Totalt antall sidevisninger

mandag 6. januar 2020

2020 - nytt år og nye muligheter

Det er det alle snakker om når vi bikker et år og går inn i et nytt et. Da er det bare å ønske alle Godt Nytt År!

Siden november har det vært lite rene turer i skog og mark. En har jo slikt å gjøre og slikt å føre før jul. Eneste har vært et par turer etter jobb inn på Finnskogen. Etter jobb tenker du kanskje? Ja, det var etter jobb og da noen trugeturer. jeg har slike mårfeller stående oppe og de må ettersees. Og det var jo interessant at det i to av tre sett gav uttelling. En mår og en tispe har jeg båret ned fra skogen. De er godt forvart på tane etter flåing.

Året startet hjemme i år. Pass av kaniner ettersom eierne var på tur, Vel Simon var på jobb på Svalbard, Ny-Ålesund, mens Ingrid ble med opp. Da var det hyggelig å passe kaninene så de fikk jula sammen på Svalbard. Det er det ikke mange som kan skilte med!

Med to overførte feriedager tok jeg turen opp i forkant av Nina. Kom meg opp den 2. januar og med det tid til å gå ut til de to faste fellesettene og både åte opp, og sette feller i kassene. Satte opp viltkameraer for å overvåke dem i tillegg. Skal også nevnes at jeg jobbet litt med de kassene for å sikre at de virker skikkelig. Hadde en med feilslag før Jul, og det likte jeg ikke.

Dagen etter ble brukt til å forbedre gjenværende fellekasser, samt ferdigstille en nye en. Så var det tur ut for å sette på nye feller på dertil egnede plasser. Ønskedrømmen var å ha sporsnø slik at en kunne finne ferdselsplasser til måren og mulighet til å finne mulige plasser. Med den vinteren som vi har hatt på Østlandet og sørlige deler av finnskogen er det bare å glemme sporsnø. Når liene er grønne må det bli å prøve seg. En vet aldri og så er nå hvertfall kassene ute og lettere å flytte til bedre posisjoner etter hvert.

Jeg dro med meg kasser og feller i pulk. Tre feller og  fire kasser + hus til viltkamera. Det blir både volum og lite mulig å ta med i sekk. Det var jo ingen sak så lenge det var snø i veien, og straks jeg gikk av veien var det mose og stein der jeg skulle ferdes. Uansett ble det til to plasseringer av nye feller. Potensielle plasser med granskog. En i ren storskog på en nedfallstre, den andre i en overgangsskog mellom furu og noe gran. Den er tvilsom. Åtet opp med honning, fiken, elglever og ene felle med sjølv laget anisolje. Så får vi se hva det bringer med seg.

Dagen etter tok Nina og jeg turen opp i lia igjen. Ny felleplass og et sted det kan være overgang for måren. Nå bar jeg en fellekasse på ryggen. Der hadde det ligget både huer av to abbor, og et elgskinn. For å si det enkelt, den kasse lukter lite folk og noe surt og merkelig. Det kan borge for at måren finner luktene interessante. Mulig jeg skal sette opp en ekstra kasse noe lengre nede i samme teigen. Det var nå godt å komme seg ut og kjenne på solgløttet vi hadde på lørdagen. Det suste godt i trærene av sørvesten og vinden tok nok duftene av kassa med seg ut i skogen.

Med mildværet vil jeg komme til å følge opp kassene så ofte det er mulig. Årsaken er enkel, skulle det gå mår i ei felle er det viktig at den ikke ligger for lenge. Da surner den og pelsen slipper huden. Det er ikke noe å samle på. Den røyskatta som satt i ene fellesettet for dem var blitt sur. den hvite pelsen slapp huden så lett at du kunne brukt hårføner for å blåse pelsen av den. Det skal ikke skje med måren eller annet fremover.

Skal ikke se bort fra at det blir ett og annet innlegg om både mår og mårskogen fremover. Følge med det kan bli noe å lese og lære.




Ingen kommentarer: