3 dagers

Over Slafjell

Det ble i år som de foregående årene, en tredagers med gutta, altså mine tre sønner. Jeg har dratt dem over på ulike kanter av landet tidligere og de hadde en bestilling i år: "Vassfaret, det viktigste er jo å være sammen!"
Da var det bare å legge en grovplan for å brukte Trytebu som base for tredager med å reke rundt i Vassfaret. Kjent for oss alle, samtidig hadde de ikke vært inne der på lange tider.
Vi kjørte fra Oslo på torsdagskvelden. Det er jåo alltid en reisedag slik at vi gjorde det lett og spiste på Nes i Ådal før vi svingte inn over Hedalen og videre ned i øvre del av Vassfaret. Isac valgte å sove ute i hengekøye, mens vi andre rigget oss inne. Ække mehank inne!
Fredann var det opp relativt tidlig. Jeg var oppe og byttet skruer på benken slik at den igjen ble godt brukbar og frokost inne. Så var vi alle utrustet med sekk, mat og nødvendige ting for dagen. Vi gikk skauleis opp Suluvasslia. Fint det å unngå sti, da finner du alltid nye steder og opplever mer av liv og røre. Vi gikk litt to og to, så etter hverandre og slik gikk det oppover lia. Det tar alltid sin tid. Praten gikk om det ene og det andre. Steg for steg kom vi opp mot tregrensen.

Først der oppe kom vi på stien mellom Slakollen og Fjellvatnet. Det er den vi skulle følge til Fjellvatnet. Der skulle det både fiskes og ordnes med kaffe osv. DNT har merket stien og den e synlig, samtidig er det ikke mange som bruker han, den er ikke som en bred vei du finner andre steder. Enkelte steder kan du til og med miste han. Det er jo noe av det gode med Vassfaret. Du er der mest aleine. Vi kom til utosen og rigget fiskestenger. Det var da vi oppdaget at, joda, fire stenger og tre sneller. Her ble det fisking på rundgang. Greit det og. Det ble en ørret før kaffen var klar. Ble tatt på en mepps, svart med gule prikker. Kaffe og niste ble inntatt på trappa. Så tok jeg den ene stanga, byttet sluk og gikk litt lengre bort i vatnet. Det var litt vind som kom og gikk. da det stilnet vaket fisken. Jeg hadde flere kast før jeg merket mg noe. Så var det en liten stille periode før det igjen kom litt vind. Da slo fisken igjen og dermed landet jeg to fine ørreter.

Vi skulle tilbake igjen og tok leia ned via Mikkelsplassen, før vi fulgte stien opp til Trytebu igjen. Du merker at du går nedover om støvla er litt stutte. I det nederste feltt av stien har noen vært med maskin og tilrettelagt. lett å gå, men det urørte bli veldig berørt av at det tilrettelegges for alt og alle. Vassfaret bør være tilgjengelig om du har vilje til å gå på sti og skauleis. Det skal ikke være tilrettelagt for turister med stiletthæler og manglende turerfaring.

Vi fisket oss oppover fra innosen på Nevlingen. Med bading for å redde spinner i Nevlingen var det litt forskjellig spinnere og sluker som ble benyttet oppetter. Med fisk til alle, dog en bitte liten abbor, så hadde alle kjent på fiskelykken. Runden vi gikk er på omlag 18,5 km. Klart lettere om en starter fra Strøsdammen, da du kan velge vei helt opp til Slasætra om du ikke bruker stien.

Ved Nevlingen så vi to personer som hadde kommet i kano. det var eneste vi registrerte av folk i løpet av dagen. Koienaboene var kommet slik at det var flere på plassen. Det var ikke til sjenanse. Vi holdt oss stort sett inne på kvelden. En liten knert ute før vi trakk inn og vekk fra mygg og knott.

Dagen etter var en treg dag. Den start med noe regn i 9 tiden på morgenen. Det fristet ikke for en tur ut så etter et par kanner med kaffe rigget vi oss for en kortere tur. Denne gangen med fire fiskestenger med snelle på alle! Vi krysset Strøselvi på den faste plassen. Fortsatt mer vassføring enn normalt. lemmene står i Strøsdammen slik at det er endel å ta av før det tørker ut. Ellers var det verken bløtte eller tørt der vi gikk. Kunne merke det der stien har slike blaute svarte områder. Der søkker en normalt i, nå bar det. Blauta var ikke fremtredende i det hele tatt. Det er nok rester fra den varme sommeren i fjor, væten trekker fortsatt ned i bakken for å fylle opp vannreservoarene igjen.
Vi var innom Trytetjern, der vi igjen lagde oss "Damned good coffee!" Så slang vi oss opp over toppen på Trytetjernsåsen. På vei opp støkka vi tre ryper. Nede ved Strøsdammen ble det igjen fisking før vi tok stien ned. er oppe ved dammen, på oversiden er det tvilsomt fiske. Simon tok likevel en litt liten ørret. Nedenfor merket vi ikke noe.
Vi snakket litt med koienaboen da vi kom ned att. Han hadde vært en tur med bikkja og fisket. Han fortalte han fisket med mark og spinner i elva. Suluvatnet var for grunt til at det var morro å fiske mente han. Det var i elva han fikk flotte ørreter. Han viste oss noen som var godt større enn de vi hadde tatt. Da blir det elvefisking neste gang vi kommer innover.
Søndagen ble brukt til å rydde oss ut og reise heimatt. Nokon skulle videre til Finnskogen på kvelden så det var ikke grunnlag for å drøye den unødig lenge. En tur med mye bra tid med gutta og ikke minst hendelser som har lagt seg i minnebanken!

Du ska itte søva burt summernatta

Her var det snakk om å ha en fortur før gutta skal være med inn i Vassfaret. Det blir litt i lengste laget mellom hver gang og da var det greit å ta turen og se over. Planen var å sjekke og rydde Trytebu for å huse fire mann og fiske litt og slenge rundt omkring i terrenget. Var spent på om benken var å finne. Den var vekke i påsken. Og benken var kommen att på plattingen. Mån tro om det var haugfolket som hadde lånt han i vinter!
Da jeg kom opp var det et par turer opp og ned til bilen. Dro med biljekken ned. Skåla hang ned på midten og dørene går ikke skikkelig opp eller igjen. Gølvet inn til do var gyngete. Fikk rettet opp og satt støtten under en fast stein. Nå er gulvet på dassen til å gå på igjen.

Så var det å ikke søve burt sommernatta! Pakket sekken, med hengekøye osv, enkel frukost i sekken og fiskesaker. Så bar det ut i guds frie natur, fritt etter Øystein Sunde. Tok vegen opp til Trytetjernsvelta, krysset elva. Den var større en nomalen på sommeren. Med høyt tyngdepunkt og kveldslys ( klokka var 2300) ble kryssingen interessant.
Vandret opp stien, eller skogsbiltrasen mot Trytetjern. Der hadde Berg tatt ut tømmer i Trytetjernsåsen. Ryddet etter seg hvertfall. Fisket noe før jeg monterte og la meg i hengekøye. Første natt i hengekøye og det tok litt tid å finne ut av. Sov gjorde jeg om ikke så voldsomt godt. med ca fire timers søvn ble det frokost i det fri. Rask kaffe på gassprimusen og deretter begynnende fiske. Starten gav vel ikke de helt store ovasjonene, med to sluker som forsvant.

Skiftet til rødt og kobber og begynte å fiske meg rundt tjernet. Det var noe å ta med seg. Etter en grei morrasøkt hadde jeg landet 6 passende ørreter og satt ut et tilsvarende tall som var for små til å ende i steikepanna. Når du går og tenker jeg skal bare ha en til så har jeg til middag, og slepper ut et par som er for små, da har du et bett som en vil huske i lange tider. Det var nå en helt gruelig god opplevelse for en som fisker i turistklassen. 
Før jeg gikk ned att, fylte jeg støvlene med vann. Føtter og støvler blir ikke helt venner. De var nye i fjor og det er fortsatt punkter som ikke er helt gode. Så etter det gikk jeg hele helgen med våte støvler. Da får de tøyd og tilpasset seg mine bein, håper jeg. Lørdagseftan var varm og heftig. Det ble ikke gjort mye. Vi har enset enkelte stokkmaut uten å finne noe bol tidligere. Nå oppdaget jeg fler av dem og muligens i en av knutene i laftinga. brukte myggspray og det likte de ikke. Får iverksette tiltak neste helg. Virket som om stokkene i veggen fortsatt er friske.

