Årsskiftet nærmer seg!

Vi teller 27. desember. Det kommer et år. Afrikanere snakker ikke om at tiden kommer, det er en vestlig greie, de snakker om at tiden kommer. Det er jo riktig, samtidig er det fortiden - historien, det som ligger bak oss vi minnes og i perioder ønsker å gjenskape. det som er historie kan vi ikke skrive om, det eneste vi kan gjøre et å endre på hvordan vi ser på historien. Det siste kommer fra en psykolog om jeg husker riktig.

Juleselskaper har kommet og gått, den siste turhelgen har jeg ikke rukket å skrive noe om. det var en lørdag til søndag. En siste krampetrekning av en jakthelg og ikke minst noe ordning med hytta og rigge for fellefangst.
Det ble en tur jeg tok fra lørdagformiddag. Var innom og kjøpte meg en vinterkamuflasjejakke. Greit når du skal smyge deg rundt i snøkleddskog. Det var det det var denne helgen.
Lørdagen ble brukt til å koke feller og få på dem dye. En ny felle hadde jeg med. Det skulle være en conniebear 160. Sannelig større enn de 160 jeg har fra før. Kan teneks det er en 220. Kokte dye og lot fellene være med. Rigge opp en felle åtet opp og satte inn fella. De andre fellekassene klar gjorde jeg. Endret på oppsettet slik at de nå kan stå oppreist og fella henger på fire passende pinner litt ned om åpningen. Snakket med Sigbjørn så jeg kan ha feller i Vollerskogen denne vinteren. De får settes ut til januar.

Søndagen ble det opp i otta. Klargjøring og pakking av bil. Skulle ikke innom på tur ned tenkte jeg. Var ute og i gang med jakta litt over 9.Stille skog. 20 centimeter med snø kanskje litt mer. Det var å smyge seg frem. Lydløst der jeg gikk. Stille i skogen. Vandret i ulike terreng og biotoper. Stadig på søken etter den ultimate situasjonen der storfugl eller orrfugl skulle lette. Den ene forsiktige kilometeren etter den andre ble tilbakelagt. Ett enkelt sett med vinger ørte jeg. En orrfugl som hadde vært nede på bakken. Ellers stille i skogen. Alle trærne var pakket inn i bomull. Tjukk og tett bomull. Det tok vekk lyden av det meste. Selv vinden ble dempet. Hva var det jeg kunne høre? min egen pust, pulsslagene opp en kneik. Lytte. Ingen ting å høre.

Jeg jaktet meg ned fra Mårhellaskjæret til styggdalen. Fulgte veien opp til bilen. Var ikke verken folk eller spor å se. Enkelte egltråkk var det. Langs med vegen vant jeg merker av et rovdyr. En oppskraping og markering av revir. Spora var isnødd så det var ikke mulig å identifisere skikkelig. Av folk som kan det har jeg fått vite at det var jerven som hadde satt sine merker. Kanksje jeg har lært litt mer om slike sportegn.

Det var litt fra den siste runden inne på Gruset. Nå ser jeg inn i kalenderen for 2019. Får noen ideer og har noen prosjekter jeg skal jobbe med. Noe er foto og annet er noe skrivelser. Så får vi se hva vi klarer å bygge opp.

Du får følge med på siden da det blir garantert en blanding av foto og tekst fra ulike steder jeg kommer til å være.

God Jul og Godt Nytt År!

I novemberskogen

Novemberskogen er både kald, snødekket eller barmark. Denne november har vært mild, så koom kulde denne uka. Lautrærne har barkvist, storfuglen endrer beitemønster. Går over til furubar. Orrfulgen bytter også biotoper. Dagene kortere, jaktlys fra 8 til 16. Da blir jakta annerledes enn tidligere på høsten.
Eirik og jeg skulle innover 3 dager med jakt i Gruset. For opp på torsdagskvelden. Lastet med henger og ny båt. Den gode gamle Askeladden seglebåt ble avhendet i sommer. Nå er det en mer klassisk robåt som er på plass.
Det ble seint før vi var oppe. Båt og henger buksert på plass, og en enkel middag. Så gikk nå praten og litt til så natta ble kort gitt.
Fredann ble startet til normal tid. Litt jobb før det ble frokos. Mildt var det ute +6 kl 0630, overskyet.
Vi parkerte mellom Morttjern og Svarttjern. Der kan vi gå runder både nordetter og søretter. Kaffelars og en vedkasse lå i bilen. Vi gikk sørsløyfa over Haugsberget. Det var lite å støkke! Vi gikk i teiger som Ole og jeg så fugel i. Nå var det nesten tomt. Verken ung og gammal furuskau gav lyden av fugle vinger. Først når vi var ned i lavlandet sør om Morttjernet støtte vi på fugel, en orre som reiste i tett og ung blandingsskog. det var ikke i nærheten av skuddmuligheter.

Etter lunsjen  bar det nordetter. Tiden hadde gått fra oss, eller lunsjtiden godt verdsatt. det ble en kortere runde inn mot Mårhellaskjæret. Inn der på høgdene var det også stillere.
Dagen gikk mot slutt og vi skrådde oss ut av skogen. Tassmørket kom så det var lettvindt å komme ned på vei i litt lys. Kveldingen ble brukt til de gode samtaler ved bålpanna. På laftebenken og med saueskinn under rumpa var det godt mulig å sitte lenge ute før middag. Bålet lot vi dø ut og ordnet oss en god middag. Praten gikk gjennom kvelden så vi rundet av for natta fra middagsbordet. Trenger ikke sofa i slikt selskap.

Lørdann var værmessig som fredann. Like mild og overskyet. Da vi nærmet oss Gruset kjørte vi inn i noe som lignet tåke. Vi var tidligere ute og håpet på å se fugel i vegen. Det gjorde vi ikke. På Bjørsjøtorpet lå det hundekjørere med totalt 5 eller 6 spann. Det blir 60 bikkjer det. Da var det ikke mye ro på veien. Vi var en god runde i Mårhellaskjæret. Eneste vi registrerte var storfugl fra tretoppene. Da vi kom ut på en hogstflate hadde en orre sittet i en topp. Den forlot plassen før vi registrerte den. Det var han Knut Sletten som så den. Vi slo av en prat før vi jaktet oss rundt Svarttjern og ned til bilen. Vi forflyttet oss til vestafor Bjørsjøene. der inne er åsene latere. åka kom også sigende. Det tetnet til. Vi la opp en rute der inne i tåkeheimen. Det var fantastisk stemning å gå i en dag som var på vei til å svinne hen, tåka hang rolig i skogen. Leet seg ikke. Vi hadde sikt til makt 100 meter. Vi kunne ane de store trea framom oss. De små ble visket ut i tåka. Vi gikk i et tereng det luker fugl i . Blandingskog, vekslende alder i skogen og godt med lyng av ymse slag. Det bare oser av fugleterreng. Og stille var det. Først på vei ned av åsen kom vi over 3 orrfugl som satt i topp. De hadde tenkt å ta kvelden, de støkket vi ut. De reiste fra topp med alt for mye skog omkring. Hjertepumpa slo noen ekstra slag uten at det hjalp på skuddsjansene.

I løpet av kvelden endret været seg. Tåka trakk seg unna og da dagen opprant var det stjerneklart. kulda hadde meldt seg forsiktig. Gradestokken viste 0. Vi kom oss ut og Eirik bestilte ny runde der vest av Bjørsjøene. Vi krysset mellom nordre og søre Bjørsjøen og opp i åsen. En fantastisk dag. Det var hvitrimet i myra. Solen varmet slik at den smeltet rimet i trær og lynd der den kom til. Solen varmet i kjakene når vi vendte ansiktet mot den. Vi gikk til sydgrensa, og romsterte rundt på åsen. Støkket kun en orrhane. Denne gangen på skuddhold. Og ikke en kjeft av oss var godt nok forberedt på det. Den satt i noe tett ungskog, blandigsskog. Dro opp og reiste sin vei med fire smell i luften. Vi fikk nå hvert fall kjent på rekylen i skuldra.
Helgen rundet vi av med å fylle opp foringstreet til småfugle og nedstenging av hytta til neste tur. Det kan fort bli i jula først neste gang noen kommer opp.
En fortreffelig helg!

Ro

Etter mang en helg med mange aktiviteter og lite tid til kun å pusle - meditere og hente seg inn ble det en tur inn på Finnskogen. Det har blitt en og annen tur i år der, og da spesielt på høsten. denne helgen uten de helt store målsettingene. En kunne begynt med laftebenken, ordning for skytebanen. Skytebane og skytebane. Vi har hatt en plass der vi har skutt med 22 lr. Den har vært nede endel år. Prinsippet var en snor med bokser hengende i. Nå lagde jeg en benk med dertilpasset punkter for å henge opp bokser å skyte på igjen. Nå er det litt å rydde plass så det er en god standplass vi får.
Ellers var det ikke mye gjort. Ordnet med lys i bua og la på antiskli på brua over bekken mot nabohytta. Det var vel de eneste store utskeilelsene. Så ble det lagt ut mat i foringstret for fuglene. Der var det noe besøk. som denne kan vise til.
I det hele tatt en helg der vi kunne lade batteriene i gråværet som var på østlandet.

Skogsfugl i veien

Avtalen med en kompis var 4 jaktdager på Finnskogen. Inn i mobilfritt landskap og høye gran og furutrær. Så var det slik at han ble forhindret. Da lå det an til 4 dager med støkkjakt alene. Det er og blir en krevende økt. Det å komme tett nok på i skog uten lauv på trea, fører til mange kjenninger og lite å se. Sjekket om det var noen andre som kunne disse dagene. Det var Ole som hadde som plan å komme oppover på fredann. Da var det hvert fall selskap, vennskap og jaktskap noen av dagene.
Dro nå inn etter jobb onsdag 17. september. For hørte meg med elgjegerne og de skulle først jakte fra fredagen. Da kune jeg romstere fritt inne i skogene. Det var bare å svinge seg sammen med noen andre små prosjekter som skulle gjøres.

Skal ikke omtale de prosjektene som måtte gjøres, men postkasssestaivet hadde tatt kvelden. Det var bare å rigge til og ordne slik at det igjen kan leveres post. Nå Posten har vel snart sluttet å omdele post så det er bare norstalgien igjen i en grønn postkasse langs med veien.
De to andre små  prosjektene, eller idiot-prosjektene som jeg kaller dem er av kategorien biologisk mangfold. En ide som er mildt sagt noe i utkant av det fornuftige. Dog nå står det en liten bøk og eik ut om døra på Finnskogen. Det er å håpe at de kan rote seg litt i år og at de herder neste sommer. Klarer de den så er det vel liv laga for trær som gir noe mangfold eller noe slikt der oppe.
Torsdagen og fredagen meldte klokka seg litt før seks. Da var det opp i natta, komme seg i klea og sikre seg en grei nok matpakke før en tok turen ut. Tordagen ble en lang dag i skogen. Det var innom Mårhellaskjæret, over til Sjøholen og ned langs med Bjørsjøen for jeg stavra meg opp over Haugsberget. Var mer enn nok kilometer i beina den dagen. Det var fugl å merke inn på flere steder. De var gjerne i de feltene jeg hadde merka meg fugl før. Storfuglen satt i veden og letta på langt hols. Orrfulgen noe mer både og. Jeg var i kontakt med mye fugl på tordagen. Så to elg også på torsdagen. Ulven har ikke ete opp all elg. Noe mindre fugl på fredagen. Da var jeg innom Sjøholen og samsnakket jakta med elgjegrene. De jaktet på nordsiden av veien og jeg var på sørsida. Det førte til en tur vest om Bjørsjøene. Det skulle være partier der med mye orrfugl. Jeg hadde funnet plasser med storfugl dagen før så hvorfor ikke. Det skulle være en kort dag da jeg skulle hente Ole i Kongsvinger.

Det ble da med gode opplevelser uansett. Med storfugl i veien og avfotografert ble det en fin start. To røy og tiur i veien. Den til venstre her lettet og satte seg i furua noe nærmere bilen. Godt å ta med seg. Så bar det ut i skogen. Stille i mellom graner og furuer. En enslig orrfugl lettet. det var det eneste. Gikk sør til terrenggrensa og så lite der og. På vei nordetter igjen så gkk det i orrfuglvinger. De satt i topp. Fikk blikket for en som kom susende i tretopphøyde, glenne og rom for ett skudd, og så klappet den sammen. Raskt bort mot fallstedet, fjær fra tretopp til bakken og der løp orrhanen. Raskt etter og så var det å avlive den. Mange nok kilometer i terrenget gir sine opplevelser. 
Kvelden ble god med vin fra Casa Valduga og prat med Ole. Lørdagen og søndagen ble igjen lange dager i skogen. Det var to runder opp i Mårhellaskjæret og en god en i Haugsberget. Vi var innom fugl både på veien og i skogen. Ikke det at skuddmulighetene var mange, og de var der. Vi hadde oppe omkring 20 talls fugl hver dag. De til høyre flyttet seg bare et par hundre meter opp i åsen og lettet fra topp da vi kom. Så var det fugl i de faste teigene. At det er storfugl der å ja. I Haugsberget gikk vi på mest storfugl og en og annen orrfugl. Vi fant oss en rasteplass. Skulle krysse et søkk. Da vi stod på kanten lettet røy og tiur fra der vi siktet oss inn til lunsj. 100 meter drøyt ja, og bekreftelse på at teigene er interessante.
Blir noen turer til i år.

