Barfrost

Så har vi kommet til den kalde gode tida. Endelig kom kuldegradene og overgangen fra + 10 til - 10 kjennes på kroppen. Hva skal en kle seg i for å holde varmen og ikke svette for mye, holde fingrene varme, tærne og kunne drive på ute. Ingen snø slik at kulda kunne krype godt ned i bakken.

Inne på Finnskogen var det hyttekontor på fredagen. Rett etter jobb fikk jeg "slengt" meg ut og sjekket fellene i naboskogen. Det er en runde på 5 km og om en er effektiv kan en gå den på omtrent timen. Det er ikke mer enn 2 feller på den runden og en del går på skogsbilvei. Derfor går det fort. Det var tomt og ingen tegn på at felleområdene var besøkt. Et viltkamera avslørte at musa hadde vært innom, og åte osv var intakt. La inn litt tørrfisk i hver fellekasse og strødde litt luktestoff omkring. Luktestoff i form av å knuse noen pepperkaker og strødd litt ut. Slengte og litt solsikkefrø med tanke på at det kan tiltrekke seg fugler som igjen tiltrekker seg osv osv. 

Dagen etter var jeg over på vestsiden av sjøen. Der for å jakte skogsfugl og sjekke fellene der. Der står det tre feller  som jeg har nevnt tidligere. Skogsfugljakta kan jeg si lite om, fin tur og lite fugl å se. Antar at det kom av at jeg tross alt bråkte en del ved å gå på frossen skogbunn. 

For den nysgjerrige så har jeg tatt med noen bilder fra skogpartiene der. Det gjør at andre kan se hva slags skog jeg har plassert feller i. Alle kan mene noe om skogene, og her har jeg hvert fall funnet et sted der måren beveger seg. Hvor lenge siden det er hogd her skal jeg ikke spekulere i. Det har vært stelt for en del år siden og restene av maskiner er for det meste borte. Furuskog og graner i et relativt fuktig skogsmiljø. Det heller godt ned mot ei myr. Det er ganske luftig mellom trærne, egentlig litt for luftig har jeg tenkt. Det er likevel mer enn nok skjul for måren å finne. 

I ett parti er det ganske keitete å ta seg frem. Her er det masser av rotvelter. Det ligger på kryss og tvers. Her passere jeg enten på nedsiden eller oversiden.  Det er småkollete og jeg trakk meg gjennom nesten hele området før jeg festet meg ved ei gran. Ganske mye kvister dog tørre nederst.

Det var ved denne fella jeg tok en mår i forrige uke. Det er et parti der måren nok ferdes mellom tettere skog. Det er likevel mer enn nok skjul og sikkerhet for den. På oversiden er det et plantefelt av gran. Jeg har ikke gått gjennom der, og jeg aner det er tett som bare f.... 

I begynnelsen av dette feltet, litt høyt oppe mot plantefeltet har jeg satt en fellekasse. Jeg kaller det klatrestativ. Etter ide fra John S Opdahl. Kappet en "tynn" gran omtrent i 2 meteres høyde. Oppe på toppen - flattskåret, skruddfast en fellekasse med åpningen horisontalt. Skruddfast med ett vinkeljern. Så har jeg kappet tre stykk klatrepinner til måren. Det slik at den kan lett klatre opp og med avstand til åpningen. Da skal musa ikke kunne komme inn i kassa. Enn så lenge er nå åta igjen i kassa. Her er det en felle med bryst/trampeplate. Lada med vrakhonning, noe vrak elgkjøtt og bringebærsyltetøy. 

