Vassfarmolte

Vi hadde samla molte på Finnskogen. Det var blitt noe, og vi visste jo om noen myrer i Vassfaret. Siste helga i juli ble det tur til elvedalen. Tidligere enn før om åra. Tørr og varm sommer, kunne gi utfordringer på bærsesongen. Tørt over alt der vi så oss omkring. Vi kom jo inn fredagskvelden og vi endte på badesteinen. Med ingen i nærheten ble det bading og lufttørking av kroppen etter det. Og ja det var lite vann omkring badesteinen. Nina fant seg en passe put oppe i fossen.
Dagen etter dro vi tidlig ut, det var meldt regn - sånn greie som kan komme ned fra skyene.
Vi krysset elva og tok strake leie til myra. Kan kun si det var ganske bratt der vi gikk. Det var som før og sannelig tok vi hele skråningen i ett strekk. Du løfter deg 350 høydemeter på 800 meter inn i terrenget. Du merker det er motbakke. Det var stille i skogen der inne under granene. Bregnene var stuttvokste og lite staselige i år. Bekken var stille, ikke en lyd. Den pleier å klukke lett og trivelig. Ikke i år, helt stille, død.
Vi rundet kanten og gikk i bekkedraget. Der så vi noen molter. Det var litt ymse. Noen var overmodne og falt til bakken, andre passe modne og atter andre var røde og bare kartene. Det ble til å plukke med seg det som var greit å ta. Vi samlet litt her og litt der. I det faste fuktige draget var det tørt. Vi gikk i myra der det normalt er vann. Vi trakk oss helt opp i øvste delen av draget og til sammen fylte vi 3 - 4 liters spann. Det var godt nok for årets bruk.
Må også nevne at vi snublet over 6-7 lemmen. Så deter da noe liv i fjellet.
Da vi tenkte oss over en av toppene på vei hjem kom regnet. Det kom fort og rimelig mye, så da tok vi igjen den strakaste vegen ned att. Og da vi kom ned til fast sti forsvann regnet. Nok til å bli blaut, og bakken fuktig. Ikke mer.
Vi fikk nå det vi var avgårde  etter - molte til å putte i fryseren.