August og molter

Så var det over to måneder siden jeg har vært inne i Vassfaret. Alt for lenge spør du meg. mitt fotoprosjekt har ikke løpt helt som jeg hadde tenkt. Det har nok handlet om prioritering og vilje til gjennomføring. Det gir uansett et reelt læringsmoment og mulighet for å finne en løsning for å gjøre dette mer helhetlig det kommende året. Det være seg bruk av objektiv, innstillinger, filtre og hva det nå måtte være. Blir å sette seg ned for å gå gjennom og ikke minst se hva som er gjort, hvordan det er gjort osv.
Det får så være å utbrodere her. Da heller å si noe om siste tur innover. Det er jo slik at vi er rimelig godt kjent i nordre del av Vassfaret. August sier molter. Det betø en liten rundreise for å både finne og plukke molter. Hedalen.no viste til at det var godt med molter så det var med forventning at vi dro innover. Vi trives godt uten for mye folk omkring oss. Nå var faktisk koie-naboene der. De skulle ned dagen etter så vi ble for det meste alene uansett.
Tanken var å ta turen oppom fotoplassen, og det ble det ikke noe av, prat med naboene. Slik blir man jo kjent og kan tilpasse oss hverandre. Tross alt andre gangen på 1 år at vi ser dem.
Torsdagen la vi i vei sånn passe tidlig. Jeg hadde sjekket både fotoplassen og elva. Elva var noe større enn vanlig. Det betød at krysningsplassen ved Trytetjernsvelta var delvis under vann. Om en ville kunne en krysse, og med god sannsynlighet for å bli litt våt på beina. Da fikk det heller være og og heller legge turen opp i Suluvasslie. Det e molte der au! Vi juksa oss opp med bilen til veidele mot Slasætra, derfra tok vi beina fatt. Vi har slikt eit myrdrag oppe i lia der vi veit det er molte. Og molte fant vi. Den stod der under grana eller litt mer ute på myra. Pakket godt inn i hamsen sin, enten som kart som ikke viste seg eller raude og runde. Enkelte var nok forgagne, stod der med 1 og 2 kanskje 3 kuler i molta. Planta hadde gitt seg og klarte ikke bære frem meir. Vi saumfor myra der oppe i 8 - 900 moh. Fant omlag en halvliter å ta med seg, kanskje noe mindre, her trengtes en uke med varme i været var den gode konklusjonen. Hva da med myrene lavere i terrenget på hallingsida av dalen?
Vi gjorde vendreis og kjørte opp til Strøsdammen. Derfra la vi veien inn på hallingsida av dalføret. På veien til den ene myra tok vi rasten, før vi sjekket ut den ene og den andre plassen. Den ene godmyra gav lite av seg i år. Nokre bær var å finne, men ikkje noe å skryte ta. Vi endte med drøye liter'n med molte og så var det det som stod at da. Og sannelig etter drøye 6 - 7 timer ute kom vi ned til oss sjølve før regnet satte inn.
Regnet kom i løpet av kveldingen. Det var vått i skogen allerede og våtere blei det. Bekken fra Slasætra - kommer fra myrene sønnafor Slasætra gir et godt mål på hvor bløtt det er i terrenget. Ved kloppen har vi ein stein som blir målet. Er den helt tørr er bekken nærmest en sildre renne. Er den blaut, og du kan trå på ham uten å å få vann på støvlen er det lite vann i terrenget. Om den er under vann, slik han var da vi kom er det bløtt. På torsdann da vi kom ned fra tur nærmet vi oss at tuppen på ham ble klar av bekken, og på fredann var det atter 5 cm som skyllet over tuppen. Da er det vått! Det var nå sånn det var vantet så vi gjorde det vi skulle og dro etter hvert ut. Vi har jo slikt å gjør og føre før vi skal på jobb att etter ferien!