Både molte og ørret

Det var så at det ble en tur denne helgen også. Og godt var det. Kom inn til stille dal på fredann. Stille i den forstand at jeg var aleine denne gangen. Ikke prat og tjo hei. Kun elvesusen brøt stillheten i kveldinga. Når sant skal sies så kom jeg inn i skreddertimen og det begynte å bli skumt da jeg gikk ned.

Som anydet ble lørdann benyttet til å plukke molte. Jeg fann molta der den skulle være. For å finne han måtte jeg over Fesalskardet. Mer enn det sies ikke. Molta var der jeg så han sist helg. Kun noen få bær var røde, ellers var alle gule. Nokon begynte å bli blasse og sesongen er på hell. Plukka det som var og da holder det til jaktmiddag og noko tel :-)

Nå tok ikke bærpellinga all tid. Det ble en god mulighet til å ligge i solen og koke seg kaffe. Svart kaffe og litt mat må til når jeg skulle gå over Strøslifjell. Var bort om i lia på veg opp for å se etter fesalen, men fann han ikke. Leita ikke mye, men gikk i retning av han. Kom opp på Strøslifjellet på høgde med Nysæternatten. Derfra går det i små koller opp til vatnet midt innpå Strøslifjellet. Der er det bare å sleppe seg ned i søkket der vatnet ligg og så oppat på den andre sida. Litt klyving blir det selv om man har gått Fesalskaret før på dagen.

God utsikt fra Strøslifjell i alle retninger. Her kunne jet se til Vangen, der jeg gikk i vinter, eller over til Oddevatna. Var der og jeg. Mot sydvest kan du se til Blåfjell og helt til Pukla. Mot nord kan du se til Bitihorn og andre kjente plasser. Nå jeg skulle ikke stoppe der så leia jeg tok var ned
mot Kvitingen og Skardet. Ned av fjellet så jeg at molta der hadde fått kjenne på frosten. Bladene var røde og antydning av brune. Bæra var vassbleike og kan ha kjent frosten.

Føre Skardet tok jeg bekken nedover og innom på den gamle setervollen. Der stod tuftene av et gammal løe eller annet bygg. Nedsunken og kun noen veggrester stod att. Om ikke mange åra har skogen tatt tilbake byggverket for å gi næring til nye tre.

Jeg fulgte bekken ned til Trytetjern. Der er det fin ørret. Det hadde jeg sett sist helg. Ikke fisket sjøl, men nå skulle det bli andre boller. Det ble prøvd med det ene og det andre. Holdt på, kokte kaffe og prøvde igjen. Til slutt gav tålmodet resultat. En fin steikeørret ble landet. Da var to av to mål for helgen nådd.

Ned til Trytetjernsvelta og elvekryssing på ny. Begynner å kjenne kvar en stein du kan trø på ved krysningspunktet gitt.

Søndann ble brukt til å olje resten av terrassen for andre gang og jobbing med vedskåla. Nå er den hevet 10 cm og du kan få budørene opp slik de skal. Det er noe etterarbeid, men nå er grovjobben gjort.

God helg så nå kan jeg fare heimatt og lage meg ørretmiddag!