Tredagers med sønner

Året i år ble Finnskogen. Forespurte en kompis om å låne hytta hans inne i Vestre Slidre. Det passet ikke. Da tok vi den lettvinte og brukte familiehytta. Da kunne vi legge turene ut i terrenget omkring og gjøre dem litt mer kjente i skogen og nå noen "høydepunkter på veien.
Dagene var varierte med temperatur. kaldt om natta og varmt på dagen. Varmt er vel passe presist, vi hadde et sted mellom 15 og 20 grader. bra vær å gå tur i.
Etter padleturen (forrige innlegg) vekket jeg gutta og serverte frokost. Dagens tur var av det "enkle slaget". Vi skulle gå fra hyttedøra. Det var en rundtur som jeg beregnet til sånn cirka halvannen mil. Vi skulle gå opp over Måsåhuken, innom Rundhaugen før vi skulle opp i Sæterberget. jeg valgte å ta turen stiløst. Eneste var ved kryssinger av rovviltgjerdet. Vi seg opp i Måsåhuken og passerte Stormyra. Da hadde vi vært innom den ene fellekasse min for mår. Der ble det åta opp. Vi krysset over Måsåhuken og kom ned ved Kalvbergsvegen.

Vi gikk litt to og to og pratet, byttet om og gikk i et passe rolig tempo over åsen. Vi så lite til både folk og dyr. Ikke en enda sau så vi ved Rundhaugen. Ved porten ut ved Rundhaugsvegen var de ingen stige å krysse over. Da måtte vi ordne oss ved porten, Vi hadde diskutert får på sommeren om det var strøm i gjerde. Det virket ikke slik. Vi fikk åpnet porten delvis. Den er hektet sammen med to ordninger, en oppe og en nede. Den nede var låst med hengelås så den fikk vi ikke åpnet. Vi dro litt i hver port slik at det ble en åpning å tre seg gjennom. da jeg stod der med magen mot den ene porten kom jeg bort i hekta for strømkabelen. Det er en kabel du kan hekte av og på ved behov. Vi hadde hekte den av. Jeg holdt i porten og da kom nøkket, det var strøm i gjerdet. Nå vel, vi kom oss over og yngstemann tok den spreke varianten med å ta sats o svingte seg over i et hopp. Derfra følgte vi vegen opp til den gamle plassen i Sæterberget før vi tok stien til utsikten. Da hadde vi utsikten over Rotnavassdraget ned til Rotnemoen.
Etter lunsj tok vi en strakere vei ned til Rundhaugsvegen og lirket oss innen for rovviltgjerdet igjen. Ingen støt denne gangen. Vi dro så opp i Helgeklinten. Ikke over østtuppen, men over den sånn på midten. Gikk i felter der det var typisk storfulgmark. Uten å støkke noe. Vi kom ned i dalsøkket mellom Skrivilberget og Helgeklinten. Nede i noe fuktig mark støkket vi etter hvert tre storfugl, hvert fall to brune. Jeg ville gå opp i Skrivleberget litt ned bakken og komme over ryggen ned til Skrivilvegen. Det er et område vi har gått lite i Noe åpen fin furuskog før det ble blandingsskog. Vi hevet oss i terrenget og fulgte etter hvert høyden. Vi kom inn i områder med eldre blandingsskog. Spennende storfuglskog. Vi vandret og så etter hvert en vei. Vi kom ut på lysningen og inn på avslutningen av vegen. Vi hadde ikke gått sterkt nok opp i åsen. Vi vinklet og begynte å gå oppover før vi igjen fulgte høyden. Vi endte på en gammel skogsbilvei og endte ved Dritarmyra. her ute støkket vi to skogsfugl som satt mellom ung granene. Helt feil sted og en lærdom rikere. Har vært der før så vi hadde ikke rota oss helt bort, men rota med leia de hadde vi. Da fulgte vi veien ned til riksveien og deretter roviltgjerdet.
Kvelden ble en trivelig middag ute på terrassen, med bålpannen som varmende element. Vi hadde blåbærpai med is til dessert.
Lørdagen var turen et annet området. Vi tok grep om brygga ved båten. Løftet den ut halvannen meter. Isen hadde skjøvet den mer eller mindre på land i vinter. Nå lå den på plass hvert fall.

Vi var innom på Svullrya, før vi kjørte inn mot Gruset Statskog. På grensa parkerte vi. Vi gikk opp forbi Hytjanstorpet og etter hvert ble det til at runden viste seg å være 10-torpsrunden. Det innebar sti hele veien, det var det som var planen. Fra Hytjanstorpet fulgte vi stien inn til Grøsetsætra. Hadde en stopp der for å se på koia og snakke om Statsskog og de åpne hyttene deres. Deretter en tur ut på utsikten på Malisæra. Da fikk vi utsikten over øvre del av Rotnavassdraget. Fantastisk utsikt over skogene i øst. Vi følgte stien tilbake og gikk over til Bjørsjøtorpet. Fulgte blåmerket sti frem til vegen. da går ruta der. Vi så etter og fanget opp spor av beverens arbeid. Ingen aktive bevergnag å se. Vi lunsjet der i sola på Bjørsjøtorpet.
Stien videre går langs med Bjørsjøene over til Sollia. Ved Sollia er det to godt vedlikeholdte finneplasser. Vi så bygningene og akkurat her var vi litt i stuss hvor stien gikk. Vi rotat litt , dog vi gikk inn på stien på ny og fulgte den over til Storbergtjennet. Det stiger opp på ryggen mellom Haugsberget og åsen mot Dølpeberget. nede ved Storbergtjernet hadde beveren også bygget en dam, ikke synlig aktivitet ved tjernet, men klare rester av dammen. Vi gikk over begge Storbergplassene før vi endte ved bilen att. Det var en enkelt tur på drøye 14 km. En tur på noe blaut myr og ellers grei sti.
Kvelden ble som dagen før. Middag på terrassen og med en avsluttende steking av lapper på bålpanna. Bålpanna varmet en god stund ut over kvelden.
Søndagen opprant med gråvær. Opprant er rette ordet for det rant fra himmelen. Vi somlet litt på morran. Lot tur være tur. Vi hadde tenkt en liten tur opp til Gjeddetjern. den droppet vi til fordel for å rigge kaningjerdet for I&S. De skal bruke hytta i 14 dager og da er det greit å gjerde inn kaninene. De er ellers over alle hauger, enten på egenhånd eller ved hjelp av musvåk/rev eller den slags dyr.

En trivelig helg med gutta der vi har den langsomme tiden sammen. Dette var faktisk femte år på rad!

Morgenstund har elg i grunn

Tur med sønner på Finnskogen. Stod opp normaltid og satte meg i kanoen. Stille morgen med litt vind fra nordøst. Da jeg padlet lød det små klask fra kanoen nå bølgene slo under den. 

På Ølviknebben gikk en andemor på vannet med ungeskokken sin. Det dampet av vannet, 4 grader i lufta. Jeg dro tvers over bukta og lå litt rolig og lyttet til morgenen. 

Padlet videre langs land inn i Ølvika. Kanoen rugget på seg av bølgene. Ett og annet klask under den av bølgenes gang. Jeg stoppet opp og tok et bilde av det gamle båthuset. Padlet videre inn for å runde inn der Kvernbekken kommer ned. I det jeg runder odden plasker det fælt inne i  vika. Kaster blikket innover, drar opp kameraet og ser to elg bykse inn på land. Så ut til å være et tvillingpar fra i fjor.  Den ene hadde nå sykkelsstyre. Og så uforskammet jeg var, forstyrre dem i frokosten. 

Ble liggende i ro og se etter dem. Hva med en tur i morra for å se om dem er der da oc?

Norsk sommervær!

Sommer tid er ferietid. Ferietid er ønske om en lang varm sommer med sol og godt badevann. De fleste minnes 2018 og 2019, med varme perioder og godt over 30 grader i sola. Første uke av fire hadde denne varmen. Vi dro opp på Finnskogen først på onsdagen, vi hadde slikt å gjøre og slikt å føre hjemme.

To hele dager med godt vær, sol fra morran til kveld. Badetøy, badehåndkle solkrem og det å ligge på brygga. Bade i vann som målte oppe i 25 grader. Så kom omslaget. Omslaget bar med seg skyer, regn vind og av og til sol. Temperaturen sank til et sted mellom 10 og 16 - 27 grader. Altså i luften. Det tok en drøy uke før Skasen hadde 16 grader i vannet.
Det førte oss over i en vente og se status. Håpet på god vær var det, og det kom ikke slik det hadde vært.

