Egen nettside for foto

Jeg pusler med tanken om å utvide mitt fotoengasjement. Da blir det å lage seg en side der en presenterer sine beste bilder. Da ligger stammen ute på en test. Om det noen innspill til forbedringer og endringer hører jeg gjerne fra deg.

https://henriklorange.smugmug.com/

Henrik

Tasle i grensetraktene

Det ble muligheter for 4 nye dager inne på Finnskogen. Fortsatt ferie som skulle tas ut og mulighet til å jakte et par dager. Det ble i Gruset Statskog. 

Det å stå opp til normal tid når man kan sove litt lengre, det er seigt. Og opp måtte man. Det ble litt ekstra tid for å ordne sekk og slikt. Lånte sekken til Børris for å teste ny seg. Den gode gamle grå fra jeg var 15 er moden for utskiftning. En sekk i en alder av 35, får litt minner om bildet av Mikkjel Fønhus med bergansmeisen på vei inn i i skogen. Har en slik sekk hengende i en bod, den får nok en plass på veggen etter hvert. Bergansmeisen ikke den gamle Lillsport jaktsekken. 

Nåja, var det mimring over ditto opplevelser og vilt på sekken eller .....

Kunne nok si mer om det å ha nytt utstyr. Det ene var sekken, det andre var de nye støvlene og ikke minst ny jaktbukse. Her er det mye å ta av sammen med de turene jeg har trasket. 

Kan nå si at både torsdagen og fredagen ble det 5 - 6 timer ute. Torsdagen med lett snø i skogen, tørt og -10. Det var så det beit litt i nesa, fuglen satt forskjellig. Orrfuglen i flokk i toppen av trærne, gjerne i åpent terreng. Ikke klarte jeg å åle meg over en hogstflate på 100 meter. Det var bare å la dem reise der de dro. Storfuglen satt i typisk gammelskog, variert med furu og gran. De satt lurt til og slik at jeg ikke fikk en eneste skuddmulighet. Uansett ble torsdagen en fin dag. 

Fredagen ble annerledes. Mildvær og regn kom på kvelden, alt var blitt vått, snøen nesten borte og veien var som en eneste kjelkebane. Is i hjulspora og litt styresnø på utsiden. Hadde tenkt meg ned mellom veien og Rotnasjøen. Så begynte jeg inn under Hytjanstorpet, så seg jeg langsomt oppover og så var jeg på Mårhellaskjæret. Da jeg brak opp over kanten, vinden dro godt i furu og graner. Da lettet en røy fra topp. Ikke sjanse i havet på den. Litt etter i et felt med gran, og barmark under dukket opp en vinterhvit hare. Et lite øyeblikk og så var den borte. Så den igjen et par ganger. Skulle se tålmodighet kunne betale seg. Litt lengre inne lettet to storfugl fra topp igjen. Den ene klarte jeg å skyte etter uten at det gav resultat. Det ble nok bak, i all hast. Rundet ei myr og kom inn i granskog lignende den jag hadde sett hare i. Et lite bløtt drag rammet inn området og så smatt det ut en hare igjen. Der i litt stor skog ble det god skuddmulighet. Andreskuddet gikk rett i treleggen, og selv om jeg var inne i svingen. Gjorde en u-sving og søkte inn mot der haran hadde løpt inn. Jeg lirket meg opp gjennom det bløte draget. Mindre graner og mer bjørk. Så smatt haran ut igjen. Det gav ny mulighet og klart skuddtegn. Den ble borte og så løp jeg etter. Så der satt den og trykket mellom to små graner. Jeg kunne gå bort og gripe den og sikre en rask avlivning. -- en intens opplevelse -- det å overliste haren og lykkes etter flere dager i skogen. 

Lunsjen ble på Grusetsætra. Ett rom, en ovn, to benker og et bord. Enkel standard, og nå var det greit med litt varme i ovnen. 

Lørdagen var i Søndre Voller skog. Da hadde kulda kommet igjen og restsnøen var blitt hard. Nina og jeg bråkte som en trikk der vi gikk. Liten mulighet til å komme innpå vilt en slik dag. Vi kunne ikke jakte der inne så vi var på ren tur. Var innom Skriviltjern, før vi var over til Rundhaugen og så over Kalvberget til Gjeddetjern. En god mils tur som vi gikk på underkant av 2 timer. Da ble det lunsj på hytte med bålpanna på plattingen og utsyn over Skasen.

Nå støvla, de nye hadde jeg fått brukt 9 dager denne høsten. Det var å bytte ut de gamle "hunterne" til "myrdrag". Litt annerledes lest og ett nummer mindre. Da ble de langt mer faste om foten. SÅ var det hvor var det nå de klemmer og gnager. De gamle lagde en mekanisk betennelse og gnagsår over vristen. Ellers var de ikke ille de gamle. De nye hadde ikke gnaginga der. Det var helt passende for min lest. Litt smalere ved foten slik at de ikke gav den samme "ballsalen" om tærne. Høyre fot klemmer litt om hælen. Ikke gnagsår bare at den klemmer. Der den gnager er ved øverste hempe på snøringa. På innsiden slik at jeg får et lite gnagsår der oppe på leggen. Her blir det noe å jobbe med  :-)
Uttestingen av sekk gav et meget enkelt svar. 40 liters sekk er et minimum. Blir slikt når du drar med deg et speilreflekskamera, litt ved, kaffekjele osv. Det var plass i den gamle sekken og, men det handler om bærekomfort og egnethet. Det å ha en smalere sekk med brystreim og magebelte var bra. Magebelte sammen med patronbelte var ikke helt løsningen. Dag to uten magebelte, Da ble sekken "slingrete" med hare på sekken. Her er et og annet å tenke gjennom før valg.

Etter høst kommer vinter

Med restferie i beholdningen ble det 4 dager i ulveland, eller Finnskogen som det heter. Arbeid i trre dager og så kunne en pakke bilen og la jobb være jobb. Det var i grunn godt.
Det å komme opp til hytte som var lunken, låse seg inn og ordne det som skulle ordnes før dagen etter. Det var å stå opp ganske tidlig for det skulle noe lengre inn for å jakte.
Det er noe med det å være aleine og ikke skulle være hektet opp i andre. Det å kunne stå opp, lese noe, gjøre små ting du tenker du skulle gjøre, klargjøre for tur i eget eller gjerne passende tempo. Det er noe eget. Den friheten det er å ikke måtte forholde seg til at andre har forventninger til det ene eller det andre. Du kan bare la deg styre av dine egne forventninger. Enkelte kan kanskje kalle det egne indre fengsler. Det å la kun egne krav til seg selv styre rekkefølgen på hva du gjør. Så er det jo et spørsmål hva er det som lager dine egne krav og forventninger til deg selv. Det kan være så mangt, det blir fort en sosiologisk og psykologisk analyse av hva som påvirker en. Du kan sikkert kjenne på fornemmelsen av at: "jeg burde...." eller "noen mener jeg skulle ...." osv. Det er der vi får på oss krav og forventninger fra andre som vi kanskje lager til oss selv. Mertons "generaliserte andre" er der stadig og legger krav på deg til hva du tenker at andre mener at du burde gjøre, og så er det bare din egen måte å lage krav til deg selv. Kanskje er det krav og forventninger som er noe du mestrer, g om du ikke mestrer det så blir det en annen sak.
Det er i dette spennet vi er i i arbeidslivet. De kravene du setter til seg selv og hvilke du føler på at blir stilt til deg fra leder og organisasjonen du jobber i. Det å kunne kople fra dette, slik at du kun er ute på din egen lille reise i noen dager er en frihet en må nyte.

