Normal vinterkulde

 Jeg kom meg inn på skogen igjen torsdagskvelden. Det var tid for å følge opp prosjektet. Forrige uke endte med å ta med to mår ut av skogen. Denne uken ingen forventning. Kanskje en dårlig innfallsvinkel. Eller? 

Det hadde vært kaldt i det siste. Kuldegradene hadde svingt mellom -15 og - 20. De som har drevet på en del år vet at måren legger seg inn når det blir skikkelig kaldt. Det er snakk om under 15 grader. Nå var det en slik periode. Ren kald kulde. Lite med snø i terrenget. Fortsatt lett å fange mus for den dom dro seg ut av bossoa. Da det kom snø i Oslo-trakten forrige uke - tirsdagen - var det stjerneklart i skogene jeg ferdes i. Da ble det kun kaldt og lite dekke for mus og andre små på bakken. Selv orrfugl og storfugl hadde ikke snø nok til å legge seg i dokk. 

Jeg dro ut, mens hytte ble fyrt varm, for å sjekke det ene fellesettet opp att med bekken. Bekken var helt klaka. Ikke fæler å se, kanskje et gammelt revespor. Det var alt. Det var tomt i fella. Jeg valgte å legge ut litt søtsaker til måren, gamle svisker. Svisker hjelper på fordøyelsen sier de og jeg var skeptisk til de som gikk ut i 2021. Da kunne vi legge dem ut som søtsaker til mår og andre. 

Morran etter dro jeg ut, kanskje litt seint. -19 viste gradestokken. Var bare å kle seg deretter, legge noe åtesaker i sekken, rifla på ryggen og hagla i henda på tur ut. Fella ved åa, var utløst. Ikke tegn til at det var noe som hadde flyttet på seg, åra var delt og falt ned, mens det i åtekammeret ar urørt, røyskatt? ingen sportegn å se. Spente felle og rigget den til igjen. 

Jeg dro videre opp i åsen. Gikk der jeg ofte støkker storfugl. Her var det stille. Dro meg videre over åsen. Sjekket felter der jeg hadde utsyn til store furuer. Speidet etter fugl i topp. Ingen var det som viste seg. Jeg kortsatte ned gjennom yngre skog. i kantene mot eldre eller hogstflater. Kunne det sitte noe der. Den gang ei. 

Kom meg inn på draget mot felleruta. Fulgte draget oppover. Inne i dette feltet støkket jeg en orrfugl, så den aldri, hørte den. Krevende å gå stilt når det er litt stiv overflate og eller frossen mark. Det knaste under støvla. I de seks fellene jeg hadde videre over var det også urørte feller. Tok noen bilder av et par for å vise hvordan jeg monterer felle i vertikale kasser. Bruker samme teknikken på horisontale kasser. Skal lage en sak om det i jula. Det var rett og slett dårlig med liv i skogen. Elgfælene jeg så var gamle, de hadde iskrystaller i seg, eneste var kanskje noen harestier der det var noe ferske spor. 

En god dag i skogen, ble det. Rim i skjegget, periodevis kaldt på øra, og gnistrende vintervær. Kjekt å vite at en fortsatt klarer å kle seg for kalde dager. Ved bilen ble det å skifte til tørt ullundertøy på overkroppen. Et raskt skifte bak bilen forebygger sjukdom.

På vei hjem kom et begynnende snøvær. Det varte hele lørdagen og hjemme kom det omlag 20 cm. Av folk i skogstraktene mine anslo de opp mot 30 cm. Det ble og mildt. Jeg tenkte mitt og regnet med at da skulle måren melde seg igjen i skogene. Mildværet gjør det lettere å jage, selv de er litt værsjuke. Tro om det kunne dukke opp noe i denne perioden det er litt mildvær. Viltkameraet sladrer jo litt. Den var innom klatrestativet, før den valgte seg feil tre å klatre i. Da er den hvert fall interessert i det som står der så får jeg jobbe videre med å lure den inn rette plassen. 

Til onsdagen bærer det opp igjen for å spenne ned for julefredningen. Ikke lov til å drive fangst eller jakt i jula. Da skal vi heller åte opp og la de få litt ekstra å ete på i jula. Finne noe som gjør pelsen fin og blank. 

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!

Vinter kulde - runde for felle sjekk

Der Skasen renner ut

Vinteren har ankommet med sin kulde. Ikke kjent på kulda så langt i år. -13 grader. Skulle ut for å sjekke feller og så reise rett hjem. Hvordan planlegge det? Fellesjekk var greit, vet hva som skal i sekken og dertil hørende effekter. Ekstra batterier, honning i ulike bokser, bringebærsyltetøy, griffler, spennetau, osv. Det var jo ikke det, mer hvilken kulde du skulle pakke ute. Var det tjukt eller tynt ullundertøy, hvor mange lag? Hvilken jakke, hansker og eller ullvotter i overtrekksvotter osv. Sitt ned, hvordan var det nå, du skal ut å gå i et par tre timer. Det blir noen stopp, men ikke veldig lange. 

Da ble det langt ullsett fra Vikafjell. Tynt, for aktivitet og ikke lange stopper. Merinoullgenser og så jakke. Så var det tynn ullsokk innerst og en nikkersstrømpe uta på der. Og den vante gamle turbuksa som ikke dør, det bare ser sånn ut. En litt tjukk ulllue og de vanlige fellehanskene. Ullvanter med overtrekk gikk i sekken for sikkerhet skyld. 

Kjørte og parkerte der jeg stikker inn til første felle. Normalt en runde i skogen der, men de siste to årene har det vært vanskelig med mår innover der. En fast plass der jeg har fanget jevnlig før. Barmark i skogen her nede ved sjøen. Snøen ligger så tynt at det ikke teller. Spor og slikt er det lite av. Fulgte det vanlige draget. Stien går der jeg trøkker. Det er ikke andre som går her. Kom inn og .....Der hang den første måren for året. En liten dame. Hadde gått inn fra venstre i settet og falt ut den veien. Her var åtet med andeskrott, grifler og honning. Åta var urørt så jeg lirket måren ut av fella, spente den og satte den inn på ny. 

Dro videre og sjekket felle i åa. Der har ingenting skjedd. Så den fra litt avstand og returnerte før jeg parkerte der runden begynner. Ca 2 km å gå til første felle før det går slag i slag omlag 2 km. Første fella er et blindsett. Satt denne ved en bekk der måren kan ferdes i tett granskog. Den andre ståår på et "klatrestativ" og på den andre siden av dalsøkket. Neste er en eldre hogstflate, der furua nå er i ferd med å gro til igjen. Her var det kun å bytte batterier i viltkameraet og satte opp en oppgangstokk. 

Ved den andre felle har hadde spettmeisen løst ut fella. Fella er hvert fall finjustert. Spente opp og satte den på plass igjen. Lite å gjøre da det var greit med åte og kulda holder åte "friskt". Det råtner ikke i minus 13, lukter lite og. Derav honning og anis blanding.

Trakk videre opp til tredje fella. Viltkameraet fikk nye batterier, de gamle var utladet. Da jeg kom opp så jeg at her var noe skjedd. Det var noe mørkt ut av fellekassa. Så da ble det en double denne runden. Det var gått i en mår i kassa. Denne var åta opp med nøtteskrike, griffler dynket i honning og noe surnet elgkjøtt. Lukten av Tom Krause luktestoff for mår kjente jeg eimen av. Også her var det å lirke måren ut av fella, spenne opp og plassere fella. Her er det en bryst-/tramputløser. Jeg valgte å ikke åte opp noe da det hele var urørt. 

Ved neste fellesett var det urørt. Ikke helt uventet. I fjor tok jeg en i dette settet og en ikke langt unna - 60 meter. Skal være et sted måren trekker gjennom hvert fall slik jeg leser terrenget. Her sjekket jeg om honningen kunne brukes. Moset bikaker og løst opp i vann sammen med halvannen stjerneanis. Det ble bare til korn. Setter et er vertikal sett med åpningen ned. I kassa henger en åtesokk, med honning og elgkjøtt. Da la jeg på litt bringebærsyltetøy, det var formelig på oppgangsstokk og granleggen. 

Derfra til neste er det kort stubb. Egentlig trodde jeg at denne fjerde felle var nede, noe den ikke var så de står tett og tenkt at det skulle kun være en der. Nuvel, i den neste et postkasse sett var det urørt. Den er festet på en furulegg med oppgangsstokk. Her drysset jeg noen honningkorn opp i kassa. Der i er det mye snadder for den som klatrer oppi om de kommer så langt. Her fra til neste er det omlag en kilometer til neste. Vurderer å finne en plass til en felle til i teigen. Ikke sett spor og derav litt avventende. Gikk veien for å se etter spor, overgang av mår. Ikke noe å se.  Inne ved den sjette fella var det skjedd litt. Tresjora hadde tatt grifflen utenfor og forsøkt seg inn og perfekt slag over nakken. Ut med den og ned i sekken. Spente felle og satte sen opp slik den skulle stå. Danderte greinene noe mer ut over åpningen på fellekassa slik at det skulle være til mer hinder for tresjora. Så etter spor inne i egnen og også videre på vei ut til bilen. Så ikke noe mer. Støkket en røy litt nedenfor Listbetbrenna. Da er det hvert fall greit med fuggel i terrenget selv om jeg kun så en denne dagen. 

Lille lærdom av dagens runde, gamle plasser fanger best. Gammelt "jungelord", eller at enkelte steder hat måren sine faste trekkruter. Finner du dem vil du fort fange flere på samme sted. Det andre var bekledning. Ja, det er litt ubekvemt første runde ut i kaldlufta, og det går bra. Så må du bare kle deg riktig - omkring 10 -15 og du skal være i bevegelse langt sett ullundertøy, ikke for tjukt. Trte lag på overkroppen, med mulighet for lufting. Er du i bevegelse er det ikke problem. Hanskene holdt hele veien og ullvanten kom ikke frem. 

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!

Fugl i topp

 Med feriedag på fredagen ble det tre dager i skogen. Tre dager med muligheter for å jakte småvilt og sjekke mårfeller. 

Hvordan hadde været vært siden sist? Forrige helg var det nysnø og mildt. Det milde været holdt seg gjennom uken og det slo om til kuldegrader. Ikke kaldt, men på minussiden. Torsdagen var det litt snø i luften. Dette være var også på fredagen. Det hadde det med seg inn over mot lørdagen. Det ble et tynt lag med snø opp på det som kom uka forut. I høgda var det kaldt nok til at snøen ble liggende på trær og litt rundt omkring. 

Jeg hadde en felle jeg sjekket på fredagen og sju på lørdagen. Kan jo omtale de først. Alle var urørte. Og hva betød det?  Jeg åta opp på enkelte og så over at alt var ok på de andre. Det var ingen nøtteskriker som hadde forvillet seg inn denne gangen. Det er jo bra for da holder åta seg lengre.  Med snøen på bakken hadde jeg tro på å se spor av firbeinte. Jeg gikk faktisk hele fredagen en økt på 6 timer i skogen, og 12 km. Det var eneste et eldre spor av rev. Ellers var det ikke spor som var ferske. Det at jeg hadde elg- og rådyrfæler teller ikke under småviltjakta. Lørdagen var det ren fellerunde med hagla i hånda. Da hadde jeg ei heller spor på bakken ut over en hara som har tilhold et bestemt sted. Ikke et eneste spor å se. Undringen er om det var været som har holdt både rev og mår i ro noen dager eller hva det var som førte til at terrenget var tomt. 

Nå jeg la i mer honning enkelte steder i blandet anis. Da blir det litt ekstra lukt. I felle ved elva la jeg inn et fiskestykke. Hensikten der er minken, og om det reker en mår forbi er felle tilpasset det. På tredje stedet byttet jeg om feller. Satte inn en med nye fjærer og med tramp-/brystutløser. Her satte jeg også opp en oppgangsstokk for å gjøre oppgangen interessant. I tillegg smøret jeg ut noe søtlig tacosaus på sprutflaske. Så får en se da. Neste sted løste jeg ut fella for å med det åte opp skikkelig. La inn både griffler, honningblanding og også her litt tacosaus. Neste plass ble passert med kun en justering av viltkamera. Kan sies at bildeoverføring til mobil fungerer ikke på den plassen. Ingen dekning fra Telenor. Neste plassen ble åta opp. Der har jeg hatt en "åtesokk" hengende i en krok. En vertikal kasse med åpningen ned. Jeg la i åtesokken en blanding av bivoks, sirup og peanøttsmør, sammen med noe surna elgkjøtt. Det siste lukter dårlig når det fryser, og det er da en blanding for måren. Også her ble oppgangsstokken tildelt litt tacosaus. Neste en postkasse ble åta opp med elgkjøtt. Kun det. Siste felle noe lengre unne ble åta opp med vokskaker og litt av tacosausen. Det er tacosaus kjøpt på salg pga gammel dato. Ved enkelte av fellene klinte jeg litt banen på oppgangsstokker og la ut for å friste måren. 

Nå gikk jeg med hagle i tre dager og hadde med rifla på ryggen den siste dagen. Fredagen hadde jeg kontakt med 2 storfugl og en orrhane. De satt alle i veden og dermed ute av syne før jeg tenkte a. Hørte dem og det er i seg selv spennende. Lørdagen med fellerunden var jeg over en av plassene jeg veit det er fugl. Så også denne gangen. To fjørhanar som lettet i granskog. Så ikke om de satt på bakken eller i veden. De dro ut på langt hold og forsvant i den retningen jeg skulle. Noe lengre framme kom jeg til en todelt hogstflate. Noe gammalt med frøfuruer og en ny en. Der støkket jeg ut den ene fra topp, og den andre. De flyttet seg ørlite grann. Med 150 - 170 meter var det bare å nyte synet. Du rekker ikke fram med hagle og å lure seg innpå er dødfødt. De har kontrollen der de sitter i toppen. På bildet til venstre er det to tiurer om du ser etter.

Søndagen ble et annet berg besøkt. I avtale med Marius tok jeg denne plassen mens han gikk annen ås. Jeg parkerte litt annerledes enn under elgjakta. Tenkte meg gjennom furuskogen mot Grandalen. Har ofte vært orrfugl i det området. Og det stemte. Så dem ikke, men de satt i furuene og kaklet. Så dro en ut - flyttet seg - så var det tre i samme området. Vurderte neste trekk. Byttet om fra hagle til rifle. Satte i magasinet og vurderte vai. Da lettet gjengen 10 - 15 fugl kanskje. De dro nordover. Helt inn i min tenkte rute. Tilbake i sporet mitt og gikk i ly av åsen. Fulgte veien opp mot masta. På nytt ble jeg var orrfuglene i en bjørk. Avstand i lengste laget. Her måtte jeg gjøre en omvei for å nå frem på skuddhold. Brukte fotoapparatet først før jeg begynte på smygdelen. Det gikk fort over å smyge, de dro videre. Plan B eller C eller hvilken det nå ble var å følge veien et stykke. Da ville jeg være i skjul av ungfurua. Så kunne jeg krysse over til elgposten "min". Der jeg normalt går over la jeg att sekk. Hadde kun hagle og rifle med meg. Kom klar av ungfurua, og skulte ut mot bjørker og de trea som står der. Så var det plutselig en orrhane som satte seg i en topp et stykke unna. Ned sittende. Ble ikke god nok støtte. Tråkorset vinglet litt mot hanen der fremme. Forsiktig flyttet jeg meg frem 2-3 meter. Der kunne jeg legge meg ned, med god støtte. Fant orrhanen i kikkertsiktet igjen. Tankene for gjennom hue. Skyte eller ikke? bakgrunn, kulebane ved bom, sikkerjakt, lite mål osv. Trakk pusten og lot orrhanen komme godt inn i sikte. Doten la seg på orrhanen, skuddet gikk. Det lettet flere orrfugl i området. Den jeg hadde i siktet forsvant. Det var bare å begi seg ned over hogstflata til furua. Kom innunder og så fjæra rundt omkring. Orrhanen lå rett under treet. Et vellykket skudd og avtrekk. En betraktning av orrhanen, opp til skuddplassen. Kikkerten gav 123 meter til furutoppen der orrhanen satt. Da ble det kaffe kopp eller to ved sekken, før jeg kunne gå videre. 

Jeg støkket en storfugl fra veden noe seinere. Så ikke snurten av den. Elgen hadde tråkket både ved masta og Manjohari. Var spor av elgen ned under hjemmet også. Dert er der vi pleier å treffe på elg. 

