Barfrost

 Det var jaktet for fjorten dager seiden. Forrige helg var en familiehelg, slik at det verken ble jaktet eller gått langt. Eneste var at barnebarn og jeg hadde både fellesjekk og oppspenning av feller. Det har seg slik at det er tre fire steder det vandrer mår og de er interessante å fangste på, akkurat som det er spennende å jakte småvilt. Det går jo hånd i hånd. 

Denne helgen var for å både følge opp mårfeller og forsøke seg litt i skogen etter skogsfugl. Fredagen var i familiens gamle skog. Den er ikke i eget eie mer, men med å fangste mår så får jeg også gått i skogen der inni mellom. Denne dagen var det frost i bakken og knasende løv. Jeg var ikke i nærheten av å se verken fugl eller annet. Jeg brukte tiden til å sjekke trår for fugl i topp. Ikke sett noe den ene eller andre veien. 

Da jeg kom ned til den nye fellekassa var åtedøra åpen. Kasse har gitt seg litt slik at den var glidd fra hverandre og åtedøra mistet låsingen. Her var intet åte igjen. Da ble det foret opp med noe kattemat, fått i posten som reklame. Noe skal den brukes til. Det luktet på tross av at det var frossent. La inn også en god dose honning og noen grifler. Klemte sammen fellekassa slik at den var intakt igjen. Litt lengre nede står et blind sett på en knekt gran. Her var det også urørt. La i litt mer honning, noen grifler og resten av kattematen. 

Var over på nabohytta og hadde slikt å gjøre og slikt å føre der også. Litt arbeid som må ivaretas for at saker og ting skal fungere etter bytte av kjøleskapet der. 

Dagen etter var dagen noe tregere start og da var det over på vestsiden som gjaldt. Kun med rifle over skulderen ettersom haglehold var utenkelig. På veien rundt var det ikke noe å observere i toppene. Selv gikk jeg en runde der et par mårfeller står. Her byttet jeg minnekort i kameraene og ladet opp med den boksen med kattemat som var med i reklamen. Det luktet slik at noe må jo tiltrekkes disse to stedene. Jeg hadde ikke noen observasjoner i den teigen. Kjørte over til der felle 5 er plassert. Her var det ombytte av felle til en med trampplate. Her åtet jeg opp med noe elgkjøtt, kanelgrifler og honning. Rett tilbake til bilen for å gå opp til den øverste felle i rekken. Det er en fellekasse som ikke har hatt besøkt siden mars. Den stod som sist. Jeg la i godt med honning, litt elgkjøtt, surnet sådan og kanelgrifler. Jeg la også opp med en oppgangsstokk mot fellekassa slik at adgangen skulle kunne være via treet eller oppgangsstokken. Gned ut litt honning på tre og oppgangsstokk. 

Derfra og ut til bilen var det ei heller noe å se i trærne. Kjedelig å ikke ha noen observasjoner disse to dagene. Skal ta i betraktning at det var kun morrasøkter og annet etter lunsj. Neste fredag er det nye muligheter

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!

Finnskogsjakt

Det er den faste helgen med O og E på Finnskogen. Det er en helg i  slutten av oktober - begynnelsen av november. Dagene er blitt korte, lyset er oppe i halv åtte tiden og det er mørkt når du kommer til kl søtten. Altså korte dager der du bør utnytte dagslyset skal du ha dagen i skogen eller fjellet. VI har jaktet så mange ganger sammen at vi kjenner rutinene, de er ganske uforanderlige selv om dager og og året er forskjellig. Vi kan ikke si at vi presser poenget. Vi skal ha det godt sammen og da er det ikke viktig om vi er ute kl åtte eller ti. Det viktige er å ha det godt sosialt og at vi kan få lettet på det sosiale trykket vi eventuelt måtte ha. 

Fredagskvelden ble brukt til prat, innlosjering og litt forberedelse til dagen etter. Lørdagen opprant i sjutiden for noen og andre litt senere. Blå himmel, -3 grader og solen kom i halv åtte tiden. Det var de vanlige morgenritualene med egg og bacon, kaffe, brød og alt det andre som skal til for å være ute en dag. Ingen matpakke i dag, det var kjølebag med det som hører til et måltid ved bålet. 

Vi satset på en dag i et område der det ofte er fugl på senhøsten. Parkerte bilen og startet på berget. Gikk med sola i ansiktet, først opp i berget for så å følge det der de dalte nedover i terrenget. Furuleggene stod ranke og med en og annen gran i mellom. Stille og ikke noen som var i bevegelse der i starten. Vi kom inn i tettere ung granskog, ut gjennom et myrdrag der det ofte har sittet orrfugl. Stille. Et godt stykke der nede snudde vi og tok turen motsatt vei. Da på dele mot nabokommunen. Det var forskjellige biotoper der det kunne være muligheter. Endelig kom vi til et sted der vingeslag meldte seg. Jeg var oppe på en rygg med bekken ned til høyre for meg. Nede ved bekken lettet to orrhøner på 30 meters hold. Det ble å se etter dem. 

Etter mat, flyttet vi oss over til kommunedele mot nord. Startet lavt og gikk motbakke først. Det var helt greit med ca 0 grader var det godt å gå seg litt varm igjen. Det var like stilt der som før på dagen. Vi gikk til mørke falt på og vi trakk ut på vei. Dagen endte med en god stund ved bålpanna, badstud og deretter elgskav med noget attåt. 

Søndagen startet som lørdagen. Antydning til sol og varmere vær denne dagen. Rutiner som dagen før, vi snudde båten for vinteren før vi dro ut. Denne dagen øst i terrenget. Andre jegere gikk høyt, så vi gikk dertil lavt. Vi trålet lia mot nord og litt opp og så tilbake noe høyere. Ikke en fjær å registrere. Underlig hvordan det kan være tomt, når du har gått samme sted tidligere og hatt flust av fugl noen uker før. 

Lunsjen ble inntatt før vi skilte lag. Måten å drive lunsjen på var til stor glede for de som ikke var vant
til å ha nærheten til kjølebag og bil. Bålet var lett å starte opp, stekepanne og burgere, ditto pålegg, litt ost over burgeren og burgersaus på skiva. Litt annet enn en matpakke kan du si. 

På vei tilbake tok jeg en liten tur innom og hentet et viltkamera. Så var det å smette innom en mårkasse som står ute. Der var det bare å se over åta, legge i litt mer honning og rosiner i området. Det er å åte inn for vinteren. Venter med å spenne feller til det er kaldere i luften. Det bør være kuldegrader slik at pelsverk holder seg til friskt og ikke surner. 

Da går vi mot vinter, vinter- og toppjakt og med mårfeller spent for å overliste en av nattens skygger - måren.

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!

Siste runde

 Etter en uke med elgjakt hadde vi pause. Noen og en hver måtte til bake på jobb. Med dagen der vi skar kjøtt , ble det 6 stille dager i skogen.  Elgen fikk ro og de kunne vandre fritt mellom ulike skogtyper og mellom ulike elgjaktlag. 

Vi startet dagen i østterrenget. Det ble satt en ring av poster om berget og det skulle gås inn med hund fra to kanter. Vi var ute omlag 0830 og det hadde lysnet. Det var fint vær og varmt. Det gav mulighet for å kunne ha en fin dag på post. Jeg og to satt lavt i terrenget, mens andre satt på ryggen. Etter kort tid var det elg foran hund. Det gikk ned lia og til veien. Der passerte hund og en kvige ene posten. Kviga svingte og passerte totalt tre poster til før den gikk ut av terrenget. Samtidig var det nok to elg i lag. Hunden forsvant over elva og fulgte etter et dyr som tok en varv i skogen der. Den returnerte og hunden ble fanget opp igjen. 

Det ble sett et par elg til der en ku var den som viste seg. 

