Ulv, hjortelus og bever i skogen!

Overskriften viser til noen av de saker vi ser i mediene om høsten. Lite om hjortelusflue, mer om ulv og ikke noe om bever. Det er slik at vi på Finnskogen har alle tre, rene kinderegget. Nå når det gjelder kinderegg er det alltid noe som foretrekkes før det andre. Ut fra mediene er det ikke ulv som foretrekkes. 

Nå det er jo forskjellige interesser normalt. Her vil jeg ikke si at noen er bedre enn andre. Det jeg kanskrive om er hva jeg opplever og foretrekker. Jeg er ikke elgjeger eller driver med løshundjakt. Da er det endel koplinger mot ulv som er mindre anstrengende enn ellers. Ikke har jeg sau heller. Da kommer vi fort over til de to andre. Hjortelusflue og bever. 

Hjortelusflua lever som larver hele sommeren, før de klekker i september og oktober. Da er de flyvedyktige og svermer rundt i skogen på jakt etter en vert. Verten er et hjortedyr. Hjortelusflua flyr og søker og kaster seg inn på en potensiell vert. Vi mennesker er det ikke, og det vet ikke hjortelusflua. Den går på med liv og lyst. Lander på deg, gjerne flere omgangen, kanskje nærmest som en sverm. Når de lander kaster de vingene. Kravler rundt som krabber. Leter etter å finne et sted og suge blod og bosette seg for vinteren som kommer. Hos oss mennesker finner de ingen ting. Dog de er virkelig ubehagelig å ha dem krabbende i håret, på huden, i klærne rundt og rundt. Ille når det er virkelig mange. Gå inn i tett små skau og du har dem over alt. Nå vel, Vi unngikk den tette skogen og dermed svermene av hjortelusfluer. For mer informasjon om hjortelusfluer se her: https://www.fhi.no/nettpub/skadedyrveilederen/fluer-og-mygg/hjortelusflue-/

Så var det denne beveren da. Jeg har nevnt at den bygger på Skasen. Det har den ikke sluttet med. Vi romsterte litt rundt omkring i egen teig. Bevern har hatt en beverhytte litt borte i strandlinjen. Ikke brukt de siste årene. Nå var det ikke mye ferske tegn der i vårt område. Den hadde flyttet seg litt lengre øst. 

Vi gikk der mot Meldalen. Fulgte bekken og terrenget der nord øst. Så kom vi opp til der det ble et vannspeil. Vannspeil, skulle ikke være det der. Vi tok av til venstre og kom til bekken. Der var det lite vann i bekken, og der midt i bekken var det en grundig kvisthaug. Ikke noen tilfeldig kvisthaug. Det var renskede stokker. Satt sammen i et finurlig byggverk. Spissede i hver ende. De var samlet til en passe dam. Der på utsiden av vår teig var det flere gode bjørker som var felt. Felt av andre enn folk ja. Beveren bygger fortsatt i nabolaget. Det var ikke fritt at det var blitt en dam der bekken har sitt leie. På NOBI's kart står det at det er dyrketmark. Nå en sump. Dammen var ganske stor og ikke minst hadde beveren klargjort for å samle kvist og greiner for vinterforrådet. Den har nok noe mer tid til å gjøre jobben klar for vinteren. Vi lot nå beverdammen være. Å ødelegge den ville ikke være noe poeng. Enten ville vi tatt vannveiene den bruker for å samle sine greiner og mat, eller vi senker vannstanden ved beverhytta slik at inngangen blir liggende tørr. Det er direkte helseskadelig for beverne. 

Vi fikk oss noen fine turer og ikke minst tid ved bålpanna. Vi lagde oss sveler på bålpanne, bålkaffe og kos i sola. Sannelig en god helg på Finnskogen.

Så må jeg si jeg foretrekker ulv og bever før hjortelusflua!