Oppåtinga var lik på alle de tre fellene her. Den først var tom, kan ikke forvente mår hver uke. Så var det over til neste. Her hadde jeg nytt forsøk med å lade med litt tørrfisk. Tørrfisk sier de lukter også i kaldt vær og dermed en god innåtingskilde for lukt. Å åta jeg også opp med litt makrell i tomat. Dytta det godt inn i kassa, det er og noe som lukter. Vandret videre opp til neste fellekasse. Den og som "klatrestativ". Da med makrell i tomatboksen i hånda. Da jeg kom opp så .... ble jeg var av det gule bleset hengende under fellekassa. Sannelig satt det en i samme området etter kun ei uke. Skal se jeg har funnet et passende veikryss for måren. Denne gangen også med et fint slag over nakke. John S Opdahl hevder at du ikke får feilslag med trampplate - brystutløser. Dette var første jeg har tatt med trampplate. Den er selvlaget i tre og kokt inn i dye. Ett vakkert eksemplar. Litt spetter i begynnelsen på bleset i halsen. 

Bildet viser også godt hvordan klatrestativet er montert og "musesikkert"

Så var det å løsne måren, lade fellekassa, spenne fella og rusle videre til neste fellekasse. Skal sies at jeg ordnet med innflagging, vinge av nøtteskrike. Det er den på den store grana. Da jeg kom bort dit oppdaget jeg at felle var utløst, men....... Her var noe uklart så over og bringebærsyltetøyet var borte fra stammen. Felle var utløst og inne svarte f....... Da vi monterte felle sist lørdag etter fangst plundret vi litt med å få den inn på plass. Med flere i følge så hadde jeg rett og slett glemt å ta av sikringene på slagfjærene etter at felle var vel på plass. Det kan ha ført til at mår nr 3 har løst ut, eller var det den som satt i den andre fella? tja, det får en aldri vite, og en god påminnelse om å være nøye med innsettingen av fella. 

Nå var det bare å legge i litt tørrfisk, ordne med innflagging, halefjærne på nøtteskrika, skar opp skrika litt og gned litt lukt ut på stammen, før jeg la fjærkreet i fellekassa. Ditto fjær ble revet løs og "slengt rundt om i treet. Fella ble plassert og så passet jeg på å avsikre fella.  Så kunne jeg vandre rolig ut av skogen og med mår i sekken. Tro om jeg har litt av årsaken til lite fugl i skogen i sekken?

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!

Fellesjekk med litt ekstra

 En kan jo tolke dette vidt. Helgen som var var første sjekk av de mårfellene som var spent. Temperaturen har sunket til omkring 0 pluss minus. Det var kommet litt snø i området. Ikke noe å skryte av, og langt unna sporsnø. Snøen var smeltet og frosset til igjen der det var noen rester. 

Lørdagen ble brukt til en liten runde i skogen etter skogsfuglen. Gikk i teiger det har vært fugl før. Nå var det stille. Og det var ikke stille før stormen. I det overskyede været, med rester av vinden fra fredagen kunne fuglen sitte på bakken. Trua var der, og ble etter hvert en prøvet tro. Nå, vi returnerte til bilen og der var resten av gjengen kommet. Da var det bålrigging mm. Her skulle det lages kakao, kaffe, grilles pølser og stekes hamburgere. Da er det godt en har nok utstyr, to steikepanner, ditto grillspyd og to kaffekjeler. 

Bålet er grei skuring, så var det det å teste nye løsninger. Her ble det mulig å prøve og se at enkelte saker fungerer usedvanlig fra og med god effekt. Bål laget rett i trestammen er det jo ikke mye av, eller... For fremtiden skal det lages flere slike bålstokker. Hva er det han tenker på. Jo når du først har en god stokk som skal bli til ved. Før du skjærer kabber for kløyving bruker du saga på langs av stokken. Jeg lot motorsaga lage tre skjær nedover i stokken, for deretter på tvers av de tre skjærene. Da har du staver som står opp i stokken. Så kan du skjære av passe nedenfor slik at du da har en bunn på bålstokken. Det du oppnår er en stokk du kan plassere støtt på bakken, staver som står opp i været. Du tenner i mellom stavene. Tipset er å lage et litt bredt skjær i midten. Når det fater kan du plassere kaffekjelen midt opp på stokken og gjøre andre ting mens vannet koker opp. Funker fjell som en Simon sier!