 Foringstreet vi har er en interessant liten sak. Du verden så mye småfugler vi har samlet omkring hytta etter at vi lagde den. Det å ha en skikkelig foringsautomat som varer er et gode. Så Erik og jeg dro ned søndag, Da var foringsautomaten full. Det tilsvarer 5 -6 kg solsikkefrø. Jeg kom opp onsdag kveld. Da var den tom....... Ja, tom! ganske enkelt helt fantastisk hvor mye frø som går med. Spettmeisen setter seg på kanten og "strør" om seg med frø den ikke vil ha. Granmeis, dompap, kjøttmeis, toppmeis er frem og tilbake i stadig henting av frø. Skulle tro at det under var en haug av tomme skall. Det var det ikke, nærmest renset. I løpet av de fire dagene gikk det med ca 10 kg solsikkefrø, nøtteskrika, flaggspetten var innom i foringstreet og selv en skjor var der. Her blir det en jobb med å sikre foring med jevne og ujevne mellomrom.
Etter høst kommer vinter! Ja, det er jo slik, og i år også. Det var meldt om snø på tirsdagen. Da jeg kom på onsdagskvelden var det litt rester etter slaps og snø langs veien. Da jeg kjørte innover mot Hytjanstorp var det økende mengde med snø i terrenget. Da ble det vel en god test av ny jaktbukse. Det var en dag med antydning til blå himmel og med melding om tåke hele dagen. Juhuu, ..... tåke på Finnskogen er det samme som å gå i ring og rote med retning osv. Du får et terreng som er uten konturer, ingen sol å styre etter. Alt er avhengig av deg selv. Da var det greit å ha et minikompass i sekken. Bruker ikke kompass til vanlig. Anskaffet et par minikompass til å ha i sekkene. De måler 3 x 4 cm. Kun for å sikre seg selv og ikke noe utstyr for å lære bort bruken av kart og kompass.

Nåja, det kom ikke i bruk denne dagen. Været var greit frem til lunsj. Å gå i tidlig vinterskog, snø fra barmark til midt på leggen, antydning til blautsnø til skare. interessant å se hvor fugl nå satt. Ikke så enkelt og jo høyere opp jeg kom dess mer skare ble det. Jeg gikk i trakter det det satt fugl for fire uker siden, og i dag var de ikke å se. Først etter lunsj var det noe å mene noe om. For det første hadde orrfugl og storfugl vært på veien nede ved Bjørsjøtorpet. I skogen videre innover var det interessant fugleterreng. Tåka pakket seg omkring i skogen så det var sikt omkring 100 meter. Ikke alltid lett å se over åpne myrer. Så i all enkelhet så var det en 5 - 10 orrfugl som lettet på 85 meters hold på ei myr. Etter det var det igjen stille. Inntil jeg kom til veien. hadde egentlig gitt meg for dagen. Ned til bilen gikk jeg på veien, kom rundt en sving og der i andre enden av sletta stod tiuren midt i veien, 85 meter igjen og borte var den.
Dagen etter var det klarvær. Da var det å prøve seg i en annen del av terrenget, gikk inn fra nordsiden. Med kuldegrader på natta var skaren skarp og du kommer ikke innpå fugl når du bråker som majorstutrikken. I en skogsbilvei var det spor av et hundedyr. Revespor hadde jeg sett. Her var sporlengden for lang til å være rev, men sporene var ikke mer enn 6 -7 cm breie, vanskelig å måle lengden på dem. Antagelig en ensom ulv som hadde trekt forbi. Jeg endte med en skuddsjanse på storfugl i løpet av dagen. Og det var my rar industriskog jeg var innom. Der var det lite med fugl, selv om jeg i dag var bort i 7 - 8 fugl i løpet av dagen. Kan tenkes at jeg nå etter hvert har fått et inntryk av hvor jeg kan klare å finne fugl i terrenget.

Lørdann ble også en tur ut med Nina som rævdilter. Da valgte vi lavlandet og sikret oss områder uten snø. Da også i et område der jeg hadde sett orrfugl fra bilen. Ikke det at det hjalp oss denne dagen, så ikke fjøra, og fint vær var det da hvertfall :-) Det er jo viktig å ta med seg det gode.
På søndann ble det til å gjøre små og store gjøremål omkring hytta. Må se til det siste mot vinterklargjøring. Sjekket takrenner nedløpsrør, og det endte med å skru ned et nedløpsrør da det var dønn tett. Tjåka fullt av barnåler, et annet hadde fullt gav røtter i bortføringsrører for vannet. Greit å ha ryddet unna det. Da vi dro var nok hytta klar for vinter og ja, foringsautomaten var fylt opp til randen.

I gamle trakter og ny skog

Det er lenge siden jeg jaktet på Kongsvinger-sida. Denne jakthelga (20-22.10) ble det det. Har jakta i de traktene for leeenge siden. Sjekket hytteboka, faktisk var det i 1988, 29 år det er store forandringer i skogen det.
Eirik og jeg fikk avtalt at vi gikk vest av Skasen første dagen og i Sæterberget andre dagen. Vest av Skasen hadde Nina og jeg gått i, på blåmerket sti, i sommer. Nesten så en kunne tenke seg å være kjent. Vel det var vi ikke. Skogen har forandret seg siden sist fatter og jeg jaktet der. Skogen var annerledes og vi var bedt om å gå i ytterkant av terrenget. Dette for å ikke støkke elgen ut av terrenget. Torgersrud fortalte at det var lite elg i skogen.
Vi støtte på fugl ved Nattneset, og ellers ganske lite. Det var ved Nattneset vi hadde kontakt med både orrfugl og storfugl. Det var godt og litt kjedelig at fuglen klarte å lure oss. De fire orrfuglene som satt tett ved veien rett etter Nattneset var de vi var nærmest en skuddsjanse.
I løpet av dagen så vi 11 fugl til sammen.
Vi var innom Torgersrud på vei hjem. Fruen fortalte om sitt måte med ulven og at de hadde revirmarkerende ulv i området. Det er ikke Rotnaulven. Den ene markeringen var nede i hagen, mellom huset og Skasen. Jan Petter fortalte at ulven hadde tatt en elg i sommer ved Morttjernet. De opplever at det er for tett med ulv og at det er så lite elg i skogen at ulven vil flytte på seg. Da er ulvesonen for liten. Det er nå ulverevir på begge sider av Skasen. Ikke rart at vi ikke ser elg mer, i fjor hadde Torgersrud sett 6 elg under elgjakta og skutt 3.
Vi fikk en græselig trivelig stund ved bålpanna før vi gikk inn og ordnet oss middag.

Dagen etter var vi i Sæterberget, startet ved Ormtjern. Vi vandret i åpen furuskog, så gikk vi i blandingsskog og i ren granskog før vi endte nede i furuskog som var tynnet og stelt for videre vekst. Det gav veldig forskjellig mulighet for å treffe på fugl. Det blåste kraftig og det gjorde det vanskelig å fange opp fuglen da den lettet. Vi støkket 5 storfugl fra kvist etter lunsjen. Lunsjen hadde vi på Gapahuken, utsikten mot øst. Fantastisk utsikt mot Sverige.

Skasberget rundt

Vi var kommet til midten av oktober. Det var en passende helg uten noen andre aktiviteter så da kunne vi ta en rolig helg på Finnskogen. Etter ditto ordning for golfklubben kom vi drøyt 2 timer etter skjemaet avgårde. Det var ikke snakk om noe ekstra denne kvelden, Vi rakk Nytt på Nytt og pizza til den.