Etter hvilen var vi over på vestsiden. Vi var mange nok til å ringe inn berget. På nytt gikk vi inn med to hunder. Etter kort tid kom bandhunden på sporet av elg. Den gikk rolig gjennom terrenget. Postene ble varskudd og de satt i helspenn. Kunne det være mulig å få den på skuddhold og var det en piggokse? Elgen ble dette av hundefører og så at det var en piggokse. Den dro seg ned foran postlinja, uten å bli sett. Så lurte den seg ut av støkken. Ene posten så den ikke, men fanget opp hundeføreren der den hadde gått. Lurt seg rett og slett ut. Hundefører fikk beskjed om å følge på. Det gikk rolig videre og opp i haugen nordafor postlinja. Han kom innpå elgen. Satte att bikkja og gikk inn mot elgen. Fant et sted med åpning til der elgen stod. Dogg på okularet ble pusset vekk, pulsen slo og han måtte ta seg sammen. Elgen flyttet seg og gav en god mulighet. Skuddet falt og elgen med. Ingen tvil om at det var en piggokse. 

Vi samlet oss og fikk vommet ut og transport ble hentet. Nede på Dammen ble det snakket., flådd og avtalt skjæring av elg neste søndag. 

Med dette var elgjakta for vår del over for i år. Vi fikk kvoten innen rimelig tid. Litt godt og litt vedmodig. Samtidig gir det oss som er fuglejegere muligheten til å jakte noen helger med både hagle og rifle frem til jul. Så kan jeg også forberede mårsesongen i litt mer ro. 

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!

Nye dager og nye muligheter dag 6-8

 

Ingen dager er like. Det var noen dager det var stille i skogen. Det var som om all elg hadde stukket seg vekk. Enkelte kuer og kviger viste seg. Og de skulle vi spare, ingen på kvoten. 

Det var først på fredagen at noe løsnet. Vi hadde elg i terrenget, og først på fredagen kom det noe som passet. Det var helt øst i terrenget. Ned av berget karret en ku med kalv seg nedover lia. Varslet gikk til postlinja og der på ene posten kom ku og kalv. Posten var klar og kalven falt. Det var en god dag da vi viste vi hadde felt 3 av fire dyr på kvoten. 

Denne dagen og dagen etter var kjølig. Gradestokken kom ned på minussiden og varme i sølene var kjærkommet på post. Vi tok tidlig støkk i vest. Vi gikk inn på postlinja fra både nord og sør. Det ble gått med hund fra begge kanter. Det ble varslet elg. Den ble sett og antatt hunkjønn. Den dro opp mot postlinja. Det var en kvige som ikke lot seg stoppe der den gikk over Rådelsmyra på det smaleste feltet. Den tok veien over i grue og forsvant først vestover og så sydover. Løshunden var etter og det tok tid før en fikk avblåst støkken. 

Neste støkk ble igjen øst i terrenget. Nå var været gått fra sol og blå himmel til grått og duskregn. Jeg var oppe på den vanlige posten min. Gikk inn lavt for å unngå å sette luktspor i støkken. Rigget meg på en annen plass en vanlig. Litt lengre inn i "kilen" og høyt. Da skulle jeg kunne dekke både kilen, og det som eventuelt kom langs ryggen av berget. Støkken ble gått fra begge kanter i her og. Elg fra nord gikk ned i berget og ut i øst. Det bar ut av terrenget med elg og hund. Ved postlinja ble elgen sett et øyeblikk, antatt piggokse som vi skulle ha. 

Det tok tid før hunden igjen var på plass. Da var fokus igjen mot vest. Mot slutten av støkken med ansiktet mot vest hørte jeg noe som knakk bak meg. Snudde meg å så et elghode i "kilen". Litt nede i et søkk som går der. kikkerten hadde dogget og det var "blurry" å se. Det var piggoksen som kom tilbake. Selv om jeg reiste meg var det ikke skuddmulighet der den stod. Kroppen var dekket. Den gikk så inn i støkken. Hundekarene var kommet frem til postlinjen et annet sted og vi avsluttet dagens jakt. 

Søndagen ble brukt til å partere, slakte og fordele kjøttet innen jaktlaget. 

Ta deg i vare og pass på deg selv i skogen!

Med regn i sikte - dag 4 og 5

Vi gikk inn i to gråværsdager. Regn og grått begge dager. Mildt, med omkring 10 grader gjennom døgnet.

Vi startet støkken og etter noe tid ble skudd mot piggokse løsnet. Resultat uklart. Det ble gjort ettersøk gjennom hele dagen. 5 hunder gjorde det de kunne for å utrede situasjonen. Ingen funn som tydet på skadeskyting. Var med å utrede et spor vi endte med å avskrive. Det var langt unna skuddstedet, og vi måtte ta en kontroll. Det var å henge i båndet til en jemthund. Forsvarets hinderløype var noe i nærheten av den timen vi jobbet med dette ene sporet. 

Dag 5 var grå og tåkete i starten. Støkjen gikk i østfeltet. Elg ble sett og fikk gå. Feil kjønn på alle som ble sett. Andre støkken gikk i en teig som var tom.

Gode dager selv om det var stillere disse dagene. 

Der schaferen beit - elgjakt dag 3

Referanse til Vazelina Bilopphøggers. Mer om det om litt.

Mildt med 7 grader og litt grått. Startet dagen med en støkk der det egnet seg med sørøst vind. Det viste seg at i sjølandet sto det flere elg. Kvige, okse og ku med kalv. Hundeføreren ble klar over kviga først. Den dro ut mellom postene. Den ble sett av flere og fikk gå. Ikke på kvota i år. Så dukket det om ku med kalv. Forsiktig lokking,  førte ikke til noe, de gikk. Men oksen som stod i tetta kom fram. Falt i smellen, lå litt før den kom seg på beina og kastet seg ut i vannet. Fikk nakkeskudd på 50 meter og hentet med båt.

Ku og kalv ble fulgt. Kom foran postlinja og tredje posten fikk skuddmuligheten. Kalven datt og hundefører og bandhund kom til fallet. 

Jeg gikk ned til fallet for å bistå. Bandhunden var ikke like begeistret. Normalt vennlig, nå heit i toppen. Ingen skulle få røre hans elg. Kastet seg frem og beit, ja der schaferen beit. Hundefører holdt at og ingen stor skade skjedd. Innom for stivkrampe og så ut på post. 

30 elg ble sett samlet. 

Ta deg i vare og passpå deg sjøl ved elgfallet!

Hund etter elg og mann etter hund elgjakt dag 2

Dagen startet med 8 grader og antydning til blå himmel. 

Første støkk var øst i terrenget. Gikk inn med bandhund og løshund fra hver sin kant. Løshunden tok egen brande av en okse og forsvant over i annen kant av terrenget. Gikk inn i naboteigen. Det ble sett dyr uten grunnlag for å skyte. 

Etter lunch ble jeg bedt og være med som kjentmann i Søndre Voller skog. Bikkja hadde passert Meldalen og jeg gikk derfra. Ruta var langs med Skasberget. Deretter opp i berget, og etter hvert finneveien mot Svullrya. Vi fanget opp hund ved avkjørinfa til Øyermoen. 

14 5 km i terrenget etter en hund som var etter en elg. Trent, ja, men ikke så trent at jeg løper ned bikkje og elg. 

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!

Elgjakta dag 1

For oss i Kongsvingerregionen var starten 5. Oktober. En viss spenning i laget. Sett flere elg og enkelte dstore okser i terrenget. 

Dagen startet grå og med 6 grader. Tåka lå lavt og kom og gikk. Støkken startet litt over åtte. Ingen klare tegn til uttak eller los.tidrn gikk. Tåka samlet seg og la et vått lag over oss. Kjølig. Så letnet det og det var bare overskyet.

Etter en trivelig lunsj var det ut igjen. Nå på dele mot nabokommunen. Vi hadde elg i teigen, noe som ble observert. Ingen sikker kjønnsbestemmelse eller skuddsjanser denne økta. 