Tre gode dager i skogen, passe kaldt, lite spor, og hvert fall fugl i skogen. 

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!

Med snø i terrenget

Da var det endelig snø kommet. Kunne være at den ble bevart gjennom uken og at det var sporsnø å gå i. Det var absolutt mulig, dog med 1 - 2 varmegrader på lørdagen ble det blaut snø. To feller står litt hver for seg. En ved en bekk, der jeg har tatt mår før, og en i en elvestrime. Siste for mink. Ingen spor eller antydninger til aktivitet ved disse to. La inn lit gammel rakfisk i fellekassa ved elvestrimen. 

Vi har lagt opp med en runde på ca 5,5 km og første strekket er på vei i ca 2 km. I dag brøytet. Så var det inn i skogen. Hadde funnet en plass er jeg ville sette opp et blindsett. Har da en felleplass på hver sin side av et dalsøkk der måren ferdes. Fellekasse på en rotvelt. Høyden er noe over 1,8. Fella jeg skulle sette inn var en med trampeplate. Da jeg sjekket den var den treg til å løse ut. Filte litt på dogen. Nå ville ikke dogen sitte. Da var det greit å spenne opp en annen ny dyet felle. Denne ble stående med triggere vendt nedover. Åta opp med litt surnet elgkjøtt, honning, og noe bivoks. Så får vi se da. Satte opp et viltkamera for å se om det er av interesse for noen. 

Neste fellekasse, den på andre siden av dalstrima var urørt. Ingen nøtteskrike som hadde tullet til noe der. Byttet minnebrikke og tok turen videre. Da vi kom nærmere fellekasse 3 krysset et spor vår vei. Bildet til venstre. Omlag 6 cm langt og 3 cm bredt. Måren hadde vært i teigen og kun 150 meter fra den ene fellekassa. Den som en nøtteskrike var gått i og deretter fortært av en mår. 

Da vi kom til fellekassa var den utløst. Selv med gode forsøk på å unngå bifangst hadde en ny nøtteskrike ofret livet i kassa. Denne gangen urørt. Da ble de å spenne opp, åte opp med litt honning og et par grifler. Dekket til og tok med skrika videre. 

Byttet minnekort, før vi gikk videre til fellekasse 4. Der var det urørt. åtet litt opp på oppgangsstokken og på selve trestammen. Det var eneste vi gjorde der, Tok med viltkameraet og flyttet det til fellekasse 5. Her var det bare å åte opp ende litt mer. Bringebærsyltetøy på oppgangsstokken, en vinge av nøtteskrike for å flagge og litt peanøttsmør på grana. 

Satte opp viltkameraet før vi gikk videre. Tro om det gir noen bilder. Dette var en var postkassetype. Kom oss ut til veien og fulgte den. Fint å gå der det var ubrøytet. Mulighet for å se spor av kryssende dyr. Lite å se ut over at elgku og kalv hadde tråkket en del langs med veien. Fellekasse 6 er inne i et granholt. Like ved en bekk og på en trestamme som her veltet ned. Den lener seg moten annen. Der er det en åpen plastkassse, brun av farge. Her hang felle utløst og dinglet. Det virket som om all åta var oppeten. I avtrekkeren virket det som det satt en rest av et nebb. Kan være åta fra forrige gang eller .... Ble til å spenne opp fella, åtet opp med en blanding av noe grifler, vokskaker av honning og nøtteskrika jeg hadde båret på. Litt bringebærsyltetøy på stokken og dertil fjær som signaliserer at her har det vært noe. 

Gi skulle tilbake til bilen og da kan vi benytte blåstien. Der hvor bekken krysser under lastbærervegen var det nye spor av mår. Da er den i nærleiken hvertfall. Og lengre opp kom vi over faret av den med bilnøkkelen. Gaupe, garantert. Da har vi gaupe på både øst og vestsiden av sjøen. Ingen overraskelse akkurat. Spor av ulv så vi ikke. På toppen av haugen støkket vi fire orrfugl og der de satt hadde og en tiur gått. Godt med både spor og tråkk med andre ord, og da nevnte vi ikke rådyrspora. 

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!