14.

Vi startet dagen sånn passelig, Vi var enige om å dra opp i Skasenden å gå derifra inn mot Sollia. Før vi pakket sekken så var det litt fiksing for golfklubben. Så var det avgårde og opp til Skasenden. Der ble bilen parkert og så startet vi på blåmerket rute. Det var mest å følge veien opp i Skasberget. Den blåmerkede ruten gikk innimellom inne på noen gamle stier/veier. Men for det meste gikk det oppover på veien. Skogen stod om oss på den måten jeg etter hvert kaller industriskog. Hogstflater som er beplantet. Der skogen er i lik alder, samme sort og har stått tett. Det blir tynnet og da er monokulturen etter hvert fullkommen. Granlegger bare for kvist. Det er 2 - 3 meter mellom treleggene. Det er så tett at grana har kun døde kvister nederst. De blir mest som furulegger, bare gran. Grana daner så et ganske tett tak som ikke slipper ned lys. Sikt lang fremover og ingen underskog. Det er mose som vokser under denne skogen. Kjedelig skog og da med mangelfull biotoper for mange dyr. 

Nå vi møtte noen elgjegere som hadde bikkja oppe i Skasberget. Sjølv trakk vi innover åsene og fant stien inn mot Sollia. Der inne var det en god gammal finneplass. Antar at det var en finneplass i sin tid. De fleste bygningene sto godt bevart. Kanskje hovedhuset som hadde mest slitasje. Skåler og buer var i beste velgående. Det er godt slike steder holdes i hevd. Det kunne vært greit å fått fatt i ei slik skåle til Lyngstua.
Vi gikk videre, tok stien mot Dølsjøtorpet. Ikke at vi hadde tenkt oss dit, bare slik at vi kom til Søndre Dølsjøen. Der kunne vi raste og strekke oss i lyngen. Det ble en god bålplass og kaffe i kjelen. Da er live godt når sola varmer en og en venter på kaffe fra kjelen.
Det ble både kaffe, matpakke og noe fra muleposen. Alt slikt høre med på tur og er godt for å lade opp energilagrene til videre tur. Det å unne seg å ligge i lyngen og trekke pusten, kanskje slumre er viktig for ved og vel. Samtidig går tida så sakte da. Sakte tid, fremfor jaget........
Nå vi skulle vel heim og. Skulle turen gå i samme rute tilbake eller skulle vi strekke oss litt lengre og gå rundt. Det ble det siste.

Vi gikk opp til veien og fulgte den til der stikrysset tilbake til Sollia. Der fulgte vi gjerdet langs den gamle åkeren. og så dukket vi inn i skogen. Vi fulgte langs kanten av en gammel hogstflate og så var det inn i skogen. Vi kom inn på tjernet nedom Sollia og videre ned til veien. På myra atmed tjernet støkket vi en røy. SÅ kom vi ut på vei, fulgte den nedover og kom til Lønhaguen. Kunne ikke se så mye til den der vi gikk, tok til høyre i krysset. Så rettet vegen seg opp og gikk mot Skasberget. Om det var 3 eller 4 km rett fram så var det hvert fall litt bølger på vegen så den var ikke et monster å gå. Har løpt Haslemostrekka, 9 km rett og flat vei. Her gikk det opp og ned så det ble med variasjon. Kom til Halvors Tårnet. Opp i det var det fint, og skogen dekket for utsynet. Da ble det noe betre lengre framme der hogstflata åpnet opp. Så var det videre ned til der Finnevegen kommer fra Svullrya. Der går det og opp til Skasberget. Skilt til Skasenden med 5 km. Derfra var det kun sti, der de gamle finnene hadde tråkket spor ned til bygda Kirkenær. Det var opp og ned på Skasberget over til Skytresætra. Derfra gikk stien godt nedover, over Bratteberget og helt ned til Skasen. På både Skytresætra og Bratteberget hadde det bodd folk i sin tid.
De siste km kjente vi i beina. Litt møre i låra til å ta i mot vekta i de siste bakkene ned mot Skasen. Greit det når du har 20 km i beina.
15.
Dette ble en litt roligere dag. Grått og stilt, 8 - 9 grader. Var meldt at regnet skulle komme. Det var greit det. Jeg var en tur ute på Ølvikødden. Henta inn en av stokkene som lå der. Så ble det til å skjæra til en krakk i stokken. Godkjent som forsøkskanin. Litt for smal i stokken til at den ble så god som han kunne. Da er det erfaring med det og så kan neste bli betre. Må bare finne en passende furu å felle.

Grønsennfjorden rundt og litt til

Det er i de dager at høsten kommer, da er jegerne litt rastløse og så kommer de seg ut i og får gått av seg rastløsheten. Mikkjel Fønhus sa det vel vel så godt:

"For jaktas skyld går mannen fra gård og grunn, mens for kjærligheten går han fra sans og samling" fra Der villmarka suser.

Nå det er alltids rom for det ene og det andre. Det ble tre av oss i år, ingen kort for all småvilt, kun for orrfugl. Andre del av jakta omkring 23. september. Det var vel ikke helt som ønsket, og endringen kom av omlegging til kortkjøp gjennom Inatur. Får se hva dette betyr i fremtiden. 

Eirik og Bjørn skulle komme fredann. Jeg dro torsdann. Da ble det en dag med jakt aleine i kjent terreng. Eirik forklarte hvor nøkkelen lå. Jeg kom opp i mørket i øllev-tida, fram med hodelykta og inn til nøkkelplassen. Der lå det da ingen nøkkel. Leita hele nøkkelplassen rundt. SMS til Eirik, to sekund og han var på tråden. Lette meir og da dukka nykkelen upp. Han hadde gjømt seg og ikke lett å finne. Det var den følelsen, stå der inne uten nykkel! Det roa seg jo og inn kom jeg i kald hytte. 4 grader inne og ute, det ble ikke varmt med det første, fyra godt opp i klebersteinsommen. I løpet av natta blei det å karre seg ut og legge i meir. Da var det rimelig temperatur på morran. 

Så var det ut etter frokost. Ble runden omkring Grønsennfjorden. Først gjennom orrelia mot nord så over mot vest og så sydetter langs med vatnet. Det var vått i terrenget, vatn over alt. Borka var vår etter kort tid. Støvla var tette, og vatnen seg inn i borka, ned i hosoene og landet i støvla. Der blei deg godt og vått etter hvert. Kan si støvla var tette hvert fall. Støkka en fugl i orrelia, og på andre sida støkket jeg fler. En halvveis sjanse gav meg en skuddløsning, vel rusten jaktform. Det var såpass med vatn i terrenget at jeg valgte å gå den lange runden. Å krysse elva mellom Grønsennfjorden og Nestevaten var ikke interessant. Tanken var å gå om Movatnet. Ved Strø snakka jeg med to damer, Hu ene skulle padle på Movatnet og fikk vite at det var en klopp over elva mellom Nestevatn og Movatn. Da blei det en gange mellom vatna, på en tange med hus på ene sida og bjørkeskau på andre sida. Jeg valgte bjørkeskauen og støkka tre orrfugl på den betan bort til elva. 

Der ble det lunsjbål og kaffe. 

Ruta etter gikk over brua og på nedsida av Fiksusmyra mot Jaslangen, Støkket tre orrfugl på undersiden av Fiksusmyrene. Og derfra ble det stille. Krysset myra og på oversiden mellomveien og myra. Gikk i terreng der det kun og og burde være fugl. 