Trivelig rypemiddag og nye god prat før søvnen meldte seg. 

Ta deg i vare og pass på deg sjøli skogen!

Lavt skydekke

 

Tåka hang lavt siste dagen. Det var lite og se og nærmeste hytte var ikke å se, kanskje skimte inni mellom. Morraskvisten ble brukt til å rydde og pakke ut. Når det var gjort kjørte vi til Baklie. Orrfugl og rypeterreng. Orrfugl hadde vi sett helt nede ved Storfjorden. Ellers var det rype vi hadde sett i lia. 

Vi dro inn forbi Skruvla og tok veien opp lia. Stille og ikke noe å se. Oppe ved myrene brakk vi av og gikk mot Grunke. Unngikk myrene og passerte rabbene der det var mer sannsynlig at det kunne sitte noe. Veldig tomt. 

E gjorde vendreis til bilene. Hensyn til hva kroppen tålte. O og jeg gikk videre og rundet ned mot bilene igjen. Fine teiger med noe bjørk og greit med lyng, blant annet blåbærlyng. Hjalp ikke stort det var ikke en fjør å se. 

Nede igjen kom sola. Den smeltet bort tåka og det var igjen et landskap å se omkring oss. Det var siste timer i fjellbjørkeskogen for denne gang. Fremover venter elgjakt og mer skogsfulgjakt. 

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen

I orrelia og der omkring

 I Vestre Slidre har vi våre egne tilnavn til plasser. Det er flere steder som har tilnavnet orrelia. Nå skulle vi rundt Grønsennfjorden. Da går ruta gjennom den ene orrelia. Vi valgte å gå lavt i lia bort i retning av Strøsnøsstølene. Det er partier der vi har hatt godt om fugl. 

Denne dagen var det ganske tomt bortetter. Eneste var en enslig orre som kastet seg ut på drøye 20 meter. Ikke den store opplevelsen av det da den forsvant inn mellom de nakne bjørkeleggene. Den gav ingen skuddtegn slik at den ble vel mer skremt en beskutt. 

Videre gikk ferden over bekken fra Kroktjernet og ned til Lengja. Der var det den årvise vanningspausen. Lengja har alltid friskt vann å by på. Det en en god plass og ha en liten stopp og påfyll av vann og noe fra muleposen. Varmen var litt mildere denne dagen, og med kun 20 grader gikk vi med tynne ulltrøyer som de andre dagene. Vi fulgte en rute som skulle ta oss inn under veien til Strø. Det er noen myrdrag å passere. Der inne blant vieren smetter to fugler opp. De nærmest hopper opp en meter og setter av sted. En litt bakover og en fremover. Det er ikke fritt for at støkkjegeren er våken og et enkelt skudd smeller. Fuglen en rugde faller til bakken. 

Innover i lia på vestsiden av Grønsennfjorden er det gode partier for orrfugl og rype. Lenge siden vi har sett rype der, og orrfuglen finner vi alltid et eller annet sted der. På vei mot en plass å lunsje har vi ut en orrhøne og en hane. Hanen blir beskutt uten at det sjenerer den særlig.  sånn passe ut på dagen fant vi en plass med utsikt over Nestevann. Her ble de bålfyring, kokt kaffe og smakt på en elgpølse. E fikk testet kniven han fikk til 60 -årsdagen. Den virket og både kniv og slire ble passer godt på. 

Etterlunsjen gikk ruta videre mot Fiksus og vadestedet. Ikke mange hundre meterne fra der vi lunsjet støkker vi en orrhøne. Den tok veien bakover og inn i sikker sone. En orrhane tok til vingene mellom O og meg. Den passerte O på 5 metershold og dro videre etter skudd. Den brukte vingene i lang tid så den var nok kun skremt av beskytningen. Her bølger landskapet i små daler og med stor stein. Det er enkelte graner og mye bjørk. Lyngvegetasjonen skulle tilsi at det var mat for hønsefugl. Vi kom over en rygg og falt ned i en annen. De to andre så en orrhane som gikk på tvers av vår retning. Litt etter ble jeg var en orrhøne som gikk motsatt vei av hanen. Jeg trakk inn mot O som gikk i midten. Han kommer frem til ryggen og en orrhøne drar ut foran ham. Det var niende orrfugl denne dagen. Ok konklusjonen var at orrfugl var ikke lett å skyte selv om bjørka var naken. 

Fra Fiksus og opp lia mot grenda var det stille. Ingen orrfugl under graner eller på jakt etter den siste matbit for dagen. Da vi klokket inn kl 19 var solen nede bak Gråskarvet og kveldslyset skinte bak Rankonøsi. 

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen og fjellet!

Jakt i kjente teiger

Med stengt rypejakt i 2023, tukkel med korttildeling i Vestre Slidre noen år hadde vi lykken med oss. E og jeg fikk småviltkort og vi fikk rigget til at O fikk orrfuglkort. Det var fantastisk at vi igjen kunne gå i Bukono, i Knippa, Gilafjell, Strø osv. 

Årets kvote var 2 ryper og 3 orrfugl på 5 dager. Å fylle kvoten er en drøm, det viktige var fellesskapet, jakt og flere dager sammen. 

Med høytrykksrygg over Sør-Norge var det meldt god varme. I dag kunne vi starte i kortermet genser, jakke på sekk og minst mulig vinterklær i sekken. Vi startet i Bukono og Gråkampen. Der kan vi møte orrfugl, lirype og fjellrype.  

Opp gjennom lia var det stille. I belte over bjørkeskogen er typisk lirypeterreng. Her støtte vi på en stegg, den skrattet litt og så ble den stille. Første rype skutt i Slidre på mange år. Litt ærefrykt og uendelig gledelig med slik opplevelse her. 

Etter beskuelse og ditto gratulasjoner gikk vi videre. Solen varmet og fraværet av vind gjorde dagen varm. Da vi bikket over kanten til fjellrypenes rike, dukket en hare opp. E løsnet skudd, ett i stein og en bom. Haran stopper, satte seg. Jeg ser og legger ett skudd mot den. Null reaksjon og den sitter. Jeg går frem 4-5 skritt. Haren sitter helt fritt og rolig. La sikte under og lot skuddet gå. Den velter og vi kunne gå frem og hente nytt dyr. 

Resten av dagen er uten observasjoner  det vil si O skjøt en runde. 

Kvelden vest full av gode "terapeutiske" samtaler sømmen har med gode venner.

Ta deg i vare og pass på deg selv i skogen!

 

Septemberfjell

Solen skinner fra en skyfrihimmel. Litt treg morgen ettersom kvelden ble lang og ...... 

Vi gikk i orrelia under Grønsennknippa og opp under Knippa. Her er teiger som burde være attraktive for både rype og orrfugl. Eneste vi så var enslig orrhøne. 

Solen varmet. Ikke 35 grader i sola som på torsdag da vi kom. Oppunder 25 grader og med 8-9 km i terrenget gjør sitt. Vi var gjennomsvette til lunsj. Lett skifte og ullgenser i lyngen. Tærene luftet og slumring i lyngen. Livet smiler. 

Ullgenserene tørket til etter lunch. 

Vel nede litt før 18. Kjapt ned til pollen for et bad og kroppsvask. Frisk, ikke ille kaldt selv i september. Fortsatt varmt på natta. 

Ta deg i vare og pass på deg i skogen og fjellet!

Høstsyssel

 Høsten kommer med det som er av muligheter for å sanke og jakte. Tyttebær er det nok av, lite blåbær og mye rogn for de interesserte. For meg er også høsten en god periode der det er muligheter for jakt. Det går mest i skogsfugljakt, noe rypejakt og elgjakt. Se kan en spe på med posteringsjakt på råbukk, duejakt og det som måtte passe. Først inn mot desember blir det fangsttid etter mår og kanskje noen lokkjakt på rev. Nå er ikke dette en oppsummering av høsten og ferdig med det. 