Kveldingen ble brukt til å gå seg en liten runde. Opp til nykoia over veien. Elling har fått satt opp ei koie på den gamle plassen etter en anna koie. Det var jeg som fant plassen for en del år siden. Var og ned om Suluvatnet. Der vaka det så om dette fortsetter kan vi nok regne med å få fisket noe til helga.
Denne natta tok jeg inne og kroppen hadde godt av normal hvile.

Finnskogen leverer

Når våren kommer stiger sevja i trærne og det våkner til liv i mang en krok. Det er også den tiden da jeg i mine ungdomsår stadig var på orrfuglleik eller på en og annen tiurleik. Det som mangt annet blir litt borte i peridoer av livet da jobb, studier, famile osv krever sitt. Så kommer det tider da gamle minner kan gjenoppleves, eller rettere man kan gjør ting man gjorde før og få nye opplevelser i minnebanken.
Etter å ha gått Finnskogen på Langs for noen uker siden kom jeg over et par myrer med tegn til orrfuglspill på. Da var det jo bare å innrette seg etter det. Samboeren på jentetur og da var det jo fritt fram. Jeg hadde bestemt meg før det at jeg skulle på leik så da var det å bruke muligheten.
Tanken var å komme seg på leik to netter på rad, så kunne jeg gjøre annet på hytta på dagen. Jeg var innom på hytta før jeg dro videre. tanken var at det kun skulle være natta over også ned på hytta. Korte raske sekvenser. Kom til veien opp i åsen og joda den var stengt pga vårløysinga. Å gå seg opp seint på kvelden fort vekk to timer opp var ikke å foretrekke. Skulle i så fall rigge soveplass etter solefall.
Ble retur hyta og andre gjøremål på kvelden. Kanskje like greit at jeg droppet den natta ute, våknet til 10 - 15 cm vår nysnø.
Endret plan gav annen utrustning da jeg visste det ble både kveldstid ute og ikke minst morrastid. Sekken ble tung med fotoutstyr og det som hører til. Veien var blaut så stenginga var retr. Dro meg opp og inn på åsen. Fant plassen igjen og en dertil passende utsiktsplass. Rigget fjellduken som front-dekke og tarpen over. Det ble helt greit. Kveldsbålet ble godt, og tuten på kaffelars rett og slett datt av kjelen. Redusert mengde kaffe!
Gjennom natta klarnet det opp. Stjernene lyste og vinden tok tak med jevne mellomrom. Tarpen blafret og jeg tenkte at spill i morra tidlig kan bli så der, orrfuglen liker ikke kraftig vind.
I halv sekstiden meldte orrfuglen seg. Fikk ordnet meg og kom i posisjon med kamera og kroppen. Lirket objektivet ut og fant et motiv. Kanskje 10 haner var nedpå i grålysningen. Så forsvant dem. var det jeg med skjul og greier som skremte dem?

Av erfaring så kommer de igjen, og vente, være tålmodig er endel av greia. Og det kom att. Plutselig var de der bare. Jeg kunne telle opp til 14 haner på myra. Langt mer en på gode gamle Bikkjevann i Bærumsmarka. De i utkanten av myra prøvde seg litt, og holdt seg mest i ro på sine plasser. Inn mot midten av myra var det mer rivalisering og revirmarkering. Det var enkelte som virkelig tro til og skapte liv og røre. Det var godt spill i lang tid. Så i solrenning satte de seg til. Ventet på .... eller var det bare en pause og de skulle inn i andre omgang. Det ble igjen haner som dro opp grenser seg i mellom, solen fikk det til å glinse i de blåskogsridderne. Fargespillet i fjære tok til og de viste seg som de praktfuglene de er. De forlot myra noe etter åtte. Da tok jeg rydding og ikke minst lagde til en plass for neste tur og år. Passe rammeverk til å legge kamoduk eller annet over. Her skal vi inn igjen, enten i påska eller ...