Støkket totalt 11 fugl den dagen. Hytta ble varm til Bjørn og Eirik kom opp. Varmen slo godt inn da klebersteinen ble varm. 

Dagen etter la vi turen mot Jaslangen og i retur. Max, den welch springer spanielen, var meg og gjorde hva den kunne med å søke etter fugl. Ikke langt fra grenda var det litt mer fart i bikkja, teken til at det hadde sittet fugl der. Bikkja var oppom meg ved Bjørn. Da støkket jeg ut ei orrhøne, den dro rett fra, ett bomskudd og så falt alle brikkene på plass, skudd to gikk og høna klappet sammen der foran. 

Det var noe med følelsen av å være i gang igjen. 

Videre bortover i lia var det en fuglekjenning til, og det var det eneste. En ellers rolig dag i skogen. Ved Jaslangen kom vi oss ned til Movatnet der vi rastet. Opp til grenda igjen hadde vi ikke en fuglekjenning. Bjørn støkket en mår. Første gang jeg har sett mår i frifart i skogen. Det var en artig opplevelse, samtidig en påminnelse om at rypebestanden holdes nede av jakt og smårovviltet. 

Kvelden ble hyggelig med Ellen og Ivar. Startet der nede med en fordrink før vi gikk opp til oss og lagde middag til hele hurven. Det ble en god og lang kveld. 

Dagen etter, søndann gav oss gråvær og kjedelig regn. Det ble til at alt av bukser og støvler igjen ble fylt med vann. Vi jaktet oss gjennom de liene vi kunne. Ikke så mye som en fjær å se. Det ble en passe lang dag. Vi sikret oss å få båten i naustet før dagen var omme og at vi låste og dro. 

I midten av september

Det var en helg der Nina, skulle være borte. Da ble det litt spontant reorganisert helg, med en tur til Finnskogen. Ordnet meg med et jaktkort på Gruset Statsskog.
Lørdagen ble i nærområdet. Jaktkortet gjeldt kun søndagen. Så da ble det en liten runde omkring hytta, og så med kameraet opp i Vollerskogen. Det var verdt å ta seg en tur opp og tenke både foto og om det var noe å se i årene.

Krysset opp ved Skrivilvegen, over rovviltgjerdet, så gikk jeg mot øst. Holdt meg der det var stor blandingsskog. Var ikke så interessert i monokulturen i plantefelter eller der furuleggene står på rekke og rad. Gikk der i de lavere partiene før jeg dro meg oppover i skogen. Ikke mye å registrere. Kom opp til 90-graderen på Skrivilvegen. Der holdt jeg meg mellom vegen og en hogstflate. Litt fuktig drag der, renner bekk der inni mellom. Og sannelig så ble jeg var av et hode og en hals, så lettet tre orrer, litt lengre oppe gikk det opp to til. Sannelig et kull og det var godt å se at skogen igjen har fugl å by på. 
Så ikke noe mer den dagen. Luftet hagla med å skyte på noen leirduer. Kan ikke si man var inne i flytsonen.

17.09
Dette var en dag da jeg skulle ut i nytt terreng på jakt etter skogsfuglen. Litt rusten i gamet etter å ha rævdiltet med fotoapparatet noe år. Inn til Gruset Statsskog. Oppe i gryningen, og ute før det var godt lys. Parkerte bilen før 7 og begynte langs veien mot syd. Inn i noe krattskog langs med en bekk. I det jeg skulle prøve å krysse den så lettet en ørrhøne. I god ubalanse var det bare å se den reise. Det ble noe usikker søken etter terreng å gå i. Mye planteskog der jeg startet. Endte på toppen av Haugsberget. Da jeg stod der så hørte jeg en låt fra sydøst. Et ul, så ett til. Klokka var så vidt kvart over åtte. Jeg stod der og hørte på hylekoret. Det lød som ulv for meg. Det var langt lengre ul enn for 14 dager siden. Det var kanskje tre - fire som vekslet på å holde det gående.
Derfra gikk jeg på ryggen nordover. Krysset litt hit og dit, støkket ført en så en annen, skjøt etter en som gikk fra topp. Støkket på ny 3 som satt under meg og utenfor skudd mulighet. Da jeg var kommet over Styggdalsberget og ned til Svarttjern hadde jeg vært i kontakt med 11 fugl. Det var en god start på denne jakthøsten.
Etter lunsj ble det kryssing opp i Mårhellaskjæra. Inn i gammalskog med fuktige drag. Støkket en tiur jeg kunne ane, Så en orrhane. Alt på langt hold. Fant en passende fuktig droge å følge. SÅ lettet en ny tiur. Hørte det på bruset i fjæra og bråket. Den var bak endel bush, så kom den i en liten glenne, borte bak noen trær igjen og framme i en mindre glenne. Jeg holdt igjen skuddene, skulle kanskje ikke det, men en deilig opplevelse. På vei ned mot vegen ved Hytjanstorpet var det en ny tiur som ble støkket.
Deilig mange opplevelser og med trøtte bein etter 8 timer i skogen. Ingen fugl på sekken, og med mange gode øyeblikk der ute.
Og ny støvla gnog på ett bestemt punkt på leggen som det seg hør og bør med nye støvler.

Stille i skogen?

Forrige innlegg var i starten på september. Hmm.... så har det vært stille etter det, akkurat som om man ikke har vært på tur.

Det handler nok om spennet mellom den travle hverdag og tid. Tid er noe som kommer sa afrikanerne tidligere. Tiden går sier vi ofte i vesten. Hva som er rett kan man jo diskutere. Det er jo et interessant lite perspektiv på at tiden kommer. Den tiden som er her og nå er du i og det som har gått er passert og uforanderlig. Det som skjedde det skjedde. Eneste som kan endres er din egen oppfatning av hvordan du ser på det som skjedde.
Vel skal nok bruke litt tid å finne frem til det som har skjedd på Finnskogen, Vestre Slidre, Skasberget rundt og litt til. Det får komme litt pø om pø.

Høsten er i anmarsj

Forrige helg med barnebarn  til Nina og to lånebikkjer på Finnskogen. Hektisk og lite annet gjort. Så det var rom for å gjøre en sak denne helga. Roe ned og stable ved.
Den stablen vi hadde begynt på var for liten i bunn og seg ut. Rundstabler må være store nok i bunn for å bli stabile. Da var det bare å bygge opp, lage luftinger og sikre at det stabilt. Passe høy og ved for en sesong.
Vi hadde laga til et godt foringstre til småfugla. Det var foret opp. Småfugla hadde ikke tømt foringsautomaten så det var god trafikk på treet. Det var mange forskjellige på besøk. De for frem og tilbake. Den ene etter den andre. Spettmeis,toppmeis, granmeis og kjøttmeis. Hvor mange det var vet vi ikke. Det var hvert fall aldri ro i fortreet. Det er hvert fall sikkert at foringsautomaten må fylles jevnlig til vinteren. Den rommer 6- 7 kg solsikkefrø slik at det skulle holdet et par uker av gangen.
Vi rakk jo noe annet også, som å lage Davinci's bro. Byggesett for ulike oppgaver i seminarsammenheng der samarbeider tema.
Det var farger i lyngen, der er derfor jeg skriver at høsten er i anmarsj. Om ikke mye farger så hadde blåbærlyngen kjent på høsten. Hadde ikke vært kaldere enn 2 pluss, dog fargene var i ferd med å endres.

