Grønsennfjorden rundt og litt til

Det er i de dager at høsten kommer, da er jegerne litt rastløse og så kommer de seg ut i og får gått av seg rastløsheten. Mikkjel Fønhus sa det vel vel så godt:

"For jaktas skyld går mannen fra gård og grunn, mens for kjærligheten går han fra sans og samling" fra Der villmarka suser.

Nå det er alltids rom for det ene og det andre. Det ble tre av oss i år, ingen kort for all småvilt, kun for orrfugl. Andre del av jakta omkring 23. september. Det var vel ikke helt som ønsket, og endringen kom av omlegging til kortkjøp gjennom Inatur. Får se hva dette betyr i fremtiden. 

Eirik og Bjørn skulle komme fredann. Jeg dro torsdann. Da ble det en dag med jakt aleine i kjent terreng. Eirik forklarte hvor nøkkelen lå. Jeg kom opp i mørket i øllev-tida, fram med hodelykta og inn til nøkkelplassen. Der lå det da ingen nøkkel. Leita hele nøkkelplassen rundt. SMS til Eirik, to sekund og han var på tråden. Lette meir og da dukka nykkelen upp. Han hadde gjømt seg og ikke lett å finne. Det var den følelsen, stå der inne uten nykkel! Det roa seg jo og inn kom jeg i kald hytte. 4 grader inne og ute, det ble ikke varmt med det første, fyra godt opp i klebersteinsommen. I løpet av natta blei det å karre seg ut og legge i meir. Da var det rimelig temperatur på morran. 

Så var det ut etter frokost. Ble runden omkring Grønsennfjorden. Først gjennom orrelia mot nord så over mot vest og så sydetter langs med vatnet. Det var vått i terrenget, vatn over alt. Borka var vår etter kort tid. Støvla var tette, og vatnen seg inn i borka, ned i hosoene og landet i støvla. Der blei deg godt og vått etter hvert. Kan si støvla var tette hvert fall. Støkka en fugl i orrelia, og på andre sida støkket jeg fler. En halvveis sjanse gav meg en skuddløsning, vel rusten jaktform. Det var såpass med vatn i terrenget at jeg valgte å gå den lange runden. Å krysse elva mellom Grønsennfjorden og Nestevaten var ikke interessant. Tanken var å gå om Movatnet. Ved Strø snakka jeg med to damer, Hu ene skulle padle på Movatnet og fikk vite at det var en klopp over elva mellom Nestevatn og Movatn. Da blei det en gange mellom vatna, på en tange med hus på ene sida og bjørkeskau på andre sida. Jeg valgte bjørkeskauen og støkka tre orrfugl på den betan bort til elva. 

Der ble det lunsjbål og kaffe. 

Ruta etter gikk over brua og på nedsida av Fiksusmyra mot Jaslangen, Støkket tre orrfugl på undersiden av Fiksusmyrene. Og derfra ble det stille. Krysset myra og på oversiden mellomveien og myra. Gikk i terreng der det kun og og burde være fugl. 

Støkket totalt 11 fugl den dagen. Hytta ble varm til Bjørn og Eirik kom opp. Varmen slo godt inn da klebersteinen ble varm. 

Dagen etter la vi turen mot Jaslangen og i retur. Max, den welch springer spanielen, var meg og gjorde hva den kunne med å søke etter fugl. Ikke langt fra grenda var det litt mer fart i bikkja, teken til at det hadde sittet fugl der. Bikkja var oppom meg ved Bjørn. Da støkket jeg ut ei orrhøne, den dro rett fra, ett bomskudd og så falt alle brikkene på plass, skudd to gikk og høna klappet sammen der foran. 

Det var noe med følelsen av å være i gang igjen. 

Videre bortover i lia var det en fuglekjenning til, og det var det eneste. En ellers rolig dag i skogen. Ved Jaslangen kom vi oss ned til Movatnet der vi rastet. Opp til grenda igjen hadde vi ikke en fuglekjenning. Bjørn støkket en mår. Første gang jeg har sett mår i frifart i skogen. Det var en artig opplevelse, samtidig en påminnelse om at rypebestanden holdes nede av jakt og smårovviltet. 

Kvelden ble hyggelig med Ellen og Ivar. Startet der nede med en fordrink før vi gikk opp til oss og lagde middag til hele hurven. Det ble en god og lang kveld. 

Dagen etter, søndann gav oss gråvær og kjedelig regn. Det ble til at alt av bukser og støvler igjen ble fylt med vann. Vi jaktet oss gjennom de liene vi kunne. Ikke så mye som en fjær å se. Det ble en passe lang dag. Vi sikret oss å få båten i naustet før dagen var omme og at vi låste og dro.