Vi kom opp i oppholdsvær. Yr meldte om regn på dagen. Vi satt ved frokosten og vurderte, studerte kartet og la en plan. Regnet gjorde det ikke, og meldt var det. Lunsj inne i slikt vær. Da kunne vi svinge over haugene bak Etnestølen opp mot Myrebærhammaren før lunsj. Da kunne vi gå opp mot Etnehovda og Synhaugen etter lunsj.
Vi pakket lett, tok med litt varmt i thermosflaska, fylte muleposen og dro ut døra. Vi strente ut og begynte på lia opp bak grenda. Det var ikke regne å registrere. Det varte omlag et par hundrede meter. Teknisk hvil - dro på oss lårings, skulle prøve å holde regnet ute. Tenkte mitt om jaktjakka, softshell, bevist ikke regntett for to år siden. Nåvel, skalljakke ble ikke hentet, freista ikkje! Vi gikk i lier og lett stigning. Det ar bjørker, små myrdrag, haller med litt lyng og, dvergbjørk og einer. Vi ventet at det skulle være fugel i terrenget. Rype skulle et væra godt med, ca 14 - 15 pr kvadrat kilometer. Det skal være en sånn passe middels rypeår.
Vi forventet at det skulle skje ett og annet i bjørkeliene og på åpne felter. Ikke først timen og litt ute i andre gikk det ut noen ryper i tette bjørkeskogen. Kjent som i Grønsenn. Det var bærlyng og einer der rypa satt. Ole så ikke noe og jeg fikk meg meg et par hvite vinger. Vi fortsatte i duskregnet. Det var liksom ikke skikkelig regn heller. Vi slapp oss ned fra åsen nord om Storrtjernet. Vel mye myr på sørsiden og så steg det opp mot Kristensonhøgde. Fæler etter elg så vi og kjøttdyr - krøtter. Fugl fann vi ikke. Ole meldte at det var greit å sikte litt lavt i terrenget, Lunsj måtte nås.
Terrenget var passe ugreit så vi trakk inn mot høgdene, og kom innunder Finnetjernshøgdi. Der var bratt og myr så vi klatra opp. Vi merket at sulten meldte seg. Tiden var rent litt på klokka. vi karra oss opp og over høgda og litt videre. Vi fann en plass å sitte ned. Der ble det både varmt å drikke og munngodt fra muleposen. Ja det ble ett godt innhogg i muleposen. Vi var ute i ti tiden og nå viste klokka nærmere to.
Vi vurderte og funderte på veien videre. Siktet opp opp over Myrebærhammaren. Lette å gå og så kunne vi svinge ned over åsene til grenda igjen. Vi sæla på igjen, Kom til gjerdet og krysset det. Det var slik en fin hall oppover mot Myrebærhammaren. Rød i leten, dvergbjørk i all hovedsak. Vi fulgte den vestre slukte oppover. Jeg tok innerkanten mens Ole fulgte omtrent midten. Han i gene tanker og tenkte at jeg gikk i best teig, så sprutet det to ryper ut av lyngen foran ham. Det smeller et og så ett skudd til. Ene rypa tomler rundt i lufta og faller til bakken. dette kan bli interessant, årets første på første jaktdag. Etter litt beundring og glede over fugel på sekk dro vi oss videre opp oppover draget.
Omlag hundre og femti - to hundre meter lengre oppe sier Ole at over kanten der ser det fint ut, det er litt berg på venstre side og så en passasje med lyng og andre vekster. jeg var "påskrudd" der jeg steg opp på berget. Svingte lett over og ned mot søkket bak. Da lettet en ny rype fra overgangen og en litt inne i søkket. jeg fokuserer på den i overgangen, den kommer fire fem meter i vei før skuddet innhenter den. Den tomler ned i lyngen uten å kunne stikke seg vekk. mer beundring og "high fives". Dette tegnet bra, to av to mulige så langt første dag. Energien kom tilbake hos begge. Adrenalinet suste rundt i årene og tok to 56 år gamle gubber videre opp mot toppen. Vi var innom en hver litten hall og plass som kunne være av interesse. Det var ikke mer før toppen.
Vi studerte terrenget, fant en lei som skulle dekke et greit området, en sving baover og så frem på østsiden av Myrebærhammaren, før vi fortsatte ned mot kollen over sætergrenda. Vi forserte toppen og svingte nordover, adrenalinet sank igjen, det gjorde blodsukkeret også. Stegene ble litt seigere der vi jaktet oss fremover uten at vi merket noe mer til fugel. Så kom vi ned i bjørkeskogen igjen. Så var det litt opp og ned og vi søkte mot vei. Klokka søkte mot fem og "liten" runde før lunsj ble til en god stubb og flere timer. Vi var nok nede på vei sånn omkring fem og inne i sælet litt nærmere halv seks.
Det ble ingen lunsj den dagen! Vi gikk rett på middagen. Godt slitne så var klokke ikke lett å se på kvelden. Da klokka var halv elleve var tanken å gi seg for dagen. Vel, klokka var bare halv ti. Vi tok kvelden lell!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar