Under furukrona

Helgeskøttet gav rom for litt egotrip og rangling i skogene. Kjæresten var på jentetur. Jeg bestemte meg for å ordne noe inne på orrfuglspillmyra og så skulle jeg gjøre så mangt inne på skogen. Jeg skulle bruke hytta som base, inviterte sjølingan til å bruke hytta da jeg ikke ville være der stort. Vi kunne ete lunsj sammen. To netter ut osv. 

Tiden kom litt fort på på fredagen, kvelden og. Det var middag på terrassen og fyring i bålpanna, så vart klokka for mye til at en kunne komme seg langt nok inn i skogen før mørket kom. Da ble det å pakke lett i dagtursekk og starte dertil tidlig på morran. Telefonen ringte 0500. Trøtt i tryne, slumret alarmen en gang, så en gang til og en tredje gang. Etter andre gang dro jeg litt i gardina slik at morgenlyset kom inn. Våkner litt lettere da. Fortsatt trøtt i trynet, opp og ute av hytta før kl var 0600. 

Svingte meg opp til Skasenden før jeg parkerte bilen før bommen. Gav meg i kast med lia opp Skasberget og nordom der en plass. Det var varmt så jeg gikk i shorts og tynn sommer ullgenser. Genseren forsvant fort. Det stiger jamt og augustmorgenen var varm. bare halvveges opp i bakkene kom svetten og det va godt å stoppe opp og skue ut over landskapet før jeg dukket inn i skogen for alvor. Solen farget landskapet rødoransje, til rosa. Morgendisen lå nede over Skasenden. Nattehimmelen gikk fra mørkt blåsvart til lysere og lysere blå. Det tok ikke lange stunden vær disen var smeltet bort, solen stod på en blå himmel og varmet myr, landskap og karen som dro seg innover på åsene. I vegen så jeg fæler (spor) av elg. Tidligere har jeg fulgt skiløypa, nå tok jeg av og gikk stiløst innover. Visste leie og hvor jeg skulle.

Der inne på myra tok jeg en inspeksjon av to alternative plasser å legge observasjonsplassen. De to plassene ligger tettere på sentrum av spillplassen. Da må det klargjøres tidligere enn i år og rigges slik at orrfuglen ikke uroes av det vi bygger opp om vinteren. Nå tok jeg rett og slett og rev det som stod der fra i fjor. fraktet det over myra. Enrico, myra er fortsatt blaut! Rigget til det som kan rigges slik at det vil være lett å lage til et bra skjul for våren 2021. 

Jeg var nå klar for en kaffetår og krysset myra og gikk lengre inn på åsen. Inn mellom furuene, fulgte draget oppover og litt vestover. Her var det inn på et høydedrag ,ed litt antydning til myrdrag og furuskog. her vant jeg en plass med furuer i rett avstand og plass for primusen. Den ble fyrt for å varme kaffevannet mens jeg hang opp hengekøya. Sa kunne jeg kuule den litt der en stund. 

Derfra gikk turen gjennom terrenget ned mot veien og bilen. Kunne så kjøre tilbake til lunsj med sjølingan. 

Kunne jo ikke sitte for lenge i ro. Hadde båret kajakken ned til Skasen. Ny innkjøpt sådan. Satte den på vannet og entret kajakken. På blank sjø, eller med litt krusninger kunne jeg padle meg en god runde. Både for å kjenne på følelsen, tenke padleteknikk og kunne nyte det å være på vannet. Når en er alene er kajakk bedre enn en kano. Da svingte jeg inn i Ølvika for å se etter både kanadagjess og minkflåten. Førstnevnte så jeg ikke snurten av, kanskje på grunn av de to dagcruiserne som lå midt i bukta. Minkflåten må jeg ved en anledning snu på igjen. deretter satte jeg kursen mot sundet ved Grindholmen og ut mot Merramyra. der er det litt øyer og viker å padle mellom. 

Her inne kom jeg over to skarver som satt i ei furutopp. Ikke noe fantastisk bilde med mobilen. derimot dokumentert at de satt der og speidet ut over. De lettet etter en liten stund og forsvant nordover. Selv gikk jeg videre inn mot Merramyra før jeg kunne ta turen rundt Grindholmen. Var innom Villaen også på veien før jeg landet ved båtplassen. 

Å padle kajakk er noe jeg har gjort i ny og ne før. Har ikke hatt slik farkost selv. Da har det blitt litt langt mellom gangene. Nå fikk jeg på relativt rolig sjø mulighet til å trene inn svingtak. riktigere padleteknikk, og rett og slett kose meg. Det er noe eget ved å gjøre litt nytt, finne mestringen og ha følelsen av å kunne gli rolig i vannet, stille og lydløst. Du kommer tett på elementene i en slik liten farkost enn om du er i båt av noe slag. 

Etter middag var det ut på tur igjen. For tre fire uker siden hadde vi gått bak Skrivilberget. Planen var å gå over Skrivilen, det fikset vi ikke. Vi ble lurt av terrenget. Dette skulle utprøves og gjøres om. det er bare å komme seg ut og gå i terrenget slik at en blir kjent og vet åssen en skal gå. Det er slik på Finnskogen, du må være kjent på skogbunnen og trærne. Trærne sperrer ofte for utsikten og da er det lett å snu nord og syd ved overskyet vær. 

Jeg gikk litt over 20.00. Da mente jeg at jeg hadde greit om tid. Det var jo snakk om bare seks kilometer og noe. Jeg var innom mårfellekassene for å åte opp litt ekstra. Det tar jo litt tid, men jeg gikk nå ganske radig. Med sekk for overnatting på Helgeklinten og varme i været er det underlig at ting tar litt tid. Jeg var ikke kommet til bommen en gang før jeg var svett. Det er 600 meter. Det var ikke fritt for at svetten piplet ut i panne og så resten av kroppen. Det var som før på dagen, varmt varmt og svette. da jeg kom opp på draget mellom Skrivilen og Skrivlberget fikk jeg den siste rest av sol. Ingen sky som ble fargesatt av solens gang over himmelen. Bare den oransje horisonten lå der som en stripe. Skogen mørknet og jeg konstaterte at nå gikk jeg litt om kapp med klokka. 

Jeg kom meg greit ned i dalsøkket før jeg startet på Helgeklinten.  Det er god stigning opp til toppen. Den som hevder at Finnskogen er flat ar ikke gått her. Det er riktig at det ikke er store høyder, det er nå "bakker og berg" som holder pulsen oppe og kroppen svett. Jeg støkket to storfugl på vei opo. De satt i veden og da var det vel et tegn på at dagen var i ferd med å renne ut. 

Da jeg var oppe på tuppen av Helgeklinten så jeg straks at skogen hadde vokst siden sist jeg var har. Utsikten var rimelig redusert. Jeg brukte ikke tid på å lete opp den idelle soveplass og utsikt, det var for mørkt. Hang opp hengekøya og så kom det litt trælete. Nytt myggnett. Fint det uten å ha montert det før så kom det opp en og annen liten utfordring. Det skulle tres en snor gjennom noen påsydde punkter. I mørket uten å kunne se hvor du skulle tre tok det ekstra tid, tips sjekk hvordan nytt utstyr funker før du drar på tur med det! Jeg var så varm og svett at jeg rigget leir i bar overkropp. Greit å kjølne ned, og besøk av ein og anna migg ble det. Sovesal 1 ble nå hvertfall ok da jeg så det på morran!

Med utsikt og sol var det bare å ta det med ro og nyte øyeblikkene. Det å surre litt på kanten, lage kaffe og frokost. La solen varme en og kjenne på fornemmelsen av ro, stillhet, friheten i å være aleine og bare det å eksistere. Det er livskvalitet og lading av mentale batterier. La tida komme, se at morgen disen nede i Rotnadalen ble smeltet av sola. Priviligert.

Da kaffen var drukket og frokosten spist var det en rask opprydning og så å se om en kunne gå riktigere i terrenget over Skrivilen. Med sekken på ryggen  gjorde jeg et slag over Helgeklinten før jeg rolig slapp meg ned lia. Varmen gav seg utslag i svett kropp før du fikk tenkt A. Ned gjennom lia kom jeg over hjortelusflua. Det var en slapp gjeng jeg kom bort i. At det var en 20 talls jeg feide bort på turen over skogen og ned til hytta igjen er sikkert. De var ikke hissige på å feste seg, og jeg syntes det var tidlig. Ofte har hjortelusflua plaget oss i september og oktober. At de begynner i midten av august er så der ok. Da kan jakta gjennom høsten bli interessant om det er mengder av hjortelusflua. Jeg fant en passe stigning opp gjennom berget. Det steig, for hvert et skritt kom jeg opp i åsen, passet på å ikke følge høydekurven. Det var opp opp og over ryggen ikke rundt. jeg traff rimelig riktig på veien. Da var det bare å slippe seg rolig ned gjennom skogen mot riksveien og rovviltgjerdet igjen. Kunne krysse det og rusle tilbake til hytta og servert lunsj. Det er ikke verst.

Tittbæra trenger noen uker til på å bli modne!

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!