På gamle trakter

Det er den enete gode overskriften i dette lille innlegget. Sist jeg var i denne trakten var i forsvarssammenheng. Forsvaret tenker du, ja det er lenge siden. Siste gang var i 1991. 28 år siden. Det var den gang forsvaret hadde skytefeltet på Hjerkinn. Den gangen som på befalskolen var det skyteøvelser og drill på OP-ferdigheter. Da lå vi både i Svånådalen og Grisungdalen og skjøt med både 105 og 155 mm felthaubits.
Denne gangen var det andre saker som skulle skje; moskussafari. Ja, vi hadde observasjon i 1983 av moskus .Det var en noe annen tur.
Vi lå på Hjerkinnhus. Litt oppgradering av rommene og duskjer i kjelleren. Peisestua var som den gangen da Birgit og Knut Magne giftet seg. Det var sivile over alt. Det var busser som tok folk til Snøheim og ikke mindre enn 5 - 6 grupper som skulle på moskussafari. Da ble det tett med folk.
Vi kjørte litt innover i det gamle skytefeltet, parkerte under Tverrfjellet og gikk inn mot Grisungdalen den veien. Det var ikke mindre enn tre grupper som gikk den veien. Sist jeg lå her var det på den andre siden av Grisungdalen, med skyting inn over Grisungtjørni. Vi var godt unna der, dog restene etter nedslagsfeltet og registreringsmerket for spesialgranater ved Stormyre var godt synlig. Der hadde de gravd ned registreringssensorer for å fange opp klasebombenedslag. Og her kom vi over kanten og ned mot de gode gamle nedslagsområdene. Vi ble godt orientert om at det var ryddet opp, og at Forsvaret holder på til 2020 med rydding av blindgjengere.
Det var der litt oppe i lia vi fikk øye på en gruppe med 5 - 6 moskus. De var på den andre siden av Grisungbekken. Langt hold 1500 meter. De var i bevegelse mot oss og de gikk inn på nedslagsfeltet. Alle seks dyrene vandret over feltet og til et lite tjenn i enden av nedslagsfelet. Der roet de seg.
Så var det folk da! De 5 gruppene på moskussafari var på god avstand til dyra. Vi hadde omkring 400 meter til dem. Minsta avstanden skulle være 200. Løse folk, altså de som ikke var med i noen guidede grupper hadde ikke vett til å høre på guidene. De gikk innpå og var godt under 100 meter fra dyra. Det uroet og de trakk unna.
Vår guide ønsket seg nærmere med oss. Da det var for mye folk i feltet tok vi turen over Vålåsjøhøe ved Breiskaret. Det var en gruppe dyr på utsida der. Vi rusla oppover i lia. En og annen morsom stein var å se, og noen granatnedslag. Vi rundet over kanten og fikk utsyn over E6 og toglinjen. Noen minner om en lysende orm som var varm kom frem. Det var kaldt å stå kanonvakt i desember 1983.
Der var ingen moskus i lia. De hadde flyttet seg og var ikke å fine på den tiden vi hadde til rådighet. Det ble å følge rundveien tilbake til parkeringsplassen.

Artig å se Hjerkinn på denne måten. Samtidig var det litt trauring at det ikke var mulig å få gode bilder av Moskusen.