Inn i ulveland

Etter å ha avklart med jaktleder i Gruset var det rom for å dra inn på Finnskogen igjen. Ulveland har jeg kalt det. Det er noen norske og grenseulver som ferdes i de traktene. Nå har vel ulven inntatt Nordmarka, vandret i Vassfaret og opp gjennom begnadalen og andre steder. Ulven har vært på vestlandet også så hvor det ikke er ulv nå kan vi alltids undres over. Jeg har ikke noe i mot den, ut over at det må være en god måte å forvalte den på.
Jeg fikk med meg Jan på lørdagsmorgenen. Ja morran, vi møttes 0645. Han hadde noen avtaler ut på dagen så da kunne vi ta morras økte sammen. Vi starta opp ved Hytjanstorpet. Gikk i en teig vi ikke kjente. Kun viste at jeg hadde sett storfugl i grenseområdet. Vi fikk nå ikke opp noe fugl før mot slutten av økta. Da så vi både orr- og storfugl. Artig med litt selskap på tur.
Det blåste ganske strid denne lørdan. Så da Jan dro gjorde jeg en liten runde opp i en teig jeg vet at er storfuglterreng. Kanskje litt mer vinterteiger. Det er litt motbakke å gå og jeg steg inn i det jeg kaller storfuglterreng - gammelskog og storvokst. Snirklet meg inn mellom stammene og inn på der lettet det to stykker fra kvist. Ikke sjans i havet til å skyte. Bekreftelse på at det er riktig skog. Rundet videre og etter litt så støkket jeg en hare. Rett frem for meg og unna skulle den. Jeg var bestemt i tanken og den ble litt borte mellom stammene. Først ett skudd og så ett til, kjente at dette stemte. kunne rolig gå frem og løfte dødskutt hare. Årets første finnskogsvilt, vekting og så var det å jakte seg ned til bilen. På veien ned lia var jeg bort i fem storfugl til.

Forflyttet meg og lagde meg kaffebål. Det blåste om enn enda mer, regnet kom også. Rett og slett surt, samtidig var det ikke kaldere enn at jeg lot ullgenseren ligge i sekken. Så aksla jeg sekken igjen, tenkte praktisk og gikk med lett sekk. Inn over Mårhellaskjæret. Der er også teiger med fin gammalskog. Sett både orrfugl og storfugl der. Inn i begynnelsen støkket jeg en ørrfugl. ned over noen søkk og opp å den andre siden. Dro meg nordover og så letet en orrfugl bak og til venstre for meg. Igjen var kropp og våpen i ett, ett skudd smalt og det klappet sammen der bak. Raske skritt gjennom lyngen og jeg kunne legge en orrhøne i viltposen. Resten av runden der på Mårhellaskjæret innebar tre støkka orrfugl til. Det kunne fort vekk ha vært mer på sekken om .... Ja, det var alt som skulle ha vært, jeg var nok ikke bedre der og da.
Så for jeg tilbake etter drøye 10 timer i skogen. Skulle ordne noe i skåla, legge inn litt ved osv. Fyra opp badstua. da jeg satte meg inn tok det ikke lange tiden, så gikk strømmen. Mørt som i en sekk. Lys fra gasssbrenneren som varmer vannet. Fikk nå dusjet, såpa inn håret og...... så var det slutt på vatnet. Trykkpumpa går på strøm! Da var det gjort, ingen middag og halvdusja den dagen. Nok stearinlys til å lyse opp.

Satset og tok søndagen med en morras økt i skogen igjen. Fortsatt mye vind og jeg somla meg ut i halv åtte tiden. La runden opp på Mårhellaskjæret i dag og. Ikke langt unna der jeg støkka storfugl var det fugl igjen. Blafringen av vinger kunne høres tre ganger før jeg fikk se fugl. Det satt att en i veden. Røya kastet seg ut fra kvist, satset over hode på meg og bakover. Det gikk litt svint, og jeg var i seineste laget. De to skuddene gav ingen skuddreaksjoner. Så var det å trekke videre innover teigene. Innom Grusetsætra før jeg brakk meg vestover. Hørt skudd fra andre jegere. Og snubla over dem. Jeg hadde hørt snakket deres. Jeg la leie mi annerledes enn tenkt. Støkket fire storfugl til og 3 orrfugl. Ingen skuddsjanser. Det er krevende å gå på støkk aleine. Det skjerper hvertfall oppmerksomheten og konsentrasjonen kan du ikke la ligge igjen i senga når du står  opp.

Tok oppryddingen på hytta og fikk i gang foringstreet. Noen var da hvert fall på besøk. Nøtteskrika og ditto ulike småfugler var innom. Alle de kjente og også grønnsisiken dukket opp. neste gang vi kommer opp blir det å henge ut noen selvlagde meiseboller så blir det artig å se hva som kommer innom på dem.

Gode dager i skogen selv om det blåste litt surt, og ja dusjen var god å ta da jeg kom hjem!

På jakt etter skogsfugl eller.....

Høsten har atter kommet og første høststormen var meldt. Knud skulle blåse skikkelig ille over Østlandet. Det var rapportert at det var blåst ned et par trær ved hytte så da var det bare å ta turen opp. File saga skarp og kombinere det med litt fuglejakt.  Det var tre furuer som hadde gått ned. Vel det kunne gjøres på eftan på lørdann.

Vi ventet på Knud, og han var bare så vidt innom. Ikke vind å snakke om og i løpet av natta kom kun 5 mm regn. Da kunne jeg legge en plan for morgenkvisten. 

Oppe kl 0500, og ute av døra 0550. Ute i terrenget før skikkelig skytelys var på plass. Så var det å krysse seg frem og leite etter plasser der skogsfugl og hare kunne sitte. På vegen inn løp to harer foran bilen. og inne på åsene var det rolig. Det blåste godt i toppene og ikke var det noe særs å se. Ette er god stund støkket jeg en røy ute på en hogstflate, langt hold. Så var jeg bort i ei orrfugl før to tiurer lettet fra kvist. Fullt strekk og 75 meter opp til dem. Fugl i terrenget hvert fall. Var innom Bjørsjøtorpet før jeg begav meg nordover. I feltene der inne var det mer fugl å finne. Flest enkeltfugl så det ble støkket 5 orrfugl. Ikke dårlig med 9 observasjoner på en morrasøkt. Jeg rundet av ved høgstedag. Skulle tilbake og ordne med både foringstre, ved og litt anna. 

Foringstreet er til småfugla, ikønn og slikt. Forngstreet hadde fått litt medfart av vind så nå er det støpt fast. Vindsurfere er ryddet unna og sannelig ble det en god økt med saga denne hausten og. Det er nok ved til 4 sesonger nå. Det ble skåret i passe kabber og lagt med endeveden mot sola. Kløyving får vi ta når det passer fremover. 

Var litt rundt i skogen for å se hvordan det var med de andre hyttene og trefall. Noe trefall var det og greit for å slippe å felle trær for ved. Blir noe for de andre sameierne å ordne med.  

Vi erfarte at småfugle likte at foringstreet kompå plass og at fuglemateren igjen var i funksjon. Disse her likte hvertfall at det var lettvind mat å ete. 

Så får jeg dra og jakte mer seinere. Godt å ha luftet hjernenog gjort noe praktisk noen dager. 

Lite eller mye fugl i fjellet?

10. september er noe enhver småviltjeger ser frem til. Da skal det jaktes rype eller skogsfugl. Alltid spennende om hvor mye fugl det er å finne. Rapportene var at det var bra med både rype og skogsfugl.
Tildeling av jakt i Vestre Slidre har vært en "farse" for oss som har jaktet der i en årrekke, eller 25 år som det er. Endringer er noe ......
Vel, det ble en oppsplitting av jaktlaget i år. Ole og jeg endte i Grøndalen under Sølenmassivene, mens Eirik dro til Grønsenn med kort til å gå med hund, uten våpen.
Vi i Grøndalen møtte andre jegere. De klaget på at det var lite fugl i terrenget. I fjor var det helt svart var omkvedet. De gikk med og uten settere. Lite å se for alle og mange mente det var dårlig selv om det var skrevet at det var et bra år.
Ole og jeg som gamle travere i støkkjaktgrenen, og i nytt terreng gikk på måfå. Måfå og måfå, med den erfaringen vi har gikk vi i lende som ble gjenkjent som ok rypebiotoper. Plasser som minner om Baklia, Knippa og andre steder.

Det er mye reinlav nord i Østerdalen, så her og. Partier med morenerygger, stein og lav. Enkelte høler og små drag mellom dem. Det var i disse dragene med vannsig vi endte i. Og det var der vi traff på fugl. Vi hadde opp 3 kull hver dag og enkeltfugl. Vi var nok på de samme kullene begge dager vi gikk etter rypa. At vi så en 30 - 40 fugl begge dager er helt sikkert.
Siste dagen gikk vi på sørsida etter storfugl. Åpen furuskau, små koller mellom myrdrag og små vann. vi igjen oppsøkte tettene og der det stod noe graner. I løpet av dagen, en nokså kort dag, hadde vi oppe 9 storfugl og 3 ryper. Må si oss godt fornøyd med det vi så på tre dager i nytt terreng.
I løpet av de to første dagene hadde vi 3 ryper på sekken, mens sistedagen var det storfuglen som lurte oss.
Vi hadde noen konge-opplevelser i løpet av disse dagene. Bjørn og Eirik var savnet og vi kunne sikkert delt en og annen ekstra opplevelse med dem i tillegg. Den ene episoden vi fikk var av det storslagene. Vi hadde jaktet oss langt innover i terrenget. Var opp mot nordgrensa, på høyde med Søre Ørsjøen. Der inne  hadde vi kun sett ryper. Vi gikk oppover et lite søkk. Jeg var litt oppe til venstre, mens Ole gikk mer nede i midten av draget. Det var et bekkesig som kom fra venstre og ned mot draget vårt. Det var noen bjørkekjerr foran meg og ved bekken var det to tre eienerbusker. Ikke store sakene. 15 meter i fra så kaster en tiur seg ut, og sikter seg nedover draget midt mellom Ole og meg. Den strekker seg fullt ut i hele sin lengde, der den vil vekk fra oss som forstyrret den. Den jobbet hardt med vingene for å få både høyde og fart. Og fart hadde den. Det var rimelig kort tid til å få børsa opp i posisjon og første skudde gikk bak, for fart i høyresvingen, tiuren jobber seg frem gjennom luften, den oransje lua til Ole dukker opp bak tiuren, da var det bare å la den gå, og den forsvant inn bak noen bjørker. Ole fikk muligheten til å beskyte den, to skudd. Jeg fikk godt syn av tiuren i en gløppe og det var ikke antydning til skuddreaksjon på den. Den brukte vingene, fikk ønsker høyde før  den seilte på stive vinger. Så tok den til å ro i lufta igjen. Jobbet jevnt før den igjen kunne tillate seg å seile et parti igjen. Så forsvant den ut av synet. Pulsen gikk ganske godt en stund og det uten at det var den fysiske anstrengelsen som gjorde det. Tiur langt inne på fjellet, den var ikke ventet.

Første dagen hadde vi en annen morsom opplevelse. Vi kom opp mot snaufjellet gjennom furuskauen. Så ble vi var av noen rein litt høyere oppe i draget. Den samlet seg til en flokk på omlag 100 dyr. De beitet og beveget seg jevnt bortover i omtrent samme retning som oss. Værdraget stod tildels fra oss mot dem. Ingen stor uro å se. De satte seg i bevegelse og dro over en høyde før de blei borte. Vi gikk videre og skrådde videre opp i den retningen vi hadde tenkt oss, inn under Knappen. Jeg kom over en rygg og der gikk vi på reinsflokken igejn. Kortere hold nå, et lite tjenn mellom oss og dem. Ole kom opp til meg. Reinen gikk i ring. Enkelte storbukker prøvde seg på å parre seg med simler. De holdt seg i ro over noe tid. Så kom de litt næremere oss. Holdet var på ca 50 meter. Dette var noe annet enn reinsdyra inne i Femundsmarka. Disse var likere i leten og dannet en flokk. Oppførte seg som rein. Etter litt gikk vi litt innpå for å se hvilken avstand v i kunne få på dem. Da vendte de om og travet vekk.

Vi hadde kongeørn i lufta og nedover Østerdalen på vei hjem tok vi en liten stopp. På en rundball satt en rovfugl. Vi fikk stoppet og kjørt tilbake. Liten trafikk heldigvis. Fikk kjørt av og stilt oss slik at vi kunne se den. Noe langt hold. Bildet er et utsnitt. Artig å ha sett den slik før den fløy  avgårde. Kamera ble pakket ned og vi kjørte videre. Og så satt den på nytt på en rundball kort fra veien. Den som hadde hatt kameraet opp da. Det kunne blitt et bra bilde.
Tre dager med mye opplevelser og etter hvert litt stive bein. 9 - 10 timer ute i fjellet og med gange på kryss og tvers blir en god terapiøkt.