Det var en helg som var god i alle sammenhenger. Det var mulig å sitte ute, gjøre ulike saker ute. Det var rom for fortsatt å bruke shorts, og det er jo godt slik sommeren var. Forrige helg var jo bedre enn sommeren for øvrig og denne helgen var også god og varm.

August og molter

Så var det over to måneder siden jeg har vært inne i Vassfaret. Alt for lenge spør du meg. mitt fotoprosjekt har ikke løpt helt som jeg hadde tenkt. Det har nok handlet om prioritering og vilje til gjennomføring. Det gir uansett et reelt læringsmoment og mulighet for å finne en løsning for å gjøre dette mer helhetlig det kommende året. Det være seg bruk av objektiv, innstillinger, filtre og hva det nå måtte være. Blir å sette seg ned for å gå gjennom og ikke minst se hva som er gjort, hvordan det er gjort osv.
Det får så være å utbrodere her. Da heller å si noe om siste tur innover. Det er jo slik at vi er rimelig godt kjent i nordre del av Vassfaret. August sier molter. Det betø en liten rundreise for å både finne og plukke molter. Hedalen.no viste til at det var godt med molter så det var med forventning at vi dro innover. Vi trives godt uten for mye folk omkring oss. Nå var faktisk koie-naboene der. De skulle ned dagen etter så vi ble for det meste alene uansett.
Tanken var å ta turen oppom fotoplassen, og det ble det ikke noe av, prat med naboene. Slik blir man jo kjent og kan tilpasse oss hverandre. Tross alt andre gangen på 1 år at vi ser dem.
Torsdagen la vi i vei sånn passe tidlig. Jeg hadde sjekket både fotoplassen og elva. Elva var noe større enn vanlig. Det betød at krysningsplassen ved Trytetjernsvelta var delvis under vann. Om en ville kunne en krysse, og med god sannsynlighet for å bli litt våt på beina. Da fikk det heller være og og heller legge turen opp i Suluvasslie. Det e molte der au! Vi juksa oss opp med bilen til veidele mot Slasætra, derfra tok vi beina fatt. Vi har slikt eit myrdrag oppe i lia der vi veit det er molte. Og molte fant vi. Den stod der under grana eller litt mer ute på myra. Pakket godt inn i hamsen sin, enten som kart som ikke viste seg eller raude og runde. Enkelte var nok forgagne, stod der med 1 og 2 kanskje 3 kuler i molta. Planta hadde gitt seg og klarte ikke bære frem meir. Vi saumfor myra der oppe i 8 - 900 moh. Fant omlag en halvliter å ta med seg, kanskje noe mindre, her trengtes en uke med varme i været var den gode konklusjonen. Hva da med myrene lavere i terrenget på hallingsida av dalen?
Vi gjorde vendreis og kjørte opp til Strøsdammen. Derfra la vi veien inn på hallingsida av dalføret. På veien til den ene myra tok vi rasten, før vi sjekket ut den ene og den andre plassen. Den ene godmyra gav lite av seg i år. Nokre bær var å finne, men ikkje noe å skryte ta. Vi endte med drøye liter'n med molte og så var det det som stod at da. Og sannelig etter drøye 6 - 7 timer ute kom vi ned til oss sjølve før regnet satte inn.
Regnet kom i løpet av kveldingen. Det var vått i skogen allerede og våtere blei det. Bekken fra Slasætra - kommer fra myrene sønnafor Slasætra gir et godt mål på hvor bløtt det er i terrenget. Ved kloppen har vi ein stein som blir målet. Er den helt tørr er bekken nærmest en sildre renne. Er den blaut, og du kan trå på ham uten å å få vann på støvlen er det lite vann i terrenget. Om den er under vann, slik han var da vi kom er det bløtt. På torsdann da vi kom ned fra tur nærmet vi oss at tuppen på ham ble klar av bekken, og på fredann var det atter 5 cm som skyllet over tuppen. Da er det vått! Det var nå sånn det var vantet så vi gjorde det vi skulle og dro etter hvert ut. Vi har jo slikt å gjør og føre før vi skal på jobb att etter ferien!

Nokre dager til fra Finnskogen

Det var slik at vi hadde ei uke på Finnskogen før vi var buden i et lag ved Fredrikstad. Og etter det ble det opp igjen og da med et barnebarn. Da var det rom for å ta opp gamle kunster fra den gangen vi lagde barkbåter og andre seilskuter. Det var noe som skulle gjøres sammen med ideen om at det skulle overnattes i telt. Alt til sin tid.

Det å ordne med reale barkbåter var mulig da vi fant noen gode barkstykker i skåla. det ble spikket og justert, lært bort litt om å uthule barkebåter. Det var noe som skulle prøves og så var det skikkelig båt da. Frem med passende trestykke og dertil andre materialer. Lim, stifter, stoff til seil og tau. Så ble det saget, limt og ordnet med det meste og fram kom det en passende båt som kunne seiles fra brygga og mot robåten. Med god sørvest stod vinden bra til. faren for at båtene skulle forsvinne var minimal. Da var det bare å komme seg ned til Skasen og ut på skjæret for sjøsetting. Ble både en og to seilaser den ene dagen.
Så var det det å ligge ute i telt. Det å ha med en 7 åring på tur er lett match. Det ville bli den første faktiske teltovernattingen for henne. Så det var jo litt i spenning hvordan det ville arte seg. Vi fant en teltplass ute på Ølvikodden. Hu var med å bestemte plass sjøl. Skulle ikke være helt inn på hytta. Greit for meg. Telt ble satt opp i fellesskap. Plass til å bål/grill-panne var det og der. Så gikk vi bort i kveldingen. Med sekk, oppblåsbare liggeunderlag og soveposer. Dette gikk strålende, grillen ble fyrt opp og litt furuved ble lagt på. det ble grillet og pratet. Vi fikk med oss abboren som jaget ørkyte i vannoverflaten, og 17 hvitkinngås som dro ut fra Ølvika. Litt ut på kveldsleite så gikk 7-åringen og la seg. Litt urolig, en liten lyskilde innenfor teltduken var greit så ble det rolig. Vi to voksne satt ute og pratet og nøt stillheten.

Så var det vår tur til å ordne oss for natta. Inn i teltet fra hver vår side. Lange kropper som skulle ha av seg litt tøy, og stable seg ned i posen. Det lot seg gjøre og så vekket vi nok 7-åringen ørlite. Så ble det stille igjen. Sjøl lå jeg med hue lavt og beina høyt. En tue som skulle være mjuk, var fast og fin. Lå så hendig og gnog i setemuskulaturen. Snudde meg slik at jeg fikk tua i ryggen i stede, da kunne jeg ligge der som en annen banan for natta.
7-åringen hadde nok ikke sovnet igjen. Lurte på om N var våken. Var litt urolig, litt redd å forstå. Det var jo bjørn i skogen. Hmmm... var denne bjønneruka som var arkivert og plassert på do som kanskje vekket ideene om bjørn i skogen. Hver en lyd som kunne høres var jo minst en bjørn der vi lå. Ulv snakket hun ikke om, selv om det på do under bjønneruka er arkivert en "kabel" fra ulv. Vi hadde snakket om dem begge. Disse lydene som høres så godt når du ligger under åpen himmel eller i telt bar helt inn i barnesinnet. Ikke et eneste filter som tok ned lydene. Utryggheten for det du ikke kunne se ble for sterk, så da var det en liten runde med å kle seg og tusle tilbake til hytta. Gikk i mørket natta tilbake. 7-åringen ønsket å holde i hånde der vi gikk. Ei barnehånd som knuget seg fast i din. Det å gå i mørket i skogen. Snuble i en tue du ikke så, tråkke på en kvist som knakk. Det at det knakk i kvist, under våre føtter fikk 7-åringen til å knuge enda litt bedre i handa.
Så sov vi natta inne likevel. og vi kunne snakke om opplevelsene dagen etter, og jeg fikk lov til å pakke ned telt og hente sakene ute på Ølvikodden, det var jo litt regn i lufta :-)

Finnskogsdager

Sommerferien var igang, endelig og så kan vi snakke om yr.no været og slikt. Det er ikke noe vi kan endre på så det ble som det ble.

