viste seg for oss.
Femte dagen gikk på ny inn mot Ørsjøen. En god runde i hvor vi gikk i feil teiger. Al for mye lav på bakken til at vi kunne regne med rype. Snakket med et par jegere som hadde kun vært i samme området. De hadde fått noen fugl. Vi fortsatte til Ørsjen for vi rundet nedover. Ikke sett fjøra den dagen. Vi gikk i små og spenndende teiger på østsiden av Ørsjøbekken. Først godt inn under Knappen støkket vi en enslig rype. Og det var det. Vi krysset oss ned til bilen og var bort i et par orrfugl igjen. Virket som vi ikke fant helt sikre rutene i år.

Siste dagen ble til utvask og deretter en runde i vestdelen av terrenget. Vi snirklet oss opp gjennom gran og furuskog. Var innom ei gammal koie og kom opp til yttergrensen på terrenget. Lommekjente var vi ikke så vi var nok noe utenfor. Der støkket vi først en elg og etter på hadde vi 3 orrfugl på vingene. Etter lunsjen ble det til at vi krysset oss nedover i samme teigene og på ny støkket vi tre orrfugl. Alt i umulige skuddsituasjoner.
Underlig hvordan slike jakter kan være. flere kilometer i beina hver dag. I langsomt tempo for å ikke gå forbi fugl, uten å støkke dem i rette posisjoner. Lite fugl kan vi alltids skylde på. Vi hadde kanskje fire fem gode skuddsjanser og det var på brunfugl. Ikke en klar sjanse på rype på 6 dager. Slik er det nå.
Det handler som jeg has ksrevet om før en kombinasjon av for stort jaktpress fra jegere og lite fangst/jakt på smårovviltet. Ved å regulere bestanden av smårovviltet vil det være langt lettere å få opp mengden stamfugl og baglimit for jegere.
Jeg får forbedre fangsten av mår og mink på minte trakter av Finnskogen og håpe på noe mer fugl å finne der.

Duejakta

Duejakt var dårlig i fjor. Kornhøsten var dårlig. I år har kornhøsten vært bedre. Jakta hos svoger er litt vrien da åkrene ligger langs veier. Skuddretningene er begrenset. Duetrekket er heller ikke sterkt. Så langt tre turer så blir det en i efta. Første turen gav en skuddmulighet. Ingen duer som kom inn over lokkeduene. 

Den andre turen var på kvelden. Kombinert med å se etter grevling. Svoger har noen som graver i og under låven og andre steder. Det er blitt litt for mye av det. Denne turen var mest rigging for duejakt på morgenen etter. Ble stående bak låven ved utgangen til grevlingen. Hentet stolsekken etterhvert. Ble sittende til skytelyset omtrent var borte. Grevlingen kom over jordet, fanget den opp i sidesynet. Den kom nærmere og rotet i bakken på vei mot låven. På om lag 15-20 meters hold var det stopp og rot i halmen på jordet. Reiste meg siktet og lot skuddet gå. Den datt sammen og ble liggende. 

Morrasjakta dagen etter ble fylt med morgenskodde. Kom og gikk, så litt løs og deretter tett. To situasjoner med due inn over lokkeduene. Kok i hodet og dårlig skyting. Dueoppsettet virker og da er det kun jegeren det står på. Nye muligheter i efta. 

Skasen by night

 Skasen by night, i år som i fjor fikk i varme dager på Finnskogen. Vi var der fra 22. junil og i 14 dager. Da var det rom for å sitt på brygga på kvelden med solnedgangen. Da også uten å bli spist av mygg og knott. Det er jo strålende når en kan fange slike fargede skyer på kveldingen. Samtidig ble det til å småpusle med noen prosjekter før det ble for varmt. Da var det bare å trekke ned til brygga og flate ut, med en bok. Så var det å dyppe kroppen i 22 graders vann før du igjen ble tørket opp av solvarmen. På det meste var gradestokken oppe i 38 grader og 25 - 26 i skyggen. Da er det bare å roe ned.

Først etter en uke kom det et væromslag. Da fikk vi noe regn og dagen ble brukt til en runde til Sverige før vi kjørte om Fallsjøen til Dulpetorpet og så til Kirkenær. Var noe som skulle handles inn. Dagene gav oss likevel sol og slike solnedganger. Da kunne vi forsette med noen av prosjektene før vi fikk noe besøk. Det vil si at båtplassen ble videreutviklet med en omgjøring av den gamle brygga som har ligget og slengt på stranda i noen år. Nå er den brukanes frem til isen tar den ett eller annet år. Skåla fikk seg også en god runde med maling av dører og vinduer. Det var på tide å begynne på den jobben, og mer av hytta må tas den og.

