Å rote i skogen

 Jeg hadde en ny fellerunde på torsdagen. Da var det en uke siden sist. Ett av viltkameraene hadde løst seg ut og sendt et bilde. Granbartaket hadde "falt litt ned". Studerte bilde og inne ider var det noe som lyste i granbaret. Innhentet et bilde senere. Da var det ikke noe som lyste i granbaret. Det var et par mårøyne som jeg så. Fellekasse har fanget tidligere. Jeg kunne se at felle ikke var utløst. Her hadde nok måren blitt skeptisk da bartaket muligens hadde sunket sammen de den tro på det. Hmmm....... hva å gjøre. Tre av fellekassene står som åpne "postkasser" med granbar som tak over. Dette må forbedres. jeg har valgt å bruke granbar til tak for at måren skal oppleve at det er mest mulig naturlige materialer i området.
Mildværet på østlandet hadde ikke gitt seg. Jeg kjente på uroen for eventuelt fangst og at den surnet. Nå har jeg to plasser som har fanget og fire som kan kalles blindsett. Sett der jeg ikke er kjent med at måren ferdes, men at biotopen kan være mårterreng.
Jeg ble forsinket etter jobb og begynte runden litt over kl 17. natta senket seg over skogen, litt skyet, månen var ikke kommet opp og enkelte stjerner funklet mellom tretoppene. Det var lyst nok til å gå de først kilometrrene uten hodelys. Så var det inn og opp i lia. Øverste bildet viser noe av terrenget der en av fellekassene står. Bart og mykt å gå på skogbunnen. Skiftet minnebrikke på viltkameraet, la opp med litt mer honning og dro videre.

Ruta er grei å følge i all hovedsak. Eneste er den sørligste fellekassa. Den er ut på en "topp" i terrenget og ut fra der du lett kan orientere deg. Du er ute i et litt flatt landskap og der ble det sannelig en liten "seiersrunde" på tur ut til fellekassa. Fellekassa var tom, brukte litt luktestoff og fortsatte på ruta. Tilbake vei tilbake til hovedtraseen. Igjen en liten runddans før jeg kom meg godt inn på hovedruta. Er rimelig godt kjent, dog ikke bedre enn at jeg "snurret" to ganger i samme området. Alltid interessant når du bommer på det du gjør. Hvorfor bommet jeg - hovedsaklig dårlig fokus. Og da blir det "å rote i skogen1"
Som du ser av bildene er det ikke nevneverdig snø i terrenget. Det gjør det krevende. Måren finner bytte på bakken og fellene blir ikke så interessante. Jeg var til felle tre. Der var oppgangsstokken falt ned, ellers urørt. Kan ha vært rev, dog merkelig ettersom det kun var honningåte. La til litt honning i kassa, på treet og oppgangsstokken før jeg gikk videre. Brukte litt luktestoff i tillegg.
På de tre neste fellekassene var det heller ikke fangst. Det er de tre som er "postkasser" med bartak. Her gjorde jeg modifiseringer som sikrer at bartaket blir stabilt og beskytter kasse for snø og regn. det er regn som teller i år. Alle tre plasseringene fikk mer honning i kassene og på oppgangsstokk eller tre.
Ved neste runde er planen å bruke hytte to netter. Da får jeg tid til å plukke inn feller, rense dem og dye dem på nytt. Så kanjeg også renske fellene for gamle surnede åter og legge i nytt. To av plasseringene skal jeg flytte på. Den ene skal høyere opp i terrenget, i en passasje mellom to hogstflater. Den andre lavere ned til en teig der det er eldre graner enn der den står. nede i det området jeg vil ha felle har elgjeger på post hatt besøk av måren.

Om noen har noen tips til fangst på barmark er det bare å gi innspill!
Nå om dagen så er det vinteren jeg venter på. La det bli minus 4, og 30 cm snø. Da er det atter mulighet for å 

Kveldsrunden

Når en har feller ute er det et krav i forskriften om at slagfeller (drepende feller) skal ettersees ukentlig. Når en har sin fellerunde litt unna blir det ofte en helgaktivitet. Så hender det jo at helgene er belagt med andre gjøre mål. Da må en sette av tid - sikre seg at en kan se til sine feller ukentlig likevel. Med full jobb mandag til fredag kan det blir krevende. Nå er jeg så heldig at jeg har en jobb der jeg kanskje en gang i uken er på en av andre lokasjonene våre. Høres flott ut, det er en divisjon som ligger et stykke unna hovedkontoret. 

uansett, det setter meg i stand til å etterse fellene ukentlig. Det gjør at det å ha feller ute i skogen er mulig å gjennomføre. Denne torsdagen var jeg i Kongsvinger og dermed var  det en fellerunde. Hadde satt opp og rigget feller på torsdag til lørdag så det var en passende tid for å se til dem. jeg var på hytta ca kl 16, hadde med tre nye feller. Det skulle pakkes om og klargjøres hvert fall en ny fellekasse osv. Så bar det av sted. 