Det å starte ferien på Finnskogen - i ulveland var en grei beslutning. Det er jo slikt som skal gjøres og føres så da førte vi den og. Kan ikke si vi gjorde annet enn å satse på sol de første dagene, og det fikk vi jo også. 

Det var jo vær for mer enn å ligge på brygga så det å sjøsette kanoen på Rotnasjøen ble gjort. Inn gamle Hytjanstorpvegen. Blindvei stod det. Kartet viste at den gikk hele veien rundt. Da kjørte vi den. Litt inn på der var det kjørt på pukk for å utbedre. Greit med bild som er høy under buken. Omtrent ved Rotnadammen lå ei bjørk over vegen og litt lengre framme var vegen gravd over av bekken. Nja, litt sondering og tilrettelegging så ble bjørka kjørt over og bekken passert. Da kunne vi finne en vei ned til Rotnasjøen. Den padlet vi i stadig bedre vær. Ikke noe å klage på det. 

Vi dyppet en sluk i sjøen. Går jo gjedde og abbor der så forventningen var ikke stor. Satte på en droppen sølv og rød, med en gummifisk etter. Hadde ikke tro å den så da var det greit å la den henge etter. Da vi tok bilder av vannliljer og surret rundt ble linen slak, og da vi fikk bevegelse i kanoen så --- satt den i bunn eller? Nja de var akkurat som om den hang i en grein eller noe, jada kjent fra gamle dager, det var nok en gjedde som stod og stanget. Om litt så gav den seg til kjenne. En passe stor på noen og 40 cm. Fikk nå buksert og håndtert denne gjedde saken. Da kunne vi jo krysse av for gjedde også i år da. 

Lengst mot nord i Rotnasjøen tok vi inn i pollen, der fant vi ferskt avgnagd kvist av bever og noen ender lå der inne. Grei plass å ta lunsjen gitt.  Der var det bare å "chille'n" i sola, drikke kaffe og nyte roen de stille skogene gav. Det var mulig å tenke seg om og vite at man var midt i Rotna-reviret. Her kan de rusle ulv forbi, det er jo de som reker forbi ved Skasen og. Spor har vi sett av dem, men ikke snurten av dem. Og folk er så redde for at de er i skogen. Kan ikke si jeg lar meg uroeveldig.

Den neste dagen var værmessig bra for å gå på tur. Det var å pakke en passende sekk og så var det opp i Voller-skogen eller annet sted. I fjor var vi på Skasberget. Vi tok til på vestsida, prøvde oss på bygdevegen og stien til Skaslien. Det er flate åser og lite med utsikt. En og annen gløppe der det er høgd. Stimerkinga er grei, stien er lite brukt. Det blir nesten som i Vassfaret. Merkinga fra Fjellvatnet og til Slasætra er ok, og brukt av Nina og meg. Opplevdes litt slikt her og. Vi gikk nå turen lett og endte på Skaslien. Et gammalt bruk og egentlig en fin beliggenhet. Fint gammalt gult hovedhus. Et rød rundtømmer stabbur, en skåle og ei låve. Skålen så bra ut, vel ett hjørne har glidd ut. Lafteknutene har gått i oppløsning og da er det spørsmål om tid før det siger sammen. Et par vintre med godt om snø så er hjørne knekt ned. Låven så flott ut, der den var gjemt inne blant ny skog. Så kunne du runde hjørnet og se at skogen var i ferd med å ta tilbake denne plassen også. Låvebrua og hele den siden var knekt sammen og rast.

På kveldingen tok vi kanoen ut på Skasen. Det var vindstille og overskyet. Lite med mygg så da kunne en nyte roen av en sein padletur. Det fløt så stilt, støkket to ender, det var alt. Så ikke noe annet. Det skvulpet litt langs med kanoen når vi tok i, ellers fredelig stilt. Kunne sige inn mot sivkanten ved Meldalsbekken, så ringene i vannet etter en gjedde som rømte unna. Vi padlet forbi Villaen og ventet på solnedgangen. Ønsket de gode fargene og spillet i skyene. Det ble ikke de spektakulære fargespille i dag. Sola var dekket av for mye og høye skyer. Uansett en god kveld.

En av kveldingene tok jeg turen bort mot Meldalstjernet. Der hvor beveren bor. Ved bredden av Skasen ligger en beverhytte og de har holdt til i Meldalstjernet. Fulgte bekken opp mot Meldalen. Den gamle beverdammen på eiendommen vår var der fortsatt. Det gamle jorde og myra omkring stod under vann. Virket som om beveren hadde laget en ringdam oppe ved jordet også. Her kan kun ris dyrkes nå. Fulgte med videre inn mot Meldalstjernet. Møtte en ny beverdam i renna inne på myra. Fant og en og annen molte også, ikke de store mengdene, men bær var det. Kom såpas langt inn på at jeg så selve Meldalstjernet. Så stokkene fra beverdammen, den var tatt opp av folk, Sikkert han Sigbjørn som har holdt på, han mente beverne var en "plage" der i tjernet. Rundet rundt, krysset en av grøftene og gikk ut mot bekk og grøftekrysset. Da smalt det i vannet og en stime etter beveren syntes i vannet. Den tok grøfta vekk fra meg. Så da var det bever i teigen, selv om det var lite nygnagd virke.
Nok om det, badevann var det lite av 18 grader i Skasen, Jeg dyppet meg og merket at det var kalt i sjøen i år. Heimmyra gav godt med molte så den må kanskje stelles litt for å gi bær jevnlig. I det hele en grei start på ferien i år.

Gutta med på tur

I år var det en litt annerledes tur. I fjor i Jotunheimen, i år tok vi padleårene i bruk, og padlet Telemarkskanalen. Et tre netters opplegg. Vi kunne startet i Dalen, og det ville blitt for langt. Vi startet ved Sandodd og utløpet av Bandak. 

Det var tre dager med sol, regn før og etter. Bra med god timing. Vi startet på kvelden onsdann. Ble kjørt opp med kanoer og ting og tang til Sandodd. Kl 22 satt vi i kanoene og padlet oss rundt Bandaksøy før vi gikk i land på Gulløy. Der tok vi natta. 

Det var en liten enkelt øy å legge seg på. Det var greit å rigge seg for natta. Børris rigget den ene fiskestanga og hadde på fisk der i vika vi lå. 

Morgenen etter ble vi vekket av lett vind. Det tok noe tid før sola rakk over kammen ned til oss. Det ble en god dose kaffe på primus. Ny innkjøpt primus fra Elements- Den virket bra og som så mange av disse gassprimusene har denne og en svakhet. Den var vindutsatt. Trenger en leskjerm for at den skal være god i litt trekk. 

Denne første padledagen ble todelt. Vi somlet oss ned til Kviteseidvatnet. Det var 3 - 4 km og det ble fisket hele veien. Det var så det ble rent morsomt. Vi fikk godt med fisk på høylys dag og med dårlig utvalg av spinnere osv. Før vi gikk ut på vatnet ble det lunsj og rens av fisk. 

