Over Kvitingen etter jettegryte

Ett eller annet sted har jeg lest at det er en jettegryte ved Kvitingen. Skulle være en med god størrelse. 

Da la jeg ruta over Strøselvi og opp i Trytetjernsåsen. Gikk ikke stien. Ønsket å se om jeg kunne oppleve noe ekstra. Var innom en av de nye hogstflatene oppover. Skulle ønsket at fylkeskommunen krevde plukkhogst i Vassfaret. 

Da jeg kom til Trytetjern begynte jeg på turen rundt. Da kan du gå veien opp via Skaret og Skarsætra. Da ville du og passert Venedokk, ei gammel sæter fra 1800 tallet. Det slo meg, hvorfor ikke sige opp i Kvitingen fra Trytetjernet. Som tenkt så gjort. Du siger opp, ikke alle steder du kan gå, så litt forsiktig oppstigning. Det jeg gikk har det ikke gått folk på lang tid  vel oppe er Kvitingen snau på toppen der den ligger i forlengelsen på Strøslifjell. Jeg krysset litt frem og tilbake over ryggen. Fant ett spor ned og gikk i søkket langs Kvitingen. Jettegryte fann jeg ikke. Da får en leite litt neste år. 

Etter en lunsj stopp fulgte jeg kanten på Gørrbuflagin frem til stortjennet på Strøslifjell. Opp på neste nivå så krysset jeg frem og tilbake frem mot Fesalskaret. Surret meg bortom Mortens Hola, før jeg tok en sveip opp mot Bringen. Slapp meg rolig ned Fesalskaret til veien. Så gjennom skogen ned til Trytetjernsvelta. 

Rundet av dagen med et bad i Strøselvi. Friskt og blir nok siste badet i året!

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!

Åpninga

Åpninga av skogsfulgjakta var 10. september. Planen var å ha med to venner ut i skogen. Av ulike årsaker måtte de melde pass. Siste meldte pass samme dag. Da ble det potensielt tre dager i skogen alene. Var forberedt på at bål ikke kunne fyres. Tørt i skogen og da var gassprimusen med i bilen da jeg dro. 

Kom inn på Finnskogen passelig på kvelden. Da ble det både litt mat og etter det en økt foran PCen. Det var etter avtale med en kollega som hadde behov for noe støtte i en sak. Da bikket klokke over 00.00. og den ringte igjen kl 05.30.

Litt trøtt ja, da jeg dro meg ut av senga. Underlig varmt. Nå skulle kulda krøpet om kroppen slik at du kjente på høsten. Ikke i dag. Sekken ble rigget for en passe lang dag i skogen. Kjente at jeg hadde trent onsdagen. Sirkeltrening med jobben for første gang på laaang tid. I pandemien har en gjort sitt for å holde treningen i gang, men sirkeltrening. Kjente jeg var stiv og lemster både her og der. Da jeg satte meg på doringen fortalte stølheten i indre setemuskulatur at dette skulle bli en interessant dag. 

Nå vel, jeg kjørte ut og skiftet minnekort og batterier på viltkameraene. Det er jo ett og annet interessant bilde, og enn så lenge ikke av ulv. Gaupe, elg og rådyr har vært forbi. Noe har løst ut kameraene på natta uten at det har vært mulig å gjenkjenne hva det er. Kan være alt fra rev, gaupe, rådyr og ulv. 

Dagen begynte rolig og inn i skogen. Inn i et område det hadde vært godt med fugl i fjor. Spent der en listet seg frem. Intet å se i starten. Vendte opp fra elva og krysset veien. Da fløy en tiur over veien 100 meter borte. Tror ikke jeg støkket den. Så var det videre inn i kriker og kroker under åsen. Gikk ganske lavt i terrenget. Intet å se. Det var tørt i skogbunn. Der det normalt var blaute og myr var det nå tørt og du kunne gå hvor du ville. Jeg stek i terrenget. Gikk i gammelskog, blanding av furu og gran. Stilt. Kom opp til øvre veien.

Krysset den og fortsatt videre opp i berget. Nå opp mot den ene elgposten jeg har sittet på mang en gang. Siktet meg inn mot en klynge med graner i den glisne furuskogen. Der opp lettet tre røyer på langt hold. Derfra fortsatte jeg inn i over berget. Innom ulike biotoper, der det burde osv. Underlig stille for skogsfugl. Det som ikke var så stille var hjortelusflua. Den var det tilstrekkelig av. Den suste omkring og det var bare å feie den vekke etter beste evne. Det blir en egen teknikk å trekke dem ut av håret og kneppe dem mellom negla. 

Turen gikk over hele berget. Lunsjet der opp. Plukket hjortelus og åt medbrakt niste. Stusset over stillheten i skogen. Nå skulle det sies at det var så tørt at selv mosen knaste under støvla. Mose skal ikke lyde noe når du trår på den. Og da er det tørt. Jeg fortsatte nordover på berget før jeg slapp meg ned på vestsiden. Gikk halvhøgt i berget og i felter der det har sittet fugl før. Stille var det og ikke en elg å støkke heller. Jeg krysset meg nedover og kom omtrent ned der bilen stod parkert. Fortsatt lemster etter onsdagstreninga. Jeg gav meg der for denne dagen. 

Tilbake til hytta tok jeg en liten runde opp om mårkassa. Oppsettet er klart, var å fore inn litt for å trekke måren inn. 

Lørdagen kom like tidlig som fredagen. Litt mindre trøtt i trynet denne dagen. La den opp annerledes en første dagen. Med godt med hjortelusfluer var det greit å ta lunsjen på hytta. Da kjørte jeg inn over på vestsiden av sjøen. Parkerte ved Dammen og la turen opp i berget derfra. Gikk lavt i begynnelsen før jeg steg opp i teiger der storfuglen har sittet. Stilt der og. Krysset innom ulike biotoper. Lite var det til hjelp. Søkte i fuktige drag uten at det gjorde noen forskjell. Eneste var at jeg støkket en elg på min vei. Var helt i utkant av terrenget og så vendte tilbake mot bilen. Fugletomt, svart skog ribbet for fjær, vel fant en flott fjær av en musvåk. 

Etter lunsj var det ut på nytt. Da var jeg også på vestsida og noe lengre nord. Passet på å gå i nye deler av terrenget. Dette for å bli bedre kjent til elgjakta. Ikke det at runden jeg gikk førte med seg noe mer av fugleobservasjoner. Nei det kunne jeg se bort fra. Mengden hjortelusfluer tilsier at det er nok vertsdyr hvert fall. Det kan nok stemme da jeg var bort i to elg og et rådyr. Sistnevnte ble sett på kommunegrense på 17 meters avstand. Vakkert å se, og viser at det er noe liv i skogen. 

På vei hjem tok jeg turen innom en gammel finneplass. Det er en plan for å pusse den opp. Det er en interessant plass for å drive litt ulik fotografering. Det jeg trenger er en modell som er villig til å stille opp for å gjøre litt forskjellig. Pr nå har jeg ikke jobbet nok med saken. Får se om det ikke kan komme i løpet av høsten og eller til neste år. 

Søndagen opprant, bokstavelig talt. I løpet av natta var det kommet 33 mm regn, og regne gjorde det fortsatt. Da ble vurderingen at jeg kunne bruke noen timer i badstua. Ikke for å ta badstu nei. Kun for å renske opp og demontere det meste. Råte i gulvet har ført til en jobb å gjøre med å bytte gulv. Ut fra hvordan det er lagt blir det litt ekstra, når veggpanel er lagt over gulvet, og veggpanelet går opp over takpanelet. Spikerfestet for veggpanelet var bak taket. Da er det bare å rive del for del slik at en kommer til. Ja ja slik er det av og til. 

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!

Og til uka bærer det til fjells

En siste runde i Vassfaret!

Det høres voldsomt ut, en siste runde. Det er en siste tur med base på Trytebu. Etter vel 14 år er leien sagt opp og vi har ut høsten til å bruke koia i Vassfaret. Gutta foreslo selv at vi tok "Med fatter'n på tur" inn i Vassfaret. 