Finnskogen pålangs - dag 5

Var oppe i sjutida denne morgenen, fyra opp slik at det ble litt varme. t Nå kunne jeg pakke ned utstyr, rimelig tørt. Ordnet meg med mat, konkluderte at havregrøt og meg er ikke venner. Pakket pulken for siste dags økt. Sola var dekket bak et lite skyslør. Den brøt gjennom og smeltet resten av skyene. Gradestokken viste +2 og det var et bittelite melisdryss i skiløypene. Nå var det siste økta, over Fraumyra, ned til Skasenden og videre ned over Skasen. Starten var i løypene til Namnå IL.
Jeg startet på den siste økta, fellene trakk til seg nysnøen og rett og slett kladdet. Ble til å dra av seg sem og finne en eller annen smørning som passet. En lilla greie gav sånn passe feste. Da be det greit nok å sige fremover. Solen varmet og det ble skikkelig påskefornemmelser. Snøen hadde i løpet av kort tid endret karakter, til kornet vårsnø. Kan hende det hadde noe med at jeg nå hadde kommet godt ned fra de nordlige delene av Finnskogen også.

Det var en underlig god og fredelig stemning, kunne ta det med ro fremover i sporet. Tok et par avstikkere for å ta ett og annet bilde, og la tiden gå. Det gikk langsomt opp til Fraumyra. Jeg somlet meg over Fraumyra, og der oppe hadde orrfuglen vært nedpå og spilt på morran. Sporene stod klare i snøen.
Det var bare å følge spora mot Skasbergveien. Kjenne på at turen var gått bra selv med tung start. Et annerledes sporvalg og noen beslutninger som førte til at jeg var raskere nede enn planen. Føre hadde sitt å si for det. Tanker om forberedelser og litt sjekke av

hvor lett, krevende et terreng kunne være mht til fremkommelighet stod som erfaring. Det ene var kanskje å gå i skog, med plantefelter og tett ungskog. Det andre var at det faktisk ikke var folk i bevgelse i terrenget, kanskje en tømmerhøgger, og langs noen faste veier. Ellers sporløst og fritt.
Med sola ble snøen blaut. Det var ikke fremdrift i skiene. Selv med pulken bak måtte jeg gå ned små fall. Underlig hvordan det endrer seg på noen dager. Fra det helt kavete til vår.
Skiene hadde ikke feste. Det ble til å ake seg frem og da jeg kom til Skasbergsveien kunne jeg la skiene løpe. Det var bare å slippe seg ned mot Luka og Skasenden. Der møtte jeg barvei og vårløsning. Ordnet meg et spor ned til veien, og bar Pulken over riksveien. Tro om jeg nå skulle gå Skasen ned, seks kilometer med isflate. Ski uten feste. Ski og pulk som limte seg til snøen. Det kunne bli litt kjett nedover. Kjente at kroppen meldte at nå ver det greit,kanskje mest mentalt hele greia, jeg hadde kommet dit jeg skulle. Ble en Gruetaxi ned til innkjøringen vår.

Vaset meg inn veine som var ubrøyta. Trakk pulkas rett opp på vest terassen, fant nøklene og kunne si til meg selv "Vel gjennomført!" som det heter.
Kunne gå i hvilemodus og rydde utstyr for tørk, lufte telt osv. Fyrte opp i hytta og lot den gode fornemmelsen av slitenhet, mestring og at dette er noe jeg skal gjøre igjen. Det er fortsatt store deler av Finnskogen som er ukjent. Det skal en kanskje ta på sommerstid, da en vet at en kan komme frem der en vil.

En ting er sikkert, det blir mer av slike turer og så får en om andre vil slenge seg med!