Regn på søndag!

Det var meldingen på YR fredagen. Da ble beslutningen å ta en tur ut på jordene igjen på lørdagsmorran. 6 dager på rad med å stå opp før sola er oppe. Det kjenner en at krever litt ekstra.

Nåvel, var ute passe tidlig, og oppe før sole kom opp. medjegeren kom litt etter. Vi gikk og satte oss på en annen kant av jorde denne dagen. Alt var nå treska slik at vi kunne fritt plassere oss langs jordekanten. Begrensningen var skuddfelt og avstander til bygninger.  Høsten er på gang, enkelte trær har fått høstfarger i seg. Rogna begynner å rødme, mens andre gulner. Enkelte bjørker har begynt å slippe litt blader. 

Due ble satt ut og også de tre kråkene som inngår i samlingen. Vi satt nå omtrent under det trekke kråkene har om morran og der vi og har sett endel duer trekke over. Kråkefuglene kom først. Det var mest kråker som dro over. kaier og skjora var på besøk i løpet av dagen. De fant interesse av de på bakken og vi hadde noen situasjoner der kråke var på skuddhold. Det førte til en i bakken. 

Det er jo ikke kråke vi er ute etter. Duene var det ikke flust av denne dagen heller. Medjeger hat sett etter grevling litt lengre oppe i Nannestad. Der opplevde han mer duer. En bekreftelse på at Øya nok ikke er det sentrale leveområdet for duene. Vi hadde nå noe mer aktivitet i luften enn forrige gang vi satt der. De kom inn fra nord og rett mot skjulet. Det gikk på å være tålmodig slik at de kom godt innen for skuddhold og i en roligere del av flukten. Vi fikk nå hver vår mens vi var to. 

Etter på var det mer venting og lite trøkk. Sjora var innom, før en enslig due igjen kom seilende. Den var inne på greit skuddhold. Fjøra føyk av den på første skuddet, andre skuddet var det ikke spesielt reaksjon på. Den vendte om og dro over jordet og satte seg inn i noen bjørker på 150 meteres hold. Ventet noe og kunne ikke holde tilbake. Den måtte være skadelig truffet. Jeg lirket meg ut av skjulet og langs jordekanten. Godt dekket av trærne kunne jeg nærme meg den plassen dua var gått inn. Skjora var omkring og skvaldret.Den dekket lyden av meg, eller var det meg den kjeftet på? Da jeg kom inn på så skvatt skjora rund om, og dua dro ut å baksiden av trea. Hmmm.... gikk jeg for tidlig på den, eller var det en bekreftelse på at den hadde klart seg og at det var dårlig skyting? Det får jeg aldri vite, og erfaringen er å være enda mer tålmodig, og kanskje forsøkt seg på motsatt side av trærne enn der han fløy inn. 

Nå, det var sjette dua som ble hengt til modning for året. Et bedre dueår enn på lenge. Nå i dag 14. september går ferden til fjells. Opp i mot kjølig luft, farger i fjellet og hvitvingede ryper vi skal jakte på.