Vi møtte bytte på datoer og litt ulikt i år. Da ble det en augusttur inn i skogene mellom Hallingdal og Valdres. Vi gjorde som sist, spiste på Nes i Ådal før vi kjørte inn over Reset og ned til parkeringen innen for Strøsdammen. Det var tydelig at koienaboene heller ikke hadde vært innover siden vi så dem sist. 

Med en hovedplan om å ha med fiskestenger så var det fritt opp til turforslag. Da ble Trytetjern nevnt og vi ruslet opp ditt etter frokosten. Med et bærspann i sekken så var en rustet til å dra med seg de moltene en så. 

Vel oppe registrerte vi at det var folk på nordsiden av tjennet. Det brydde ikke vi oss mye om. Plass til flere. Etter noe fisking tok fatter'n tak i bærspannet. Det var sett molter, om en litt på hell ved ene plassen. Så da fylte jeg det med bær som var litt overmodne. Litt blassgule var de, noen tørre, de fikk stå. Det ble nok en liter molte der på myra. Det er ganske normal mengde. 

Det var fortsatt for tidlig med bål, og tørr været gjorde skogen brannfarlig. Da vikk vi igjen god nytte av gassprimusen. Bålkaffe ble det hvert fall der vi var. Fiske var så som så. Det var fisk etter og noe napp, men dårlige resultater å vise til. 

Etter lunsjen valgte fatter og bytte til en annen "Tasmanien Devil". Gikk litt bortetter og etter relativt kort tid var det landet to passe store aurer. Joda, det er fisk, fin steikefisk der. Alltid festlig for fisker ei turistklassen å lande et par gode aurer. 

Simon samlet endel steinsopp, brukes til farging av garn osv. En kan vil si om bilde til venstre, "A man and his mushrom!"

Kvelden gikk med til artig prat og dagen etter var en roolig dag. Avtalt at vi skulle innom farmor og farfar så da dro vi tidlig ut. Gutt fikk en siste tur innover før vi leverer nøkkelen. Så skal det sies at Vassfaret står hjerte nært, og telt, eller hengekøye kan benyttes over alt. Fønhuskoia kan også benyttes. 

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!

Ferie og flere lacy days

Som overskriften antyder var det videre ferie. Hytta på Finnskogen ble ledig, svigerdatter og sønn hadde hatt 14 dager i fullstendig sol. Nå var det vår tur til å overta herlighetene. Badelegene var vel plassert i sjøen og den nye vannsprederen, en enhjørning stod og ventet på oss. 

De første par dagene var med glimrende sol og "sommer". Sol fra skyfri himmel, 25 grader + og noen og tjue grader i Skasen. Da er det bare å flate ut. Kajakken kom selvfølgelig på vannet. Disse dagene varte frem til tirsdagen. Da kom det overskyet og regn. Skogen trengte regn slik at de millimeterne som kom var kjærkomne. 

Samme dag kom svigerdatter, sønn til Nina med deres barn. Da ble det mye sosialt. Det var bading så snart det lot seg gjøre. Det må vel sies at i de dagene de var på besøk kom det godt med regn, nærmere bestem 85 mm. Ene dagen kom det vel 20 millimeter på en times tid. Det spilte vel ingen stor rolle. Regne kom når vi spiste inne og opphold mellom måltidene. Da fikk ungene hvert fall badet fra seg. Det var også rom for å gjøre litt annet med gråvær. Kveldene ble brukt til å sitte ute på vestsiden og kjenne varme sommerkvelder, samtidig med at vi rakk en runde med kubb eller to. 

Det er fristene og si at slik gikk nå dagene. Vanntemperaturen holdt seg og badingen vedvarte. Ene dagen med grått i været ble det en liten tur opp til Utsikten. Det var kjent vei for de små. Med letthet gikk vi opp og fikk utsynet over Rotnadalen og inn til Sverige. 

Da de dro ble det stillere. Jeg fikk muligheten til å benytte kajakken rundt på et sommerstille Skasen. Litt vind var det enkelte dager, men ikke verre enn at det gikk lett. Sidevind og kajakk er noe en lærer seg. Når en er slik ute på vannet støter en på de arter ender en har i trakten. Det er mest silender og lom å se. 