Dagene har gått med til litt forskjellige aktiviteter. Det har vært en og annen tur opp i skogen. Har gått til de kjente punktene og ranglet litt på kryss og tvers. Kan ikke si at vi har overgått oss selv i å slite ut turstøvlene i år. Noen kilometer har det blitt.
Vi har også hatt en og annen tur på vannet. Det er nok jeg som har vært mest ute. Den ene dagen hadde vi besøk av Jeanette og Johan. En særdeles hyggelig dag. Johan og jeg la kajakkene på vannet. I god sjø var vi rundt forskjellige steder og en runde rundt Grindholmen.  Det var friskt og en god erfaring å få med seg i kajakk sammenheng. Nina mente Skasen gikk hvit.
Fuglelivet har vi kunnet følge med på. Av 8 fuglekasser har vi hatt fugl i 6. Svarthvit fluesnapper, rødstjert og kjøttmeis har vi sett i kassene. At blåmeisen også har hatt unger vet vi. De hadde vi på besøk i foringstreet et par ganger om dagen. 5 - 6 uferdige blåmeis som vimset omkring. Av de mer interessante observasjonene hv har gjort må ha vært fiskeørna og vandrefalken. Vi fikk beskuet dem da vi var oppe i Vollerskogen. Langt hold og med feil objektiv ble bildene ikke mer enn kan vente.
Nå er vi i ferd med å møte hverdagen igjen. Det er inn i hverdagen med batterier som er ladet med norsk sommer. Ønske om mer sol og varme ble ikke innfridd. Det er noe vi få ta igjen når sola atter kommer med en høytrykksrygg.

Nå er det en uke så er det tur med tre sønner. Da får vi hvert fall luftet turstøvlene innover i Finnskogene.

Bygger beveren ved Gjeddetjern?

Jeg var forbi Gjeddetjernet i fjor på høsten. da hadde beveren felt flere bjørker på vestsiden. Da hadde jeg jaktet og ikke oppsøkt tjernet. På sommeren hadde jeg vært der uten å legge merke til noe spesielt. Nå kom vi opp på kveldingen. Åpnet porten i rovviltgjerdt, og gikk ut på snuplassen. Da vi gikk ut mot myrkanten fanget vi begge beverhytta som lå på andre siden av tjernet. Det var en grundig kvisthaug som lå der borte på bredden.
Vi studerte den fra der vi stod. Lyttet og speidet etter bevegelser. Eneste vi enset var et par kvinender som lå ute på tjernet. De duvet forsiktig på vannet og padlet vekk fra oss. Vi undersøkte ikke noe nærmere. Det var stille ved tjernet og skotøyet passet ikke for en runde rundt.
Dagen etter var jeg innover ikke langt unna. Skulle hente ned et par av fellekassene. De måtte inn for justeringer og forbedringer. De var ikke på de rette plassene heller så de må ut igjen senere når sporsnøen er tilbake.
Jeg la fellekassa i sekken og fant en plass å krysse gjerde på. Hjørnet er fint med støttestople osv. Jeg klatret opp og på tur ned glei den ene foten på stålstrengen. Låret deiset inn i ståltrådene. Her var ingen strøm. Jeg merket meg hvert fall ikke noe. Det skulle tilsi at det ikke er sauer på innsiden.

Fant en passende rute ned til bekken og fulgte den oppover. Det var lite spor av bever i bekken. Mest furu og gran som står der i bekkesøkket. Da jeg kom litt opp kom jeg til dammen. Dammen er halvmeteren høy. Nok til at myrkanten rundt Gjeddetjernet blir gjennom våt og utrygg. Sirlig var det bygget opp med stokker og pinner av ulikt slag. Det var gamle stokker og pinner. Det var ikke noen ferskgnagde pinner å se. Det så ut til at dammen var i godt hold og liten eller ingen skader. Vannspeilet stod i høyde med dammens høyde. Det rant vann ut fra forskjellige steder, og ikke mer enn det tilsiget tilsvarte. Helt stille ved tjernet. Kun fuglene kvitret i trærne ikke fuglesang, kun kvitter. De voksne kalte på ungene. Jeg kunne ikke se ete eneste ferskt tre som var felt av beveren. Kanskje en bjørk der det var litt ferske fliser. Du ser av bildet at dette er "gammelt" bevergnag. Du ser flisen ligger der ganske lys, samtidig er stokken gulnet av vær og vind. Da er det ikke gnagd den siste uken.

En kan vel konkludere med at beveren har bygget i Gjeddetjern og at den nå ikke er aktiv der. Uansett interessant å se hvordan den har bygget dam og setter området rundt under vann. Før høre med grunneierne om de kjenner til at det er aktivitet der og om det er uønsket. En kan jo drømme om en morgenkvist i kalt vær og vente med både kamera og eller rifle på beveren.