Hodelykta kunne jeg droppe i starten, da ruta kan følge noen skogsbilveier. Nå var det å gå hele ruta i svarte kvelden med nye feller satt ut. Det er en god runde og da uten å ha gått den hele veien før. Har vært i området før selvfølgelig, dog ikke på kveld og natt. På et tidligere innlegg har dere sett hvor bart det var innover. Og nå var det likedan og enda mindre snø. 

Bildet er tatt før oppgangsstokken var satt opp

Det jeg kan si er at jeg gikk runden og fant alle feller uten større problem. Ved hver felle åta jeg opp med noe mer honning eller anisolje. Den ene felle står på en rotvelt. Den felle rettet jeg på og satte på en fotutløser. I område der jeg satte ut en felle på lørdagen monterte jeg en ny fellekasse og ordnet til. Fant en passende oppgangsstokk jeg satt inntil. På denne kassa satte jeg opp med åpningen ned. Jeg brukte derfor en ankelsokk til å fylle med honning, knadde den slik at sokken var gjennom blaut av honning og hang den på en krok i kassa. Klinte litt honning oppe på kasssa, inni og på trestammen mellom oppgangsstokken og åpningen. Kassa har jeg satt 30 - 40 meter fra en gammel hogstflate. Hogstflata er nå med mye ungraner i 2 meters høyde. Det renner en bekk ikke mange meterne fra kassa og skogen er blanding av 50 - 60 år gammel gran og furuskog, mest gran. Det er ingen skikkelige skjørtegraner i området. 

Jeg rundet runden, uten fangst. Nå var alle kassene sett til og kan få stå uten menneskelig forstyrrelser den neste uken. Runden er på drøye mila og dekker to åser, slik at jeg fangster på det en kan anta er ulike mårterritorier. 

Jeg drømmer om at det skal komme snø i løpet av lørdagen, da tar jeg en tur i mårskogen i håp om å finne spor. Det er lov å drømme, for det å sette opp feller uten sporsnø blir på gefylen. Den må trenes opp for å se nettopp de gode biotopene. Da er det bare å innrømme for seg sjøl at en har gått for lite i terrenget de siste årene. 

God fangst til den som setter feller i skogen!

Meg og måren

Dette var noen år siden. Det var under seinhøstes jakt med to venner, Eirik og Bjørn Ramberg. Vi gikk i fjellbjørkeskogen i Vestre Slidre. Bjørka stod der svart og hvit. Lauvet hadde falt og sikten var god. Det var mellom Jaslangen og Grønsenn, på nedsiden av veien vi jaktet oss bortover i lia. 

Bjørn gikk uten våpen og hadde midten. Max, welsh springer spanielen, holdt seg mellom Eirik og meg som ytterpunkter. Max snuser og jager mellom oss. Hele tiden på jaget etter lukt av ryper eller skogsfugl. Der i bjørkeskogen støkker Bjørn og Max et dyr. Et brunt dyr han ikke kjenner helt, ekorn eller? Han roper: «er det en mår?» 

Jeg går litt nedenfor Bjørn kanskje 20 - 25 meter. Jeg vender meg mot midten og blikket fester seg ved dyret. Den smidige brune kroppen svingte seg oppi ei bjørk og den gule strupen til måren lyser mot meg. Den setter seg over en grein og ser mot bikkje og mann. Hagla var ved skulderen, sikringen hadde tommelen slått av. La kornet under måren og lot skuddet gå. Måren gjorde et rykk, ble slapp og falt ned over en grein. Der ble den hengende.

Vi samlet oss og funderte og vurderte. Mår var det ingen tvil om. Mår der langt oppe i bjørkeskogen. Vi snakker om 900 moh. Det er høyt. Måren trives normalt best i eldre granskog. Der inne bak Grønsennknippa er det langt til granskog. En innrømmelse kom i løpet av dagen og praten vi hadde om at vi hadde truffet på måren. Det ene var at vi i 50 årene hadde mange timer i skogen og dette var første gang vi hadde støkket mår. Og når vi støkker mår så langt til fjells sier det noe om mengden av mår i terrenget. Måren tar en del skogsfugl, og også reirplyndring.  Det var en liten aha-opplevelse av hva som bidrar til å holde rype og skogsfuglbestanden nede. Smårovviltet tar sin del og med det normale jakttrykket er dette en årsakssammenheng med baglimit og lite fugl i terrenget.

Eirik og jeg har også sett rev på Gilafjell og nede i bjørkeskogen i påsken. Vi minnes også at onkel Ivar på Nedre Ramberg hadde røyskattbol på loftet. Det gav mye opprydding.