Det er noe med å være sammen over tid. Ingen PC'er tilgjengelig. Ok, nett på telefon og håndholdte maskiner. De var ikke noe å bruke hele dagen uansett. Vi hadde nok med å padle. 2 i hver kano. Da blir det tid for å ta en prat med den man sitter i kano med. Det være seg om det som skjer i dagen, det en ser omkring seg eller om det å padle. Tror nok at i kanoen med gutta ble det mye prat om diverse dataspill. Jeg er nok litt mer styrt av hva en kan se omkring seg. Det er likevel noe eget med det å sitte slik sammen i 3 - 4 -5 timer i løpet av en dag. Det er en annen tid med gutta enn å ha dem til middag og så sende dem avgårde med buss eller annet. Det å kunne ha denne tiden der en også bare er stille og har naturen rundt seg gjør også noe med det hele. 

Nå ble det å legge seg 3+1 i telt. Jeg har et ettmannstelt. Nja, telt og telt. Du finner lignende som strandtelt i syden. Mulighet for å lukke døra, og med to gode lufteventiler. Begge spretter opp med litt press mot teltduken. Og ikke minst det er en en-duker. Den var med på Vassfaret-rundt i 2009. Vintertur. Med den lette brisen vi hadde disse dagene var det rene ville gjennomtrekk. Teltet er greit til sitt bruk, og det skal fornyes til noe mer skikkelig.

Det var vind i ryggen da vi padlet. Det gjorde det relativt greit å holde tempoet oppe. Det ble ikke de store bølgene å snakke om, slik at vi unngikk landligge. De krevende padleopplevelsene var det ikke. Og det er i grunn godt. Samtidig ville det gitt enda sterkere opplevelser sammen som vil vist samhold og evne til å stå sammen.

Andre kvelden lå vi mellom Kviteseidvatnet og Flåvatnet. Det var en grei plass og med en enorm mengde av knott. På kvelden hadde vi kanskje den beste dyreopplevelsen. Vi så nok av ender, mest silender og hvitkinngås. Likevel var det denne kveldens opplevelse som var morsomst. Vi var ute for å fiske. Så var det noe som gle i vannet. Det var en kvist som gikk mot land. Så det var noe annet så forsvant dyret og kvisten lå igjen. Det var bever. Så padlet vi oss forbi stedet. Børris var på land et sted der det var en kvisthaug i vannet. Litt innpå var det et høl i bakken. Vi ble ikke helt enige om hva det var. Vi var litt lengre oppe og møtte vinden. Snudde og lot oss drive rundt svingen i elva. Da så vi det igjen. En bever inn mot land. Så enda en. Vi lot oss drive. Et par padle tak. En forsvant under vann. Så kom den opp igjen. Den ene trakk inn mot land og så opp på bredden. Vi gled nærmere. Så slo den i vannet med halen. Den dukket under litt. Jeg registrerte en tredje bever. Den på land kom ruslende ned igjen. kled rolig ut i vannet. Vi var nok ganske nære, for den ene valgte å slå alarm med halen igjen, og den som kom fra land gjorde det samme. Så var alle tre borte. Det var nok et beverhus Børris var innom på land. Vi passerte der bever'ne hadde vært. Så kom beverne frem igjen ovenfor oss nå. Vi lot beverne få fred. Og kameraet lå i leieren, selvfølgelig. Uansett en flott opplevelse og vel så god som å skulle få beverne på minebrikken. Kunne nyte synet og opplevelsen hele veien.

Nedover elva var vi tettere på hverandre. Inn mot slusene var det litt planlegging for å få alt til å gå godt. Vi fikk ikke prøvd å bli sluset med kano. Rutebåtene kom og ville begrense mulighetene. Vi trillet forbi, fikk se slusingen av Henrik Ibsen. 

Det var bare å nyte den siste delen av padlingen med til Telemark Kanalcamping. 

Sommerdag

Sannelig kom sommeren til Østlandet. En skikkelig god sommerdag kom denne helgen. Vi fikk endelig løsrevet oss litt fra alt som her vært å gjøre denne våren. Dro sent på fredagen og inn til Finnskogen. Der var det rolig og stilt. 

Lørdagen var kun fantastisk mht til sol og det at det var blå himmel og kun en lett trekk i været. Vindretningen skiftet stadig slik at været lå i ro. Det gav rom for de små gjøremål og en avslappende dag med kun naturen rundt oss som stimulans. Ikke ekstra med biler, PC'er eller annet tekniske ting. Ingen store plikter, skulle bare osv. Kunne regelrett kople fra og suge til seg alle de små inntrykkene en fikk av naturen rundt seg. 

Det ble å gå frem og tilbake til bommen et par ganger med bikkjene. Langsmed veien var det lite å se. Endel sommerfugler for rundt om, en svart og hvit fluesnapper i en av kassene. Ellers stille i fuglekassene. 

Nede ved Skasen var det mer liv. Det var faktisk mye ender å se. Silanda var en gjenganger. Ellers så vi kvinand og ikke minst endel fiskemåker. Vi talte dem ikke, og det var såpass at jeg merket meg det. Silanda her kom svømmende forbi ca 30 meter fra land. 

Det å få litt fred fra jaget var godt. Ikke det at det var nok, og bare for å minnes om at det er behov for mer pause fra jaget. Helger der en kan komme inn i de langsomme og stiller rom. Det må det bli mer av fra litt før ferien starter. 

Søndann var det tidlig tilbake, kun for å følge opp hageprosjektet, som er i sin siste fase. Nylagt gress trenger vanning på varme dager. 

Etter snøen og før det spirer

Vassfaret midt mellom vinter og sommer. Siste turen innover var i mars. Siden hadde snøen gått, kommet igjen osv. Påsken var barmark i lavlandet og tja, kanskje snø i høyden. Da ble det annen aktivitet.
Så nå var jeg innover igjen. Det ene var prosjektet mitt. Det andre var å få et avbrekk. Hadde levert materiell til Høyskolen Kristiania og nå var det dags for å lade batteriene.
SÅ var det et spørsmål om de på Søsterhjemmet var der eller ikke. Kom inn litt seint på kvelden. Kunne kjøre helt ned. På veien ned så jeg ei røy ved veien. Ikke første gang jeg har sett den der. Var vel en årsak til at den ruslet der. Kamera i bagasjerommet. Da ble det ikke noe bilder. Ingen andre biler ved parkeringa. Så da var jeg vel alene innover. Raskt ned og så opp til prosjektet. Akkurat passe lys og ikke minst godt med vann i elva.

Vassfaret var i modus mellom vinter og sommer. Ikke et eneste blad var kommet ut, kun svulmende knopper, blader som kunne anes i tuppen av skuddene. Ikke helt innesperret og ikke ute i det fri.
Høgfossen svulmet, Vannet kastet seg ned i renna der hovedløpet går. Vannkastet seg ut der de små renner og fordypninger går slik at vannet kunne kaste seg ned de 20 meterne ned til kulpen under fossen. Langs med elva var det ingen fossekaller å se. Var stille der, fosseduren var det som duret i bakgrunn og som overdøvet det som var av lyder. Selv småfuglene var ikke til å høre gjennom fosseduren.

