2023 et mulighetens år?

 Alle skal se seg over skulderen og oppsummere hva som skjedde i 2022 og også legge planer for 2023. Det er nyttårsforsetter, ønsker, drømmer og mål som den ene og den andre tenker ut. Om du har noen store mål for 2023, skriv dem ned så skal du se at du lettere styrer mot dem. 

Nå skal ikke jeg gjøre for mye ut av dette med mål og drømmer for 2023 - kan konstatere at det er et nytt og ubrukt år, et der det er nye muligheter. Du må selv fylle opp og så vil tilfeldighetene også komme med sine overraskelser. 

Og så over til vinterens kjølige aktiviteter, fellefangsten. Jeg spente ned feller 22. desember. Da kom et grundig snøvær inn over skogene i øst. Det holdt seg litt, så var det mildværet og regn, deretter var det på han igjen med litt kulde før mer regn. Alle feller var ute på sine plasser, hengt opp slik at de skulle være beskyttet mot været. Kun en jeg hadde med inn der jeg ville ha på en trampeplate/brystutløser. 

30. desember hadde vi en liten runde oppe i skogen. Åta opp en av felleplassene. På returen kom vi over dette sporet. Med fem tær og klør antydet det kun en sålegjenger. Større enn grevling og mindre enn bjørn, da var det en gulo gulo - eller jerv som vi sier på norsk. Da har vi alle de fire store rovdyrene luntende rundt i skogen hos oss.

Nyttårsaften kom med og det ble vindstille, det klarnet opp og kulda kom snikende igjen. Det gikk fra +3 til -9. Da ble det liv i Skasen. Den sang og buldret gjennom natta, og dagen etter. Første nyttårsdag holdt den et jevnt leven. Stålisen på ca 10 - 15 cm hadde fått to lag med snø, som hadde regnet bort og nå lå den der gjennomtrukket av snøsørpe eller bare vann. Den frøys til igjen. Vannet sprenger og med overgangen var det ikke fritt for at de knaker og braker i noe som vokser og som er villig til å sprenge seg ut. I 13 tiden første nyttårsdag var all sørpe og vann på isen stivt. Nå kan isen igjen legge på seg i tykkelse og bli trygg, og så er det en enorm skøytearena!

Første nyttårsdag var det dags for å forberede og spenne mårfellene igjen. Snøen var smeltet ned og en kunne velge å gå til fots, eller på truger. Ski var uinteressant. Første felle som er oppe ved en bekk, ble ryddet for litt gammelt åte samtidig med at en frisket opp det jeg la ut 30. desember. 

Den neste som står ved ei elv - mink - ble foret opp med tørrfisk og en lakseskive. Det var her jeg spente opp en felle med trampeplate. Fristet med å la noe av laksen ligge før fella. på trampeplate og resten synlig inne i åtekammeret. 

De neste fellene er egnet til å gå en runde på. Drøyt 5,5 km å gå. Nå var veiene kjørbare så da tok vi det som en "auto-trapline". Tre parkeringer og ut fra veien og inn til fellesettene. Det ble åtet opp med kanelgrifler, ferskt litt surnet elgavskjær, vrakhonning og orrfugl/rype. Vi snakker om skroget og restene fra nyttårsmiddagen. Orrhanan ble delt og fordelt på to ulike fellekasser. Ene er ved en bekk - blindsett og det andre der jeg har hatt måren på besøk. Ingen fangst, men måren har jeg bilde av der ved to ulike anledninger. Da er en i trua. Rypa ble dandert inne i en tredje fellekasse. Det er god plassen. Her var det også sikring av ekstra med honning i en snutt tesil. 

Jeg har også en fellekasse vertikal med åpningen ned. Der har jeg hatt åta hengende i en krok i "taket" på fella. Utløseren ytterst. Prøver meg med en vri der utløserpinnene er plassert innerst, har åte på utløseren. Ideen er at måren trekker i åta og med det utløser og får et enkeltslag i nakken. Vi får se hva som skjer. 

Da rundet vi av på glatta. Veiene var glatte og islagte. At det frøys på gjorde at polishen - regnvannet - ble borte og du fikk tregere underlag. Ut fra alt som omtales er det glatt og lite trivelig å bevege seg ute uten litt sikring. Da er jo truger med litt grep, ikke stegjern, men grep kjekke å bruke. Da holder en seg i vertikal retning og ikke i horisontalrn - sprellende på is eller annet underlag. 

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!