Etter lunsjen i det fri ble det en oppsplitting. Noen med vrikket ankel returnerte til hytta, mens andre tok turen bort for å ta en fellesjekk. Barnebarnet til samboer var med, 6 åring. Han har vært med å sjekke feller før, da uten fangst.  Jeg har satt opp tre feller i et område ved en bekk. Bekkedalen kommer oppover med flere nyere og eldre hogstflater langs med. Ved bekken er skogen noe tettere hele veien og består av gran og furu, innslag av bjørk. Her har jeg plassert ut feller. Når bekken går ut i myra og til et tjern følger skogen myrkanten og går opp i åsen. Her deler skogen seg i litt eldre skog og en 20 år gammel hogstflate, eller tett planta granskog. Skogen deler seg som i en Y. Her har jeg da satt opp en felle i foten på Yen og så en i hvert av beina oppover. Totale lengde på hele runden er 1,6 km så det er ganske tett. Passer greit i nytt område. Da vi spente fellene var åta i foten på Yen borte og måren hadde markert under fellesettet. Der var det ingen ting som var forandret. La inn litt uspist pølse, klinte på litt bringebærsyltetøy for så et strøk av vrakhonning. Monterte viltkamera der.

Ved felle 2 som jeg anser minst attraktiv, tok vi ned viltkamera. Ikke et tegn til at måren hadde vært i nærheten. Så da kronglet vi oss bortover. En teig med mye stein. 6-åringen gikk sjøl, ikke noe sutring over terrenget. Da vi nærmet oss treet, ei stor gran midt ute i et felt med luft mellom granene.  I området er det flere gamle rotvelter så det er terreng for mange små dyr på bakken. Jeg ble var av en sjattering av brunt mot den grå barken på felletreet. Fella er en fellekasse med åpningen opp. Ingen tak, kun dandert grankvister over. Vi kom nærmere og jeg ble sikker og de andre oppdaget at her hadde det skjedd. Der hang det en mår i fella under fellekassa. Et slag av fella som kan tolkes som perfekt, kjentes godt i veidemannens sinn. Guttungen var godt fornøyd, og skulle løfte og kjenne på. Beskjeden var klar at bestemor kunne bære den til bilen. Den gikk i veidemannssekken. 

Vel tilbake til hytta ble det flåing av mår og taning. Hele jobben skal gjøres og litt hjelp i små hender er det. Han bidro med å holde så jeg lettere fikk løsnet skinnet fra kroppen. Frakken må av skal det bli skinn å benytte. Søstra hans mente at måren var penere med pels på en uten.

Dagen etter ble brukt til å tømme fuglekasser og se til at de var klare for neste års hekke sesong. Av 8 fuglekasser hadde det vært fugl i 4. Ett sted var det omlegging av annen art, da vi fant egg nede i moselaget. 

Etter dette var det en tur ut på Ølviknebben. Der har jeg gravd ned noe restbein fra elgjakta. Har hatt rev, rådyr og mår forbi. Måren stakk av med en elgklauv. Så da rigget vi til et bakkesett for mår. Det kan sikket utvikles mer, i kasse med rette hullåpning og 30 cm fra åpning til felle. Uret noe ned og montert med viltkamera der og. Ja jeg har noen viltkameraer, totalt 4 og nå er 3 i drift. Så vår en se om en lykkes med noe der. 

Vi var også oppe i Vollerskogen. En rask runde for fruen og meg. Sjekket de to fellekassene som står der oppe. Der var det ingen besøkende. Måren har vært innom det et jeg. Hatt den der 20. september, så 30 oktober så om en uke eller fjorten dager så er den innom igjen. Det er et sted på revirrunden antar jeg. Tiden vil vise eller som Blodstrupmoen sier "Time will show!"

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!

Stille i skogen

 Det var fjorten dager siden jeg var på hytta sist. Denne helgen var en kamerat med. Vi skulle se om vi kunne overliste skogsfuglen. Samtidig skulle vi gå innom og spenne de fem settene jeg har for fangst av mår. 