På kristi himmelfartsdag var det tidlig ut. Kamera og fiskestang og så var det opp langs med elva. Fisket under Støsdammen, i Støen og i Trytetjern. Ikke fisk å kjenne. For tidlig. Isen gikk siste uke.
Hilste på Nøtteliten der langsmed Strøen. Bjørkefinkene holdt sin konsert i bjørkeskogen mellom neset i vest og Trytetjern.
Med den sure nordavinden ble det rast i en liten helling ved Trytetjern. Der var det greit å ligge på reinsskinnet og dorme i antydningen av sol. Den prøvde fortvilet å kjempe seg gjennom skylaget. Uansett godt å dorme.

Bytter objektiv til 150-600 og gikk over Trytetjernsåsen. Ikke dyr eller storfugl å merke. Hørte bokfinken, og fikk et greit bilde av den. Ellers stille. Alle dyr som enten hadde kalvet, valpet eller lå på egg holdt seg i ro. Ville ikke la seg røpe, det jeg som fremmed tråkket gjennom deres verden.
Ved Strøsdammen var det folk å prate med. Og da jeg kom ned til Trytebu var det et turfølge som pauset på plattingen. Slo av en prat før de gikk videre og jeg pakket meg sammen. Jobb på freda'n.

Planlagt og tilrettelagt

Våren har vært merkelig. Nå etter 3 uker i april og mai har det blitt mer snø enn tidligere i vinter. Var ikke festlig å skifte dekk på en bil og grave seg ut i dag for å komme på jobb. Nå det er vel ikke akkurat det jeg sikter til med overskriften.

Med sein sommerferie, en oval weekend i varmere strøk. Valget i år endte på Italia, Milano og så Cinque Terre. Cinque Terre er en av Italias nasjonalparker. I nasjonal parken er det vier som går gjennom, folk som bor der fast og ikke minst de fem kjente byene som klorer seg fast i kystlandskapet. Det i seg selv ikke merkeligere enn hva vestlandsbønder har gjort, dog i Italia langt flere samlet på hver plass. Nå kunne jeg dratt det videre med å beskrive vandringene mellom byene, landskapet og byene. Det får ligge til en annen gang. Nå er det mer det med planlagt og tilrettelagt.
En nasjonalpark i Italia er noe annet enn i Norge. Jeg har nevnt noe, at det bor folk og at de drifter sine marker og byer i Italia. I Norge skal det helst være stengte veier og tomt for folk. Det er nok den norske nasjonalromantikken, du alene ute i den store naturen. Kampen av den lille mann som håndterer naturens store krefter.

Det er noe annet som skiller mer. Det er tilretteleggingen. Vi bodde i Levanto. Tog inn til Cinque Terre eller en gåtur angitt til ca 2,5 - 3 timer. Toget kostet 4 euro for hver påstigning. Mellom byene var det stier du kunne gå. Opp i terrenget og opp til der terrenget brekker av etter stigningen fra havet. Stiene var merket med både fager og tallkoder. Vi har den røde DNT T'ene eller røde skiløyper og blå sommerstier.
Ja, også tenker du kanskje. Og her kommer forskjellen. I Cinque Terre var det dagspass for å gå mellom byer og for å bruke toget. Kostet oss 16 euro pr person. Her var det hopp på og hopp av toget. Du måtte ha løst dagspass for å kunne gå mellom byene og eller opp i åsene. Selv på enkelte steder var det fra adgang til toaletter om du hadde dagspasset. Hallooo, tenker du. Betale for å gå på stier. Jepp, og de hadde kontrollbuer ut fra hver by. Der måtte du vise ditt dagspass. Det ble nok en god slump penger per dag fra turistene. Det vi også så var at de hadde endel arbeider langsstier for å utbedre dem, holde området ryddig og tilretelagt. Dette var med på å holde området ryddig og uten søppel. Stier som styrte hvor folk gikk og man unngikk den store slitasjen på terrenget. Det er faktisk verdifullt i seg selv, at terrenget ikke slites ned av alt tråkket etter folk.

Nå må det sies at for oss, "norske fjellgeiter", var turene og terrenget lett å håndtere. Greie joggesko var godt nok. Sekk på ryggen og litt ekstra om været slo til. De vi møtte var alt fra ja, tyske vandrerer med sturstøvler egnet til norske fjell, kinesere i lave sommersko eller sandaler. Og da med sokker i sandalene :-) Var en og annen dame i høyhelte sko, 10 cm hel og 2 - 3 cm oppbygget under forfot. Småbarnsforeldre med småen - spebarn - i bæresele på magen. Eller hun i lilla som hadde en tilsvarende lilla koffert hun skulle ha med seg. Det var i Corniglia og bare ned til toget. Dog hun klarte jo nesten ikke håndtere kofferten, og gjennomført stil var det jo. Skoene matchet lillafargen. Mellom Riomaggiore og Manarola var det ganske bratt. Vi gikk på sedvanligvis. En og annen pustepause er det opp Feselskaret/eller fra Spiterstulen til Galdhøpiggen. Det vi jo så var at her var det folk som ikke maktet å gå mange høydemetrene før det var nær stopp. Gangtid ble lang. De var ikke fysisk rystet til å gå lange distanser. Greit nok der nede der de maks hadde turer på beregnet opp til 2,5 timer gangtid.

Det er jo også de turistene vi får til Norge også. Det er de som legger ut over Besseggen, Prekestolen, Trollrunga og andre norske spektakulære naturperler. Det er turister som ikke er i stand til å vandre i flere timer i strekk. I Norge er det lenger til folk når du er ute og vi mener du skal kunne ordne deg selv der ute. Det er de ikke trent til. Det vet ikke hva det er å utstyre seg for dårlig vær, eller ha matpakka i sekken. Den urnorske matpakka. I Cinque Terre var det bare å slenge seg ned på nærmeste spisested i Vernazza eller Monterosso om du ønsket det. På Besseggen er det enten tilbake eller frem til bestemmelses stedet før du kan få deg mat og drikke.

Tja, hvorfor ikke tenker jeg. Hva om man legger opp med en avgift for de mest turistifiserte naturperlene? Det være fra alle som går fra de vanligste startpunktene. En avgift på 100 eller 50 kr. Er det uhørt? Ja, tenker du kanskje. Vi er vant til allemannsretten og at det er fri ferdsel sålenge der er pr sykkel eller til fots.  Hva får så turistene igjen for en avgift, eller du og jeg. Hva med alle de som faktisk bidrar til å rydde opp i søppel, papir, plastflasker osv. Eller toalettforhold av en eller variant. Så har vi alle de som trenger hjelp for å komme ned igjen. De koster det norske samfunn store penger. Om vi så lar alle som går til Trolltunga betale 100 kr. La det bli til finansiering av en DNT-hytte i nærheten av Trolltunga. La det bli toalettforhold slik at vi slipper menneskeskitt bak hver en stein. La oss ha noen "stiverter" som går ruta jevnlig og plukker søppel og slikt. Og kanskje kan vi la noen bygge stiene mer i stein slik at det blir tilrettelagt og vi ikke sliter ned terrenget.

Da får vi muligheten til å finansiere et system for turistene også de som ikke er forberedt og skapt for å tåle/håndtere den norske naturen. Da kan redningstjenestene, DNT og Røde Kors delfinansieres fra turistene. Det er ikke gratis å sende inn redningsmannskaper etter forfrosne og utslitte turister. Det skal kanskje ikke den norske stat betale for å hente ut. En liten avgift fra alle - det blir som en forsikring - bidrar til at du får en bedre oppevelse og hjelp om du trenger det.

Dette var noen strøtanker jeg ville dele med dere. Kommentarer og reaksjoner er helt innafor å komme med her!

.