Knirk under skoa

Vi kan snakke om god gammeldags norsk vinter. Det er knirk under skoa. Med flere dager inne på Finnskogen har jeg fått kjenne på knirket. Det er i de fleste områder at Østlandet at knirket har vært. I Folldalen og på Røros har de meldt om 30 og 35 minus grader. Selv har jeg bare sullet med 20 minusgrader. Det er akkurat passe. 

Du kjenner det i det du lukker opp ytterdøra. Det kalde gufset av kulde som møter deg. Det er Først på beina du merker det, hendene og i ansiktet. Du går ut og kjenner at kulda griper bar hud. Kjølig luft kryper inn i klærne og du kjenner at kulda stryker over kinnene. Det er bare å bevege seg videre. 

Ut en tur og bak bua. Kulda kommer etter og kryper videre inn under klærne. For hvert skritt du tar fra trappa og bortetter hører du det. Det knirket som kommer av kalde harde snøkrystaller som moses av skoene. Det er det for hvert skritt. Kald stiv snø som jamrer seg for hver gang du setter føttene ned. 

Kulda kjenner du på, sola skinner hvit på himmelen. Mer hvit enn gul. Får ikke gitt noe varme. Himmelen er kald blå til hvit. I solrenningen lyser det hvit og oransje, kanskje lilla. Det oser av kaldt landskap og uten varme. Dette er vinteren. Samtidig er kulda tørr her inne. den er ikke så ille å forholde seg til. Ok ikke hold lenge i metaller, men kler du deg passe middels varmt og er i bevegelse holder du varmen. Og du får knirket under skoa med deg der du ferdes. I løssnøen er det kanskje ett rissel av kalde snøkrystaller som sklir av sko, ski og truger der du går. 

Fint er det!

Da deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!