Tredagers med sønner

Året i år ble Finnskogen. Forespurte en kompis om å låne hytta hans inne i Vestre Slidre. Det passet ikke. Da tok vi den lettvinte og brukte familiehytta. Da kunne vi legge turene ut i terrenget omkring og gjøre dem litt mer kjente i skogen og nå noen "høydepunkter på veien.
Dagene var varierte med temperatur. kaldt om natta og varmt på dagen. Varmt er vel passe presist, vi hadde et sted mellom 15 og 20 grader. bra vær å gå tur i.
Etter padleturen (forrige innlegg) vekket jeg gutta og serverte frokost. Dagens tur var av det "enkle slaget". Vi skulle gå fra hyttedøra. Det var en rundtur som jeg beregnet til sånn cirka halvannen mil. Vi skulle gå opp over Måsåhuken, innom Rundhaugen før vi skulle opp i Sæterberget. jeg valgte å ta turen stiløst. Eneste var ved kryssinger av rovviltgjerdet. Vi seg opp i Måsåhuken og passerte Stormyra. Da hadde vi vært innom den ene fellekasse min for mår. Der ble det åta opp. Vi krysset over Måsåhuken og kom ned ved Kalvbergsvegen.

Vi gikk litt to og to og pratet, byttet om og gikk i et passe rolig tempo over åsen. Vi så lite til både folk og dyr. Ikke en enda sau så vi ved Rundhaugen. Ved porten ut ved Rundhaugsvegen var de ingen stige å krysse over. Da måtte vi ordne oss ved porten, Vi hadde diskutert får på sommeren om det var strøm i gjerde. Det virket ikke slik. Vi fikk åpnet porten delvis. Den er hektet sammen med to ordninger, en oppe og en nede. Den nede var låst med hengelås så den fikk vi ikke åpnet. Vi dro litt i hver port slik at det ble en åpning å tre seg gjennom. da jeg stod der med magen mot den ene porten kom jeg bort i hekta for strømkabelen. Det er en kabel du kan hekte av og på ved behov. Vi hadde hekte den av. Jeg holdt i porten og da kom nøkket, det var strøm i gjerdet. Nå vel, vi kom oss over og yngstemann tok den spreke varianten med å ta sats o svingte seg over i et hopp. Derfra følgte vi vegen opp til den gamle plassen i Sæterberget før vi tok stien til utsikten. Da hadde vi utsikten over Rotnavassdraget ned til Rotnemoen.
Etter lunsj tok vi en strakere vei ned til Rundhaugsvegen og lirket oss innen for rovviltgjerdet igjen. Ingen støt denne gangen. Vi dro så opp i Helgeklinten. Ikke over østtuppen, men over den sånn på midten. Gikk i felter der det var typisk storfulgmark. Uten å støkke noe. Vi kom ned i dalsøkket mellom Skrivilberget og Helgeklinten. Nede i noe fuktig mark støkket vi etter hvert tre storfugl, hvert fall to brune. Jeg ville gå opp i Skrivleberget litt ned bakken og komme over ryggen ned til Skrivilvegen. Det er et område vi har gått lite i Noe åpen fin furuskog før det ble blandingsskog. Vi hevet oss i terrenget og fulgte etter hvert høyden. Vi kom inn i områder med eldre blandingsskog. Spennende storfuglskog. Vi vandret og så etter hvert en vei. Vi kom ut på lysningen og inn på avslutningen av vegen. Vi hadde ikke gått sterkt nok opp i åsen. Vi vinklet og begynte å gå oppover før vi igjen fulgte høyden. Vi endte på en gammel skogsbilvei og endte ved Dritarmyra. her ute støkket vi to skogsfugl som satt mellom ung granene. Helt feil sted og en lærdom rikere. Har vært der før så vi hadde ikke rota oss helt bort, men rota med leia de hadde vi. Da fulgte vi veien ned til riksveien og deretter roviltgjerdet.
Kvelden ble en trivelig middag ute på terrassen, med bålpannen som varmende element. Vi hadde blåbærpai med is til dessert.
Lørdagen var turen et annet området. Vi tok grep om brygga ved båten. Løftet den ut halvannen meter. Isen hadde skjøvet den mer eller mindre på land i vinter. Nå lå den på plass hvert fall.

Vi var innom på Svullrya, før vi kjørte inn mot Gruset Statskog. På grensa parkerte vi. Vi gikk opp forbi Hytjanstorpet og etter hvert ble det til at runden viste seg å være 10-torpsrunden. Det innebar sti hele veien, det var det som var planen. Fra Hytjanstorpet fulgte vi stien inn til Grøsetsætra. Hadde en stopp der for å se på koia og snakke om Statsskog og de åpne hyttene deres. Deretter en tur ut på utsikten på Malisæra. Da fikk vi utsikten over øvre del av Rotnavassdraget. Fantastisk utsikt over skogene i øst. Vi følgte stien tilbake og gikk over til Bjørsjøtorpet. Fulgte blåmerket sti frem til vegen. da går ruta der. Vi så etter og fanget opp spor av beverens arbeid. Ingen aktive bevergnag å se. Vi lunsjet der i sola på Bjørsjøtorpet.
Stien videre går langs med Bjørsjøene over til Sollia. Ved Sollia er det to godt vedlikeholdte finneplasser. Vi så bygningene og akkurat her var vi litt i stuss hvor stien gikk. Vi rotat litt , dog vi gikk inn på stien på ny og fulgte den over til Storbergtjennet. Det stiger opp på ryggen mellom Haugsberget og åsen mot Dølpeberget. nede ved Storbergtjernet hadde beveren også bygget en dam, ikke synlig aktivitet ved tjernet, men klare rester av dammen. Vi gikk over begge Storbergplassene før vi endte ved bilen att. Det var en enkelt tur på drøye 14 km. En tur på noe blaut myr og ellers grei sti.
Kvelden ble som dagen før. Middag på terrassen og med en avsluttende steking av lapper på bålpanna. Bålpanna varmet en god stund ut over kvelden.
Søndagen opprant med gråvær. Opprant er rette ordet for det rant fra himmelen. Vi somlet litt på morran. Lot tur være tur. Vi hadde tenkt en liten tur opp til Gjeddetjern. den droppet vi til fordel for å rigge kaningjerdet for I&S. De skal bruke hytta i 14 dager og da er det greit å gjerde inn kaninene. De er ellers over alle hauger, enten på egenhånd eller ved hjelp av musvåk/rev eller den slags dyr.

En trivelig helg med gutta der vi har den langsomme tiden sammen. Dette var faktisk femte år på rad!