På tur med fatter'n

Nei, det er ikke jeg som er på tur med min far, det er denne gangen som noen tidligere år jeg som har med mine sønner på tur. dessverre kunne ikke Isac være med denne gangen. Det må være mulig å få med ham neste år, litt timing må til.
Det er tur for det sosiale og ispedd mye natur som et konseptet. Det handler om å få de med seg ut til forskjellige steder i Norge for å oppleve både naturen og ikke minst være sammen. Det er jo slik at de bor for seg selv, driver med sitt og dermed er det mindre eller lite tid sammen. Da blir dette en viktig happening for alle. Isac var klar på at han syntes det var leit at han ikke fikk vært med i år.
Vi pakket bilen passe full, Jean Niklas, Simon og jeg. Så satte vi kursen mot Femund. Det var den obligatoriske ostepølsa på veien, en "greie" vi alltid har på tur. Etter å ha passert felåsen og reingjerdet så vi en og anna rein. Vi ankom Elgå passe seint. Vi rakk middag på Femund Fjellstue. Det var veldig greit. Vi ruslet ut til utosen på Elgåa. En absolutt trivelig kveld med akkurat passe dose humor og fjas oss i mellom.
dagen etter ble brukt til å pakke om og forberede videre tur. Fæmund II tok oss nordover. Vi passerte både Jonasvollen, Haugen og Femundshytta før vi ankom Røa. det virket som om alle på båten gikk av der. Vi aksla sekkene og var enige om at vi fikk gå til Røvollen først. Om alle skulle dit ville det bli trangt. Røvollen er en av DNT-hyttene i området. Vi kom opp først og ingen andre kom etter oss. Eneste var hyttevertene der. Vel da var det jo ikke akkurat plassproblem av det. Etter bestilling fra gutta ble det tur ned i elva etter fiske. Hyttevertene fortalte om dårlig fiske og mange fiskere var misfornøyde med hva de hadde fått. Sjøl snakket de om gjedde og middag av det. Ja, Ja, og hva så vi driver fiske i turistklassen. Ikke superseriøse, bare slik at vi fisker når det passer. Altså første fisketuren i år.
Etter en god time mente Simon at vi kunne be om å få refundert fiskekortene. Deretter ble det fastholdt at vi måtte fiske litt til. Midt i et passe rolig felt mellom to stryk plasserte jeg den lille 7 grams "tasmanien devil" frønn med litt sølv og sorte prikker. Og der slo det til gitt. Dette var noe som minnet om en passelig fisk. Begge gutta kom seg oppover til der jeg stod. Det å få sveivet den inn var ikke mulig. Den hadde et omkast i luften og det var nok størrelse på den. Det var bare å kjøre fisken etter beste evne. Noe pumping med stanga, så dro den ut att. Ny runde med å lirek den innover og ikke mye av gangen. Den var i overflaten og vi kunne ane sporen på den. Det var fisk med god størrelse! det var så å prøve å lande den, nesten inne og så forsvant den mørke skyggen ut i elva igjen. Så den veltet seg der ute, buken lyste mot oss. Så ver den inn mot land igjen. Simon var klar for å bade etter den, beina langt ut i elva. Nesten inne og ut igjen, det ble slik tre eller fire ganger før det ble til en endelig landing av en "monster" ørret. Nesten kvalmt overfor hytteverten, og skitgøy for en turistfisker. Ørret i halvannen kilosklassen er ikke å forakte, rett og slett den største fiskeopplevelsen jeg har hatt.
I år var det med en isboks til å oppbevare fisken i, til og med salt var i sekken. Rett og slett litt forberedt etter fjorårets overraskelse med fiske i Telemarkskanalen.
Dagen etter var hyttevertene dratt, det var vaktskifte og tyskeren som kom seint på kvelden dro tidlig. Så da var det bare å rydde og vaske seg ut før vi dro av gårde. Dagens program var å gå til Svukuriset og med tro på å fiske oss over. Noe fiske ble det, men ikke så mye som vi kanskje trodde på. Litt seint avgårde og lengre vei å gå enn en kanskje trudde. Hadde litt "kål" på tempoet slik at det var mulig å beregne tid til Svukuriset. Nå dagens vær var litt skiftende. Tror nok at jakker og regntrekk var av og på 3 - 4 ganger. det var jevnt regn inn til Svukuriset.
Det var passe å gå med sekk over Falkfangerhøgda. Vi var ikke ute på fangstplassen. Det var et jevnt og godt sig å gå fra Roasten. Vi rastet ved siste tjennet før vi gikk over Falkfangerhøgda. Det var lite vann i tjenna der inne. Kanskje 1 meter under normal vannstand. Da ble det fort at vi satte fast sluker i stein og annet rask. I det hele tatt ble vandringen i femundsmarka en god tur. Vi møtte et og annet turfølge. Noen som skulle telte og etter hvert et par engelsktalende jenter. Ikke sikker på hvor langt de skulle eller langt de ville komme. De var kommet 4 - 5 km fra Svukuriset og vel 10 - 11 til Røvollen da vi møtte dem, og da var det godt ut på ettermiddagen.
Vel nede på Svukuriset var det enorme 7 gjester, det kom 2 til og uten at vi så mye til dem. Med en knall middag og hyggelig prat ut gjennom kvelden ble det seine natta. Svukuriset slo til med spekemat og sik i ulik tilstand. Både gravet, varm og kaldrøkt. Det var virkelig noen godbiter og da gutta fant ut at rømmegrøten ikke var dessert ble snøfriskpanakottaen kronen på verket.
Søndagen var turen over til Elgå. Vi passerte et tjern og det var nærmest tomt for vann, halvannen meter under normalen og det forteller jo at klima og sommerens varme har tørket ut hele sørøst Norge. her må det mye regn til for å fylle opp igjen. Uansett vi fikk en god og lett tur over til Elgå igjen. Det var ett og annet reinsdyr å se, ganske mange etter hvert. De gikk enkeltvis eller i små grupper. Ikke som villreinen som flokker seg. Uansett moro med tett på rein opplevelser.
Hvor turen går neste år, tja si det. Simon har foreslått Svalbard. Vi får se hva som passer. Det viktigste er få samlet alle over 3 - 4 dager.