Lomen pleier å være par med et par unger. Ikke så på Skasen. Der hadde vi inntil seks individer samlet. De padlet omkring på dag eller kveldstid. Forsvant under vann og var borte. For så å dukke opp langt til høyre eller venstre. Ikke alltid lett å forutse. Det å ha et godt objektiv på kamera er greit. Avstanden blir ofte stor og du må ha god støtte. Da ble det fort vekk å ligge på magen med berget til stativ. Fortsatt greit med bevegelighet inntil en viss grad. 

En kunne gjerne ha skrevet om alt det andre en gjorde. All veden en kløyvde og at en oppdaget råte i gulvet på badstua. Kan ikke si at det var det som ble "juhu" og jubel i taket. En så at her blir det jobb å gjøre. Om alt stemmer så kan det være at eneste å gjøre blir å fjerne gammelt gulv, sjekke isolasjon og gulvdragere. OM de er hele kan det kun være å legge nytt gulv, reise nye brannmurer og så rydde inn igjen. Og hvis det er mer råte noe sted da tar det bare litt lengre tid. Har vel noe restferie som må brukes til noe. 

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!

Lazy days i Vassfaret

 Ukene og dagene går og nå er vi kommet til september. Samtidig var vi i Vassfaret noen dager i sommer. Vi kom fra Vestlandet og ned gjennom Halllingdalen. Fra Nesbyen og over til Vassfaret var det usedvanlig mye lengre enn jeg hadde forestilt meg. Det er rett og slett mye skogmark som er ugått. 

Nå vi kom inn på eftan. Etter en lengre biltur var det rask utpakking av mat og sikre kjøling av det. Så var det raskt å komme seg opp til eliten hemmelig plass vi har. Det er det mulighet for å kjenne på solen varme kroppen og bade. Om sommeren er det et bra sted å dra etter en lengre tur. Bading og så kan du la solen tørke deg og samtidig kjenne steinen varme ryggen. 

Nå var det både varmt i vannet og god varme. Det var rett og slett behagelig å få slippe å sitte i bil, selv om den har klimaanlegg. Det er noe med å kunne være ute, kjenne varmen og ikke mure seg inne når der er gode sommerdager. Da er en lang dag i bil lite tilfredsstillende. Desto bedre å kunne senke kroppen i vannet og kjenne strømningene kjele med kroppen. 

Koie naboene var der da vi kom. De hevdet det var høggorm mellom hyttene. Ikke vet vi, vi så ikke no til dem. Og vi brukte ikke mye tid der. Vi tenkte at det vikk være som det var. En kunne se litt ekstra etter når en gikk til skåla, og det var det. 

Nå har jeg vel ikke skrevet hvor denne plassen er. Ikke vil jeg si det eller vise på bilde heller. Hvorfor tenker kanskje du? Med instagram og alle mulige sosiale medier som dette, så spres alle mulige naturperler på nettet. Folk valfarter til de stedene som er avbildet og omtalt. Nå er kanskje ikke denne bloggen så godt lest at det er noe problem, men like vel. Ser du på Instagram så er det ikke til å komme unna at du føler deg merkelig at ikke du også har vært på Raksætra i Loen. Kan tru alle har vært der. Eller i Fjell og Vidde var det omtaler av plasser som har vært nedrent av folk etter at noen har lagt ut et "spektakulert" bilde. 

Som skogangsmand vil jeg ha noe for meg sjæl, et fristed der ikke alle andre renner etter meg. Då får det heller bli litt grove omtaler av veien til der det er. 

Kan jo si at jeg fikk med meg at det var noen "nyfrelste" vassfar-traskere på Facebook. De hadde to turer innover og jeg trur de hadde vært på alle mulig plasser jeg har besøkt. De må ha reket opp og ned li og over fjell i den varmen som var. Kjekt det, plassene kan en ta dager der en ikke stekes av sola. En kan velge seg kjøligere dager for å vandre fjella rundt. Da var det vel så greit for oss å ha to fulle dager etter ankomst på samme plassen, med bading og solbading der på plassen vår. 

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!