Jeg har noen fellekasser stående i Vollerskogen. De har hatt litt åte i seg for å lokke måren innom. Nå var det tid for å følge dem opp og åte opp igjen. Fellekassene er selvfølgelig uten feller pr i dag. Ved det ene har jeg et viltkamera stående. Det er innstilt på video. Kan ikke se at måren har vært innom, og at det er liv i skogen vet vi jo. Her er dokumentert både mus, bokfink, kjøttmeis, flaggspett og denne rakkeren. Artig med besøk på settene sine.

Det var slik at jeg også hadde bestemt meg for å bruke Grinderholmen. det er det det alltid har hette for meg, og på kartene heter det nå Grindholmen. Øya er hvertfall en del av sameieskogen vi har der i Grue. Denne skulle besøkes.

 Noe annet enn å henge mellom tro trær er da det mest fornuftige. Da kan en la tida gå sin gang og bare dingle i fred. Fordel for alle og en hver er at det er en køye festet i to trær og ikke å henge og dingle etter nakken i ett rep!

Det var lenge siden jeg hadde vært ordentlig inne på øya. Ser den kanskje med litt andre øyne nå. Skogen vokser sakte der, mest furu. Enkelte plasser er det rommelig mellom furuene og de har blitt ganske grove. Hogstmodne er de nok. Andre steder står furua tett. Der er det lite å gjøre, eller en burde ha tynnet ut halvparten av skogen.

Det får stå til senere. det mørknet og da var det dags for en siste kaffetår før jeg kreket meg opp i hengekøya. Du verden og her var det myggen hadde samlet seg. Intet er så godt som å ha myggnett til hengekøya da. Kunne høre summingen av myggen i øret og vite at den ikke når inn til deg. Det er noe du kan leve med.

Dagen opprant med gråvær slik at det var lite soloppgang å stå opp til og så da ble jeg liggende til sjutida. Kaffe og litt i magen før jeg kunne padle meg inn til frokost.

Vi fikk besøk og unga skulle selvfølgelig både kjøre båt og ro. det  få kjørt inn båtmotoren var en oppgave så det var greit å gjøre. Da var det runde ned til sandstranda, rundt Grindholmen og en tur inn i Ølvika. der var det roøvelse for unga, før vi skulle gjøre vendreis. Der inne kom vi over denne flokken med canadagjess. Vi talte 13 fugler. At Canadagjessen igjen er ed Skasen betyr vel at de har god nok mattilgang der.
Vi rundet av etter 14 dager med ro, sol, bading, maling og litt tur. Kanskje litt for lite og noe molte ar det på heimmyra. Ikke som i fjor, men nok til at det ble en smak.

Vassfardager

Det har blitt to små snutter fra Vassfaret. Tiden strekker ikke til alt og nå er det dags for en liten oppdatering. Vi startet ferien med noen dager i Vassfaret. Ikke de helt store planene for de dagene. det var litt fiske og se hvor det var molter å finne. Vi har jo våre plasser vi går innom og vi var der. Og som du kan se av et tidligere innlegg er det molter å finne. Nå er det kanskje i seneste laget å plukke etter de knall soldagene vi hadde for to uker siden.

Nå vi var der oppe i dagene før varmen kom. Da var været både og. Så betraktningene i forrige innlegg var på sin plass. Hva skulle en kle seg i. Så tok vi det enkle og det var ikke mer enn det mest nødvendige i sekken. Mat, kaffe, kaffelars, primusmotor og litt klær for kjæresten. Hadde med et objektiv ekstra og fiske saker da.

I løpet av dagene vi var innover ble det par tre aurer, så vi har hatt våre fiskemiddager sikret denne sommeren. Samtidig ble det mye bæring av fiskestang denne ene dagen. Vi tok turen opp rundt forbi og opp i høyden. Det vil si vi gikk over Strøslifjell. Over der var det lite å se, en enslig stegg støkket vi og så fikk vi følge av heiloen. Den var der med sine sørgmodige fløytetoner. Den fulgte oss over hele fjellet. En trivelig fugl å treffe på. Og det er mulig å komme passe innpå for foto, selv uten de største zoomene på kameraet.

Denne dagen var grå som de før og etter. Utsikten hadde vi mot Likkistefjell og nedover dalen. Vi rundet av ned Fesalskaret. Det var godt nok denne dagen. Det å gå Bringen i tillegg hadde gjort siste del av hjemturen drøy, den erfaringen har vi gjort oss før.

Vi fant både molte, dog som kart og fikk et par gode dager som start på ferien.

