Jeg starter med et slikt utsyn. Det er et utsyn jeg trenger i ny og ne. Jeg var ikkje aleine innover i fjell- og skogsmarka. N, min fantastiske kjære var med. Det var egentlig hun som foreslo at vi skulle plukke molte denne helga. På facebook hadde vi sett mang en melding om folk som hadde plukket fjellets gull. Det ble rapportert om mye. I summar da vi ruslet en tur i litt nye spor fann vi molte nye steder. Myra stod braddfull av røde bær pakket inn i hamsen. Det var en antydning om muligheita til å få heim bær i år også. Vi var ikkje uppom myra vår. Den som ligg er øvst og freistar den eventyrlystne.
Vi forstod da vi kom opp fredann, at molte skulle vi finne. Der på myra vi krysser ned til Trytebu var det mye bær. Ned mot Strøselvi var det også godt med bær. De som bruke Fønhuskoia, kan ikkje ha gått over myra vår. Ingen var plukke, og vi tok turen ut etter å ha satt att sekkene inne. Vi nær fylte bærbegeret. Molte med vaniljesaus til supmat!
Lørdann opprant med overskyet og gløtt av sol. Vi la leie opp over elvi, derfra sier eg ikkje kor vi gjekk. Noe kan ikkje røpast. Vi møtte en god regnskur på vegen opp til første staden. Der var det igjen gøtt med molte. Regnskuren gav seg og jakkene la vi over sekken. Nokon hadde vøre der og plukket dei modne. Nå var det tur til å ta dei som nå var modne. Vi fylte to og et halvt bærbeger! Mer enn me hadde trudd. Vi gjekk vidare. Bærbegeret i handa og tok med det vi fann.
Kan seie vi passerte Venedokk, og der omkring skiftet vi til shorts. Vi kom inn på høgaste punkt. Der inne åt vi nisten og ble avbrutt av ein ny regnskur. Berre å runde av og hive jakke over seg igjen. Skuren gav seg fort, og att med stien og bekken vi fulgte stod det mer bær. Straks var fire av sju bærbeger fylt med gule store modne molter. Kor skulle dette ende. Vi måtte ha hvert fall tre beger til myra vår. Vi fantaserte om å fylle juiceflaska, thermosen og saftflaske med molte. Vi kunne ikkje gå forbi et bær. Vi svingte inn dalstrima som leder ned mot hoveddalen. Der nede ett sted skulle vi brekke av til myra vår.
Vi passerte den gamle sætra og tok stien langs med vatnet. Litt nedenfor utosen, poser elvi seg ut. Der er flatt og myret. Skal eg seie mer? Nei, vi plukke molte der og. Juiceflaske ble skylt og fyllt med mer av gullet vi fann. N fylte begeret sitt. Da var det berre to beger att. Elvi var liten der oppe. Været var overskyet, ikkje straks varmt i lufta. Greit å holde seg i bevegelse. Elvi der ber om å bli fotografert. Masser av motiver, med og uten folk. Nokon motiv freister meir enn andre. Nok om det, vi fulgte elvi og den forsiktige strimen av ein sti som snart er vekke. Det er ikkje andre enn oss som tusler her inne skulle en tru. Ut fra alle bære vi fann, kan vi konkludere med at ikkje en enda sjel hadde plukket et molte bær der vi gjekk. Godt å gå i sitt eie rike!!
Om ikkje anna, alle bærbeger ble fylt før vi nådde myra vår. Sekken tyngde meir enn før. Vi gjekk via vår myr på vegen heim. Den bare ba om et besøk på søndann. Det gav en god følelse å ha fylt bærbegrene etter seks timer ute. Det tar tid, og det er så godt etter på! Vet ikke om ungdommen hadde orket det, og uten mobildekning! Det var ingen hastur.
Søndann opprant, med overskyet vær. Da vi var ferdig med frokosten, kom regnet. Sommerregn, jevnt og passe stridt. Ikke et vindpust, bare regnet som falt til bakken. Freista ikke å ta turen ut, vi drunte inne. Kroppene meldte at de var stive og ømme. 13,2 km i går satt i. Opp og ned av myra etter bær, med og uten sekk. Vi ventet på meteorologenes melding om enkelte regnskurer. Hvorfor hang den ene regnskuren over oss i time etter time? Vil vi lot turen bli utsatt. Eg for en kjapp tur inn att til fredann. Kort dag på jobb, inn til Trytebu og så inn til myra. Da skal det være nok å plukke i og jeg går ned att i skreddertimen!
Vassfaret er bare deilig når en har godt turfølgje med!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar