Våt, våtere, våtest

Bedre kan det vel ikke sies. Vi kan ikke klage på sommeren og sommerens vær, men .... Det er ikke fritt for at det har regnet endel og hvorfor så mye og jevnt denne helgen. Det hele startet så bra. Fredann med sol og nærmest skyfri himmel. Vi la i vei i Elvedalen. Vi gikk fra dammen der Strøen renner ut. Vi skulle over til der Buvasselvi møter elva fra Strøslivatn. Det er ikke strake veien inn. Du kan velge å gå Fesalskaret, over Strøslifjell, rundt Bringen eller rundt Strøslifjell via Strøslivann. Ungdommen som hadde lagt planen for helgen ville gå over Strøslifjell. En rute der vi rundet Trytetjernsåsen, vi gikk rundt på sørsida. Var også innom hiet til slagbjørnen Rugg på vår vei. Skauleis over Trytetjernsåsen til Trytetjern før vi tok veien opp til Skaret. Valgt der å gå rundt Strøslifjell. Det var sti å gå og tida gikk. Gutta ver ikke forberedt på et kilometerne gikk saktere med 15 kilo på ryggen.

Vi kom frem til setervollen på Strøslivann. En fantastisk liten perle som kun få av oss veit om. Skal nok innom der igjen.

Tok stien videre nedetter dalen. Her ble det trangere og villere. Strøslibekken går kast i kast nedetter. Bekken var i ferd med å ta med seg en løs sovepose på sin veg. Men posen ble reddet i land. Vi kom frem til bestemmelsstedet og fant en god leirplass for natten.

Våknet om morran til lett regn mot teltduken. Slumret litt til, får vi var i gang. Førdugurd i oppholdsvær, men det varte ikke lenge. Regnet kom og det fra jevnt grå himmel. I regntøy tok vi vegen inn mot Gjuvollan. Det endte med at vi besteg Benkan fra brattsida. Og så kom tåka. Vi gikk da der på Benkan i tåke og regn. Hvor vi gikk strides de lærde om, men vi var nå der en stund da. Moltemyrer fann vi også, uten å kunne si hvor de er nå. Både molte i sekken og i magen gikk turen videre. Vi kom innpå Spunsetjern og ned til Olsonheimen gikk det lett. Der ble det lunsj og varmkakao over et neverbål.

Det hadde regnet så jamt at bekker og myrer ble braddfulle med vatn, og vi var gjennomblaute. Enighet om å bryte leir og gå over Fesalskaret og til Trytetjernsvelta. Der hadde vi hvertfall tett tak over hodet! Turen fra Olsonheimen gikk på sti til Buvassfossen og videre opp i Buvasslia. Bløtt der og og nå var det ikke så farlig mer om en vart blaut på beina.

Nå var telt og utstyr våt så sekkene veide mer enn kvelden i forveien. Vi begav oss i kast med Fesalskaret. Det er tungt å gå uten sekk, men med den børa vi nå hadde, krevde skaret sin mann opp. Det ble nå ikke betre ned heller. Da skal du holde tilbake vekta du har ekstra. Du merker det når du har tre meter frem og en ned. Det er gransvidde så bratt det skaret. Takke meg til med Fanaråken.

Den siste krevende økta var kryssing av Strøselvi. Ikke det at det er umulig. Vi har danset den mang en gang ved kioa over oss, men nå var elva stor. Antatt mindre enn forrig helg, men.... Vi fann nå en plass og en mann over og så to til. Fjerdemann stod midt i elva og mista likevekta og i elva han gikk. To mann, en fra hver side tå elva ut for å hjelpe og opp han kom. Eneste kommentaren var at vannet var ikke så kaldt eller forskjellig fra det som var i støvla fra før, det var værre at strømmen rev i kroppen på han der han baksa i vatnet.

Vel framme ved Stallen og Søsterhjemmet ble de fyring og middag. Da hadde unggutan gått sine 17 km i terrenget og ikke det enkleste å gå heller. Et godt karsverk av dem alle.

Søndann ble en rolig dag med fortsatt klestørk. Litt pusling for meg med ved og så gikk vi oppatt til dammen ved Strøen. Ble ikke noe hitur nordom Strøen denne helga.

Gutta var godt fornøyd med helge lell de.