Hvor går turen i dette været?

Ett aktuelt og udødelig tema. Jo, mer makelige vi er blitt dess mindre dårlig vær orker vi. Da er det lett å skule ut vinduet og tenke at vi kan bli inne. 

Det gode i Vassfaret er at koia er liten nok til å presse deg ut. Da er det klesvalg og utvalg som gir løsningen. Slike dager velger jeg som alltid å gå "lett". Med lett mener jeg et minimum i sekken. Ofte et ekstra objektiv. Da blir det ikke lett likevel. 

I sekken putrer jeg en skalljakke og en merinoullgenser. Ofte har jeg på en kort eller langermet sommeullgenser. Da blir jeg aldri for kald. Ut over det lite, det er tross alt sommer. Gassprimus, kaffekjele og en matpakke sammen med mulepose, så er der bare å slenge seg ut døra.

Og blir du våt så husk: "du er vanntett og klea tørker alltids!"

Molter

Det er alltid et spørsmål om molte. Å  være tidlig ute er ok, det andre er å vite hva en kan vente seg. Da var turen innover i forrige uke, nettopp for å se. 14 dager før var det blomster. Antydning til noen små kart. Nå kan vi fast slå at det blir molte i år og. På Finnskogen der vi er nå er molta moden. Ikke de store mengdene. Da er det muligheter på de hemmelige plassene våre. 

3 dagers

Over Slafjell

Det ble i år som de foregående årene, en tredagers med gutta, altså mine tre sønner. Jeg har dratt dem over på ulike kanter av landet tidligere og de hadde en bestilling i år: "Vassfaret, det viktigste er jo å være sammen!"
Da var det bare å legge en grovplan for å brukte Trytebu som base for tredager med å reke rundt i Vassfaret. Kjent for oss alle, samtidig hadde de ikke vært inne der på lange tider.
Vi kjørte fra Oslo på torsdagskvelden. Det er jåo alltid en reisedag slik at vi gjorde det lett og spiste på Nes i Ådal før vi svingte inn over Hedalen og videre ned i øvre del av Vassfaret. Isac valgte å sove ute i hengekøye, mens vi andre rigget oss inne. Ække mehank inne!
Fredann var det opp relativt tidlig. Jeg var oppe og byttet skruer på benken slik at den igjen ble godt brukbar og frokost inne. Så var vi alle utrustet med sekk, mat og nødvendige ting for dagen. Vi gikk skauleis opp Suluvasslia. Fint det å unngå sti, da finner du alltid nye steder og opplever mer av liv og røre. Vi gikk litt to og to, så etter hverandre og slik gikk det oppover lia. Det tar alltid sin tid. Praten gikk om det ene og det andre. Steg for steg kom vi opp mot tregrensen.

Først der oppe kom vi på stien mellom Slakollen og Fjellvatnet. Det er den vi skulle følge til Fjellvatnet. Der skulle det både fiskes og ordnes med kaffe osv. DNT har merket stien og den e synlig, samtidig er det ikke mange som bruker han, den er ikke som en bred vei du finner andre steder. Enkelte steder kan du til og med miste han. Det er jo noe av det gode med Vassfaret. Du er der mest aleine. Vi kom til utosen og rigget fiskestenger. Det var da vi oppdaget at, joda, fire stenger og tre sneller. Her ble det fisking på rundgang. Greit det og. Det ble en ørret før kaffen var klar. Ble tatt på en mepps, svart med gule prikker. Kaffe og niste ble inntatt på trappa. Så tok jeg den ene stanga, byttet sluk og gikk litt lengre bort i vatnet. Det var litt vind som kom og gikk. da det stilnet vaket fisken. Jeg hadde flere kast før jeg merket mg noe. Så var det en liten stille periode før det igjen kom litt vind. Da slo fisken igjen og dermed landet jeg to fine ørreter.

Vi skulle tilbake igjen og tok leia ned via Mikkelsplassen, før vi fulgte stien opp til Trytebu igjen. Du merker at du går nedover om støvla er litt stutte. I det nederste feltt av stien har noen vært med maskin og tilrettelagt. lett å gå, men det urørte bli veldig berørt av at det tilrettelegges for alt og alle. Vassfaret bør være tilgjengelig om du har vilje til å gå på sti og skauleis. Det skal ikke være tilrettelagt for turister med stiletthæler og manglende turerfaring.

Vi fisket oss oppover fra innosen på Nevlingen. Med bading for å redde spinner i Nevlingen var det litt forskjellig spinnere og sluker som ble benyttet oppetter. Med fisk til alle, dog en bitte liten abbor, så hadde alle kjent på fiskelykken. Runden vi gikk er på omlag 18,5 km. Klart lettere om en starter fra Strøsdammen, da du kan velge vei helt opp til Slasætra om du ikke bruker stien.

Ved Nevlingen så vi to personer som hadde kommet i kano. det var eneste vi registrerte av folk i løpet av dagen. Koienaboene var kommet slik at det var flere på plassen. Det var ikke til sjenanse. Vi holdt oss stort sett inne på kvelden. En liten knert ute før vi trakk inn og vekk fra mygg og knott.

Dagen etter var en treg dag. Den start med noe regn i 9 tiden på morgenen. Det fristet ikke for en tur ut så etter et par kanner med kaffe rigget vi oss for en kortere tur. Denne gangen med fire fiskestenger med snelle på alle! Vi krysset Strøselvi på den faste plassen. Fortsatt mer vassføring enn normalt. lemmene står i Strøsdammen slik at det er endel å ta av før det tørker ut. Ellers var det verken bløtte eller tørt der vi gikk. Kunne merke det der stien har slike blaute svarte områder. Der søkker en normalt i, nå bar det. Blauta var ikke fremtredende i det hele tatt. Det er nok rester fra den varme sommeren i fjor, væten trekker fortsatt ned i bakken for å fylle opp vannreservoarene igjen.
Vi var innom Trytetjern, der vi igjen lagde oss "Damned good coffee!" Så slang vi oss opp over toppen på Trytetjernsåsen. På vei opp støkka vi tre ryper. Nede ved Strøsdammen ble det igjen fisking før vi tok stien ned. er oppe ved dammen, på oversiden er det tvilsomt fiske. Simon tok likevel en litt liten ørret. Nedenfor merket vi ikke noe.
Vi snakket litt med koienaboen da vi kom ned att. Han hadde vært en tur med bikkja og fisket. Han fortalte han fisket med mark og spinner i elva. Suluvatnet var for grunt til at det var morro å fiske mente han. Det var i elva han fikk flotte ørreter. Han viste oss noen som var godt større enn de vi hadde tatt. Da blir det elvefisking neste gang vi kommer innover.
Søndagen ble brukt til å rydde oss ut og reise heimatt. Nokon skulle videre til Finnskogen på kvelden så det var ikke grunnlag for å drøye den unødig lenge. En tur med mye bra tid med gutta og ikke minst hendelser som har lagt seg i minnebanken!

Du ska itte søva burt summernatta

Her var det snakk om å ha en fortur før gutta skal være med inn i Vassfaret. Det blir litt i lengste laget mellom hver gang og da var det greit å ta turen og se over. Planen var å sjekke og rydde Trytebu for å huse fire mann og fiske litt og slenge rundt omkring i terrenget. Var spent på om benken var å finne. Den var vekke i påsken. Og benken var kommen att på plattingen. Mån tro om det var haugfolket som hadde lånt han i vinter!
Da jeg kom opp var det et par turer opp og ned til bilen. Dro med biljekken ned. Skåla hang ned på midten og dørene går ikke skikkelig opp eller igjen. Gølvet inn til do var gyngete. Fikk rettet opp og satt støtten under en fast stein. Nå er gulvet på dassen til å gå på igjen.

Så var det å ikke søve burt sommernatta! Pakket sekken, med hengekøye osv, enkel frukost i sekken og fiskesaker. Så bar det ut i guds frie natur, fritt etter Øystein Sunde. Tok vegen opp til Trytetjernsvelta, krysset elva. Den var større en nomalen på sommeren. Med høyt tyngdepunkt og kveldslys ( klokka var 2300) ble kryssingen interessant.
Vandret opp stien, eller skogsbiltrasen mot Trytetjern. Der hadde Berg tatt ut tømmer i Trytetjernsåsen. Ryddet etter seg hvertfall. Fisket noe før jeg monterte og la meg i hengekøye. Første natt i hengekøye og det tok litt tid å finne ut av. Sov gjorde jeg om ikke så voldsomt godt. med ca fire timers søvn ble det frokost i det fri. Rask kaffe på gassprimusen og deretter begynnende fiske. Starten gav vel ikke de helt store ovasjonene, med to sluker som forsvant.

Skiftet til rødt og kobber og begynte å fiske meg rundt tjernet. Det var noe å ta med seg. Etter en grei morrasøkt hadde jeg landet 6 passende ørreter og satt ut et tilsvarende tall som var for små til å ende i steikepanna. Når du går og tenker jeg skal bare ha en til så har jeg til middag, og slepper ut et par som er for små, da har du et bett som en vil huske i lange tider. Det var nå en helt gruelig god opplevelse for en som fisker i turistklassen. 
Før jeg gikk ned att, fylte jeg støvlene med vann. Føtter og støvler blir ikke helt venner. De var nye i fjor og det er fortsatt punkter som ikke er helt gode. Så etter det gikk jeg hele helgen med våte støvler. Da får de tøyd og tilpasset seg mine bein, håper jeg. Lørdagseftan var varm og heftig. Det ble ikke gjort mye. Vi har enset enkelte stokkmaut uten å finne noe bol tidligere. Nå oppdaget jeg fler av dem og muligens i en av knutene i laftinga. brukte myggspray og det likte de ikke. Får iverksette tiltak neste helg. Virket som om stokkene i veggen fortsatt er friske.

Kveldingen ble brukt til å gå seg en liten runde. Opp til nykoia over veien. Elling har fått satt opp ei koie på den gamle plassen etter en anna koie. Det var jeg som fant plassen for en del år siden. Var og ned om Suluvatnet. Der vaka det så om dette fortsetter kan vi nok regne med å få fisket noe til helga.
Denne natta tok jeg inne og kroppen hadde godt av normal hvile.

Finnskogen leverer

Når våren kommer stiger sevja i trærne og det våkner til liv i mang en krok. Det er også den tiden da jeg i mine ungdomsår stadig var på orrfuglleik eller på en og annen tiurleik. Det som mangt annet blir litt borte i peridoer av livet da jobb, studier, famile osv krever sitt. Så kommer det tider da gamle minner kan gjenoppleves, eller rettere man kan gjør ting man gjorde før og få nye opplevelser i minnebanken.
Etter å ha gått Finnskogen på Langs for noen uker siden kom jeg over et par myrer med tegn til orrfuglspill på. Da var det jo bare å innrette seg etter det. Samboeren på jentetur og da var det jo fritt fram. Jeg hadde bestemt meg før det at jeg skulle på leik så da var det å bruke muligheten.
Tanken var å komme seg på leik to netter på rad, så kunne jeg gjøre annet på hytta på dagen. Jeg var innom på hytta før jeg dro videre. tanken var at det kun skulle være natta over også ned på hytta. Korte raske sekvenser. Kom til veien opp i åsen og joda den var stengt pga vårløysinga. Å gå seg opp seint på kvelden fort vekk to timer opp var ikke å foretrekke. Skulle i så fall rigge soveplass etter solefall.
Ble retur hyta og andre gjøremål på kvelden. Kanskje like greit at jeg droppet den natta ute, våknet til 10 - 15 cm vår nysnø.
Endret plan gav annen utrustning da jeg visste det ble både kveldstid ute og ikke minst morrastid. Sekken ble tung med fotoutstyr og det som hører til. Veien var blaut så stenginga var retr. Dro meg opp og inn på åsen. Fant plassen igjen og en dertil passende utsiktsplass. Rigget fjellduken som front-dekke og tarpen over. Det ble helt greit. Kveldsbålet ble godt, og tuten på kaffelars rett og slett datt av kjelen. Redusert mengde kaffe!
Gjennom natta klarnet det opp. Stjernene lyste og vinden tok tak med jevne mellomrom. Tarpen blafret og jeg tenkte at spill i morra tidlig kan bli så der, orrfuglen liker ikke kraftig vind.
I halv sekstiden meldte orrfuglen seg. Fikk ordnet meg og kom i posisjon med kamera og kroppen. Lirket objektivet ut og fant et motiv. Kanskje 10 haner var nedpå i grålysningen. Så forsvant dem. var det jeg med skjul og greier som skremte dem?

Av erfaring så kommer de igjen, og vente, være tålmodig er endel av greia. Og det kom att. Plutselig var de der bare. Jeg kunne telle opp til 14 haner på myra. Langt mer en på gode gamle Bikkjevann i Bærumsmarka. De i utkanten av myra prøvde seg litt, og holdt seg mest i ro på sine plasser. Inn mot midten av myra var det mer rivalisering og revirmarkering. Det var enkelte som virkelig tro til og skapte liv og røre. Det var godt spill i lang tid. Så i solrenning satte de seg til. Ventet på .... eller var det bare en pause og de skulle inn i andre omgang. Det ble igjen haner som dro opp grenser seg i mellom, solen fikk det til å glinse i de blåskogsridderne. Fargespillet i fjære tok til og de viste seg som de praktfuglene de er. De forlot myra noe etter åtte. Da tok jeg rydding og ikke minst lagde til en plass for neste tur og år. Passe rammeverk til å legge kamoduk eller annet over. Her skal vi inn igjen, enten i påska eller ...