Ut etter mildværet

Da det ikke var brøytet inn på hytta var det interessant på fredagskvelden. Med firehjulstrekk gikk det, dog ikke uten litt prøvelse. Når du subber nedi med i utgangspunktet 22 cm klaring begynner det å bli mye snå å håndtere. Inn kom vi. 

Det ble en tur etter mildværet. Det var et typisk trugevær. Gradestokken viste omkring 1 varmegrad og bløtt i snøen. Sikkert hold i snøen for ski, dog trælete mellom graner og furu. Det bar inn i bak rovviltgjerdet og opp i skogen. Lett kladde da det blir fort varmt på truger. Vi var selvfølgelig innom alle fellepunktene også. Med en litt isete og hard overflate var det ikke spor av fugl eller mår å se. Eneste var noen revespor. Det ble å åte opp litt ekstra i fellene og dra seg videre inn over åsen. Ved felle to klarte jeg å rive ned åta og da løste fella ut. Ble å spenne opp igjen. Det ble litt trælete, har ikke bales slikt før så felle ble løst ut et par ganger når jeg holdt i den. Ikke full kraft og kun en fjær så løste ut de tre fire gangene det skjedde. Fingrene var på utsiden slik at jeg vikk bare en smell av fellekjeften. Brukte sikringen på neste felle!

Der i starten var det ikke så aller verst. Skogen stor rank og nå snøfri. Det var ikke særlig med toppbrekk eller annet. Nesten underlig for det var mye tung snø på trærne sist. Vi fulgte det vanlige draget oppover og selv oppe ved tredje plassen var det greit for trærne. Der ble det mer åte, og flagging med en duevinge. Monterte også det ene viltkameraet der. Her oppe var det litt kaldere igjen, slik at det siste snødrysset kvelden i forveien 1 cm, hadde lagt seg på greinene. 

Vi var innom veien mot neste plass vi skulle sjekke. Der var det ikke brøytet, slik at vi satt våre trugefar der. Vi kunne se etter spor som krysset veien. Mus og noen ekorn hadde passert, og en rev. Ellers var det fint lite å se. Vi kom nå til en granskog som er omtrent 30 - 40 år. Ikke de kraftkarene som stod der. Kanskje litt tett har de stått. Et område der rådyra ynder å ferdes. Det i seg selv indikerer at det er tett skog og at det er lett å gå i ly av kvisthenget. Vi svingte av veien og opp i åsen igjen. Da kom vi til et felt skogeieren bør rydde i, i løpet av vinteren. Toppbrekk på toppbrekk var det. Enkelte graner hadde tatt kvelden og lagt seg ned får å dø. Det var ikke langt mellom hver av grantopper som lå der de var falt. Da vi kom opp mot toppen ble det lengre mellom toppbrekkene, akkurat som om det var noe som hadde gjort at her stod skogen bedre, eller mindre vindutsatt eller hva det nå en var som hadde ført til all toppbrekken. 

Kan vel gjøre resten av runden kort det var ingen ting i fellene, lite spor og bare å legge igjen litt mer åte i fellekassene. På runden klarnet det opp og vi gikk ned med blå himmel over oss.

Etter lunsjen tok jeg tak i et lite prosjekt. Jeg skal komme tilbake til det. Det kan være en arbeidsdoning eller en leike for unga. Det er en typisk vinter sak som kan tenkes blir bra for å lette litt frakt i terrenget. Det vil vise seg. 

Kvelden var kald og klar, vel kald skal en ikke snakke om. Det var kanskje minus fire grader. Det er ratt varmt på Finnskogen. Uansett så stod månen på himmelen. Ikke full, bare noe over halvvegas til full. Den lyste opp snø og området rundt det ble litt tid for å sjekke og sjonglere litt innstillinger i kameraet for å finne rette fargebalansen. 

Nå på mandagen er kulda tilbake og skal være ved i uken som kommer. Derfor sier jeg:

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!