Og når kommer vinteren?

Er vinteren i anmarsj? Tja, det strides sikkert de lærde om. Det er jo klimautfordringer så det holder og Trump mener noe annet. Vi var innover i Vassfaret. Kanskje siste turen i år. Det kommer jo an på vinterens snøfall og korte dager. Vi får se hva som kommer.
Snø lå så vidt over Reset, det var jo som antatt. Mengder var de jo ikke, kun litt tynt, akkurat nok til at det var glatt i veien og det var det.
Stjernene viste seg på himmelen, vi ønsket oss nordlys. Det var kjekt med hodelykter ned til Stallen. Det var jo blitt mørkt oktober mørkt. Og så var det likevel lyst.
Vi kom inn til -2 ute og 4 inne, kunne vært verre. Her nede i dalen var det tørt og stilt. Ikke liv fra andre følk. Søsterhjemmet lå stilit og mørkt. Gjorde oss ikke noe. Trives slik, i det stille og å slippe å ta hensyn til annet enn naturen. Ikke snø på baken, myra frøsen så den bar. Tenk det, den myra som vi nå søkker i den bar oss. Skal se barfrosten var kommet for i år.
Kveld gikk over i natt, det mørknet det det kunne, stjernene gav lys. Vi la oss med tro på dagen etter. yr.no kan en jo stole på! Det kan man jo tro, da vi våknet neste dag var det grått. Skyene hadde seget inn i løpet av natten. Hadde holdt seg lavt. Hang  langt ned i Bringen da vi så ut. Ikke mye å spare på det. Vi lot tiden gå til frokost og valg av tur. Håp om blå himmel i høyden. Da jukset vi oss halveges opp til Slasætra og gikk veien opp. Vi steg opp i et rimet landskap. Rimet hadde lagt seg på trær og busker. Ett tynt lag nede. Mer jo høyere vi kom. Vinden hadde dratt litt i løpet av natta. Alt rimet la seg på ene siden av greinene. Det hadde blåst fra syd.

Vi fulgte stien mot Søbekksætra. Så kom skyene sigende igjen. Ikke fort, bare langsomt sig inn over toppene. Surtind så vi ikke. det bare kom langsomt nedover. Vi vendte om og var innom sætra, Slakollen ble besøkt før vi gikk i retning av Slafjell, Svingte av og i en bue ned til veien igjen. En passe tur.
På vei ned møtte vi Kjersti Storruste. Hun var godt fornøyd, med elgfall inne på kollene var det en grei dag i elgjakta.
Tanker om fotoprosjekt har jeg hatt i hode. Ett motiv, ett år. Jevne besøk og bilder på flere tidspunkt på dagen. Så var det rette motiv da. Har hatt ett i hode. Det får bli med det, da er det mulig å nå det alle 12 måneder i året. Blir nok en og annen ensom tur inn over til vinteren.

Vi så an søndagen. yr.no lovet oss gråvær også den dagen. Denne dagen holdt de det de lovet. I løpet av natta var vi ute en liten tur. Tynt snølag lå der mellom Stallen og skåla. Akkurat nok til å få snø under skoa, og da var det fotefar etter en i stien. En påminnelse om at det er vinter rett om hjørnet.
Elva var åpen. Den hadde ikke latt seg merke med kulda enda. Det vil si, noen få steder var det antydning til is mellom noen steiner. Bekken fra Slafjell var islagt. Ikke fullstendig løka, men nesten. Passe egnet for å leke med kamera og fange vannet som renner under isen, mellom isformer og det som er med. Så ble det en lita tur opp til motivet for prosjekt 12 måneder - 12 turer - en serie av det samme!