Kan ikke si at vi var ute av senga før tiden, vi gjorde som vi pleide og var slik sett ute litt for seint i forhold til at dagene var korte. Uansatt det var med noe som skulle spennes og vi var rustet for å jakte oss gjennom dagen. Vi gikk ut fra hytta og kom over til første feltet. Der er det lite fugl observert, dog det er rett til ene mårsettet. Der rigget jeg opp fella og åra opp litt ekstra. Åra var noe avskjær fra elgjakta. Det passet ikke til menneskemat så da kunne det brukes her. 

Etter stoppen her dro vi oss litt opp over i lia og fant en høyde vi kunne følge. Der vandret vi i stor og variert eldre skog. Jeg vil ikke si gammal skog. Det er sog som har fått utviklet seg over tid. Det er både gran og furu i skogen og i litt ulike alder. Da er det en variasjon som burde være interessant med tanke på skogsfugl. Vel vi så da lite til skogsfuglen. 

Vi gikk rett på Rundhaugen. Det var dit vi tenkte oss for lunsjen. Det var omtrent på normal lunsjtid når vi jakter. Bål ble fyret og vi ba småfolket om lov til å se inn i stua. Rundhaugen er i godt hold til å ha vært bygget på midten av 1800 tallet. Lite er gjort for å oppgradere slik at innvendig er det preget av lite bruk og at en ikke har satt det veldig i stand. Kan gi en ideer for fotosessions og annet i et rustikk miljø.

Da vi så at klokka dro seg mot tre var det dags for å komme seg videre. Når var det mørket senket seg over oss. Været hadde blitt gråere, skylaget var mørkere. Vi dro oss opp i Klinten og så nordover. Ikke veldig langt opp i. O meldte om litt kranglete rygg så vi tok en snill vei videre. Vi fulgte et drag etter skogsmaskiner. Lettere å gå slike steder. Vi var innom det område som hadde lidd under vinterens snø- og vindskader. Skogeieren hadde fart vennlig frem og tatt ut det som måtte tas pluss litt til. Nå var det åpent og luftig mellom furuene. Kanskje ikke en ideell biotop mer, eller kanskje en kommende der alderen på skogen var godt varierende. 

Jeg dro meg innom fellesett 2. Der monterte jeg i skumringen felle og åtet opp. Da skulle det være liv laga vor fangst der og.

Søndagen var litt slakere på morgenen enn lørdagen. Han med ryggen var i noe bedre form. Da kunne vi gå litt snillere runder. Vi dro vest om Skasen. Der ble tre feller spent. På ene plassen hadde noen vært innom, sømt åta og lagt igjen en ruke nede ved oppgangsstokken. Dette var jo interessant, mulig det er en bra plass for et sett. Dette er på en ny plass så jeg kjenner ikke hvor måren trekker her enda. Her har jeg laga et musefritt sett. Montert fellekassa på en avsagd ungran. Laget til en oppgangsordning som gjør at musa ikke skal komme til, men måren. Så få vi se om det bærer frukter.

Vi dro oss videre opp i berget på andre siden av veien. Der vikk vi greit utsyn mot nord øst. Kunne registrere at skyene hang ned over åsene. Greit å gå et område der en ikke ble hyllet inn i den hvite tåka. De kan det snu seg for en. Her var vi på kjent jord for meg så vi jaktet oss rundt i berget. Vi var i kontakt med totalt fire fugl denne dagen. Greit nok, men ikke noe innen for det som kan omtales som skuddhold. 

Nå er det snart gått en uke og det blir en runde inn til helga for å sjekke feller, rydde fuglekasser og jakte en liten runde i et av berga på Finnskogen. 

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!

