Hytte på stylter!

Hytte på stylter? Hva er nå det for en sak?
Det er litt som å gå tilbake til barndommen, bygge hytte i trærne. Joda, det er det det er snakk om, Hytte i trærne, Nærmere bestemt "Tretopphytte" - Bjørkehytta.
Du finner Tretopphyttene i Veldre ved Brummundal. 5 hytter bygd oppe i trærne. Skikkelig oppe i trærne. Ja, det er som om de står på stylter der de er bygget i trærne. De er godt forankret i trærne. Ikke med noen enkle grep som i barndommen. Det er bjelker, stokker og ditto ulike anordninger som holdet hyttene på plass. Det er ikke skuslet med sikkerheten, der du sitter oppe i tretoppene. Det er litt ulikt hvor høyt oppe du er. Himmelhytta brukt av TV2 og Dorthe Skappel. Vi var i Bjørkehytta under Danseråsen. Med utsikt over Danseråsmyra. Her satt vi 8 meter over bakken. Med et utsyn vi sjelden har. Det å se ned på myra og ut over myra. Vi står gjerne nede og ser over myra, ikke ned på den.
Det er en forskjell det, å se ned på, en over. Det er kanskje dette som gjør at vi får det andre perspektivet som gjør at det blir så annerledes og interessant. Vi kommer liksom opp i noe vi ikke kjenner til det daglige.
Vi var der torsdag til fredag. Det var ikke akkurat vindstille dette døgnet. Freista ikke å sitte ute. Tre av fem lyslykter blåste ut. Det var kun de lysa som hadde brent seg langt ned i kubbelyset som klarte seg. Det var ikke lave lysestaker og telys som klarte seg. Lyktene svingte seg i vindkastene, Slo bort i trestammene og ynket seg i vinden.
Da vi kom var det mengder av småfugler som for frem og tilbake i tretoppene. Ett ekorn satt på forbrettet. Så vekk og tilbake igjen. Brukte rekkverket som autostrada, bånn pinne og så inn i ei gran og vekke var ho.  Vi tok på oss skoa og gikk en liten runde, ned forbi Granhytta, og så til Himmelhytta. Det var en grei spasertur etter veien.

Vi lagde vår middag der oppe i tretoppene. Vi registrerte den ene og den andre av småfuglene. Det var granmeis, spettmeis og kjøttmeis. De var hyppige gjester på terrassen. 

Vi kjente vinden. Ikke det at vi svaiet nevneverdig. Det ene treet som står opp gjennom terrassen har sitt spillerom til å svaie, greiner som står og gnikker mot andre og ynker seg som en gammel mann. Jevne gnikk med vinden og slik treet svaiet. 

Natta kom, vi så at det lysnet i vest. Skylaget sprakk opp. Underlig nok var det mer enn en stjerne som viste seg. Heldige med at månen var gått i svart. Her var det kun stjernene som lyste opp. Det var myliarder. Der vi lå på hemsen og skulle sove. Takvinduene var rett i stjernehimmelen. Trea dekket for Karlsvogna og Cassiopeia. Orionsbelte var heller ikke å se. Kunne vi flere stjernetegn kunne vi sikkert ligget der og funnet det ene og det andre. Her var det bare å undre seg over alt der ute, det vi ikke kjenner. Skal vi menneskene tukle med det, eller akseptere hvor små vi er og at vi er underlagt naturen vi som alle andre dyr? Slike funderinger sovnet vi til.

Vi våknet til hektisk aktivitet på forstolpene. Det var tre nøtteskriker som ikke hadde nok å spise. De var opp og ned. jafset i seg alt de kunne av solsikkefrø. Fylte opp kråsen og forsvant. Ut for å gjemme dem til vinteren. Lage seg et passende lager for vinteren. Lurte oss opp og la på mer i forplassene. De kom igjen og igjen. Blandet med andre fugler. Kunne liksom ikke få nok disse nøtteskrikene. 

Etter frokost var ekornene der igjen. Litt seinere enn nøtteskrikene. Frem og tilbake. Hastige i alt der de gjorde. Den ene jager den andre, Så svinger de seg videre og opp og ned på stolper og gelendre. Sitter der og gnasker i seg frø etter frø. Alltid like hastig. Ikke tid til å hvile her i gården.

Hva er det så som er så fascinerende ved dette. 

Jeg tror det går på undrende i oss mennesker. Det naturlige menneske, som ikke er omgitt av alle mulige teknologiske duppeditter. Ja, det er nesten ikke mobildekning og hvert fall ikke 4-G på Tretopphyttene. Vi blir fristilt og blir satt i kontakt med naturen. Den kommer tett på. Du kan trekke ut plastspannet (Det burde vært et tretrau), Øse av solsikkefrø ut til småfugler og ekorn. De kan sitte og se og observere enten ute eller inne. Fuglene og ekorn på kloss hold. Du har de få meter fra deg. Har du et objektiv på mer enn 250 mm brennvidde så får du ikke brukt det skikkelig, om du da ikke tar bilde av øyet på et ekorn. Denne kontakten med naturen, vekker interessen og de sterke driftene vi har i oss som ellers er bedøvet av alskens teknologi og hurtighet i samfunnet. Du skal rekke det ene og da andre, helst samtidig. Det går ikke. Her får du pause og ikke minst den sterke påminnelsen av at vi er avhengig av naturen. Vi må spille på lag med den. 

Har du hytte, fyll opp forbrettet til småfugler og gled deg over alle de besøkende du får!

Takk til www.tretopphytter.no for deres opplegg og å få oppleve det å være ekorn i toppen av et tre!