Skasberget rundt

Vi var kommet til midten av oktober. Det var en passende helg uten noen andre aktiviteter så da kunne vi ta en rolig helg på Finnskogen. Etter ditto ordning for golfklubben kom vi drøyt 2 timer etter skjemaet avgårde. Det var ikke snakk om noe ekstra denne kvelden, Vi rakk Nytt på Nytt og pizza til den.

14.

Vi startet dagen sånn passelig, Vi var enige om å dra opp i Skasenden å gå derifra inn mot Sollia. Før vi pakket sekken så var det litt fiksing for golfklubben. Så var det avgårde og opp til Skasenden. Der ble bilen parkert og så startet vi på blåmerket rute. Det var mest å følge veien opp i Skasberget. Den blåmerkede ruten gikk innimellom inne på noen gamle stier/veier. Men for det meste gikk det oppover på veien. Skogen stod om oss på den måten jeg etter hvert kaller industriskog. Hogstflater som er beplantet. Der skogen er i lik alder, samme sort og har stått tett. Det blir tynnet og da er monokulturen etter hvert fullkommen. Granlegger bare for kvist. Det er 2 - 3 meter mellom treleggene. Det er så tett at grana har kun døde kvister nederst. De blir mest som furulegger, bare gran. Grana daner så et ganske tett tak som ikke slipper ned lys. Sikt lang fremover og ingen underskog. Det er mose som vokser under denne skogen. Kjedelig skog og da med mangelfull biotoper for mange dyr. 

Nå vi møtte noen elgjegere som hadde bikkja oppe i Skasberget. Sjølv trakk vi innover åsene og fant stien inn mot Sollia. Der inne var det en god gammal finneplass. Antar at det var en finneplass i sin tid. De fleste bygningene sto godt bevart. Kanskje hovedhuset som hadde mest slitasje. Skåler og buer var i beste velgående. Det er godt slike steder holdes i hevd. Det kunne vært greit å fått fatt i ei slik skåle til Lyngstua.
Vi gikk videre, tok stien mot Dølsjøtorpet. Ikke at vi hadde tenkt oss dit, bare slik at vi kom til Søndre Dølsjøen. Der kunne vi raste og strekke oss i lyngen. Det ble en god bålplass og kaffe i kjelen. Da er live godt når sola varmer en og en venter på kaffe fra kjelen.
Det ble både kaffe, matpakke og noe fra muleposen. Alt slikt høre med på tur og er godt for å lade opp energilagrene til videre tur. Det å unne seg å ligge i lyngen og trekke pusten, kanskje slumre er viktig for ved og vel. Samtidig går tida så sakte da. Sakte tid, fremfor jaget........
Nå vi skulle vel heim og. Skulle turen gå i samme rute tilbake eller skulle vi strekke oss litt lengre og gå rundt. Det ble det siste.

Vi gikk opp til veien og fulgte den til der stikrysset tilbake til Sollia. Der fulgte vi gjerdet langs den gamle åkeren. og så dukket vi inn i skogen. Vi fulgte langs kanten av en gammel hogstflate og så var det inn i skogen. Vi kom inn på tjernet nedom Sollia og videre ned til veien. På myra atmed tjernet støkket vi en røy. SÅ kom vi ut på vei, fulgte den nedover og kom til Lønhaguen. Kunne ikke se så mye til den der vi gikk, tok til høyre i krysset. Så rettet vegen seg opp og gikk mot Skasberget. Om det var 3 eller 4 km rett fram så var det hvert fall litt bølger på vegen så den var ikke et monster å gå. Har løpt Haslemostrekka, 9 km rett og flat vei. Her gikk det opp og ned så det ble med variasjon. Kom til Halvors Tårnet. Opp i det var det fint, og skogen dekket for utsynet. Da ble det noe betre lengre framme der hogstflata åpnet opp. Så var det videre ned til der Finnevegen kommer fra Svullrya. Der går det og opp til Skasberget. Skilt til Skasenden med 5 km. Derfra var det kun sti, der de gamle finnene hadde tråkket spor ned til bygda Kirkenær. Det var opp og ned på Skasberget over til Skytresætra. Derfra gikk stien godt nedover, over Bratteberget og helt ned til Skasen. På både Skytresætra og Bratteberget hadde det bodd folk i sin tid.
De siste km kjente vi i beina. Litt møre i låra til å ta i mot vekta i de siste bakkene ned mot Skasen. Greit det når du har 20 km i beina.
15.
Dette ble en litt roligere dag. Grått og stilt, 8 - 9 grader. Var meldt at regnet skulle komme. Det var greit det. Jeg var en tur ute på Ølvikødden. Henta inn en av stokkene som lå der. Så ble det til å skjæra til en krakk i stokken. Godkjent som forsøkskanin. Litt for smal i stokken til at den ble så god som han kunne. Da er det erfaring med det og så kan neste bli betre. Må bare finne en passende furu å felle.