 

1. november, en merkedag for noen

 Det at 1. november er en merkedag kan jo alltids diskuteres. Halloween 31. oktober og Alle helgensdag 1. november. Betyr det noe. Helgemess var en merkedag i Norge tidligere. Det var vårt Halloween og ikke slik de keltiske markerte denne dagen. Noe annet var at de gamle hevdet at bjørnen var gått i hi til Helgemess. OM det er så så kan en få fred for den i skogen. Passer sikkert skogeieren ved hytta. Han har sett bjørn og hatt den i skogen sin siste tiden. Da trekker elgen ut og elgjakta stopper opp. 

Nå, det er nok ikke det jeg tenker på. Det er mer at en kan spenne fellene for fangstsesongen på mår. Så kan en jo også sette feller etter minken, for å ta den med vinterpelsen på. Før en kan spenne fellene er det en del forberedelser en kan - bær gjøre. 

Gamle fangstplasser kan ettersees og gjerne åte inn måren gjennom høsten. Selv bruker jeg å trekke måren inn i fra september. Bruker da vrakhonning fra en i slekta som har bier i samme teigen. Da er det kun bakteriefloraen de selv bærer jeg smører ut i fellene. Skulle biene dra innom og ete slik varkhonning blir de ikke påført sykdommer eller slikt. 

I den ene faste fellekasse har jeg tatt mår hvert år. Den ble selvfølgelig foret opp og ikke gjort noe ekstra med. Satte opp viltkamera for å følge med. Se det, besøk både i september og nå i slutten av oktober, med ca en måneds mellomrom. Blir litt ut i desember den er der på neste runde skal du se. 

Så skal jeg sette feller i en annen skog. Der jeg er med i jaktlaget på elg. Det er to store teiger og vanskelig å fastsette hvor en skal sette fellene. Det er skog som er drevet etter moderneprinsipper. Enkelte felter med hogstflater av ulik alder. Oppkommende skog i samme alder. Felter med ren gran eller furu og så felter med blandingsskog. I deler av skogen så jeg ikke spor i fjor og bi fangst ble eneste, ei nøtteskrike som gikk etter åta - kanelsnurre. 

Har plukket meg ut et felt der måren nok kan trekke gjennom. Ikke sett spor der, og ikke er det sporsnø heller. Da blir det å teste og prøve inntil en kan spore slitt mer systematisk. Da blir det konsentrert med litt flere feller i et lite område. Bedre med god dekning og finne hvor han går, før en sprer fellene mer i terrenget. Fellene skal jo også etterser en gang i uken. Om det blir etter jobb er det greit at det ikke er for drygt å gå. For to år siden hadde jeg rute på 10 km, og fire timer i skogen på kvelden etter jobb. 

Har montert feller på tradisjonelt vis og laget til to sett som skal i teorien være musesikre. Det gjenstår å se. Litt raljering var det å få det til. Fellekassene står nå på "påle" noe over 2 meter over bakken. Montert klatrestativ til måren så den skal kunne lett klatre opp og deretter hoppe inn i kassa. Musa skal ikke klare det. Jeg har så langt satt ut 3 kasser i det området og en med viltkameraovervåkning. 

Her på Østlandet er det enda 10 grader pluss på dag og natt. Da har jeg funnet det riktig å drøye det med å spenne fellene. To årsaker til det. Pelsverket skal tas vare på, fangster du må du også bruke pelsverket til noe fornuftig. Det andre er at i varmen må fellene ettersees hvert fall to ganger i uken. Skulle måren gå i fella, må den ikke surne. Surner den ødelegges pelsen. Etterse felleruta 2 ganger i uken har jeg ikke kapasitet til, da får det heller være og så kan jeg spenne fellene når det blir kaldt nok. Da er pelsverket også best. En behøver ikke mase, du kan fangste til 15. mars og pelsen er flottest i slutten av desember til ja, mars. Tar du deg tid så kan du få mange fine turer på truger eller ski for å etterse mårfellene, samtidig kan du gå og gjøre deg kjent i skogen og lære hvor måren trekker. Det er mye fint å oppleve i vinterskogen. 

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!