Der og da ble bevisstheten om smårovviltet og konkurransen om fugleviltet klargjort. Vi var så klart ikke alene om å jakte på skogsfugl og rype. Vi hadde alle opplevd at bestanden av rype var «tynn» og med baglimit i flere år. Sågar et par år med fredning av rypa. Om det var jegere som ikke overholdt baglimiten eller hva kunne en spekulere i. Nå var det hvert fall bevist at det var flere jegere i terrenget. Og er det flere jegere blir det mindre på alle. Vi hadde mange ganger snakket om små rovviltet, og gjorde vi noe med det. Nei, vi som alle andre snakket om det, og gjorde ikke noe med det.

Igjen kom det klart frem i skallen hos meg at her har vi jegere noe å gjøre. Det er å sikre at også smårovviltet blir beskattet. Det er en pelsressurs og ikke minst at de er så mange at bestanden av annet jaktbart vilt blir liten.

2020 - nytt år og nye muligheter

Det er det alle snakker om når vi bikker et år og går inn i et nytt et. Da er det bare å ønske alle Godt Nytt År!

Siden november har det vært lite rene turer i skog og mark. En har jo slikt å gjøre og slikt å føre før jul. Eneste har vært et par turer etter jobb inn på Finnskogen. Etter jobb tenker du kanskje? Ja, det var etter jobb og da noen trugeturer. jeg har slike mårfeller stående oppe og de må ettersees. Og det var jo interessant at det i to av tre sett gav uttelling. En mår og en tispe har jeg båret ned fra skogen. De er godt forvart på tane etter flåing.

Året startet hjemme i år. Pass av kaniner ettersom eierne var på tur, Vel Simon var på jobb på Svalbard, Ny-Ålesund, mens Ingrid ble med opp. Da var det hyggelig å passe kaninene så de fikk jula sammen på Svalbard. Det er det ikke mange som kan skilte med!

Med to overførte feriedager tok jeg turen opp i forkant av Nina. Kom meg opp den 2. januar og med det tid til å gå ut til de to faste fellesettene og både åte opp, og sette feller i kassene. Satte opp viltkameraer for å overvåke dem i tillegg. Skal også nevnes at jeg jobbet litt med de kassene for å sikre at de virker skikkelig. Hadde en med feilslag før Jul, og det likte jeg ikke.

Dagen etter ble brukt til å forbedre gjenværende fellekasser, samt ferdigstille en nye en. Så var det tur ut for å sette på nye feller på dertil egnede plasser. Ønskedrømmen var å ha sporsnø slik at en kunne finne ferdselsplasser til måren og mulighet til å finne mulige plasser. Med den vinteren som vi har hatt på Østlandet og sørlige deler av finnskogen er det bare å glemme sporsnø. Når liene er grønne må det bli å prøve seg. En vet aldri og så er nå hvertfall kassene ute og lettere å flytte til bedre posisjoner etter hvert.

Jeg dro med meg kasser og feller i pulk. Tre feller og  fire kasser + hus til viltkamera. Det blir både volum og lite mulig å ta med i sekk. Det var jo ingen sak så lenge det var snø i veien, og straks jeg gikk av veien var det mose og stein der jeg skulle ferdes. Uansett ble det til to plasseringer av nye feller. Potensielle plasser med granskog. En i ren storskog på en nedfallstre, den andre i en overgangsskog mellom furu og noe gran. Den er tvilsom. Åtet opp med honning, fiken, elglever og ene felle med sjølv laget anisolje. Så får vi se hva det bringer med seg.

Dagen etter tok Nina og jeg turen opp i lia igjen. Ny felleplass og et sted det kan være overgang for måren. Nå bar jeg en fellekasse på ryggen. Der hadde det ligget både huer av to abbor, og et elgskinn. For å si det enkelt, den kasse lukter lite folk og noe surt og merkelig. Det kan borge for at måren finner luktene interessante. Mulig jeg skal sette opp en ekstra kasse noe lengre nede i samme teigen. Det var nå godt å komme seg ut og kjenne på solgløttet vi hadde på lørdagen. Det suste godt i trærene av sørvesten og vinden tok nok duftene av kassa med seg ut i skogen.

Med mildværet vil jeg komme til å følge opp kassene så ofte det er mulig. Årsaken er enkel, skulle det gå mår i ei felle er det viktig at den ikke ligger for lenge. Da surner den og pelsen slipper huden. Det er ikke noe å samle på. Den røyskatta som satt i ene fellesettet for dem var blitt sur. den hvite pelsen slapp huden så lett at du kunne brukt hårføner for å blåse pelsen av den. Det skal ikke skje med måren eller annet fremover.

Skal ikke se bort fra at det blir ett og annet innlegg om både mår og mårskogen fremover. Følge med det kan bli noe å lese og lære.