Over Slafjell |
Det ble i år som de foregående årene, en tredagers med gutta, altså mine tre sønner. Jeg har dratt dem over på ulike kanter av landet tidligere og de hadde en bestilling i år: "Vassfaret, det viktigste er jo å være sammen!"
Da var det bare å legge en grovplan for å brukte Trytebu som base for tredager med å reke rundt i Vassfaret. Kjent for oss alle, samtidig hadde de ikke vært inne der på lange tider.
Vi kjørte fra Oslo på torsdagskvelden. Det er jåo alltid en reisedag slik at vi gjorde det lett og spiste på Nes i Ådal før vi svingte inn over Hedalen og videre ned i øvre del av Vassfaret. Isac valgte å sove ute i hengekøye, mens vi andre rigget oss inne. Ække mehank inne!
Fredann var det opp relativt tidlig. Jeg var oppe og byttet skruer på benken slik at den igjen ble godt brukbar og frokost inne. Så var vi alle utrustet med sekk, mat og nødvendige ting for dagen. Vi gikk skauleis opp Suluvasslia. Fint det å unngå sti, da finner du alltid nye steder og opplever mer av liv og røre. Vi gikk litt to og to, så etter hverandre og slik gikk det oppover lia. Det tar alltid sin tid. Praten gikk om det ene og det andre. Steg for steg kom vi opp mot tregrensen.
Først der oppe kom vi på stien mellom Slakollen og Fjellvatnet. Det er den vi skulle følge til Fjellvatnet. Der skulle det både fiskes og ordnes med kaffe osv. DNT har merket stien og den e synlig, samtidig er det ikke mange som bruker han, den er ikke som en bred vei du finner andre steder. Enkelte steder kan du til og med miste han. Det er jo noe av det gode med Vassfaret. Du er der mest aleine. Vi kom til utosen og rigget fiskestenger. Det var da vi oppdaget at, joda, fire stenger og tre sneller. Her ble det fisking på rundgang. Greit det og. Det ble en ørret før kaffen var klar. Ble tatt på en mepps, svart med gule prikker. Kaffe og niste ble inntatt på trappa. Så tok jeg den ene stanga, byttet sluk og gikk litt lengre bort i vatnet. Det var litt vind som kom og gikk. da det stilnet vaket fisken. Jeg hadde flere kast før jeg merket mg noe. Så var det en liten stille periode før det igjen kom litt vind. Da slo fisken igjen og dermed landet jeg to fine ørreter.
Vi skulle tilbake igjen og tok leia ned via Mikkelsplassen, før vi fulgte stien opp til Trytebu igjen. Du merker at du går nedover om støvla er litt stutte. I det nederste feltt av stien har noen vært med maskin og tilrettelagt. lett å gå, men det urørte bli veldig berørt av at det tilrettelegges for alt og alle. Vassfaret bør være tilgjengelig om du har vilje til å gå på sti og skauleis. Det skal ikke være tilrettelagt for turister med stiletthæler og manglende turerfaring.
Vi fisket oss oppover fra innosen på Nevlingen. Med bading for å redde spinner i Nevlingen var det litt forskjellig spinnere og sluker som ble benyttet oppetter. Med fisk til alle, dog en bitte liten abbor, så hadde alle kjent på fiskelykken. Runden vi gikk er på omlag 18,5 km. Klart lettere om en starter fra Strøsdammen, da du kan velge vei helt opp til Slasætra om du ikke bruker stien.
Ved Nevlingen så vi to personer som hadde kommet i kano. det var eneste vi registrerte av folk i løpet av dagen. Koienaboene var kommet slik at det var flere på plassen. Det var ikke til sjenanse. Vi holdt oss stort sett inne på kvelden. En liten knert ute før vi trakk inn og vekk fra mygg og knott.
Dagen etter var en treg dag. Den start med noe regn i 9 tiden på morgenen. Det fristet ikke for en tur ut så etter et par kanner med kaffe rigget vi oss for en kortere tur. Denne gangen med fire fiskestenger med snelle på alle! Vi krysset Strøselvi på den faste plassen. Fortsatt mer vassføring enn normalt. lemmene står i Strøsdammen slik at det er endel å ta av før det tørker ut. Ellers var det verken bløtte eller tørt der vi gikk. Kunne merke det der stien har slike blaute svarte områder. Der søkker en normalt i, nå bar det. Blauta var ikke fremtredende i det hele tatt. Det er nok rester fra den varme sommeren i fjor, væten trekker fortsatt ned i bakken for å fylle opp vannreservoarene igjen.
Vi var innom Trytetjern, der vi igjen lagde oss "Damned good coffee!" Så slang vi oss opp over toppen på Trytetjernsåsen. På vei opp støkka vi tre ryper. Nede ved Strøsdammen ble det igjen fisking før vi tok stien ned. er oppe ved dammen, på oversiden er det tvilsomt fiske. Simon tok likevel en litt liten ørret. Nedenfor merket vi ikke noe.
Vi snakket litt med koienaboen da vi kom ned att. Han hadde vært en tur med bikkja og fisket. Han fortalte han fisket med mark og spinner i elva. Suluvatnet var for grunt til at det var morro å fiske mente han. Det var i elva han fikk flotte ørreter. Han viste oss noen som var godt større enn de vi hadde tatt. Da blir det elvefisking neste gang vi kommer innover.
Søndagen ble brukt til å rydde oss ut og reise heimatt. Nokon skulle videre til Finnskogen på kvelden så det var ikke grunnlag for å drøye den unødig lenge. En tur med mye bra tid med gutta og ikke minst hendelser som har lagt seg i minnebanken!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar