Tusling i i fjellet og i bjørneområder

Heisann, nå har vi vært på tur igjen. Det er underlig å godt det er å komme ut i friluft, og det uten de store påvirkninger fra storsamfunnet. Vi kom opp i Elvedalen i kveldinga på fredann. Blåhimmel, månen kom og lyste opp landskapet. Trivelig kveldsavslutning med surret fra mehanken.

Det var nå et helgeskøtt hvor en kompis ble med inn i Elvedalen for første gang. Han mente inntrykket stemte med hva han forventet. Men Bringen og hva den bød på var ennå en gåte.

Vi var enige om å gå til Fjellvatnet og returnere via Vassfarplassen på lørdann. Det var en treg morgen og kompisen og jeg fikk en god kopp kaffe på terrassen. Sagkrakk ble skrudd i hop på morrakvisten. Det var så godt et vær at vi fikk hele føreduggurden ute på terrassen. Mens vi åt for to karer forbi, de skulle til Vassfarkoia sa dem. Rakk å olje terrassen og, før vi for over fjellet.

Det bar opp Suluvasslie. Den er bratt som vanlig og med ungdom vart det ikke rom for å hyve seg over Slafjell. Det gikk jamt oppover. Litt lengre mot nord denna gangen. Vi kom over tregrensa nordafør toppen. Vi fann stien fra Slasætra til Fjellvatnet og fulgte denne. Det var halvvægas ver til Fjellvatnet langsmed stien vi fann ein myrdrag med molte. Det vart 2 og 3 never med molte til kvar av oss. Gressele godt ja!

Vi var ein god stund atmed Fjellvatnet. Prøvde fiske og snakke med ein kar som fiska der. Han hadde til min forundring sett folk opp mot Surtind og mot Brennkollen. Mye folk i fjellet denne helga. Det var værskifte mens vi var der oppe. Det gikk over tli litt regn. Vi tok stien ned til Vassfarplassen. Dr var stilt og rolig. Ikkje følk i nokon av husa. Fulgte stien langsmed elva for å få med oss Mølla og stryka ned fra Øvre Grunntjenn. Elva var braddfull og nær flaumstor. Det dura og mol kraftig i ho der hu kasta seg ned mot Nedre Grunntjenn. Videre opp mot Velta var Bringen det mektige syn den er når du kjem oppover dalen. Da kunne kompisen forstå at Bringen er så majestetisk som han er. Han ligg der som en kuppel å gå på. Bratt fra alle sider og ugjestmild. En deilig ås! Støtte på et par på veg nedover ved Suluvaten, og bildet her ble tatt rett etter og ned mot Likkistefjell. En trolsk stemning over dalen med dis og fargespill.

Gaput som jeg hadde vøre ble det bading i Strøselvi før middann. Kjølig en slik kveld.

Synndann opprann med skyer. En dag der det var ein kortare tur i fjellet. Vi rydda oss ut og tok stien opp til bilen og kjørte til Sandvika. Der var det ut og bortetter vegen mot Bekkevollen. Inn under berget der nord om Strøen tok vi stikkvegen opp lia. Det steig bratt og gutta var ikkje så spreke der. Det stig vel 250 meter på kilometer'n. Vi drog oss innetter for å finne at prøvehiet jeg fann, sist jeg var her inne. Det var rett på. De andre syntes det var spennede med et slikt hi. Jeg viste at overnattingshiet lå lengre nede, men ikkje hvor. Det var bare å leite videre. Vi gikk

nedover lia. Det ble mer åpent og med innslag av furu. Vi hadde oppe 3 storfugl, men hi fann vi ikke. Mer leiting og vi gikk opp til maurtua bjønn hadde grav seg ned i i våres. Derfra gikk vi manngard opp mot prøvehiet. Etter noen hundre meter ser jeg tua med hiet. Gauker til de andre og vi samles om hiet. Søkkanes morro å finne hiet. Hadde vært kun noen få 50 metre unna tidligere i år. Det er ganske tett grånskog der hiet ligg. Tett skog med mye ly og skjerming. Heller ikke mye følk som går opp i lia der. Jordhaugen uten for hiet kunne godt være 2 - 3 kubikkmeter med masse.

Inne i hiet var det mamfele med lyng som bjønn hadde samla for leie. Det var godt med plass inne i hiet. Det var et hulrom stort nok for to mann i en nødovernatting. Spenstig og en god følelse å ha funne hiet.

Omkring hiet var det opprota. Her hadde han romstert endel. Ein bjørk var brekt og flisa opp til de grader. Ved en gran hadde han klatra opp. Klare kloremerker oppetter stammen. Vi anslo høyeste punkt til å være 6 meter over bakken. Noen steder så barken ut som asfalten i depoet da Reodor Felgen i Flåklypa spant av gårde. Den var krøllet sammen der klørne hadde skrapa seg nedover.

En god dag i Elvedalen og med bra godværet var dette helt topp. Ikke noe å klage over og en undelig god ro i å ha funne dette. Nå gjenstår bare å se bjønn sjøl!