På gamle trakter

Det er den enete gode overskriften i dette lille innlegget. Sist jeg var i denne trakten var i forsvarssammenheng. Forsvaret tenker du, ja det er lenge siden. Siste gang var i 1991. 28 år siden. Det var den gang forsvaret hadde skytefeltet på Hjerkinn. Den gangen som på befalskolen var det skyteøvelser og drill på OP-ferdigheter. Da lå vi både i Svånådalen og Grisungdalen og skjøt med både 105 og 155 mm felthaubits.
Denne gangen var det andre saker som skulle skje; moskussafari. Ja, vi hadde observasjon i 1983 av moskus .Det var en noe annen tur.
Vi lå på Hjerkinnhus. Litt oppgradering av rommene og duskjer i kjelleren. Peisestua var som den gangen da Birgit og Knut Magne giftet seg. Det var sivile over alt. Det var busser som tok folk til Snøheim og ikke mindre enn 5 - 6 grupper som skulle på moskussafari. Da ble det tett med folk.
Vi kjørte litt innover i det gamle skytefeltet, parkerte under Tverrfjellet og gikk inn mot Grisungdalen den veien. Det var ikke mindre enn tre grupper som gikk den veien. Sist jeg lå her var det på den andre siden av Grisungdalen, med skyting inn over Grisungtjørni. Vi var godt unna der, dog restene etter nedslagsfeltet og registreringsmerket for spesialgranater ved Stormyre var godt synlig. Der hadde de gravd ned registreringssensorer for å fange opp klasebombenedslag. Og her kom vi over kanten og ned mot de gode gamle nedslagsområdene. Vi ble godt orientert om at det var ryddet opp, og at Forsvaret holder på til 2020 med rydding av blindgjengere.
Det var der litt oppe i lia vi fikk øye på en gruppe med 5 - 6 moskus. De var på den andre siden av Grisungbekken. Langt hold 1500 meter. De var i bevegelse mot oss og de gikk inn på nedslagsfeltet. Alle seks dyrene vandret over feltet og til et lite tjenn i enden av nedslagsfelet. Der roet de seg.
Så var det folk da! De 5 gruppene på moskussafari var på god avstand til dyra. Vi hadde omkring 400 meter til dem. Minsta avstanden skulle være 200. Løse folk, altså de som ikke var med i noen guidede grupper hadde ikke vett til å høre på guidene. De gikk innpå og var godt under 100 meter fra dyra. Det uroet og de trakk unna.
Vår guide ønsket seg nærmere med oss. Da det var for mye folk i feltet tok vi turen over Vålåsjøhøe ved Breiskaret. Det var en gruppe dyr på utsida der. Vi rusla oppover i lia. En og annen morsom stein var å se, og noen granatnedslag. Vi rundet over kanten og fikk utsyn over E6 og toglinjen. Noen minner om en lysende orm som var varm kom frem. Det var kaldt å stå kanonvakt i desember 1983.
Der var ingen moskus i lia. De hadde flyttet seg og var ikke å fine på den tiden vi hadde til rådighet. Det ble å følge rundveien tilbake til parkeringsplassen.

Artig å se Hjerkinn på denne måten. Samtidig var det litt trauring at det ikke var mulig å få gode bilder av Moskusen.

Vassfarmolte

Vi hadde samla molte på Finnskogen. Det var blitt noe, og vi visste jo om noen myrer i Vassfaret. Siste helga i juli ble det tur til elvedalen. Tidligere enn før om åra. Tørr og varm sommer, kunne gi utfordringer på bærsesongen. Tørt over alt der vi så oss omkring. Vi kom jo inn fredagskvelden og vi endte på badesteinen. Med ingen i nærheten ble det bading og lufttørking av kroppen etter det. Og ja det var lite vann omkring badesteinen. Nina fant seg en passe put oppe i fossen.
Dagen etter dro vi tidlig ut, det var meldt regn - sånn greie som kan komme ned fra skyene.
Vi krysset elva og tok strake leie til myra. Kan kun si det var ganske bratt der vi gikk. Det var som før og sannelig tok vi hele skråningen i ett strekk. Du løfter deg 350 høydemeter på 800 meter inn i terrenget. Du merker det er motbakke. Det var stille i skogen der inne under granene. Bregnene var stuttvokste og lite staselige i år. Bekken var stille, ikke en lyd. Den pleier å klukke lett og trivelig. Ikke i år, helt stille, død.
Vi rundet kanten og gikk i bekkedraget. Der så vi noen molter. Det var litt ymse. Noen var overmodne og falt til bakken, andre passe modne og atter andre var røde og bare kartene. Det ble til å plukke med seg det som var greit å ta. Vi samlet litt her og litt der. I det faste fuktige draget var det tørt. Vi gikk i myra der det normalt er vann. Vi trakk oss helt opp i øvste delen av draget og til sammen fylte vi 3 - 4 liters spann. Det var godt nok for årets bruk.
Må også nevne at vi snublet over 6-7 lemmen. Så deter da noe liv i fjellet.
Da vi tenkte oss over en av toppene på vei hjem kom regnet. Det kom fort og rimelig mye, så da tok vi igjen den strakaste vegen ned att. Og da vi kom ned til fast sti forsvann regnet. Nok til å bli blaut, og bakken fuktig. Ikke mer.
Vi fikk nå det vi var avgårde  etter - molte til å putte i fryseren.

Don't change a winning team

Akkurat ja, blitt internasjonal siden overskriften er på engelsk. Her er ingen EU-tilpasing. Vi går for annerledesheten fortsatt. Tanken er vel mer å si noe om det med nytt utstyr, turer og slikt

Ikke hekt deg opp i at det er et vinterbilde. Det er og blir et illustrasjons foto i denne sammenhengen.

Det det gjelder er selvfølgelig om utstyr. Vi alle har utstyr som trenges en oppgradering. Slik som jeg opplevde med denne støvelen. Nå ver det mer de lette turstøvelene som hadde fått kjørt seg. Salomon-støvler. Det ble erstatet med Zamberlain-støvler. Jeg fikk prøvd de i pinsen. Og akk så vel, hva annet enn gnagsår på høyre hæl og vannblemme på dertil venstre hæl. Zamberlain er italienske. Akkurat som Chrispi's Beseggen. De har jeg og de er godt inngått. Etter at jeg tok ut sålen passet de min fot. Før det var det gnagsår på hæler og dertil taping av føttene.

Nå skulle vi inn i Rondane. Med nye støvler og nye ruter. Sikringen var å tamed Beseggen sammen med Zamberlain. Litt ekstra vekt på sekken spilte ingen rolle, skulle ligge fast på Rondvassbu. I det vi skal til å reise tar Nina med seg sine terreng løpesko for å ha til å gå inn med. Mine gamle Mamut, slitne sådan, ble raskt vurdert og parkert. Tok mine terreng løpesko fra Salomon. De har jeg jo løpt endel i marka med og er greie sko.

Vi hadde en time og 20 minutt inn til middag. Det er kortere tid enn oppsatt. Sekker på  og så var det å trave avsted. Etter hvert kjentes noe, .... ja, kjent. Det var noe bak på hælen. Kjente det så alt for godt. Var de hersens gnagsåre. Og det med sko jeg mente passet meg. Vel oppe var det bare å konstatere en vannblemme på hver hæl. Skulle ha valgt de gamle Mamut-skoa likevel.

Bare tanken på å stikke beina ned i støvler en visste gnog sist de ble brukt fristet lite.

Dagene etter ble gode gamle Beseggen brukt. Tapet over vannblemmene første dagen. Det satt som et skudd, Veslesemeden (2015 moh) ble behørig besteget. Gnagsår, njet. Dagen etter, uten tape til Per Gynthytta. Uten å merke til gnagsår.

Hva skal en si til disse små betraktningene, jo at en skal ikke kimse av gammel inngrodd utstyr. Det å bytte utstyr gir fort noen ringvirkninger. Zamberlain skal blautes grundig og gås inn med såle gjennom en dag uten de store belastninger. De må fungere ved neste tur, ellers kommer Beseggen-støvla ned i sekken igjen. Da vet jeg hva jeg har i vente!

Påske - den alle i Sør-Norge har omtalt som den beste i manns minne

Denne påsken har gått inn i historiebøkene som århundredes her i Sør-Norge. Det er ikke til å komme unna at det var en fantastisk Påske. Så er det spørsmål om det ikke er andre påsker som har vært gode. Vi kan ikke komme unna påsken i 2013. Den var også bra http://fjellkongen.blogspot.no/2013/04/ .
Nå det blir å se bakover og mimre. Det går an. Samtidig er det i morgen vi skal leve. Det som var i 2013 eller ett eller annet annet år får vi ikke forandret. Da må vi nyte det vi har i dag. Det er her vi er nå og da kan vi se bakover de dagene vi trenger noe godt å mimre over.

Denne månen hang over Skasen gjennom hele Påsken. Den vokste seg stor og så kom den tilslutt til vendepunktet. Fra ny til ne. Det er slik den går hver eneste Påske. Med den klare månen kom også kulda. Kulda samlet seg omkring 15 - 20 minus. Til Påske å være er det aldt, så var påsken tidlig og i år.

Dagene fulgte et greit mønster. Ut og lufte bikkjene vi hadde på utlån. Vi ventet med å gå ut til 10 - 11 tiden. Da var solen passe varm og temperaturen mer levlig. Enten var vi i solveggen eller ute på Skasen. Der var det mulig å gå hvor som helst. Egentlig i skogen også. Det sjekket vi aldri. Solen skapte en god har skorpe, - skare  - som holdt seg gjennom dagen.
Vesla og Fersken var med hver gang De fikk 8 - 11 km i beina. For en liten hund jf bildet, var nok turene enuendelighet av hvitt uten mulighet til å se enden på turen. Kan ikke komme unna at det å legge seg på isen føre til en litt annen opplevelse av isflaten.
Det var bålkaffe, sjokolade og appelsin på dagen. Det hører jo med i en hver påske. Hvor mange instagram- og fb-bilder har ikke vært lagt ut med dette motivet? La det ut selv også. Alle håper på mange "likes". Ikke at alle får like mange og blir skuffet av det. Dog det er begrenset hvor morsomt det er å klikke "lik" på et bilde lik det andre bare fordi en bekjent har tatt et bilde som var enormt likt ditt eget.
Da er det langt bedre å forsøke å ta bilder som er annerledes. Ikke det at det som er vedlagt her et så fantastisk.
 Se litt ekstra på bildet. Hva sitter de på og hvor høyt henger de? Bildet ble tatt på en av våre skliturer over isen på Skasen. Det laget seg slik at de bare kom seg opp i høyden og der hang de. Kan sannelig lure på om naturlovene er opphevet eller så ser du poenget når du studerer bildet.

Det er jo slik at vi er i ulveland. Det gode gamle Rotnareviret er opplæst. Nærmeste kjente er Flisdalen lengre nord, eller Kochonka og Skugghöjden. Begge siste grenserevir der kanskje Kochonka streifer inn mot våre trakter. Såmener de det er et revirhevdende par på Gressmark. Det er på norsk side og litt sør for oss.

Da er spor som dette av interesse. Ikke for det, det er noen som mener det er spor av gaupe. Har du meninger om det legg inn en kommentar under her. Dette fantvi på vestsiden og der er det endel rådyr og det er jo gaupemat så hvorfor ikke?

Lenger nede hher ser du en av de mange ulike vi hadde i foringstreet. Det var både spettmeis, flaggspett, kjøøtmeis, blåmeis, granmeid og som denne grønnsisik. 
 Uansett om det var den ene eller andre typen påske så kan vi hvertfall si at det var en deilg påske uten for mye mas og styr.
Ha en god uke og snart kommer sommeren. Det tar bare et par uker å smelte unna de 60  - 70 cm med snø som ligger i hagen.

3 på rad

Etter to helger i Vassfaret var det Finnskogen som lokket. Meldingen var sol i to dager og da for vi dit.
Det er jo alltids mulig å skrive om hvor langt vi gikk osv, men ......
Det var en helg med nysnø, 20 - 25 cm lå over alt. Det var absolutt godt grunnlag for å gå over alt. Med 2 lånebikkjer var det noen begrensninger. Stutte bein i 20 cm snø er ikke å anbefale. En liten chihuahua er ikke skapt for slike snøforhold.

Vi la turen ut på Skasen, tanken var å gå om Grinderholmen og kanskje sjekke ut den. Leng siden vi har vært der, og går med tanker om å lage til en gapahuk der ute.

Vi gikk omtrent prarallelt med land til Nådens ende. Derfra vinklet vi ut over Skasen. Det var litt å tråkke løype i så det gikk sånn passe fort. Litt ut på der så registrerte vi at det var et riss i snøen. Hmm..... Riss i snøen var jo merkelig. Isen har vi sjekket tidligere og den var minst 40 cm. Gikk noen skritt til og ...... Skyggene i risset endret seg, det var en jevn bevegelse og risset økte. Det ble litt underlig under skia, dermed var det vann under skia og vått og ..... Fristlsen om å gå videre endret seg brått der vi stod 200 meter fra land. Rådslagning var det nok ikke, vi snudde rundt og gikk tilbake i samme spor. Detvirket som om det var et felt som var med overvann eller en råk i nærheten.
Kunne ikke minnes at det skulle være noe der. Nord om Ølneset er det alltid usikker is, ved Kista er det også utrygg is. Nord for Grinderholmen like så. I sundet mellom Grinderholmen og land er det nesten alltid noe åpent vann. Øst for Grinderholmen er det også et oppkomme og tidvis tynn is og kaldt vann om sommeren. Men ikke der vi gikk nå. Fikk høre med den eldre garde om erfaringer fra tidligere.

Før på året hadde vi opplevd at det var overvann etter mildvær og at isen bygget seg opp både undenfra og ved regn, nedsmelting av snø ovenfra.

Fikk så være vi tråkket løpyer der det var greit å gå forøvrig og brukte tiden ute. En behhalig helg uten de store og lange toppturene. Toppturer på Finnskogen har et begrenset potensiale uansett!

2 på rad

Etter en helg i Vassfaret så blei det en til rett på. Detr var meldt grått på Romerike og Finnskogen. Søndagen var blå himmel og sol i Vassfaret. Da dro vi dit sola var. Det var kommet nye 15 cm med snø. Da var det å brøyte spor ned. ok leia over Trytetjernsvelta. Å krysse elva var ikke no problem med pulk. Snøbroene bar mer enn godt nok enda. Det er noe eget med stjernehimmelen, stearinlys og stillhet.
Lørdags morra startet med gryende lys over Gørrbuflagin. Først svakt stigende med oransjørdt skjær, så taper fargene seg og det lyser opp. Solen skinner i snøen og da lyser veggen opp, og etter som sola stiger blir slyet i flagin kraftigere og kraftigere. Så var gradestokken nede på -19. Vi la i omen litt ekstra og lot varmen komme i rommet før vi tok frokosten.

Vi la veien ned elva. Det var bare å ta tak i en dag i ren nytelse. Trakk med oss pulken og ved. Da slapp vi å leite på de stedene alle andre telter om sommeren. Godet er at du vet det er god ved og at tiden for å få fyrt kaffebålet blir kort. Vi gikk opp skispora fra forrig helg. Det var lett å gå i det gamle sporet. Det hadde tre pulker glidd og det var passe bredt og fast. Ute på Suluvatnet kom vi over et skutersopr og da gikk ferden enda lettere. Vi skrev oss inn i turboka ved Øvre Grunntjern før vi sto ned i alva forbi Mølla og ned til utosen på Nedre Grunntjern. Der kunne vi slå oss til ro, grave oss ned til bakken og lage en passe bosso i sola. Og der var vi. Reinsskinn i rygg og rumpe så var det ikke noe å mase for. Radio med 5-mila var livet lett å leve. Så meldte radioen at det ble dårlig med batteri. Da var det å sele på for å få innspurten på plattingen. Vi fikk sola over Bringen i innspurten med kakao i hånda. Tommel opp for slike stunder.

Kulda kom krypende da sola forsvant. Lyset holdt seg lenge ute, og vi vandret inn i bøkenes verden, mens det durte svakt i ommen. Skumringstimen entret scenen og da kom krøp fotografen ut for en stund. Kulda krøp ned i dalen og temperaturen kom ned mot -20 igjen. Natta var stjerneklar denne kvelden og. Ut mot natta kom det noen skyer sigende.
Søndagen var det grått, sola gløttet gjennom skyene i perioder. Gradestokken viste -15. Ettersom dagen skred frem kom skyene og snøværet. Vi gikk opp til Strøsdammen midt på dagen og da var det ganske tett snødrev. Greit å dra da.
Helgeskøtte ble bra det med knall sol og ro i sjela!

Ei natt ute!

Februar var gått over i mars. Snøen hadde gitt seg. Det var hele to uker uten noe snø å snakke om. Det var lenge siden en hadde vært i Vassfaret. Sist gang plukket en molte. Nå var molteplantene gjemt under snø, spørsmålet var under hvor mye snø?
Jeg dro aleine innover. Det var brøytet til Strøsdammen for andre år på rad. Da er veien inn stutt, 2 og en halv kilometer er ingen ting. Pulk ble pakket og tilpasset en liten kort reise ned. Ditto utsyr ble med. En kan jo ikke unngå at det ble med litt ekstra når pulken er rommelig og ideer om utenatt er med en.
Pulkas hadde både tarp, telt, ekstra objektiver og ditto klær. Til og med en dunjakke hadde jeg dratt med meg.
Det var lett å gå seg inn. Det var kanskje 15 s\cm med snø oppe på et lag som bar. Da er det enkelt å ferdes rundt omkring. Mørket hadde senket seg over landskapet da jeg var inne. Her hadde det ikke vært noen på noen av hyttene siden snøen ankom. Det som var av tråkk rundt kioene var et par harestier. Det var bare å grave seg ned til dærene. Ca meter'n med snø. Har vært bort i mer snå i mars i Vassfaret.
Lørdann ble brukt til å finne igjen et fotostativ, sjekke litt omkring i nærområdet. Noen hadde satt benken på plattingen under østveggen. Den skulle tilbake og ja da ble det lunsj inne gitt.

Så var pulkas igjen pakket og da for ei natt ute. Det var mer enn nok av utstyr til en overnatting. Tror det kunne blitt opptil 4 - 5 lag med ullklær før skalljakker eller dunjakke. Halvparten ble ikke brukt selvfølgelig.
Da jeg dro nedover dalen ble jeg overrasket av folk. Tenk folk inni her i mars. Ikke oppgåtte spor, ingen skuterspor gjennom dalen og.... Og så dukket det opp tre stykk i skogen. Det viste seg at de var på vei fra Vassfarkoia til Fønhuskoia. Da hadde vi hjulpet hverandre, med å gå opp spor. De var kommet ned over Likkistefjell. De mente at ruta de hadde gått ikke var akkurat pulkvennlig. Jeg kunne følge det lenge. De kom fra den leia jeg skulle. Ett stykke opp i åsen, der sporet deres kryssa vegen, brøt jeg av. Tok den gamle vegen etter skogsmaskinene opp i åsen. Der bak den ene kolla, svingte jeg av og opp på kolla. Der er det en fin furukole som ikke en kjeft går over, vel elgen hadde vært der.
Rigget til med telt der oppe, var litt usikkert på om det ble et østadrag. Da var tarp vel luftig og telt bedre. Samlet ved for  lan og så kunne en kople helt ut.
mobilen var i flymodus, det er tross alt lite dekning i dalen. Så kunne jeg rigge til med kaffe på bål, enkel middag og roe helt ned. Begge nettene var det overskyet så fullmånen var godt gjemt bak dem. Da var det bare å suge til seg stillheten. Det er noe med det å være slik ute i stillheten. Ingen å snakke til, ingen stemmer som bryter stillheten, eneste kan være fugle og rev. Ikke et enda reveskrik i natta, perleuglas hukring var ikke å høre. Eneste var vel tiurvarsleren jeg hørte. Godt er det!
Da jeg vandret langs med elva dagen førså merket jeg meg at den hadde løka seg seint. De vandte overgangene var ikke der. Der vi henter vann var det ikke den kanten det normalt er. Det var en svak skråning ned og så var det elveisen en meter utover. Så klukket vannet forbi. Isen ut til elvevannet var faktisk bærende. Elva løker seg nok ikke heilt i år. Enkelte steder var det noe morsom å finne. Elva former sine skulpturer selv.
God tur til neste mann!