Jeg har vært innom svogeren og sittet på duepostering. Lite med tid har gitt denne ene muligheten. Området er litt krevende for duetrekket går andre steder enn der over Oppstuen. Det var nå hvert fall noe suksess med det som fløy forbi. 

Rådyrpostering har jeg drevet litt med. Prøvd med lokk. Det har ikke gitt noen uttelling. Det har nok sammenheng med at jeg var opptatt med annet under brunsten. Da har råbukken i "bakhagen" trukket litt lengre unna, eller oppholdt seg i andre deler av reviret. 

Helgen som var hadde tre større poster på programmet. Det ene var å plassere ut viltkameraer for å følge med på rovvilttrafikken, lufte hagla i skogen og ikke minst rydde etter linjeryddingen. Det siste innebar å håndtere en del felte trær for ved. 

Lørdagsmorran var det opp til normalt tid, 0540, og ute omtrent da sola begynte å vise seg over horisonten. Plutselig var høsten her og bilen viste -1 i enkelte områder. Ok da var det kjølig uten hansker og litt sommerlig kledd. Omstillingen til litt kjøligere vær kom raskt. Etter å ha satt ut to viltkameraer var det å finne en passe lei inn i skogen. Valget å gå lavt i terrenget først. En røy og jeg betraktet hverandre på en grusvei. Så fløy den sin vei. Fulgte etter i retningen av der den fløy uten å se noe mer til den. Jeg kom bort i et par tiurer, uten å se dem og noen overflyvere av orrhaner. Alt utenfor min rekkevidde. I min kryssing mellom skogpartier og søken etter skogsfugl passerte en elg foran meg. Kjønn og antatt alder klarte jeg ikke bedømme. Noe senere bortover i lia var jeg inne i en tett granskog, alder på 20 - 25 år, tid for tynningshogst nærmer seg. Der inne i tetta var det et orrfuglkull. 5 fugl totalt og uten å kunne ha muligheten til å løfte børsa. Gledelig med godt om fugl i skogen hvertfall. Og elgkviga jeg så rett før bilen toppet dagen. 

Søndagen var på samme vis, kald og klar på morgenen. Nå med hansker med meg for litt komfort. Solen viste seg med gode farger i østhimmelen. Jeg satte ut to andre viltkameraer, bør jeg parkerte og tok en runde ut i skogen denne dagen også. Annen del av skogene jeg kan jakte i. Her var det variert skog som burde tiltrekke seg storfugl. Marius hadde sett litt variert med fugl der. Han jakter med en irsk setter og hadde sett litt lite. Jeg hadde derfor blandede fornemmelser for området. Det er vakkert og innbydende i perioder. Andre steder preget av industriskogsbruk. Jeg gikk i buer og innom interessante plasser. Særlig en plass der skogen er gammel, godt med bærlyng og inn mot noen myrdrag. Der inne lettet en røy til venstre for meg. Det går i ett og skudd smeller. Ut fra hva jeg ser er det et knall og fall. Ser der fuglen falt hele tiden og kunne gå og plukke opp en røy. På vekta hjemme var den 1,4 kilo, antar årsfugl. Etter den fortsatte jeg på litt kryss og tvers. Bushet der det var tett, søkte mot steder der fuglen kan ha skjul, uten å registrere noe som helst etter den ene røya. 

Ellers ble det ved for neste sesong, det ble godt om slit med ferske trær. Det er nok ved for de neste par tre årene hver fall!

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!

Runde i Nordmarka, "på tur med fatter'n"

 Andre helga i august ble det nærtur. Årets versjon av "På tur med fattere'n" der vi alle var med i år,. Isac fikk også til å være med. Han hadde ikke hatt anledning de siste årene. Det går mye i jonglering og Europatreff slik at der kan bli dobbeltbookinger. 

Ideen var å vise at det er turmuligheter i nærmiljøet. Så vi møttes på Kjelsås trikkestasjon torsdag kl 15. Så gikk vi derifra til Fjellvang. Det gikk på veier i begynnelsen langs med Maridalsvannet og innover. Det var de siste 4 kilometerene inn til Sinober at vi endte på sti. Litt ut fra hvem som gikk først ble totalt 3 rådyr observert. 

I all hovedsak gikk vi lettpakket. Med bruk av DNT-hytter var det lite å bære ut over det mest nødvendige. Og som ellers i sommer var regntøy med. Det ble satset på enkel mat og brød til frokost og lunsj. 

Med slik vandring kan det veksle på hvem som snakker med hvem og det er god tid til å ha samtaler. Vi er jo forskjellige med ulike interesser og arbeid slik at samtalene er varierte. Det er som det skal være at vi ramler inn og ut av ulike samtaler gjennom en slik lang helg. Vi kom fint inn til Fjellvang og fikk ordnet oss der. Vi fyrte i ovnen slik at det ble litt ekstra lunk i stua. 

Dagen etter var ruta mot Nittedal og Sørli, før vi igjen gikk inn i marka mot Tømte. Solen var borte og regnet tilbake. Det var bare å sko seg og kle seg etter været. Isac var vel den som hadde de beste støvlene, hans var hvert fall mye mindre våte enn våre andre. Det var et jevnt regnsig hele dagen. Alle var innstilt på å gå den lengste ruta og da ble det slik. Ingen tenkte at det var viktig å omgå været. Det regnet tett og jevnt da vi gikk ned mot Sørli og oppover igjen til Ørfiske. 

Langs med Ørfiske lot jeg meg lure av avstander, slik at vi gikk forbi stien til Tømte og fikk litt ekstra meter å gå. Skogen var våt og stien ble dertil grisete å gå i. Ganske våte kom vi opp til Tømte og fra Tømte gård og til Tømtehyttene var nok den lengste kilometeren på turen. Da var det godt å låse seg inn, fyre i ovnen slik at vi fikk tørk i klærne og spilt en god runde med "Tress og Flush".  Solen kom også på besøk den dagen da vi var på Tømte. Det gjorde godt å se sola etter alt regnet. 

Etter frokost var nå turen mot Kikut. Vi passerte Ligger'n før vi gikk opp i skogen og inn til Helgern. Derfra gikk stien over til Bjørnsjøen og vi fulgte den frem til Fortjernsbråtan. Derfra ned til bredden på Bjørnsjøen før vi gikk endelig til Kikut. Der ble det lunsj med vafler og andre bakvarer. Etter de klassiske bildene og fordelinger på sosiale medier, gikk stien videre til Kobberhaughytta. Der skulle vi ha siste natte med pizza og velfortjent forpleining. 

Vel fremme på Kobberhaughytta tok vi det velkjente badet i Kobberhaugtjern, før vi inntok pizzaen og ikke minst spilte oss gjennom en god runde "tress og flush" igjen. Med frokost på Kobberhaugen kunne vi legge turne ned til Frognerseteren. Da vi var i ferd med å gå, kom to kjente fjes rundt hjørnet på Kobberhaughytta. Marit Bjørgen og Therese Johaug var ute på treningstur. De drev med sitt og vi med vårt. Vi gikk via Nordmarkskapellet, og Tryvannsstua, før vi vandret veien opp til Frognerseteren og kunne ta trikk og buss hjem. 

En god tur med mye snakk og en del læring på veien!

Med sol i ansiktet

 Jeg sovnet til regn mot teltduken. Dagen etter var det stille da jeg våknet. Solen var i ferd med å brenne bort restene av skyer. Helt skyfritt ble det ikke, og mye bedre enn dagene i forveien. 

Hentet det som var på tørkerommet. Det som var dynnbløtt var det fortsatt - les støvler. Teltet var også vått - fuktig da jeg pakket sammen. Ellers var det meste tørt. Jeg skulle sydover mot Eldåbu. Planen vår å gå til Eldåsætra for å korte ned siste etappe til Venabu/Spitsbergsæter. 

Stigningen opp fra Bjørnhollia og inn i Steindalen var passe for å komme i gang. Kroppen sa i fra at det var noen ømme ledd og muskler rundt forbi. De svanseken som lå i telt nærmest hadde veid sekkene. Han hadde en vekt på 25 kg. Du lurte på hva jeg bar. Mitt enkle svar var: "Vet ikke og vil ikke vite". Enkelt forklart om du vet hvor tungt det er vil det bidra til tanker om hvor tungt det er. Da etablerer du en negativ tankespiral. Eventuelt at du vender det om til at har du klart det så langt så går det bra. Jeg merket jo at jeg hadde spist unne noe mat og at sekken nok var reelt lettere. 

Jeg kunne snu meg og glede meg over Rondane i i bakgrunnen. Jeg var ferdig med de mest steinete stiene og kunne se fremover og mot sola. Støkket en stegg opp stien. Jeg holdt samme tempo som de andre dagene. Det blir 3 km i timen med de innlagte pausene. 

Kunne stoppe, hente frem en mellombar og drikke vann fra noen av bekkene. Jeg kom inn mot Vulutjønna. Da gikk jeg ut av kartet mitt. Rundet en sving. Der stod det en dame som filmet rundt og jeg gikk rett inn i hennes lille video. Hun syntes det passet perfekt for hennes oppdatering av sosiale medier. Hun fortalte selv at hun gikk ut av sitt kart. Vi byttet kart og gikk i hver vår retning. Jeg fortsatte forbi Vulutjenna og fant en liten lun plass for lunsj. 

Her var det fyring av primus for kaffe, lufting av føttene og nytelse av sol og varme. Beina, spesielt leggene begynte å verke på yttersiden. Hadde kjent det litt, og det var ikke fritt for at det var merkbart. 

Uansett skulle jeg komme frem måtte det vandres videre. Jeg pakket sekken på ny og fortsatte. Her var det relativt flatt, og med fortsatt en del stein å forholde seg til. Det dukket opp noen flere folk som var på vei nordover. hadde en liten passiar med dem før en gikk videre. Jeg passerte der stien gikk over til Eldåbu. Med verkende legger var det å fortsette ned mot Eldåsæter. De jeg møtte sa det var noen fine teltplasser nede ved bekken rett etter en bakke ned til bekken. Jeg leita noe før jeg fant en passende plass. Det var akkurat så det var mulig å sette telt der. Teltet fikk stå i sole og tørket opp. Støvler og såler forsøkte en tørk i sola de og. Lå på lading i flere timer. Litt voltarol-krem på leggene der de ynket seg. 

Sauer og kyr gikk på beite slik at jeg hadde voktere rundt meg i gjennom natta. Ingen uhell ved barduner eller annet. Etter en frokost med godt med drikke, kakao, kaffe osv. bar det videre. Nå var det 12 km på kartet til Spitsbergseter og 14 til Venabu. 

Stien bølget gjennom landskapet. Nå gikk jeg i fjellbjørkeskogen, enkelte graner dukket opp. Kun to amerikanere møtte jeg på stiens første halvdel. De kom motsatt vei. De klaget over myggen. Den hadde ikke jeg merket meg. Fra der vi stod hadde jeg den lengste etappen på dagens tur. Det var svakt stigende opp mot en liten topp på 1080 meter, med Flaksjøen som utsikt. Det var overskyet slik at det var passe å gå. Myggen var der, og den var ikke særs plagsom. Endte nede på vei ved Flaksjøen. Leggene verket som dagen før. 2 km til Spidsbergsæter eller 4 til Venabu?............. Det ble Spidsbergsæter. 

Der fremme spurte jeg om busstider. Det var ført kl 16 som matchet med mitt tog fra Ringebu kl 17. Kl var 13. Skulle jeg ordne skyss ned til Ringebu. Hun i resepsjonen mente jeg hadde vel så bra fasiliteter der jeg var enn å sitte på en trang kafe nede i Ringebu. Da ble jeg der, unnet meg en litt bedre burgerlunsj og loffet litt rundt, benyttet trappa for å strekke leggene. Stabbet meg ut til hovedveien og ventet på bussen der. Nina hentet meg på busstoppet hjemme. Det var godt å slippe å gå den kilometeren opp til oss. 

Leggene var nok støle av all balanseringen på stein og med tung sekk, de roet seg etter et par dager. 

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i fjellet og skogen!

"A long walk home!"

 Tittelen på en av sangene til Bruce Springsteen. Dette var en dag med den følelsen fra start av. Det meldte regnet kom ikke kl 9 med halv ti. Jeg hadde tidlige morgen og startet dagen opp Bergedalen. Der er fra Dørålsætra til der stien fra Rondvassbu kommer. I krysset der møtte jeg folk som hadde tatt båten over Rondevatnet og skulle til Bjørnhollia. De gikk med lette sekker. 

Selv hadde jeg rigget meg for dagen. Meldingen var regn hele dagen til langt ut på natten. Det var der i stikrysset det var å ta stoppen og trekke på seg skalljakken og låringsen. Planleggingen for dagen med et jevnt regn var å ha med seg nødvendig mat og næringstilførsel lett tilgjengelig. Det betød i praksis at jeg hadde matpakken fordelt i to zipposer. En i hver lårlomme. Muleposen lå lett tilgjengelig i hurtiglommen på sekken og også flere mellombarer. Vinden tok seg også opp slik at det var godt med vind og regn midt i mort hele dagen mot Bjørnhollia. 

Turfølge jeg møtte i stikrysset fra Rondvassbu, så jeg noe til. De gikk litt i rykk og napp. Selv gikk jeg jevnt hele dagen. Enkelte små stopper for å fylle på med drikke og næring. Med tung sekk og mye stein var det viktige å holde fokus slik at en unngikk å gli på steinene. Med Zamberlin-støvlene var jeg trygg på grepet. De støvlene har et godt grep, selv om jeg skulle gjerne hatt de i ett nummer større.  Støvlene er stive og harde. Gir god støtte i anklene, hæler og i skotupp. Det gikk jevnt til det gikk ned mot elvekrysningen over Langglupbekken. Jeg vil nå kalle det en elv. Ned dit var det relativt bratt slik at børe kjentes på skuldre og bein. Vel nede hadde jeg sekken av, spiste siste matpakken og fylte på med vann. Derfra var det 150 høydemeter og ca 5 km til Bjørnhollia. 

I det jeg skulle til å gå kom det et par ned stien. De hadde hver sin setter med seg. Jeg tenkte at her får jeg bare starte opp så kommer de og passerer meg etter hvert. Stien var både bratt og trang oppover. Det var ikke alltid like lett å vurdere hvor en skulle gå. Det gikk seint oppover lia. Paret med setterne registrerte jeg et par ganger bak meg. Etter hvert så jeg ikke mer til dem.  Litt god følelse det at de ikke tok meg igjen. Da viste jeg at det var andre som også hadde det seigt i fjellet denne dagen. 

Dynnblaut kom jeg til Bjørnhollia. Beina kjente det godt, spesielt litt på utsiden av leggene. Balansering på stein hele dagen utfordret muskulaturen i beina godt. Kom inn i forrommet, kunne vri av meg sekken og henge jakka på en knagg. Gikk inn og avtalte bruken av teltplass og betaling for det. Deretter en tur inn i stua.  Der var etasjeovnen fyrt opp. Det å stå inn mot den, kjenne strålevarmen gripe kroppen og tørke både bukse og ullgenser var en deilig fornemmelse. Det ble tid for både dusj, og tørk av utstyr på tørkerommet den dagen. Ikke et bildet var tatt. Kamerat var godt pakket på sekk. 

Når en går så alene i fjellet. Med drittvær. Der det er viktig å holde seg gående, både varm og ikke minst med næring. Da går det en del tanker gjennom hue. Ene var at du må forholde deg til deg selv og hvordan du møter de små og store utfordringene du får på turen. Ømme skuldre, gnagsåret på ryggen osv. Det kommer noen lyse tanker og mørke. Enkelte kan kanskje kalle de dine egne indre demoner. Disse må du håndtere for du vet at det er kun deg selv som kan sikre at du kommer fram, unngår uhell og reiser leir når du er fremme. Dette var en slik slitedag hvor det var godt kun å ha seg selv å passe på. Hadde en vært flere ville fort ulike hensyn og innspill til tempo, pauser mv blir en del av dagen. Da kunne det blitt gnisninger og litt sur stemning. Det unngikk jeg for jeg hadde ingen å gnisse mot. 

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen og fjellet!

Over Dørålglupa

 Nja, tenker du, har han sovnet?

Det tok tid å komme i gang med skrivingen igjen. Turen i Rondane ble en tur der overskuddet ble godt brukt. Etter endt dagsmarsj ble det å ligge til lading. 

Jeg var godt i gang med dagen mellom 9 og 10. Stigningen fra Grimsdalen og opp over til Haverdalen er ikke ille. Det stiger jevnt og det var mulig å pause seg på passe plasser. Tanken var å gå til Haverdalen, pause der før siste økta over til Dørålsæter. Det var ikke noe regn å merke seg. Litt sol og skyer som gav rom for å bli varm i trøya. Jeg så lite til folk på turen oppover Gravhø, som du må krysse for å komme deg til Haverdalen. Noen lå foran meg i løypa og noen bak med det viste jeg. Det var først da jeg kom over Gravhøtangen at jeg møtte på litt folk. Noen hadde gått fra Haverdalen andre fra Dørålsæter. 

Sekken tynget og ned til elva i Havderdalen kjente jeg at det beit i låra denne dagen også. Dagsmarsjen i forveien satt fortsatt i kroppen. Hadde også merket meg at sekken gnog på ryggen. Det vil si at beinknutene nederst i korsryggen hadde dratt på seg gnagsår. Da var støtputen dratt ned slik at den ikke gnog videre. Kinetisk tape over gnagsåra var det som beskyttet beinknutene. 

Over brua i Haverdalen ble det en god pause. Sjekket kartet igjen og merket meg at det ville bli en seig tur over til Dørålsætra. Det er 5 km på kartet og 400 høydemeter opp og ned. Det var bare å begynne. Til vane har jeg ment at å gå mer enn 3 km i timen er greit å oppnå. Frem til nå hadde jeg omlag 3 km i timen. Altså helt på tempoet DNT legger opp til. Forskjellen var jo at jeg hadde både telt, pose og mat for 5 dager. Det er sjelden de har når en går hytte til hytte. Opp mot Dårølgupa var det bratt. Jeg kan ikke si noe annet enn at jeg seg oppover dalsiden. Etappe for etappe, sving for sving. Det var partier det var trangt, og samtidig greit å gå. Så kom en litt mer opp i glupa. Det ble mindre bratt, og desto mer stein. Kun stein å gå på. Enkelte steder var det litt snø som lå. Der var det lettere å gå, og subbete likevel. Blautsnø er fortsatt tungt å gå i, støvlene trakk etter hvert til seg vann. Der opp i gløppa endret været seg. Det var plutselig litt vind og så regn, det skiftet flere ganger og fra jeg begynte nedstigningen var det et fint regndryss. Steinen ble glatt og fokuset deretter når du går nedover i bratta. Du holder igjen for hvert skritt. Lar melkesyren samle seg i låra slik at du må holde igjen og ta deg pauser i håp om at den forsvinner. Melkesyra forsvinner ikke!

Når du bruker over 40 minutter på kilometeren er det seigt å gå. Den tøffeste kraftetappen på turen. Det å se ned til Dørålsætra og vite at det er kort avstand og bruker 3 pauser ned, da er det kjett. og desto bedre var det å kjøpe seg en halvliter, ta med muleposen opp i stua og etterfylle energi. Det var snakk om at det dagen etter, onsdagen skulle regne fra kl 0900 og hele dagen. Dagsetappen skulle være fra Dørålsæter til Bjørnhollia - 21 km. Jeg sjekket kartet. Hva var mulighetene? Jeg lot virkningen av halvliteren gå over, sela på sekken og gikk videre. Det ble til en 3 km ekstra gange den ettermiddagen. Da kom jeg opp på Skranglehaugane og vant 100 høydemeter også. Verdt å ta med for du skal over 400 høydemeter også fra Dørålsætra til Bjørnhollia. Jeg la meg til litt opp fra et vann, kort bort til stien. Der var det bare å rigge seg til med matstell og legge en plan for dagen etter. Der jeg lå kom det et par regnskurer som trommet på teltduken, sammen med noe solgøtt kom regnbuen over Digerronden. 

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen og fjellet!

Morgenvandring

Toget passerte Hjerkinn kl 0405. Da var det bare å hoppe av. Skulle en begynne å gå eller......

Rigget sekk og kropp for å gå. Detvar lyst nok til å se farger. En svenske skulle samme vei. Han med lett sekk og overnatting på DNT-hytter. Han gikk moe raskere og jeg så ham nå og da. Det gikk pent og pyntelig. Kroppen kjente på vekta av sekken, støvler og at det er lenge mellom hver slik tur. 

Det var meldt et jevnt tynt regn gjennom natta og dagen. Først i 6-tiden ble det behov for å dekke seg litt til. Regnet ble aldri noe å snakke om. Pauset på passende tidspunkt og kunne gå videre med noe mer energi. Før nedstigningen til Grimsdalshytta ble det en ny pause. Det var fornuftig. Du skal ned i en vekkedal og opp på andre siden. Delvis sherpatrapp. Det svei i lårene å holde tilbake sekk og kropp. Ikke mye bedre å gå opp på andre siden. Litt etter kom Grimsdalshytta til synet. 

Der ordnet jeg meg teltplass, satte opp og rigget meg inn. Litt mat ig deretter en liten blund. 

Brukte resten av dagen til å oppdage Grimsdalen og hvile kroppen.

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!

Ut på tur

Da spørs det om det går på skinner Eetter mye jobb og litt ferie er det tid for tur.

Planen var Sølenmassivene, og det lot seg ikke gjøre. Da satser vi litt lengre vest med kollektivtransport. Blir fem dager i fjellet og med hus på ryggen. DNT-hytter er dersom været blir helt katastrofe. 

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!

Tiurleik

Femte natta ute på leik. Netter med minus fem grader, litt snø i luften, lite sol og dager med pluss fem seks grader. Vært på to plasser. 

Ene har en enslig tiur regjert. Helt svart i halefjæra. Den gav seg 16. April, og helt tyst da jeg lå der to netter. Flyttet meg etter planen til ny plass. 

Her var det fire fem fjørhanar i fjor. Nytt fototeltog litt testrigging. Noe før fem våknet jeg til klonk og filing. Lyttet meg frem til 4 fjørhanar. De neste timene var uten den store aktiviteten. Det var en konge på plassen i år som ifjor. Den viste seg og tok scenen. 

Natta etter var telt reorganisering og testet første natta. Fjørhanane inntok nattkvisten omtrent kl 2015. Vekket før fem, og rigget meg i stolen. Fikk tre timer med to fjørhanar som viste seg. De siste var der et sted, uten at jeg kunne se dem.  Kunne høre både trana og orrfuglen spille.

Siste natta var tiuren lite spillevillig. De drev på til fotolyset kom. Da gav de seg. Hørte verken orrfugl eller trana. Kun små fugel gav lyder seg.

Tro hva de neste nettene bringer. 

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!

Bakom synger Skasen

Skaaen var islagt forrige søndag. Var inne og satte opp fototelt ved to plasser. Regn og vind gjorde det til en våt og kald tur. Hørte om morran at isen sang. 

Denne helga lå isen fortsatt. Den var løsnet fra land. Svart og råtten ligger den der. 

Om natta kommer kulda sigende. Minus fire blir til både minus fem og seks. Der det er isfritt fryser det igjen. Tynn hinne på to tre cm. Isen ute på vannet tetner til, vokser og råtten nålis, prøver seg på å bli stålis. Omsorgen vil den gjerne bli til stålis. Den jamrer seg, og synger. Gir seg ikke, overdøver orrfuglens buldring og låter som både jagerfly og trailere. Ligger der på Skasen og tetner til. Vilikke slippe våren helt inn. Skal ligge i seks måneder om det er skikkelig vinter. Mangler bare en uke eller to til så har den nådd seks måneder.  Blir både jager og sang til vinterens siste kulde slipper taket.

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!

Lang runde

Jeg har hatt fire fellelinjer for mår oppe. Nå hadde det vært snøvær, mildt og snøvær igjen siden forrige runde med ettersyn av feller. Dette skulle gjøres på lørdagen etter lunsj. Normalt sett en grei ettermiddagsøkt da du nærmest kan kalle det for en autotrapline. Totalt 7 km å å gå om du tar noen små avstikkere. Kjørte innover mot siste felle, jeg tok ruta baklengs, og så at veien inn til ene fellelinja var ubrøytet. Forbi noen hytter og så var det stopp i brøytinga. Da var det bare å ta skiene fatt til de to fellelinjene jeg har der innerst i terrenget. Det var å brøyte skiløype, i starten på vei med litt snø, deretter inn til siste fella. Her var det kun grunnlag for å bytte minnekort og åte opp med mer honning og fiken, svisker og litt nøtter. 

Tilbake til veien og så var det stigningene opp mot høyeste punkt på veien. Det er der fellelinja begynner. Her var det to om ikke tre snøfall å brøyte i. Hadde universalklister under og med to lag med blåekstra var det akkurat passe. Greit feste hele veien, og mulighet for å skli ut der det var mulig, vel ikke mulig denne veien. Tak av fra veien og fulgte fura fra sist jeg gikk inn. Begge fellene her inne hadde ingen antydning til besøk, ut over musa på ene felle. Jeg tok meg tid til å åteopp begge steder og spesialt på den siste der det var lite fristende for måren. Her var det kun vrakhonning og fiken som gjaldt. Andresteder legger jeg inn noe vrakkjøtt av elg. Her ble det å rusle ut igjen og finne sporet på veien. Det var lettere ned og denne sløyfa ble nå plutselig 7 kilometer alene. På tur ut ble jeg var av fugler i luften. De landet i noen topper ved "Gerda-kåken". Kom passe innpå og talte 4 eller 5 tiurer. Det er godt å se slikt når en driver litt med mårfangst for både pelsverket og viltstellet. 

Det var dette jeg rakk på eftan. Den andre fellelinja fikk nå nærmere 5 km i strekning og jeg hadde ingen hodelykt med. Tilbake til hytta dro jeg ut på den linje som er nærmes. Her har jeg hatt mårspor et par steder og bilder av en inne på ene klatrestativet mitt. Satt opp en felle nær der måren hadde gått. En Åsbøfelle, rett på granleggen litt tildekket av naturlig bar. Elgkjøtt og honningsokk som åte. Denne er ganske nære riksveien og kort vei å gå til. Tenkte å flytte den til andre felleplassen for å se om jeg kunne lure måren i annen felle der. Kom rundt noen trær og der var det en som hang i felle. Det ble sannelig 4 måren for året. Den var ikke stivfrossen slik et det var umulig å si når den var gått i. Løsnet fella og tok måren ut og pakket det hele i sekken. Skulle uansett flytte på fella. Videre bortover var det igjen å tråkke løype. Ned fra veien er det litt kronglete og nede ved fella var det utørt. Satte Åsbøfelle på et annet tre og åtet opp begge med ferskere honning. I løpet av natte kom det flere bilder av mår på klatrestativet og opp mot fellekassa. Grunnlag for en kjapp sjekk på søndagen. 

Startet søndagen med å sjekke på den ubesette fellelinja. Der har det vært veldig dødt i år så forventningen var laber. Nå var det kjørt skiløyper på veien slik at turen ble langt lettere å gå. Det er kun en runde på drøye halvannen kilometer å brøyte for fire feller. Her som nord i teigen var det helt urørt, eneste var nøtteskrika som hadde tatt noe av et løsåte på den gamle haugenfella. Ble til å åte opp med fersk honning, noe elgkjøtt og fikner. I de to siste fellene rørte jeg inn litt stjerneaniskrydder i honningen. Det lukter ekstra og skal trekke mår inn. På 3 sesonger har jeg tatt 8 mår i det området, først seks og deretter en hvert år. Mulig det ikke er særlig mer å hente der. 

På veien tilbake tok jeg kortveien opp til fella med bilder av mår. Det var på truger og var det skjedd noe. Så over og ingen mår i neon av fellene. Mistenkelig. Bodygripfella var utløst. Byttet minnekort på kamera og spente felle igjen. Noe av åta var ute slik et noe hadde skjedd. Ut fra bilder så hadde måren vært inne i kassa, og fella utløst i det den trakk seg ut. Jeg merket at det var litt "dødgang" i avtrekkeren da jeg spente opp felle igjen. Mulig det var grunnlaget for manglende fangst. Så har jeg jo tatt en mår der før i år. 

Nå er det grunn for å retenke oppsettet, bytte felle og eventuelt fjerne fella her og la måren bli trygg på å gå inn i kassa igjen. Mulig den andre fella som er 10 meter unna kan gjøre en forskjell. Det vil februar vise. 

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!

Med knirk under skoa

Forrige innlegg kom etter en kortere sjekk av feller. Nå var det gått noen dager og vi har hatt et grundig snøfall og deretter kaldt og klart vær. Når det er blå himmel og en kald sol som henger i himmelranden kommer gradestokken sjelden over -15. Denne fredagen var det kun -22 da jeg kom opp på hytta. Kaldt nok til at rimet legger seg i skjegget. Med grader under -20 blir det knirk i snøen når du går. 

Det var ikke brøytet inn. Det var jeg forberedt på. Jeg spadde meg gjennom brøytefonna. Snøen var lett, og fonna litt pakket. Det var ingen stor jobb. Låste opp bommen og regnet med at XV'en skille fikse utfordringen. Svingte inn og satte fart innover. Snøen pakket seg under dekken og jeg fløt litt opp på snøen. Det gikk fint inn og med 22 cm under buken var jeg så vidt nedi noen steder. Antar at det nok var drøye 25 cm snø i veien. Brøytet plass til bilen så den ikke skulle frysefast i snøkavet. 

Etter mat og passe varm hytte var det bare å kle seg og komme seg ut til første fellelinje. Den er i nærleiken så det var å spenne skiene og gå ut. Gikk til overgangen der vi krysser rovviltgjerdet. Der var det spor av mår. Den hadde vært på utsiden , snudd og gått inn igjen. Ikke tid for å følge sporet i mørket. Fulgte furen etter forrige tur innover. Skituppene brøt nesten ikke snøen. Bare et tynt sisel var å høre om beina da snøteppet ble brutt av meg. Litt spent på hva felle her kunne gi. Hadde jo bildet som står ved siden av som indikerte .....Stabbet videre i snøen til der det svinger inn til fellesettet. Inn mot fella var det lett å se at det var tomt. Her hadde jeg hatt mår på besøk, men den ville ikke inn etter åta. Brukte en liten fettslintre fra januar-ribba til å gni inn oppgangsstativet og la noe inn i fellekassa. La opp litt ekstra vrakhonning også. Lukke og gikk videre. 

Det var brøyting av sporet hele veien. Godt det kun er jeg som reker inne i skogteigene her. Sjekket mot høyre for spor og fant ingen. Lagde sporte litt lenger enn sist. Snudde og tok leia mot neste felle. Eneste som hadde tråkket i snøen var en rev, Ellers ingen spor. Ved felle var det ingen spor eller annet som antydet at det hadde været noe der. La igjen noe mer honning på trestammen, ellers ikke noe mer. Valgte å gå frem og tilbake på veien slik at sporet blir fastere til neste runde før jeg gikk tilbake til hytta. Ble raskt vekk gode 4 km med brøyting av skispor. Månen lyste med sitt kalde hvite lys over landskapet. Casiopeia, Karlsvogna og Orionsbelte var lette å se der en gikk. 

Dagen etter var det minus 28 da jeg stod opp. Bilen viste minus 29 da jeg parkerte og gikk inn fellelinje to. Ok det er frem og tilbake til en felle. Her var det tomt. Alt så fint ut og jeg la i litt mer honning. På Fellelinje tre er det litt mer gåing både inn og ut. Den er ca 1,6 kilometer og er en passe sløyfe inn  i grensa mot nabokommunen. Det første stykket er lett, og så er det litt kronglete i 30 år gammal skog. Der fremme ved felle var det like urørt som ved de andre. Jeg lirket inn litt elgkjøtt og en bit av tørrfisk. Tørrfisken lukter selv i kulda. Frossen kjøtt er uten odør. Ikke så rart at det var lite besøk. Måren legger seg jo også inn i bosoer den har i sitt revir. Den liker seg like lite ute i kulda og i ruskevær som folk. Er kanskje kun fangstfolk som er ute i slike temperaturer. Etter forskriften skal feller ettersees en gang i uken og da får en ta jobben! Spanderte litt honning her også. Ved neste feller her inne var det like urørt som ved den andre. Eneste som var å se var ei lita mus som pilte vekk da jeg kom. Her ble det elgkjøtt, vrakhonning og noen svisker litt rundt forbi. Slengte ut noen hasselnøtter også. Derfra var det ikke like lett å finne fura etter meg selv sist helg. Det var både føyket i og snødd ned. Fant deler av sporet og fant det verdt å stoppe opp og nyte synet = bildet her. 

Ut på fellelinje fire var det som øvrige steder. Ikke spor av mår eller rev å se. Eneste jeg hadde sett var spor av elg. At det er elg i terrenget liker vi. Det er tross alt ulveland vi driver på i. Når vi da har elg flere steder er det et gode med tenke på kommende vår og høst. I de fellene jeg har på denne linja, fire stykk er de som jeg har nevnt på en måte i to ulike teiger - revir, adskilt av en hogstflate. Kun bekken har noe buskas - ung trær som gir skjul. På de to første var det å åte opp med litt vrakhonning og fettranden av januarribba. Disse ribbebitene hadde jeg i bukselomma slik at de var mulig å kline litt på fellekassa, oppgangsstokken og mm. Videre til felle tre var samme som til de andre. Utørt snødekke og ingen spor av mår. Også her ble det brukt litt ribbe og luktestoff. Strødde også ut rester av en krokanpose som var gått ut på dato. Lukter ikke, men søtt er det. Noe for både mus og mår. Ved den siste felleplassen var det lite å se. Her tok jge meg tid til å rydde vekk litt av snøen, åpnet kassa slik at jeg vikk gnidd ribbefett på lokk, vegger og lagt de inn der jeg ville ha de. La inn endel varkhonning også. Lukket til og brøytet skispor videre. Over myra var det igjen føyket igjen. Kunne skimte sporet fra sist, og bommet et par ganger. Det merket en godt ved at holdet i snøen forsvant og du søkk nede djupere. 

En god kveld og dag i skogen. Det er denne opplevelsen av natur, elementene der ute som du må håndtere. Kulda er en ting, det andre er snøen og hvordan legge opp til å unngå uhell og være forberedt på det lell. Med lag på lag tåler en mye. Denne gangen brukte jeg noe tynnere langt ullsett under, ullskjorte, turbukse av no polyester (grei nok) og uten på der en god turjakke og en overtrekksbukse. Tre lag var tilstrekkelig til å unngå å bli kald eller svett. Noen gode skihansker - for tjukke til å gå langrenn - og med fjellski med 75 mm rottefella klarte ikke kulda å gjøre nevneverdige problemer. 

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!

Blåtimen

 jeg hadde jobb på Kongsvinger på fredag og da passet det med en runde fellesjekk. Jobber til klokken tre så blir det blåtimen som råder når en kommer frem og kan gå fellerundene. Det er nå fire kortere fellelinjer jeg har. Det gjør at jeg går omlag 6,5 kilometer. Ikke avskrekkende. Det som tar tiden er jo forflytning og i de tilfeller det er litt jobb på hver felle. 

Siden jeg var innover sist var det endringer i hverdagen. Det var blitt mildt. Det vil si temperaturen hadde steget fra -27 grader og bikket null. Da jeg var innover svingte det mellom minus 3 og minus 6. Ikke avskrekkende og da er det i alltid litt å drømme om. Drømmen er at måren har begynt å forflytte seg, lete etter mat og latt seg friste av noen av mine oppsett av feller og åter. Ikke godt å vite  hva som lokker. 

Snøen var kald, men heller ikke et typisk blå ekstra føre. Enkelte steder var skiene glatte, andre steder satt det fint. Snøens konsistens var med andre ord litt vanskelig å mene noe om. Vinden siste uke og mildværet på torsdag hadde ført til at de fleste trærne hadde blitt frigjort for snø. Jeg kom inn til første fellelinje omkring etter solnedgang. Fargene preget himmelen. 

Den første fellelinjen har jeg fire feller. Slik det nå er anser jeg at det er to ulike teiger de står i. Dette kommer av en høgging i fjor. Den avskjærer på en måte feltene fra hverandre. Det er en overgang langs med bekken. Litt nede i bekkedraget har jeg ett sett. Et annet står i mot hogstkanten. Akkurat der har måren tråkket slik at jeg har litt trua på å fange den opp om den går forbi. Den tredje plassen er i overgangen mellom to granskog grupper. Den eldre og en yngre. Siste felle står i en gruppe med store graner, furuer og noe bjørk. Her er det litt romsligere mellom trærne. På nedsiden en litt tettere ung granskog før myra. På oversiden eng ganske ugjennomtrengelig ung furuskog. Begge de siste to plassene har jeg fanget mår tidligere. På denne runde var det absolutt ikke noe å hente. ingen spor å se, og ei heller noe særlig til sporsnø. 

Den andre fellelinjen står nord i terrenget. Grenser mot nabokommunen og som nevnt hadde naboeiendommen blitt hugget ned mot grendebekken. Da jeg kom inn til fellene i mørket var det ingen tegn på at det hadde vært mår innom siste uke. Har fått litt trua på plassene etter at det var høgd tett inn mot plasseringene. I jule hadde måren vært forbi. Da kan de komme tilbake så en må bare avvente noe til. 

Den tredje felle linjen er en enslig felle. Den står også langs med grensebekken. Mulig jeg burde gå grense bekken oppover og finne et par plasser til å sette feller. Uansett, også her var det ingen forandring ut over at treskjora (nøtteskrika) hadde vært og revet ned noen av grankvistene på fellekassa. Det hadde den gjort i leitingen etter honningen jeg hadde klint på. 

Den siste fellelinjen står i en annen skog og annen grunneier. Der er det nå to feller som er spent. Jeg så ikke annet spor enn etter rev og elg der inne. Første plassen, har jeg tatt en mår før i år. Der var det ikke skjedd noe. Små åta var nok borte. Jeg valgte å legge inn noe mer vrakhonning til orrhøna og noe luktestoff for mår. Videre bort til den siste som står tett ved der måren har gått før i vinter. Heller ikke der var det noe å se. 

Etter en runde på alle fellene var det bare å konstatere at enn så lenge hadde måren ikke beveget seg forbi etter at det ble midlere i været. Da må en la det gå en ukes tid til før en kan se hva som skjer i skogen. 

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!